Faye - med litt justeringer

Dette må være en av de somrene hvor pinnene virkelig har fått holde seg varme! Jeg har sjelden beveget meg langt uten at strikketøyet har fått bli med i vesken, ikke at jeg klager, men dessverre har flere av arbeidene resultert i omstrikk. Rett og slett fordi en del av prosjektene har båret preg av litt dårlig planlegging. Sagt på en annen måte, jeg har ikke strikket prøvelapp og forsikret meg om strikkefastheten, men tatt sjansen på at den stemmer med strikkefastheten på etiketten. - Noe jeg trygt kan si har straffet seg, opptil flere ganger! Noen har tydeligvis litt tungt for det.

Faye fra Kim Hargreaves i en alpakka og ull-blanding.

Igjen er det et design fra Kim Hargreaves som har vært på pinnene, denne gangen Faye. Jeg er en stor fan av hennes design, som jeg synes er både feminint og enkelt. Garnet var en fangst med fra Amsterdam, den samme kvaliteten som ble brukt i "Fjærvekt". En jakke som har blitt uventet mye brukt i sommer med tanke på at den er strikket i ull og alpakka. Det sier vel litt om hvor god varmregulerende effekt garnet har, brukt i en sommer hvor selv kvelds-temperaturene har ligget godt over 20-tallet.

Mer bolero enn jakke, men fin lengde for oss som ikke ruver all verden over bakken.

Det var datteren som først satte meg på designet etter at hun hadde Faye på pinnene før sommeren. Jeg syntes den ble veldig flott, og hadde pakket garnet med som en del av feriestrikken i sommer. Prosjektet ble påbegynt på Kiel-fergen på vei hjem. Jeg kunne nok ha startet på den før, men hadde støtt på en liten utfordring ved bil-ferie: nøsting av garn! Jeg hadde først forsøkt å bruke beina som garnvinde (la garnet rundt knærne mens jeg nøstet) mens vi kjørte bil. Selv om jeg er myk etter å ha trent yoga fant jeg dette relativt tungvint i en trang og etterhvert overfylt bil. Hotell-stoler kunne heldigvis gjøre nytten som garnvinder uten behov for bruk av yogalignende-øvelser på svært begrenset plass.

Da garnet er relativt tykt syntes jeg det ble penere med en enkel rygg da plagget er kort. 

Justeringer
Modellen er nesten en bolero, da den er relativt kort. Den kom som både jakke og genser, hvor det er mønsterstrikk på for- og bakstykke, mens ermene strikkes i glattstrikk- med vrangen som rett-side. Da jeg hadde valgt en litt tykkere garnkvalitet syntes jeg at jakken ble stor (eller ruvende) nok med kun mønster på forsiden, og strikket bakstykket på samme måte som ermene. Og er godt fornøyd med den løsningen. Knappestolpen ble også smalnet noe inn, da jeg syntes den var litt bred. Også endret jeg også litt på vrangbordene... Men det var alt.

Ikke så lett å se, men garnet er litt melert med hint av brunt. Brune knapper og tilbehør blir naturlig følge.

Resultatet
Jeg er godt fornøyd med jakken, selv om den ikke har blitt brukt så mye ennå. Antageligvis en kombinasjon av varmen og at fjærvekt fortsatt "leder" på favoritt-toppen. Jeg tror den likevel kommer til å passe godt til min brunlige høstgarderobe, og sammen med kjoler eller skjørt med høyt liv. Fargen er vanskelig å gjengi på en del av iPhone-bildene, men kan best beskrives som oransje/lys murstein, og forhåpentligvis innenfor de fargene jeg hadde fått kjøpe av selv en italiensk garnselgerske.

Fargen er kanskje litt for lik håret? Tar akkurat det helt med ro. 

Mange prosjekter, men liten fremdrift
Det blir tidvis litt dårlig med fremdrift om man ender opp med å rekke opp mesteparten av det man strikker på. Og det har vært en del feilstrikk i det siste som følge av dårlig planlegging. Tydelig at jeg ikke har hodet helt med meg om dagen. - Men, jeg har nemlig en liten målsetting om å lage en del julepresanger selv i år, og er følgelig allerede i gang. Det er liten vits i å vente til november med den type aktiviteter, spesielt når alt må strikkes 2 ganger... Dette innebærer at jeg har kastet meg på kofte-bølgen, med håp om at det skal resultere i at noen nieser skal få hjemmestrikkede kofter til jul, og (nesten enda viktigere) at jeg får litt avsetning på et ganske omfattende garnlager.

Applesin-koften; hvor jeg bommet på strikkefastheten.  = Full opprekk. 

Det mangler hverken på restegarn eller halvferdige prosjekter i hyllene mine. Det jeg imidlertid ikke har; er full oversikt over hva som ligger der. Tenkte jeg var heldig når jeg fant 5 nøster med naturhvit Falk fra Dale til et av prosjektene. Det jeg ikke kikket så nøye på var innfargningen, som viste seg å tilhøre 3 ulike partier. Og ikke nødvendigvis mulig å bruke ved siden av hverandre. - Noe jeg først oppdaget senere. Her ligger det med andre ord an til "mikling" og tilsvarende smarte løsninger. Men en kofte skal det nok likevel bli til slutt, jeg må nok bare innse at det kan ta litt tid. Heldigvis er det lenge til jul. ..

Den lille garn-resten på bildet skulle helst å rukket til 5 cm til. Løsning = bolero-kofte?

Faktaboks
Design: Faye, Kim Hargreaves hefte Honey
Materialer: 400 g Owl fra Quince & Co, 50 % alpakka og 50 % ull, 50 g = 110 m (880 m)
Fra lager: ja
Farge: Cinnamon 313
Kjøpt hos: Penelopes Craft, Amsterdam
Pinner: 3,5 mm
Strikkefasthet: 20 m = 10 cm på p 3,5
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: S

"Fjærvekt"

Av og til kommer man over modeller man ikke kan la være å strikke. Modellen Fjærvekt, eller FeatherWeight som den heter originalt hører til i den kategorien. Den var både enkel og feminin på samme tid, en kombinasjon jeg setter stor pris på. Vi kom over den i Amsterdam hos Penelopes Craft, mens vi sto og siklet over garn fra Quince & Co. Som vanlig stående overfor et bugnende utvalg var det valgets kval mellom garn og mønstre. Og som tidligere beskrevet  ble det et dyrt besøk. Jeg er nemlig ikke alltid like god på å velge bort. Men hva gjør vel det når opplevelsen og gleden over nye prosjekter var minst like hyggelige...  I alle fall om man liker suppe...?

Ulljakke nå på sommeren? Kan være godt for kjølige kvelder. 

Det er mulig modellen hadde vært mer "fjærvekt" om jeg hadde valgt det originale garnet. Jeg hadde valgt et mye tykkere garn enn det som sto i oppskriften så fjærvekt er ikke akkurat det jeg forbinder med den. Det ble da også behov for en del omregning av maskeantall etc. før jeg kunne sette igang. Noe måtte selvsagt også justeres underveis, men alt i alt skulle dette vise seg å være en lettstrikket modell. Kanskje spesielt fordi jeg hadde valgt et tykt garn som gjorde at arbeidet "vokste" fort. 

Jakken er strikket ovenfra og ned. 

For å få en bedre match med strikkefastheten strikket jeg på tynnere pinner enn anbefalt for garnet, for på det viset å få redusert strikkefastheten, samtidig uten at jeg syntes det gjorde noe for utseende på strikkingen. Jeg hadde kanskje forventet at arbeidet ville bli litt stivere, men garnet viste seg å bli mykere etterhvert som jeg strikket med det. 

Egentlig mer en bolero enn en cardigan, men super lengde til skjørt og kjoler.

Jakken er strikket ovenfra og ned, en teknikk jeg egentlig ikke er helt fortrolig med. Jeg synes at det av og til kan være vanskeligere å tenke motsatt/opp-ned ved fellinger inn til midje etc, men i dette tilfellet var ikke det en problemstilling da den er strikket rett ned fra ermene. Vrangborden nede gjør at den også sitter pent, selv om den ikke er fasongstrikket. 

Kraven er strikket i glattstrikk på til slutt. 

Ermene skulle egentlig ha vært 3/4 lange, noe jeg også ville valgt dersom jeg hadde strikket den i et tynnere garn. Men nå ble den isteden for en jakke for de litt kjølige sommerkveldene, det hender vi har noen av dem her i Norge, og da er lange ermer helt ok å ha. Mer praktisk for bruk også om vinteren. 

Har ikke helt fått taket på selfies ennå. Lettere når man kan få fotohjelp av datteren.

Resultatet

Jeg var spent på om jakken ville holde fasongen, da garnet ble mykere etterhvert som jeg strikket med det. Men foreløpig ser det ut til at dette kommer til å bli favorittjakken for kjølige kvelder, for fasongen har foreløpig holdt til tross for at den allerede har rukket å bli godt brukt. Mye tyder altså på at dette garnet kommer til å få et favorittstempel hos undertegnede. Ekstra glad nå  for at jeg ble litt vel ivrig i butikken. - Jeg har heldigvis flere nøster igjen av herligheten liggende klare til nye prosjekter. 

Jakken passer godt til jeanskjolen som foreløpig har blitt favoritten denne våren. 

Når garnet ikke holder mål 

Jeg holder fortsatt på med min blå-periode og har Anais på pinnene for ikke andre, men tredje gang. Første gang strikket jeg den i en garnkvalitet som ikke fungerte, silke/alpakka fra Du store alpakka. Det ble en liten katastrofe. Den feminine og figurnære boleroen ble etterhvert forvandlet til en sekk! Nummer 2 av Anais ble strikket i Cotton Glace. Et garn som har holdt alt hva jeg kunne ønske for hold og passform. Nummer 3 av Anais blir derfor også strikket i denne kvaliteten. For det å strikke noe i feil garnkvalitet er ikke mindre enn frustrerende og leit. Og det er akkurat det som har skjedd med Madeline.

Tar ingen nye sjanser på å strikke nok et mislykket prosjekt. Kjører trygt med både garn og modell. 

Kun etter litt bruk er det lite igjen av den opprinnelige fasongen. Fasongen ligner mer på modellen: potetsekk! Etter en dags bruk hadde den seget med 10 cm på lengden, og vidden kan best beskrives som uformelig. Selv etter vask og en omgang i tørketrommelen hadde den ikke trukket seg helt sammen igjen. Jeg ga den likevel et nytt forsøk, bare for å oppdage at den fortsatt siger og ligner mer og mer på en sekk selv etter kort tids bruk. Jeg videreformidler derfor advarselen mot garnet Lenpur Linen fra Rowan til bruk i klær. - Med mindre man liker at klærne ligner på formløse sekker da? 

Faktaboks 

Design: FeatherWeight, fra Knitbot Essentials by Hanna Fettig

Materialer: 350 g Owl fra Quince & Co, 50 % alpakka og 50 % ull, 50 g = 110 m (770 m)

Fra lager: ja

Farge: Berent's Sea 326

Kjøpt hos: Penelopes Craft, Amsterdam

Pinner: 3,5 mm

Strikkefasthet: 20 m = 10 cm på p 3,5

Tilbehør: 0

Størrelse: S