VINTAGEKJOLEN EN UKE FOR SENT

I det jeg satt saksen i stoffet visste jeg at det var en feiltagelse. - For når du først har satt saksen i stoffet er det ingen vei tilbake. På det Knitting and Stitching Show i London hadde jeg plukket med meg et vintage kjolemønster som jeg lenge hadde gledet meg til å teste ut. På utstillingen var kjolen sydd opp i et tynt grått ullstoft, en perfekt kvalitet for denne modellen. Selv om grått ikke er blant mine favorittfarger, så jeg med en gang at modellen var akkurat det jeg var på jakt etter. Men selv om stofflageret er fylt til randen med godbiter, var få av dem lange nok til dette formålet. En kjole med folder blir fort stoffkrevende. En blomstret bomullspoplin innkjøpt på Mood Designer Fabrics, som jeg ennå ikke hadde funnet det rette prosjektet til, åpenbarte seg som svaret på hva jeg kunne sy vintagekjolen av.

Luftig og god kjole. Gleder meg til å ta den i bruk neste sommer.

Designerspiren hadde allerede sydd kjolen etter samme mønster, riktig nok i en ensfarget kvalitet, men inntrykket var at den var både lettsydd og kledelig i snittet. Det jeg derimot ikke hadde tatt høyde for da jeg "så løsningen" var:

1. Stoff fra Mood er målt i yard ikke meter.  2,5 yard tilsvarer 2,25 m. Dvs at jeg manglet 30 cm på å ha nok stoff. 
2. Kjolen kan godt være sydd i et blomstret stoff, men mønsteret bør ikke være for stort da den er sydd i 8 paneler. Småblomstret, eller ensfarget, hadde vært et mye bedre valg. Nå ble kjolen rotete - og det var det som gikk opp for meg i det jeg satte saksen i stoffet!

Den tredje bommerten var tidsberegningen. Husbonden og undertegnede skulle ha en etterlengtet "time out", en ukes ferie i Lisboa. Da ønsket jeg kanskje ikke helt uventet å ha med meg noe nytt i kofferten. Jeg hadde allerede sett for meg selv i en ny sommerkjole, vandrende (lett slentrende - tross alt på ferie) langs Lisboas gater. ( Et eget innlegg om hvor du kan gjøre gode tekstilkjøp i Lisboa kommer). Utfordringen var tiden, for høsten har så langt vært usedvanlig travel. Helgen før vi skulle reise skulle jeg stå på stand på strikkefestivalen i Fredrikstad, men jeg kortet ned oppholdet på festivalen og øynet mulighet for en liten fristund på syrommet. 

Fra standen: Norske strikkedesignere. Fra venstre: Denise Samson, Nina Granlund Sæther,  Helle Siggerud, Heidi Eikeland (Pinnedans) og Ellen Andresen. Mette Hovden, "halvparten" av Pinnedans var borte da bildet ble tatt. 

Kjolen er egentlig ganske enkel å sy. Jeg valgte å ikke fore kjolen, da det er en lett stretch i kvaliteten jeg har valgt. Til tross for at foldene begynner helt oppe ved livet, sitter den pent over hoftene. Du tråkler en søm som "lukker" selve folden mens du gjør tilpasningene på kjolen. På den måten er det lett å se om den sitter pent over hoftene.

Vintage kjolen, 1950's Rose sydd i bomullspoplin.

Designerspiren hadde hadde brukt en ettermiddag og kveld, + litt til på å sy kjolen. Jeg  hadde da sydd i glidelåsen og lagt opp kjolen dagen etter. Optimistisk tenkte jeg at jeg burde klare å sy kjolen på en kveld. Det var optimistisk. Veldig optimistisk skulle det vise seg. For bare det å klippe ut en kjole i åtte paneler når du har for lite stoff kan ta sin tid. Jeg rakk å klippe, overlocke og sy sammen kjoledelene før jeg måtte innse, at med mindre jeg tok det meste av natten til hjelp, måtte jeg pakke kofferten uten denne nyvinningen. Jeg fikk heller slentre gatelangs i noe "gammelt".

Kjolen er lukket med en usynlig glidelås i ryggen. 

Slik gikk det til at den først ble ferdig en uke etter at vi kom hjem fra ferie. - Kjolen passer forhåpentligvis også neste år. Selv om jeg irriterer meg litt over at mønsteret ble så rotete, er jeg såpass begeistret for fargene og kvaliteten, at jeg tror jeg trygt kan si at den får bli med neste gang vi vender kursen mot varmere strøk. - For noen høstkjole er den definitivt ikke. 

Ferie(strikk)jakken, var god å ha utenpå. Da temperaturen minnet lite om sommer og sydlige breddegrader . 

Nye veier

En del faste lesere har nok fått med seg at jeg har gjort en noen store endringer i livet. Businesskarrièren i finans - og olje, er byttet ut med symaskin og strikkepinner. Målet er et roligere liv hvor jeg i utgangspunktet gjør det jeg alltid har hatt lyst til å gjøre: å få arbeide med noe kreativt. 

Å utvikle nye strikkemønstre har blitt en del av den nye hverdagen. 

Det høres veldig forlokkende ut å ha jobben sin som hobby, men det har noen fallgruver også. Det kan være vanskelig å skille jobb og hobby. Noe av det jeg fryktet skjedde også. I det samme øyeblikket jeg åpnet systuen for kunder, ble også rekreasjonen som lå i sømmen borte. Så fort jeg satte foten i systuen kjente jeg sterkt på følelsen av at jeg burde heller sy for kunder enn å gjøre noe hyggelig for meg selv, selv om det var søndag ettermiddag. Så da lot jeg det heller være. Det ble rett og slett umulig å kose seg i systuen. 

Ro, finne glede i hverdagen,  kjenne på takknemlighet, et mål for mange?

Etter en travel vår med mye bunadsøm tok jeg tak og tvang meg selv til å sette meg ned og sy noe til meg selv. Kun for min egen del. Og det virket! Jeg er dermed i ferd med å ta sygleden tilbake. Håpet er at jeg nå også skal finne tilbake til rekreasjonen som lå i å tilbringe søndags ettermiddagene foran symaskinen. Jeg mangler i alle fall ikke tekstiler til å holde meg i aktivitet en lang stund fremover. - Så mye at jeg muligens burde vurdere flere kvelder?

MODELL OG MATERIALER
Design: SEW La-Di-Da, Vintage, 1950's Rose
Materialer: 2,25 m boullspolin
Fra lager: ja
Farge: mønstert
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, NYC
Tilbehør: 1 glidelås, viselin
Størrelse: 36