Den ble ikke hel, men 3/4!

Litt rødt klarer alltid å trenge seg frem, - til tross for min selverklærte blå-periode! Mangelen på topper til det røde "reste"-skjørtet med hjerter gjorde at jeg gjorde et aldri så lite dypdykk i lageret på jakt etter noe som kunne matche med skjørtet. Og til en kanskje ikke så stor overraskelse fantes det noe som tilsynelatende fungerte, i en kombinasjon av ull, alpakka og silke. En skikkelig skatt med andre ord. På toppen av det hele var den altså både rødlig og rustfarget.

Myk kosejakke i alpakka, ull og silke. 

Garnet stammet fra vår første tur til NYC, og fra vårt første besøk på Purl Soho. Et besøk som ble svinedyrt, men en opplevelse i seg selv og fantastisk moro. Det har imidlertid sittet langt inne å sette både pinner og saks i materialene jeg hadde med fra denne turen. Kanskje litt tullete, men sånn har det altså vært. De har vært skatter som jeg har vært redd for å ødelegge.

Enkel, innsvinget og kroppsnær. Fargene i garnet gir liv til plagget. 

Kun 9 nøster hadde jeg fått med meg av herligheten. Med kun 98 yards, eller ca 88 meter per nøste var det på ingen måte det jeg vil kalle rikelig med garn. For til en jakke i denne kvaliteten ville jeg foretrukket ca 1 000 meter, eller i dette tilfellet 11 nøster. Det viktigste kravet til modellen ble derfor at den ikke kunne være materialkrevende. Det vil si, modellen måtte være både kroppsnær og kort. At den var kort var i og for seg greit da det er en lengde som passer godt til skjørt. Jeg valgte da å tegne en kort modell med lange ermer, liten krave og lommer.

Selve lommen ble strikket i et matchende garn. 

Lomme ble valgt da jeg synes det kunne være en fin detalj på en ellers enkel modell. Ryggen ble strikket først, uten store utfordringer, da utregningen (for en gangs skyld) stemte godt. Så begynte moroa. Halvveis på vei med det første forstykket oppdager jeg at det er stor fargeforskjell på det siste nøstet. Lettere panisk undersøkte jeg innfargningsnummer for å finne at det stemmer! Jeg kommer så på at garnet ikke bare var eksklusivt i forhold til kvalitet, det var også håndfarget...

Så ton i ton at det nesten ikke synes?

Etter å ha gått gjennom samtlige nøster finner jeg at 2 avviker så mye at de ikke kan brukes i jakken. De er ikke ulike nok til at jeg kan late som om det er en annen farge. Men de er såpass mye mer oransje i fargen at jeg ikke syntes de var fine i kombinasjon med de andre. Jeg hadde faktisk ikke lyst til å bruke dem sammen i det hele tatt. - Men med kun 7 nøster à 88 meter, da begynte det virkelig å bli knapt med materialer.

Enkle kokos-knapper ble valgt i mangel av alternativer. Forsøker virkelig shoppingstopp....

Modellen måtte dermed revurderes. Fortsatt kort og kroppsnær, men kraven gikk ut. Det samme gjorde de lange ermene. Jeg kunne selvsagt ha laget den som en kort bolero med lange ermer, men var lite lysten på å rekke opp ryggen som jeg allerede hadde strikket ferdig. Dermed var det avgjort, 3/4 lange ermer ble løsningen. For å få nok garn til lommene fant jeg nok et garn (fra lageret) som gikk nesten helt ton i ton med garnet i jakken. Det var litt tynnere, noe jeg ikke syntes gjorde noe da det likevel skulle sitte på innsiden av lommen.

Skjørtet viste seg å være rødere enn jeg hadde trodd. Sånn går det når man sjekker farger i kjellerlys om kvelden.

Resultatet
Jeg skulle gjerne hatt lange ermer på jakken. Den er en typisk varm, myk og god kosejakke som man godt kan ha litt lange ermer på. For den er myk og god i bruk, og alt tyder på at den kommer til å holde fasongen. Jeg skulle gjerne hatt mer av garnet for å strikke mer med, - for ikke bare gikk det fort, (en av grunnene til at jeg begynte på den etter å ha holdt på med "Mia" i en evighet), men det var også godt å strikke med. Fargen synes jeg er lekker, men oppdaget jo at den egentlig ikke var SÅ fin til skjørtet som jeg hadde håpet. Den var egentlig mye finere til den rustrøde kjolen. Uansett så er den fin til brunt, - problemet er vel dermed løst?

Ikke helt tiltenkt, men det ble full match. 

Prioriteringer
Jeg tror de fleste som meg vet hva de bør gjøre eller hvordan de burde prioritere, men opplever at det er lettere å gjøre det som gir minst motstand, selv om det ikke er det som gir best gevinst på lang sikt. Jeg har erfart at jeg til tider først gjør noe som jeg burde ha gjort for meg selv for lenge siden, først når jeg kan gjøre det for andre. Det er rett og slett enklere å legitimere behov og kreve tid til prioriteringer når det gjelder andres behov, fremfor egne. Heldigvis opplever jeg at dette er i ferd med å endre seg, men den flinke piken er ikke fullt så enkel å bli kvitt som man gjerne skulle ønske.

Sjef i eget liv? Det er vel det vi alle ønsker.. 

Jeg fikk et tips om hvordan jeg kunne holde fokus i situasjoner hvor den dårlige samvittigheten eller den flinke piken lett kan ta overhånd. Jeg har plassert en liten symbolsk ting godt synlig på pulten min, (det er bare jeg som vet hvorfor den står der). Men, den minner meg om at det er på tide å ta frem mantraet: Alt er ikke mitt ansvar, og alt går ikke til helv.. om jeg sier nei. Det har vist seg å være overraskende effektivt.

Hjertet må være med om man skal lykkes. Når glemmer du tiden? (Foto:Cathrine Siggerud.)

Det er mulig jeg burde ha funnet noe tilsvarende for å lykkes med shoppingstopp - eller i alle fall en reduksjon? Men så gir det meg fortsatt litt for mye glede å komme hjem med et nytt prosjekt, til at motivasjonen for å innføre full stans simpelthen ikke er tilstede. Tiden står bokstavelig talt stille når jeg syr eller maler, - og planlegging av et nytt prosjekt er en del av opplevelsen. Så jeg ber dere holde ut med beskrivelser om halsbrekkende powershopping på jobbreiser en liten stund til. - For å ikke glemme fyldige reisebeskrivelser av garn- og tekstilsafarier på ferieturer. Akkurat de kommer neppe til å utgå med det første.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 350 g Terra 50 g = 88 m (616 m), Rowan Pure Wool Liten rest til lommene
Fra lager: ja
Farge: Redwood
Kjøpt hos: Purl Soho, NYC
Strikkefasthet: 16 m = 10 cm på p 5
Tilbehør: 7 knapper
Størrelse: 36