En bit av Vogue Knitting Live

I tre år har jeg drømt om å reise til New York for å oppleve Vogue Knitting Live. Det hele startet for tre år siden da husbonden og undertegnede hadde en januar-tur til den samme byen. Dette var midt i en periode hvor jeg fortsatt slet med kronisk migrene og en prolaps. Så gjennomføring av turen var en liten seier i seg selv. Nå klarte "vi" likevel å legge en tur innom en av mine favorittbutikker, Purl Soho hvor vi tilfeldigvis støtte på to norske damer som hadde besøkt Vogue Knitting den samme helgen. Husbonden ristet iherdig på hodet, der gikk grensen! Besøk i garn- og tekstilbutikker var mer enn nok, om han ikke skulle måtte delta på strikkemesser også. Men drømmen, den var plantet.

Til og med trollene var strikket på Vouge Knitting Live. Hyggelige var de også. 

Om noen hadde fortalt meg for tre år siden at jeg skulle ha hoppet av en god karrière og straks være klar med en bokutgivelse, så hadde jeg antageligvis ledd godt. Men etter tre år så er det et faktum. Da vi i fjor fikk tak i billige flybilletter til New York, var veien kort til å bestemme at den årlige jenteturen i 2018 skulle gå til New York, og Vogue Knitting Live.

Markedshallen var over 2 etasjer. I tillegg var det utstillinger, og en etasje hvor kursene ble holdt. PÅ The Marriot i NYC.

Vogue Knitting Live er en årlig foreteelse som arrangeres i ulike byer i USA: Chicago, Minneapolis, New York og San Francisco. Det sies at alt er større i USA. I fjor var vi på The Knitting and Stiching Show i London, og syntes det var et stort arrangement. Vel det kommer an på hva du sammenligner det med. Vogue Knitting Live var sett med våre øyne enormt. Første dagen gikk vi over 18 000 skritt!

Marvels sueperhelter hadde sin egen strikkede kolleksjon. 

Markeds-haller over flere etasjer, show, moteshow, kunstutstillinger, kurs og strikk for superhelter var noe av det arrangementet kunne by på. I samme etasje som kafeen var det også en balkong hvor det satt damer, (vi så nesten ingen menn), og strikket mens de kikket ned på showscenen. Og det stemte godt med vårt inntrykk, her var folk kommet for å bli underholdt. Og underholdt ble man.

Kunstutstillingene bød på mye humor. 

Under dag to av arrangementet hadde vi meldt oss på kurs og foredrag. Vi ble kurset i design av sjal, av Veera Välimäki. Et veldig praktisk og godt kurs. Jeg holder fortsatt på å strikke meg gjennom grunnformene, og har kommet frem til at strikking av sjal er overraskende morsomt.

Fra Steven Bees stand. I 2. etg var det  kontinuerlige Show i tillegg til markedshall.

Foredraget, Unexpected Knitting tok opp viktigheten av å gjøre feil og lære av dem. Og leke i prosessen. En god påminnelse om hvor viktig lek er i utvikling og læring. Xandy Peters hadde strikket noen helt fantastiske mønstre, som jeg fortsatt ikke har knekket koden på hvordan hun har gått frem for å få til. Noe av det mest imponerende er at baksiden er nesten like flott som forsiden .

Unexpected Knitting av Xandy Peters. For- og bakside. 

Markedshallene var en godtebutikk for garnglade, men også fryktelig dyre. Det var vanskelig å finne nøster til under 12 $ stykke, så det å kjøpe til en genser hadde fort blitt dyrt. Det ble derfor kun kjøpt inn garn til sjal og pulsvanter. Men det var mye flotte kvaliteter, som håndfarget, perler, kasjmir og silke. Men det hjelper ikke når et nøste koster 88 $!Både designerspiren og jeg falt for et sjal hos Twisted Fiber Arts, og kjøpte mønster og garn. Selv sto jeg uten briller og var praktisk talt blind for all skrift i normal størrelse.

På en av standene var garnet så ubehandlet at jeg nesten lurte på om jeg ville få det med meg hjem. Det luktet "fjøs" lang vei.

Designerspiren som skulle være mine øyne blingset på et 5-tall og et dollartegn. Jeg følte meg som Bjarte Tjøstheim i TV-serien Presten da jeg fikk regningen. Isteden for å ta ydmykelsen i å si at dette var altfor dyrt, feiget jeg ut og betalte for garnet mens priset meg lykkelig for at det bare var 2 nøster. Etterhvert ventet jeg nesten at MasterCard ville ringe og spørre meg om "usedvanlig aktivitet" på kortet mitt etter første dag på arrangementet.

Knapt noen timer fikk jeg beveget meg ut den ene dagen. Full av feber fikk jeg med med 2 skarve nøster fra Purl Soho. Resten av dagen ble tilbragt i sengen. 12 dager tok det før feberen omsider slapp taket. Hoster gjør jeg fortsatt.

Den tredje dagen lå jeg rett ut med det jeg etterhvert forsto var influensa. Jeg klarte å stable meg på bena de to siste dagene av oppholdet vårt, og fikk med meg både Mood Designer Fabrics, Purl Soho og Annie & Company. Sistnevnte har fått status som ny favorittbutikk i New York!

En sånn butikk hvor designerspiren sier litt strengt, Mamma ikke begynn å grin nå! En sånn butikk hvor jeg antageligvis går og puster litt tungt, blank i blikket, sukker, mens jeg kjemper en intens indre kamp mellom fornuft og lettsindighet. Du kan si det endte med et kompromiss. Det ble dyrt, men kunne fort gått langt verre.

Fra Annie & Company, et must for alle garnelskere på besøk i byen. Advarsel, det blir dyrt!

Dette er mitt fjerde besøk i metropolen. Og først denne gangen gikk det opp for meg hvor mye støy og mas det er i byen. Første gang jeg besøkte NYC ble jeg antageligvis fullstendig blendet av å endelig ha kommet til New York, noe jeg hadde drømt om siden jeg var barn. Andre gang holdt vi oss stort sett i Greenwich Willage og Soho, og tredje gang gikk vi mye turer i Central Park, samtidig som vi besøkte en del kunstmuseer.

Vi rakk innom Garment District og besøkte flere tekstilbutikker. Favoritten av fortsatt Mood Designer Fabrics. 

Denne gang tilbragte vi mer tid rundt Times Square da arrangementet ble holdt rett i nærheten. Flere av stedene vi hadde gledet oss til å besøke igjen, fantes ikke lenger, og Soho var i større grad inntatt av hipsters, og unge folk med penger. - Jeg har sjelden følt meg så ukul, og gammel i møte med en del av dem. Den koselige kafeen "vår" var erstattet med en Detox -bar, og det var ikke den eneste. Sånn sett, kjente jeg vel på at jeg ikke har det like travelt med å skulle fort tilbake igjen, selv om Vogue Knitting Live absolutt kan gjentas! - Hm, men kanskje i San Francisco?

VINTAGEKJOLEN EN UKE FOR SENT

I det jeg satt saksen i stoffet visste jeg at det var en feiltagelse. - For når du først har satt saksen i stoffet er det ingen vei tilbake. På det Knitting and Stitching Show i London hadde jeg plukket med meg et vintage kjolemønster som jeg lenge hadde gledet meg til å teste ut. På utstillingen var kjolen sydd opp i et tynt grått ullstoft, en perfekt kvalitet for denne modellen. Selv om grått ikke er blant mine favorittfarger, så jeg med en gang at modellen var akkurat det jeg var på jakt etter. Men selv om stofflageret er fylt til randen med godbiter, var få av dem lange nok til dette formålet. En kjole med folder blir fort stoffkrevende. En blomstret bomullspoplin innkjøpt på Mood Designer Fabrics, som jeg ennå ikke hadde funnet det rette prosjektet til, åpenbarte seg som svaret på hva jeg kunne sy vintagekjolen av.

Luftig og god kjole. Gleder meg til å ta den i bruk neste sommer.

Designerspiren hadde allerede sydd kjolen etter samme mønster, riktig nok i en ensfarget kvalitet, men inntrykket var at den var både lettsydd og kledelig i snittet. Det jeg derimot ikke hadde tatt høyde for da jeg "så løsningen" var:

1. Stoff fra Mood er målt i yard ikke meter.  2,5 yard tilsvarer 2,25 m. Dvs at jeg manglet 30 cm på å ha nok stoff. 
2. Kjolen kan godt være sydd i et blomstret stoff, men mønsteret bør ikke være for stort da den er sydd i 8 paneler. Småblomstret, eller ensfarget, hadde vært et mye bedre valg. Nå ble kjolen rotete - og det var det som gikk opp for meg i det jeg satte saksen i stoffet!

Den tredje bommerten var tidsberegningen. Husbonden og undertegnede skulle ha en etterlengtet "time out", en ukes ferie i Lisboa. Da ønsket jeg kanskje ikke helt uventet å ha med meg noe nytt i kofferten. Jeg hadde allerede sett for meg selv i en ny sommerkjole, vandrende (lett slentrende - tross alt på ferie) langs Lisboas gater. ( Et eget innlegg om hvor du kan gjøre gode tekstilkjøp i Lisboa kommer). Utfordringen var tiden, for høsten har så langt vært usedvanlig travel. Helgen før vi skulle reise skulle jeg stå på stand på strikkefestivalen i Fredrikstad, men jeg kortet ned oppholdet på festivalen og øynet mulighet for en liten fristund på syrommet. 

Fra standen: Norske strikkedesignere. Fra venstre: Denise Samson, Nina Granlund Sæther,  Helle Siggerud, Heidi Eikeland (Pinnedans) og Ellen Andresen. Mette Hovden, "halvparten" av Pinnedans var borte da bildet ble tatt. 

Kjolen er egentlig ganske enkel å sy. Jeg valgte å ikke fore kjolen, da det er en lett stretch i kvaliteten jeg har valgt. Til tross for at foldene begynner helt oppe ved livet, sitter den pent over hoftene. Du tråkler en søm som "lukker" selve folden mens du gjør tilpasningene på kjolen. På den måten er det lett å se om den sitter pent over hoftene.

Vintage kjolen, 1950's Rose sydd i bomullspoplin.

Designerspiren hadde hadde brukt en ettermiddag og kveld, + litt til på å sy kjolen. Jeg  hadde da sydd i glidelåsen og lagt opp kjolen dagen etter. Optimistisk tenkte jeg at jeg burde klare å sy kjolen på en kveld. Det var optimistisk. Veldig optimistisk skulle det vise seg. For bare det å klippe ut en kjole i åtte paneler når du har for lite stoff kan ta sin tid. Jeg rakk å klippe, overlocke og sy sammen kjoledelene før jeg måtte innse, at med mindre jeg tok det meste av natten til hjelp, måtte jeg pakke kofferten uten denne nyvinningen. Jeg fikk heller slentre gatelangs i noe "gammelt".

Kjolen er lukket med en usynlig glidelås i ryggen. 

Slik gikk det til at den først ble ferdig en uke etter at vi kom hjem fra ferie. - Kjolen passer forhåpentligvis også neste år. Selv om jeg irriterer meg litt over at mønsteret ble så rotete, er jeg såpass begeistret for fargene og kvaliteten, at jeg tror jeg trygt kan si at den får bli med neste gang vi vender kursen mot varmere strøk. - For noen høstkjole er den definitivt ikke. 

Ferie(strikk)jakken, var god å ha utenpå. Da temperaturen minnet lite om sommer og sydlige breddegrader . 

Nye veier

En del faste lesere har nok fått med seg at jeg har gjort en noen store endringer i livet. Businesskarrièren i finans - og olje, er byttet ut med symaskin og strikkepinner. Målet er et roligere liv hvor jeg i utgangspunktet gjør det jeg alltid har hatt lyst til å gjøre: å få arbeide med noe kreativt. 

Å utvikle nye strikkemønstre har blitt en del av den nye hverdagen. 

Det høres veldig forlokkende ut å ha jobben sin som hobby, men det har noen fallgruver også. Det kan være vanskelig å skille jobb og hobby. Noe av det jeg fryktet skjedde også. I det samme øyeblikket jeg åpnet systuen for kunder, ble også rekreasjonen som lå i sømmen borte. Så fort jeg satte foten i systuen kjente jeg sterkt på følelsen av at jeg burde heller sy for kunder enn å gjøre noe hyggelig for meg selv, selv om det var søndag ettermiddag. Så da lot jeg det heller være. Det ble rett og slett umulig å kose seg i systuen. 

Ro, finne glede i hverdagen,  kjenne på takknemlighet, et mål for mange?

Etter en travel vår med mye bunadsøm tok jeg tak og tvang meg selv til å sette meg ned og sy noe til meg selv. Kun for min egen del. Og det virket! Jeg er dermed i ferd med å ta sygleden tilbake. Håpet er at jeg nå også skal finne tilbake til rekreasjonen som lå i å tilbringe søndags ettermiddagene foran symaskinen. Jeg mangler i alle fall ikke tekstiler til å holde meg i aktivitet en lang stund fremover. - Så mye at jeg muligens burde vurdere flere kvelder?

MODELL OG MATERIALER
Design: SEW La-Di-Da, Vintage, 1950's Rose
Materialer: 2,25 m boullspolin
Fra lager: ja
Farge: mønstert
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, NYC
Tilbehør: 1 glidelås, viselin
Størrelse: 36

DEN STORE KOFTEFESTEN

Etter introduksjon i Trondheim og repetisjon på Lindesnes, kan det vel nå konstateres at Koftefesten som i år var i Drammen, har blitt en årlig tradisjon! Arrangementet samler rundt 200 damer, mennene glimrer fortsatt med sitt fravær, for å dyrke sin interesse for kofter og strikking. Replikker  som," Det må være en Stjernesmell" eller "Er det en Høstruta", har en helt annen betydning her enn i andre sammenhenger. Bekymringer over å ha for lite garn på lager ser også ut til å være en utbredt følelse hos flere av deltagerne, noe som resulterer i hyppig garnsanking.  Dette til tross for at flere av dem, inkludert meg selv, har store nok garnlagre til å utstyre en hel skoleklasse med diverse ullplagg.

Samling av koftekledde damer på Bragernes Torg i Drammen. Foto: BurdaNordic / Alt om Håndarbeide. 

Strikkedesigner Vanja Blix Langsrud har igjen overtatt stafettpinnen til Koftefesten, og ser ut til å trives godt med det. Denne gang har hun fått med seg Aud Marie Juliussen som medarrangør. Sammen utgjør de et godt team, for arrangementet bar preg av både god planlegging og utførelse.

God prat over strikketøyet. Foto: Burdanordic/Alt om Håndarbeide

- Nå skal det også sies at deltagerne er særdeles og langt over gjennomsnittet interessert i treffets tema, kofter og strikking. Så stemningen er god både før, under og etter arrangementet. Men så er da folk som strikker generelt veldig trivelige?

Garn, knapper, strikkepinner, bøker. Her manglet det ingenting for en hyggelig helg. Foto: Burdanordic/Alt om Håndarbeide. 

Koftetreffet er et vandrearrangement, og i år var turen kommet til Drammen. Stedet var Scandic Hotell Ambassadør, midt i sentrum. På agendaen var det satt opp foredrag med Liv J Sandvik Jacobsen fra Livs Lyst, og damen bak den store Koftejakten. Kristin Holte, forfatter av blant annet Strikkede skatter, holdt foredrag om mønstre på vandring. Sidsel J. Høivik holdt et foredrag om veien frem til hennes suksess som strikkedesigner, og arbeidet bak flere av hennes bestselgende bøker.

Fra Sidsel J Høivik. Foto: BurdaNordic/ Alt om håndarbeide- 

En liten handlegate med utstillere var rigget til for anledningen. Og her kommer bekymringen for å ikke ha nok garn inn. For flere av utstillerne som solgte garn måtte ha påfyll etter den første dagen. Selv hadde jeg tatt med noen garnpakker og mønstre som jeg stilte ut. Jeg hadde egentlig ikke regnet med å selge så mye, da jeg primært var ute etter å få vist frem det jeg arbeider med, og pakket forsiktig.

Jeg hadde pakket med meg kofter, noen mønstre og garnpakker. Her har jeg fått påfyll av mønstre . Foto: Geir Arnesen

Men det skulle vise seg at jeg hadde vært litt for forsiktig. For allerede etter en time gikk jeg tom for mønster på Blomstring i Setesdal. Heldigvis er ikke Drammen så langt unna heimen, i tillegg til at jeg er veldig godt gift. For husbonden kastet seg i bilen med resten av de ferdig opptrykte mønstrene.

Det strikkes som seg hør og bør i et koftetog. Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende

Lørdag formiddag gikk det en parade av koftekledde damer gjennom Drammen sentrum. I fjor ble det ikke arrangert koftetog, noe flere av deltagerne savnet. Man er jo stolt av koftene sine! Selv om Koftefesten er et lukket arrangement, er koftetoget åpent for alle som ønsker å delta. Flere hadde møtt opp i kofter på Bragernes Torg, også menn, men disse valgte heller å bivåene det hele som interesserte tilskuere.

Vi gikk inndelt etter farger, men noen ganger blir den gode praten viktigere enn fargene. Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende

NB. I denne sammenheng er tolkningen av en kofte følgende: Et strikket plagg (jakke/genser)  i minst to farger. Helst preget av tradisjonsmønstre. En jakke med kun striper i to farger vil med andre ord ikke kvalifisere til å bli kalt en kofte i denne sammenhengen.

Koftetoget kan i sannhet kalles fargerikt. Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende. 

Koftetreffet, eller Koftefesten bærer preg av at dette er et arrangement med lave skuldre, og mye kos. Her er ingen workshops, men dertil gode muligheter for å knytte nye bekjentskaper og vennskapsbånd. På lørdagskvelden arrangeres det festmiddag hvor de fleste finner frem penantrekk, for mange ensbetydende med "festkofta".

Irene Tuheim ved vinnerkofta. Tv. Vanja Blix Langsrud, Irene Tunheim,  Åse Egeland fra Familien, Aud Marie Juliussen. Foto: Hilde Tunheim Johannesen. 

Et annet fast innslag på arrangementet er kåringen av årets kofte blant de påmeldte i designkonkurransen. I år var det koften til Irene Tunheim som fikk flest stemmer og dermed stakk av seieren. En del av premien er at mønsteret blir publisert i ukebladet Familien til høsten, så da er det bare å glede seg. Neste år arrangeres Koftefesten i Bodø. Kanskje vi sees der?

EN FORHEKSET SKOG I ET SY- OG STRIKKESHOW

Jeg kan uten store problemer se meg selv i en tilværelse som reisende på besøk fra det ene håndarbeidsarrangement til det andre. Ikke hadde jeg blitt "arbeidsledig" med det første heller, for det arrangeres noe nesten hver uke nå. Fra å ha vært en sjelden begivenhet arrangeres det nå strikkekafeer, strikkefestivaler og samlinger, messer, strikke-cruise etc. på strak arm over det ganske land. Selv de minste lokasjoner ser ut til å ha sine egne festivaler som trekker til seg folk langveisfra. Men denne gangen var det en håndarbeidsrelatert messe i utlandet som lokket. Det vil si, ikke bare en messe.

Den forheksede skogen i strikket og heklet versjon. Det er ikke bare i Norge vi har tradisjon for troll. 

Det hele startet med at noen strikke-"kolleger" lanserte ideen om å dra sammen til Edinburgh på The Yarn Festival. Spørsmålet handlet for de fleste av oss ikke om vi hadde lyst, men om vi hadde anledning. Husbonden som hadde vært det naturlige reisefølget viste en heller lunken interesse for en helg i Skottland med strikkemesse som helgens happening. Designerspiren ble så forespurt, men nå hadde jeg lagt til et ekstra alternativ, - som husbonden fremdeles ikke virker spesielt interessert i, The Knitting and Stitching Show i London. Og selv om designerspiren nok gjerne hadde besøkt The Yarn Festival hadde hun allerede en lang liste over steder (butikker) hun gjerne ville besøke i London. Og slik ble reisemål og valg av messe avgjort.

Min første utenlandstur med håndarbeidsmesse som hovedattraksjon. Det frister til gjentagelse. 

Nå har designerspiren og undertegnede hatt en jente-tur i året de siste 8 årene, hvor vi har besøkt det meste av garn og tekstilforretninger på ethvert reisemål vi har besøkt. Så en messe var bare en naturlig utvidelse av en allerede vel etablert tradisjon. Billetter ble booket, og handlelister ble skrevet. Med den følge at jeg forsto at jeg måtte ut og kjøpe ny koffert, - med utvidelsesmuligheter. Designerspiren sukket over fargevalget på kofferten, og antydet at opphavet holder på å bli helt fjortis.

Knall rosa koffert fikk designerspiren til å lure på om modern holdt på å gå i barndommen. Albert ville dog gjerne blitt med. Legg merke til at bare halve kofferten var i bruk. Det vil si, kun ved utreise.

The Knitting & Stitching Show arrangeres årlig både vår og høst i flere byer. Messen er stor og variert. Selv syntes jeg noe av det bedre var at de hadde vært flinke til å ha mange sitte- og kaféområder. Selv om det var ganske fullt rundt lunsj-tid, var det gode muligheter til å hvile ben og rygg underveis. For messen er stor, og gode sko er et must. Ikke uventet er 98 prosent av de besøkende kvinner, som gjerne bar tungt utover dagen.

En av de tingene jeg angrer på at jeg ikke tok med meg er en garnpakke fra toft. Heklede fantasidyr og vanlige dyr. 

Noe av det som slo meg under messen er noen kulturforskjeller i hvilke typer håndarbeid som er mest populære. Hekling er mye større i England enn her i Norge. Det samme er lappeteknikk. Noe også messen bar preg av. For en som er spesielt interessert i lappeteknikk må denne messen være veldig interessant. Det var også utstillinger, og selvfølgelig er rikt utvalg av foredrag og worshops man kunne melde seg på. Tidligere deltagere fra den britiske utgaven av "Det store symesterskapet", holdt flere innlegg og workshops. Vi fikk kjøpt med oss en del fine vintage kjolemønstre, billige strikkepinner og tråd, ellers syntes jeg utvalget av tekstiler var så som så. Faktisk var det eneste tekstilet jeg kjøpte med meg en liten bit fuskepels, som jeg har tenkt å lage en krage av.

Bidrag til den forheksede skogen. I bakgrunnen skimtes et av områdene hvor det ble holdt foredrag og kurs. 

Utvalget av garn var noe variabelt. Noen hadde nydelige håndfargede og lokale kvaliteter, andre solgte garn fra Drops! At jeg kom tomhendt ut fra garnutsalgene skyldtes nok mer at de ikke hadde de fargene jeg var ute etter, selv om det absolutt var skatter som jeg gjerne skulle testet ut. Jeg har dessverre litt for god erfaring med at uten en klar formening om hva garn skal brukes til, ender det fort opp som hyllevarmere.

Engelsk hage. Alt er heklet. Jeg kan ikke bli annet enn imponert over alt arbeidet som må ligge bak. 

Den forheksende skogen
I forkant av messen hadde man oppfordret alle til å delta med bidrag til en strikket versjon av den forheksede skogen. Alle bidragene skulle være strikket eller heklet. Ut i fra det jeg kunne se, var stort sett alt heklet. - ikke mindre morsomt av den grunn. De hadde fått satt opp en full hage, med blomster og andre vekster, - alt heklet. Kunstneren som sto bak prosjektet skulle nå lage heklede kulisser til alle bidragene som var kommet inn i forbindelse med messen.

Loop Knitting. Etter å ha vært innom både Liberty og John Lewis var Loop Knitting en herlig overraskelse . 

Loop Knitting
Nå var handle-utbyttet fra messen så magert at designerspiren og undertegnede bestemte oss for å heller besøke butikkene i Soho og Camden, fremfor å bruke en dag til på messen. Tekstilbutikkene ligger som perler på en snor i Berwick Street i Soho.  - Men jeg tror jeg har sagt det før, London er selv med grei valutakurs ikke et spesielt billig sted å handle tekstiler. I alle fall ikke om du har preferanser for naturmaterialer som ull og silke. Eller ull og kasjmir som jeg endte opp med. Selv på halv pris var det i overkant dyrt. - Men fargen var dertil fin!

Camden er stedet å dra om man er ute etter noe spesielt. Endeløse markeder, hvor man kan spise seg mett på bare smaksprøver. Her finner du det meste. Eller så kan man  rusle langs kanalen, sette seg på en kafé og bare nyte livet

Endelig fikk vi også lagt turen til Loop Knitting i Camden Passage. Butikken ligger litt syd for den livlige bydelen Camden. Midt i et trangt smug, full av spennende små butikker ligger det som må være Londons koseligste garnbutikk.

Lett å bli overveldet av utvalget, hvor beslutningsvegring egentlig hadde vært å foretrekke fremfor: Åhh, jeg klarer ikke velge så jeg tar med alt! Det ble "litt" dyrt, men lykkefølelsen ut av butikken var dertil svært høy! 

Vi hadde besøkt markedene i Camden rett før vi reiste videre til Loop hvor jeg hadde kjøpt et par Dr.Martens, som hadde gjort et seriøst innhugg i reisebudsjettet. Sammenlignet med hva jeg handlet garn for på Loop, viste det seg å likevel ikke være så ille. En liten stund ventet jeg nesten på telefon fra MasterCard som ville forsikre seg om at det ikke var misbruk på kortet. - Jeg fikk i alle fall god bruk for den nye kofferten.

Skoene som jeg først trodde kom til å velte shoppinbudsjettet. Garnet ved siden av matchet, og måtte selvsagt med hjem. 

Time out
En smak av vår i London, og en veldig etterlengtet time out var mer enn verdt turen, selv om jeg nok heller vil vurdere The Yarn Festival i Edinburgh om jeg skal på en håndarbeidsmesse igjen. Rett og slett fordi jeg tror den vil være mer relevant for egen del. Men ellers er London en by jeg tilsynelatende aldri blir lei av, og gjerne vender tilbake til. - Sy- og strikkemesse eller ikke.

Vår i Hyde Park. Perfekte omgivelser for en Time Out. 

STRIKKEFEBER I FREDRIKSTAD

"Har du i løpet av de siste 12 måneder selv strikket eller laget plagg eller andre produkter av ull?" I en nylig utført undersøkelse fra SIFO kom det frem at 43 prosent av alle norske kvinner strikker. Ikke overraskende ligger overvekten av dem som svarte ja i undersøkelsen på kvinner over 50 år, men ikke mindre gledelig er utviklingen av hvor mange som strikker blant de unge. Vi selger garn for milliarder, og strikking er ikke bare blitt "hot", men også blitt en næring for mange nye aktører. Flere spør seg om når det snur, men ut i fra interessen for strikkerelatert stoff er det lite som tyder på at det vil avta mye med det aller første.

Fra venstre: Mette Hovden, Heidi Eikeland, Helle Siggerud, Nina Granlund Sæther, Denise Samson, Ellen Andresen.

Fra torsdag 22. til lørdag 24. september ble det arrangert Strikkefestival i den idylliske Gamlebyen i Fredrikstad. Fredag morgen pakket jeg ned strikkemodeller, stativ, stol, mønstre og plakater og en sømbyste- alt i min lille bil. Ikke så rent lite spent, da dette var min debut som utstiller på strikkemesse. På forhånd hadde jeg fått trykket opp både mønstre og plakater for anledningen. I et øsende regnvær satte jeg av sted, med fullpakket bil og full av forventninger, til Fredrikstad.

Gamlebyen i Fredrikstad er verdt et besøk i seg selv, med mange atelierer og spennende butikker. Et par av spisestedene meldte likevel om rekord i antall besøkende under festivalen. Foto: Heidi Eikeland. 

Denise Samson, Nina Granlund Sæther, Ellen Andresen, Heidi Eikeland, Mette Hovden og undertegnede hadde samlet oss under navnet "Norske Strikkedesignere", og stilte ut på en felles stand. Jeg må si at jeg føler meg rimelig ydmyk over å få stille ut sammen med et knippe av så dyktige og erfarne designere.

Markedshallen var etterhvert fullpakket med folk. Foto: Heidi Eikeland.

Både Nina Granlund Sæther og Denise Samson har skrevet flere bøker. Nina har blant annet skrevet en fantastisk bok om votter, Denise er godt kjent for sine vakre ponchoer og flettemønstre. Ellen er ekspert på luer, mens Heidi og Mette brenner for Kontstrikk. Selv lager jeg helst feminine og litt kroppsnære plagg, ofte med mønstre inspirert av tradisjonsmønstre. Sånn sett kan man trygt si at standen vår representerte bredde.

Det ble holdt flere kurs og foredrag i de gamle husene i Gamlebyen. Foto: Heidi Eikeland.

Kontstrikk er ikke like kjent for alle. Selv fikk jeg et lynkurs i strikkemetoden, og kan bekrefte at det er enklere enn det ser ut til. Strikketeknikken kom til landet allerede på slutten av 15oo- begynnelsen av 1600-tallet antageligvis med Finnene via Finnskogen, og må ha vært noe av de første strikketeknikkene som kom til landet. For vi har lite dokumentert om utøvelse av strikking i Norge før den tid.

Teknikken kan minne om fletting, og kan brukes både til sokker, gensere, skjørt, votter, skjerf...Foro: Heidi Eikeland 

Teknikken er inspirert av hvordan man flettet med never, og kan minne om teknikken man ser i en flettet kurv. Teknikken ble overført fra mor til datter, og sokker strikket med denne teknikken ble regnet som et godt betalingsmiddel i sin tid. Mette og Heidi, som er damene bak PinneDans har også skrevet en bok om teknikken som også står på rødlisten over håndverk som er i ferd med å "dø ut".

NRK tok turen innom og viste stor interesse som mange andre for kontstrikk. Foto:Heidi Eikeland 

Litt bange anelser hadde vi om lite besøk da det regnet i bøtter og spann på fredag.  Det viste seg ganske raskt at våre "bekymringer" for lave besøkstall skulle vise seg grunnløse. Både fredag og lørdag var det fullt trykk. Lørdag var trafikken så stor at enkelte hadde stått 30 minutter i kø for å få seg noe å spsie. Også NRK tok en tur innom og laget et innslag fra Strikkefestivalen. Innslaget kan du se her. Festivalen ble avsluttet lørdag kveld med mannekengoppvising av Kristin "Makeløs" og en festmiddag. Det var i sannhet strikkefest hele 3 dager til ende!

Flere steder i byen var det satt ut "strikkede" og pyntede gjenstander, sykler, stiger etc. Foto: Heidi Eikeland 

Selv pakket jeg sammen kofferten lørdag ettermiddag, da familien nylig har fått et nytt familiemedlem: Albert. - Jeg må tilstå at jeg fullstendig hadde glemt hvor mye jobb det er med en liten tass, som biter på alt og har kroppen proppfull av energi. Med en spesiell forkjærlighet for å stjele garnnøster kan jeg skrive under på at jeg holdes i aktivitet. Mest spent er jeg nå på hvordan han kommer til å trives i systuen, da neste uke er viet til bunadsøm. Men du verden så hyggelig det er med familieforøkelsen.

Albert, her 8 uker og 1 dag gammel. 

Lyst til å lese litt mer om undersøkelsen fra SIFO ?

STRIKKE STRIKKE STRIKKE....FESTIVAL

Etter at jeg offentlig kom "ut av skapet" som strikker, har jeg plutselig oppdaget et vell av strikkefestivaler og arrangementer. Nå kan det godt hende at det har skjedd en formidabel oppblomstring av disse i løpet av de siste årene, og at det var med rette at jeg trodde det ikke foregikk noe som helst angående strikking? Eller så kan det ha en sammenheng med at jeg har oppmerksomheten rettet mot helt andre ting i dag enn jeg hadde for noen år siden?

Et vakkert syn. Man trenger ikke være glad i strikking for å sette pris på farger. 

I dag har jeg inntrykk av at både biblioteker, kulturhus og foreninger gjerne setter strikking opp på agendaen. Og det er hyggelig er det å møte likesinnede. Spesielt hyggelig er det å bli invitert til å delta, som jeg ble til å stille ut på Strikkefestivalen på Hadeland Glassverk.

Sidsel J. Høiviks modeller. 

Festivalen gikk av med brask og bram forrige helg. 20 norske og 5 utenlandske designere stiller ut ulike strikkedesign. Noen er rene installasjoner, mens andre er plagg og interiør. Utstillingen gir et bilde av fargeglede og mangfoldet i norsk-strikkekunst.

Annemor Sundbøs samling av gamle strikkegensere er også utstilt. 

Utstillingen er også en hyllest til strikking som håndverk! Jeg pleier å si at grunnen til at jeg i dag er flink til å strikke henger også sammen med at jeg fortsatte å strikke alle de årene strikking var noe av det mest u-kule du kunne gjøre.

Nina Granlund Sæther stiller ut 30 vottepar. 

På utstillingen kan du finne u tstillere som: som Tine Solheim, Tove Fevang, Linda Marveng, Sidsel J. høivik, Nina Granlund Sæther, Vanja Blix Langsrud, Ellen Andresen , Christel Seyfarth og Hønsestrikk representert ved Cecilie Kaurin og Linn Bryhn Jacobsen. Denise Samson vant forøvrig pris for beste design under åpningen. .

Kristin Makeløs holder til i Fredrikstad. Du finner henne igjen på strikkefestivalen i Fredrikstad. 

Kristin Makeløs holdt mannekeng-oppvisning hvor hun kombinerte strikkedesign med sine redesign kreasjoner. Utstillingen er åpen hver dag frem til 30. oktober. Det skjer aktiviteter stort sett hver eneste helg i utstillingsperioden.

Christel Seyfarts flotte mønstrede sjal er også med. 

Hadeland Glassverk ligger i naturskjønne omgivelser og danner en flott ramme om utstillingen. Her er det mulighet for aktiviteter for hele familien.Også for de som ikke er så opptatt av strikking. Dessuten, trenger man ikke være spesielt opptatt av eller flink til å strikke for å ha glede av utstillingen, det holder lenge å sette pris på godt håndverk! Her kan du lese litt mer om programmet. 

Jeg stiller ut 4 antrekk. Om noen uker tar jeg turen til Fredrikstad og strikkefestivalen der. Foto: Geir Arnesen.

FOREDRAG
15.oktober skal jeg opp igjen på Hadeland Glassverk og holde et lite foredrag om hva strikking har betydd for oss, et aldri så lite stykke strikke-historie. Foredraget heter: Fra nytte til lyst. Kanskje har du lyst til å komme?Du kan lese mer om foredragene som holdes i utstillingsperioden her. I mens forbereder jeg meg til strikkefestivalen i Fredrikstad hvor vi (Nina Granlund Sæther, Denise Samson, Ellen Andresen, Pinnedans og undertegnede) skal stå på en felles stand,. Jo ho, som jeg gleder meg. Dette blir gøy!