ELISE - EN OVERRASKENDE LANG STRIKKEHISTORIE

Jeg synes bypåske egentlig er veldig deilig. Da vi ikke har hytte på fjellet er det heller ingenting som drar oss oppover mot mer snø og vinter, eller mer skigåing. Dessuten synes jeg det er deilig å sitte i ro og fred med et strikketøy i solveggen, og kanskje med et glass hvitvin...? Nå har det riktig nok vært uvanlig mye strikking i påsken. De siste ukene har nemlig vært preget av hurtig-strikking, noe som ikke alltid er like lurt. I forbindelse med at en av modellene mine skulle fotograferes til et ukeblad, ønsket jeg å få med så mange modeller som mulig til denne photo shooten.

Elise topp og Fie pulsvanter, - alt strikket i Tumi, en deilig og myk blanding i ull og alpakka.

Jeg hadde håpet å få hjelp til å få fotografert noen av modellene fra serien "Bakklandet" innen juni. Men da vi måtte leie studio med flere dagers påfølgende etterarbeide for fotografen, var det fornuftig å få ferdig så mange modeller som mulig til denne dagen. Det er tross alt grenser for hvor mange og hvor store tjenester man kan be om.

Sofie var den første modellen i serien/kolleksjonen Bakklandet. Sofie kommer forøvrig ut i ukebladet Familien til 17. mai.

Jeg forsto tidlig at jeg måtte ha hjelp om jeg skulle nå mine ambisjoner om å få ferdig ønsket antall med plagg. Litt av utfordringen med at det bobler over med ideer i hodet er at man må begrense hva man faktisk setter ut i live. For ikke bare skulle det strikkes, det skulle jo også lages litt tilbehør når vi først var i gang. Designerspiren og en av mine tidligere kursdeltagere, stilte sporty opp som test- og modellstrikkere. Ideen til toppen Elise hadde jeg gått med i hodet en stund, og fikk designerspiren til å hjelpe med å sam- og teststrikke en tilsvarende modell for meg.

Det ble laget flere belter, hårbånd, pulsvanter, smykker etc som accesories til fotograferingen. 

Når jeg lager en modell tar jeg alltid utgangpunkt i snittet. Hvor lang, innsvinget, krave etc er alltid på plass før jeg begynner å plassere mønsteret. Noen ganger kommer ønske om farge som nummer to, men ofte gis det av seg selv basert på mønsteret. Plassering av mønsteret er også ofte noe som gir seg selv, da snittet ofte gir noen føringer på hvor det er naturlig å legge linjer. I dette tilfellet ønsket jeg å lage en effekt som et belte under bysten. For selve modellen er helt enkel. Mønsterborden hentet jeg fra luen Sofie, som jeg justerte noe og tilpasset til toppen.

Elise, første utgave. Litt trang i ermehullene. Fungerte greit med en genser under, men bunadsskjorte var helt uaktuelt. 

Hastverk er lastverk
Så burde det jo ha gått greit, eller? Vel, har du dårlig tid, så er risikoen stor for at du støter på noen humper underveis. For mens jeg normalt regner ut mønsteret i Excel, kontroll-regner og lager et skjema, brukte jeg denne gangen kun penn, papir og kalkulator før jeg raste avgårde. Å ikke gjøre den ekstra kontrollen skulle vise seg som en dårlig idé. For målene mellom byste og ermehull hadde jeg regnet feil på. Med den følge av ermehullet ble litt for trangt. Det vil si, det kunne fungert med litt godvilje. Utfordringen var at jeg hadde ønske om å putte en bunadsskjorte inni, noe som krever litt vidde i ermehullet. Ikke mer enn normalt, men et litt trangt ermehull ble helt feil. Og dette oppdaget jeg først når toppen var ferdig strikket med kanter og alt.. Heldigvis fikk jeg advart designerspiren som ikke hadde kommet like langt i strikkingen.

Må innrømme at jeg hadde mest lyst til å begynne å grine da jeg oppdaget fargeforskjellen. Men det hadde jeg jo ikke tid til! Her gjaldt det kun å finne løsninger fremfor å se problemer. 

Det var bare å rekke opp. Neste feil var at jeg satt og strikket sent om kvelden, og tydeligvis ikke var helt på nett. For mens jeg strålende fornøyd strikket opp for- og bakstykke igjen på en kveld oppdaget jeg påfølgende morgen at jeg hadde brukt et nøste med en annen innfarging. – Det var i og for seg bare halve problemet, for det var så godt som tomt for garn i den opprinnelige innfargingen. Selv om jeg kjente at jeg begynte å få lyst til å gi opp hele prosjektet, hadde jeg fortsatt så stor tro på ideen at jeg nektet å gi opp. Det ble en ny runde med opprekking, og etter noen nervepirrende timer kunne jeg konstatere at det holdt akkurat med garn, med kun med noen få gram til overs.

Det var ikke mange hverken metre eller gram igjen når toppen var ferdig strikket. Men det holdt!

Dekor
Da mønsterborden under bysten hele tiden hadde vært tenkt som et belte, var det om å gjøre å forsterke det inntrykket. Brodering med maskesting i mønsteret ga en dybdeeffekt, som jeg syntes fungerte godt. Selvfølgelig måtte jeg også gjøre et aldri så lite dykk i perleboksen når jeg først var i gang. Da jeg fant frem paljettene skjønte jeg imidlertid at det var på tide å sette strek for ytterligere dekorering. Pulsvantene syntes jeg ble en fin ekstra detalj til toppen, som godt kunne lages av det garnet fra den forkjærte innfargingen. Garn må som kjent ikke gå til spille..

Ikke så rart jeg ser fornøyd ut, etter flere runder med opprekkinger og akkurat nok garn?

Resultatet
Jeg tror fortsatt på ideen, liker både mønsteret og fargen godt. Og for en fryse-pinn som er lei av å fryse på 17. mai er det slettes ikke utenkelig at jeg bytter ut det vanlige bunadslivet med topp og strikkejakke i ull og alpakka i år. – Men som designerspiren kommenterte: i år får vi sikkert den varmeste 17. mai på det vi kan huske…. Om så skjer skal jeg leve godt med det. Om ikke annet er jeg i alle fall godt forberedt til neste år.

Godt forberedt på en kaldt 17. mai. Eller rett og slett bare en kald vår?

Fotografering
Selv om vi hadde brukt uker på forberedelsene, var selve fotograferingen unnagjort på noen få timer. Designerspiren stilte sporty opp som modell i sin mors design. – Noe hun også gjorde med glans. (Ingen tvil om at det meste ser bedre ut på en 20-åring enn en "litt voksen dame"). Min bror, Are Knudsen, som også er en svært dyktig fotograf sto for fotograferingen. Studio hadde vi leid på Torshov i Oslo, og til en barnekjole hadde vi fått låne en liten pike som stilte opp som modell for anledningen.

Nå gjenstår det å renskrive og skalere opp alle modellene som vi har strikket de siste ukene. Travelt, men gøy har det vært!

Både venner, bekjente og familie har blitt involvert i dette prosjektet, enten som strikkere eller som modeller. Det er godt å kjenne på at andre tror på en, og er villige til å stille opp uten å få annet igjen for det enn takknemlighet, (- og kanskje noen fine bilder). - I hvilken grad jeg klarer å gjøre hobbyen min til noe mer enn en hobby, eller liten bigeskjeft, får tiden vise. Men bare det å bruke tid og energi på noe som oppleves meningsfylt, kombinert med å ha mennesker rundt en som heier på og vil en vel, - vel, da kan faktisk det meste kjennes mulig! Jeg gleder meg uansett til å kunne presentere bildene når de er klare. Men en ørliten smakebit kan vi vel alltids klare...

Foto: Are Knudsen 

Modell og matereialer

Design:
Elise topp, ligger Ravelry på norsk. Kommer på engelsk før sommeren.

Fie pulsvanter, ligger også på Ravelry på norsk. Kommer også på engelsk før sommeren.

Materialer til Elise: 300 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull

Fra lager: ja

Farge: tomatrød, natur, oker

Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm

Kjøpt hos: Strømmen Husflid

Tilbehør: perler

Størrelse: 36

Ps. Du kan følge med for flere oppdateringer på Helles Syskrin på Facebook. 

VÅRFORNEMMELSER?

Det er ingen tvil våren nærmer seg. Hestehov spretter opp i samme takt med at pollenallergien blomstrer. Heldigvis kan vi si at strikking er en helårsaktivitet, og perfekt for gode påskedager i solveggen. Mens jeg sjonglerer mellom 3-4 design på pinnene, benytter jeg anledningen til å presentere en av fjorårets modeller. Den ble ferdig i fjor høst, og bærer det passende navnet «Høstrose». Men med tanke på at det nærmer seg vår før jeg rakk å presentere den burde den antageligvis blitt omdøpt til det mer passende «Vårblomst?». Nå skal det sies at det er en del omstendigheter utenfor min kontroll som er årsaken til den sene presentasjonen.

Høstrose burde kanskje bli omdøpt til Vårblomst? Den kan uansett fint brukes både vår og høst. 

En invitasjon med følger
Før sommerferien i fjor fikk jeg en invitasjon av tusenideer.no om å delta med et design til et magasin som skulle utgis i oktober. En invitasjon som jeg både takket ja til, og som satte i gang langt mer enn jeg hadde forestilt meg. Den skulle vise seg å bli starten på en mulighet for å få publisert egne design i ukepressen. Magasinet ble utsatt, men en redaktør fra ukebladet Familien hadde sett designet og ønsket det inn i deres magasin i desember. Dessverre ble jakken likevel tatt ut av julenummeret da den ikke var julerød nok. Med den konsekvens at jeg fortsatt venter på en ny publiseringsdato i Familien.

Vivendel var den første omslagsjakken jeg laget. Den ble utgangspunktet for både Telesving og Høstrose. 

Inspirasjon til designet kom etter at jeg hadde laget mønster til min første omslagsmodell, Vivendel. Jeg liker omslagsmodeller. Jeg synes de er feminine, sitter godt, og passer godt på de fleste kvinnekropper uavhengig av størrelse og fasong. Også synes jeg det innimellom er deilig å slippe å strikke knappestolper på jakker. Sett i perspektiv er det få jakker jeg har brukt så mye i vinter som Høstrose og Telesving, begge omslagsjakker.

Knyting kan gjøres i siden eller midt bak. Ermene er som vanlig rynket litt på toppen for å sitte pent over skulderen.

Riller er et element jeg har arbeidet litt med tidligere, i blant annet lue og votter, og noe jeg hadde lyst til å ha med som et element på jakken. Jeg synes riller kan være litt røft, som jeg hadde lyst til å sette sammen med omslagsmodellen som jeg opplever som feminin for å skape en kontrast. Rillene syntes jeg fungerte fint i halsen som en kant, og i tillegg som mansjetter på ermene. Øverst på skuldrene har jeg som vanlig rynket litt for å få ermene til å ligge pent over skuldrene. Dette gir også jakken et feminint uttrykk.

Jakken er fullt brukbar også uten blomster, men jeg savnet det lille ekstra. 

Fargene er uten tvil inspirert av årstiden jakken ble laget i, derav også navnet Høstrose. – Nå skal det sies at jeg strikker i høstfarger stort sett hele året, og akkurat denne rødfargen har ligget som et fast inventar i garnkroken (sofaen) stort sett hele vinteren. (– Jakken Sofie er strikket i den samme rødfargen). De heklede blomstene med perlene kom på da jeg syntes jakken ble litt for enkel uten noe pynt. Jeg syntes de også gjorde at jakken bar sitt navn bedre.

Blomstene er brodert i Finull og Tumi fra Rauma garn. Perlene er kjøpt på Panduro Hobby.

Resultatet
I og med at den har vært en av favorittjakkene denne vinteren, sier det vel nesten seg selv at jeg er fornøyd med resultatet. Passformen er god, samtidig som jeg liker fargen godt. Jeg sitter både med et pågående prosjekt i samme farge, og skisser på en ny variant av omslag i en annen farge. Så at kombinasjonen har fungert for undertegnede, er vel neppe noen overdrivelse.

Jakken har vært en av favorittene i vinter. Både fargen og modellen har fungert godt, og vil bli gentatt i andre former. 

Når sjelen kaller
Kvinnen bak bøkene «Simple living» og «Pippi Power», Gitte Jørgensen, er igjen aktuell med en ny bok: «Når sjelen kaller». Boken ble lansert med brask og bram i København på torsdag. Gitte som også er min Coach har oppmuntret meg til å følge min intuisjon, da min erfaring er at de gangene jeg har rasjonalisert bort magefølelsen har det ofte endt dårlig. Så da hun inviterte til boklansering i København var jeg ikke i tvil. Dit skulle jeg. Problemet var lommeboken, eller rettere sagt mangel på innhold i den. Jeg ymtet frempå til husbonden at jeg alltids kunne kjøre ned til København?

GPS og kaffe i bilen hadde nok bragt meg helt frem? Men jeg var likevel svært takknemlig for den alternative transporten.

Nå skal det sies at jeg er ganske god på bykjøring: Det er puls i trafikken: tuting, trikk og busser, vågale syklister og myke trafikanter som skjener ut i gaten uten å se seg for, for å nevne noe. Men landeveiskjøring alene i bilen er en helt annen sak. Jeg synes det er så kjedelig at jeg har problemer med å holde meg våken. Jeg har forsøkt kaffe, radio, lydbok, skjærende falsk sang (som jeg selv har stått for), uten nytte. Husbonden avgjorde følgelig at det var langt tryggere å fly, enn at jeg kjørte alene til København. – Så etter å ha spinket og spart i flere måneder kunne jeg sette meg på flyet til København på torsdag.

Gitte Jørgensen, Før boklansering hos Arnold Busck i København. 

Boklanseringen ble som forventet en suksess, som ble avsluttet med en middag på kvelden. Men utover at det ble en fantastisk hyggelig dag, opplevde jeg også å treffe noen bemerkelsesverdige mennesker som jeg ville gått glipp av om jeg bare hadde hørt på fornuften. Boken, «Når sjelen kaller», handler mye om å lytte til seg selv, og om å tørre å stå i det. Den utfordrer og stiller spørsmål om en del av selvrealiseringen vi holder på med, ("perfekte" liv, kropp, jobb, familie), er egentlig det vil ønsker oss. - Eller gjør oss lykkelige? Lykkeforskning forteller ikke overraskende at materielle goder kun gir en kortvarig lykkefølelse.

Det var stort oppmøte av både gratulanter og andre som gjerne ville sikre seg et eksemplar av boken. 

Gode og varige relasjoner og takknemlighet, gir derimot en mer varig følelse av "lykke".  Som forfatteren Kathrine Apaas også sa: Jeg trodde jeg kom til å bli takknemlig dersom jeg ble lykkelig. Det var feil. Lykken kom først etter at jeg var blitt takknemlig. Som Coach møter Gitte også mange som er frustrert over mangel på en mening i jobb og liv, selv om alt tilsynelatende er «perfekt». Men flere opplever også at de går så mye på akkord med egne verdier, at det på et eller annet tidspunkt begynner å gjøre vondt. Både fysisk og psykisk. Da kan det være på tide å begynne å lytte til hva "sjelen" prøver å fortelle deg. Kanskje vil det radikale valget oppleves som en lettelse? Boken kommer på norsk i februar neste år.

Det var påske hos Sommerfuglen. Undertegnede gikk som vanlig ikke tomhendt ut av butikken. Men kjente seg faktisk ganske lykkelig....?

Som noen kanskje allerede har gjettet ble det også tid til litt annet påfyll mens jeg var i København. Sommerfuglen, og skindhuset, som begge er nesten umulig å reise forbi om man først er i byen, ble som vanlig en fornøyelig (og dyr) opplevelse... Alt tyder følgelig på at dette kan bli en svært hyggelig og kreativ påske. Litt travel for hendene, men det lever jeg som kjent godt med. Og med det ønsker jeg alle en riktig god og kreativ påske.


Modell og materialer
Design: Høstrose, publiseringsdato i Familien kommer senere. Kommer på Ravelry på Engelsk før sommeren.
Materialer: 550 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull
Fra lager: ja
Farge: tomatrød 0178
Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: perler
Størrelse: 36

Bolero fritt etter Bøvertun

Det er liten tvil om at det farer en strikkebølge over landet, hvorpå det strikkes skappel-gensere, hønsestrikk, babytepper og ullsokker i stor skala. I tillegg har en koftefeber spredd seg over kongeriket, hvor det meldes om at de som er hardt angrepet gjerne strikker på både to og tre kofter , - og gjerne kjøper inn garn til en ny kofte, alt på samme tid. Selv ble jeg rammet av koftefeberen i fjor høst, og forsynte mer enn en niese med tradisjonsstrikk til jul. Gamle tradisjonsrike mønstre har fått kommet frem fra glemselen, nå gjerne i en ny og mer moderne vri og fargekombinasjon.

Bolero fritt etter Bøvertun, strikket i alpakka fra Du store Alpakka

Inspirasjonskilden
Ideen til prosjektet sprang ut i fra behovet for å redusere et anseelig garnlager. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men selv så tar jeg sjelden jobben med å bytte inn garn som er til overs. Ofte husker jeg ikke hvor jeg har kjøpt garnet, eller så kan det ha praktiske årsaker til manglende innbytte, nemlig at garnet kan ha vært et ferieminne. Dermed sitter jeg på store mengder med garn i ulike innfargninger, ofte to eller tre nøster i hver farge. Denne gangen hadde jeg samlet sammen naturhvit Sandnes alpakka i fire innfargninger som jeg håpet å finne en løsning på. Inspirasjonen til fargene kom fra et bilde av en lilla husvegg med en palme foran. Lillafargen på husveggen var magisk, varm og innbydende.

Noen vil garantert heller ha foretrukket den slik, uten all pynt. Selv så synes jeg pyntingen er noe av det morsomste... 

Fargene
For å løse kabalen med innfargningene fant jeg det best å lage en bolero. Mønsteret til Bøvertun-koften ble valgt rett og slett fordi det er en av mine favoritter blant kofter. Jeg hadde liggende tre nøster med en nydelig og varm lilla, ganske lik husveggen på bildet, og satte straks i gang. - Men det var noe som ikke stemte, - for fargen endret seg når jeg strikket med den. Man skulle ikke tro det var mulig, men fra å være litt frisk ble den brun og litt "daff" i møte med det naturhvite garnet. Jeg trodde først det var lampelyset om kvelden, men det fungerte heller ikke i dagslys. Det var ikke annet å gjøre enn å innse fakta.

Jeg økte 3 ganger underveis mellom mønsterbordene for å få den litt mer fasongstrikket. Slik unngikk jeg også at mønsteret ikke gikk opp i sidene underveis i økningen. Jeg økte tilsammen ca 12 cm mellom midje og byste på dette viset.

Jeg forsøkte så å finne en mørkere lilla som en hjelpefarge, for å stramme den brunlige lillafargen litt opp. Håpet var at en annen og mørkere lilla ville forsterke det blå som allerede fantes i lillafargen jeg hadde plukket ut. På Husfliden i Oslo fant jeg det jeg lette etter, Fin fra Du store alpakka, en blanding av alpakka og silke. Det jeg hadde undervurdert var tykkelsen på garnet. Fin fra Du store alpakka ble altfor tynt sammen med Sandnes alpakka. Ikke så langt unna gråtkvalt, men fortsatt ikke motløs. Et dypdykk i lageret avslørte opptil flere nøster med Tynn alpakka, fortsatt i fire ulike innfargninger, men en løsning var innen rekkevidde. Jeg måtte riktig nok rekke opp alt og begynne på helt på nytt.... Nå uten den opprinnelige lillafargen.

Bøvertun med lus. Jeg syntes dette ble litt rotetete og valgte å strikke på nytt uten lus.

På grunn av de store kontrastene i fargene var jeg redd for at boleroen ville virke litt tung nederst dersom jeg ikke dro med meg lillafargen helt opp. Rutemønsteret som hører til Bøvertun syntes jeg ikke fungerte her. Jeg har tidligere strikket Bøvertun med lus og syntes at det fungerte godt, og valgte den samme løsningen her.

Bøvertun strikket i Finull fra Rauma. Her har jeg strikket med lus, fremfor rutene som er karakteristisk for Bøvertunkoften.

Nesten ferdig med bolen måtte jeg innse at i dette tilfellet syntes jeg det ikke fungerte like godt med lus. - Ja, dere skjønner vel hvor det bar. Opprekk.... Jeg pustet ikke mindre tungt da jeg oppdaget at jeg ved en feiltagelse hadde brukt feil innfargning på et 3-4 cm stort felt like over mønsterborden. Jeg ga perfeksjonisten sparken, jeg var nemlig ikke klar for flere opprekk.

Jeg var i stor tvil om fargevalget. Den rosa syntes jeg ble for snill og tam, selv om det var den fargen jeg hadde plukket ut for å få ton i ton- effekten jeg egentlig er veldig glad i. - Det vil si så lenge det går i høstfarger..?

Dekor
Litt av motivasjonen bak, foruten å arbeide med lilla som farge, var å dekorere boleroen. Og her jobbet jeg mye før jeg kom i havn. Når man arbeider med detaljer kan man av og til glemme helheten. Å stoppe opp underveis og å se ting på avstand er viktig for å få et inntrykk av hvordan resultatet kommer til å bli. Jeg hadde plukket ut rosa-lilla-toner med en grønn som enn frisk kontrastfarge til dekorasjonene.

Ikke så mye ton i ton lenger, men litt mer høst og forhåpentligvis også litt morsom - og ikke bare bråkete?

Det jeg oppdaget var at flere av fargene jeg hadde plukket ut forsvant, de virket blasse, eller ble for skarpe osv når du fikk dem på avstand. Jeg holdt på å gi opp hele prosjektet under broderingen, rett og slett fordi jeg syntes det hele ble litt for snilt og kjedelig. Jeg slet med motivasjonen, og først når jeg begynte å vurdere å starte på nytt og hente opp oransje og turkis begynte det å løsne. Selv om jeg var i sterk tvil til om også dette ville fungere.

Jeg er  godt fornøyd med passformen på boleroen og vil gjerne benytte samme mal til et neste prosjekt.

Resultatet
Jeg kan jo si at resultatet er langt unna hva jeg hadde forestilt meg. Litt morsomt å ha startet på noe som skulle bli delikat og ton i ton, for så å ende opp med kontraster istedenfor. Om jeg er fornøyd, - ikke helt. Jeg hadde som sagt noe helt annet i tankene, og er litt usikker på om jeg synes den ble litt for bråkete. Dekoreringen synes jeg likevel nesten er den morsomste jobben, hvor jeg virkelig kan leke med perler, "bånd" og border. Jeg er vel kanskje også litt ubekvem med lilla som farge på klær. Jeg bruker den gjerne i interiør, men opplever at fargen er hverken fugl eller fisk i forhold til energi eller ro. Lilla skal forøvrig representere: fred i sinnet, spirituell fullendthet, mysterier, hensikt, fri vilje og magi. Kanskje derfor den fungere så godt i syrommet?

Ikke så mye planer, det går overraskende greit. 

Påsken
Påsken nærmer seg definitivt slutten. For min del har den vært preget av forkjølelse og migrene, - alt er med andre ord som det pleier. Men nå skal jeg ikke klage, for om jeg ser et halvt år tilbake har mye endret seg til det bedre. Det mest uvante er at jeg har måttet slippe litt kontroll, noe som er en krevende øvelse for en kontrollfrik. Jeg kan da samtidig gledelig konstatere at det fungerer over all forventning når det gjelder å redusere stress i hverdagen. Jeg tror det er første gang på 20 år at jeg ikke har planlagt sommerferien minst et halvt år i forveien. Det jeg derimot har planlagt, det er koftetreff i Trondheim i slutten av april. - Jeg har selvfølgelig allerede et nytt kofteprosjekt på pinnene om noen lurte....

Faktaboks
Design: Utarbeidet eget boleromønster med Bøvertun som mal. Modellen er inspirert av Sidsel J. Høiviks boloer, men jeg har gjort en del endringer iht. passform: økning mellom midje og bryst, fellinger til ermer og skuldre, for å nevne det viktigste.
Materialer: 250 g Tynn alpakka 50 g = 265 m /100 g Fin 50 g = 165 m, rester til de andre fargene /1155 m
Fra lager: ja
Farge: Tynn alpakka/naturhvit, Fin/aubergine 208
Kjøpt hos: ?
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Strikkefasthet: 25m = 10 cm på p 3 mm
Tilbehør: 4 knapper, perler og paljetter
Størrelse: S

I påskeegget

Påskedagene har nærmest minnet om forsommer med temperaturer godt over 20-tallet. Det har resultert i lite sytid, men tilsvarende mer strikketid. - Det er tross alt enklere å dra med seg strikketøy ut på verandaen enn symaskinen. Når solen har gått ned har jeg likevel puslet med noen enkle sømprosjekter, som passet som en liten påskegave til en av små-niesene.

Det prikkede jeansstoffet, denne gangen som kjole str. 4 år. 

Det var en brukbar rest igjen etter den prikkede sommerkjolen, akkurat passe til en liten prinsessekjole i str. 4 år. Mønsteret var enkelt, og i utgangspunktet et ukomplisert prosjekt. Den lille utfordringen lå i at stoffet hadde fått en lys stripe der det var brettet i butikken. Jeg regnet først med at stoffet var gammelt, men fikk vite når jeg måtte en tur inn for å finne en løsning på stripen, (blonde), at stoffet var helt nytt. Stor oppstandelse med andre ord.

Stripen til venstre er falden i stoffet. 

For mens jeg hadde klart å unngå bretten på min kjole kom den i aller høyeste grad tydelig frem på kjolen til den lille. Attpåtil så hadde jeg lagt stoffet på en måte så stripen på forstykket kom på siden og ikke midt på. Løsningen ble å legge en blonde over, og gjøre det tilsvarende på andre siden av midtmerket på forstykket. På det viset ble det litt pynt på kjolen, uten at det så merkelig ut.

Blonden dekker over den falmede fallen. 

På skjørtedelen syntes det mindre på grunn av alle rynkene i skjørtet. Jeg irriterte meg likevel over den lyse stripen og forsøkte å male over med silkemaling. Stripen ble nå litt for mørk i forhold til resten av stoffet. Jeg synes likevel at den ble litt mer usynlig.

Lys vs. mørk stripe. 

Jeg valgte så å gjenta blonden nederst på skjørtet. Det gjorde blonden på toppen mindre malplassert, samtidig som jeg syntes den pyntet opp kjolen uten å bli for mye. Søt kan den saktens være, den skal tross alt brukes av en liten pike.

Ermeråpninger og halsåpning ble kantet med skråbånd.

Resultatet
Alt i alt synes jeg den ble bra. Mor til den lille var fornøyd, noe jeg antar fører til at den blir brukt. - Sydd i jeansstoff passer den til både hverdag og litt "fest". I alle fall om man er 3 år?

Nok vidde i skjørtet til å svinge seg i?

Påskehilsen helt på tampen
Denne påskeuken har forsvunnet uten at jeg helt har forstått hvor all tiden har blitt av. Heldigvis har jeg fått tilbragt kvalitetstid med både pinner og symaskin. Så har jeg likevel ikke rukket halvparten av det jeg hadde planlagt å gjøre i påsken: Folk jeg skulle besøke, antall timer jeg skulle trene, rydde, male, blogge, bøker jeg skulle lese... osv. Heldigvis går vi mot en mai-måned hvor vi ser frem mot en del fri-dager. Kanskje jeg endelig får lest ferdig boken jeg har hatt på nattbordet siden jul?

Faktaboks 
Design: Burda kids 9696
Materialer: 0,8 m jeansstoff
Fra lager: ja
Farge: blå med prikker
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 1 glidelås 40 cm, 3 m blonde
Størrelse: 4 år

Påskeharen har kommet

Forkjølelsen har vist seg å være av det gjenstridige slaget, så planlagte uteaktiviteter har fått forbli planlagte. Bortsett fra et par små og forsiktige turer ut på glattisen, så har sofaen og syrommet vært de foretrukne tilholdsstedene. Inntaket av påskegodt har dermed stort sett begrenset seg til Paracet, og strikketøy. En del ufoer har fått bli liggende urørt i strikkekurven, mens selve påskestrikken har dreid seg rundt en liten påskehare.

Påskeharen har endelig kommet på besøk.

Oppskriften er selvfølgelig hentet fra Arne & Carlos; Påske hele året. Boken inneholder, foruten inspirasjon, oppskrifter på både påskeharer og påskekuler. Disse er ikke helt ulike julekulene de først slo igjennom med. Prosjektet syntes perfekt: lettstrikket, kombinerbart med TV-kikking og helt ypperlig til å få ned lageret av restegarn som har en lei tendens til å hope seg opp.

En herlig bok, med inspirasjon og oppskrifter til hele påsken og litt til..

De fleste har vel nå på et eller annet vis vært borte i strikkedukkene fra de samme herrene. Strikkedukkene gikk som en farsott over hele landet hvor de fleste strikkere på et eller annet tidspunkt hadde disse på pinnene. Påskeharene har ikke slått like godt an, uten at jeg helt ser hvorfor. De er nemlig ikke mindre morsomme å strikke. Mønsteret til påskeharen har store likheter med dukkemønsteret, selv om det er noen åpenbare endringer, som for eksempel utformingen av hodet.

Hælene var den eneste utfordringen, men den lot seg løse med en litt annen tilnærming. 

Selv om prosjektet ikke ga de store utfordringene slet jeg med å få til krummingen ved hælene pent. Etter å ha forsøkt et par ganger ga jeg opp, hvor jeg istedet strikket den siste pinnen på omg 4 ganger med glattstrikk. Deretter plukket jeg opp 3 m på hver side som jeg siden felte. På det viset fikk foten en liten krumming ved hælen, uten at den ble altfor tydelig, som på dukkefoten.

Gode illustrasjoner i boken gjorde det enkelt, selv kombinert med TV-kikking.

Påskeharen er også litt mindre enn strikkedukkene, hvor jeg opplevde at det var viktigere å etterfylle med ullvatt etterhvert som jeg strikket, da delene var trangere. Ellers opplevde jeg at oppskriftene i boken var godt gjennomarbeidet, (bortsett fra hæl-fellingen), samt at det var flere gode illustrasjonsbilder.

Utstyr til ører og liten hale-dusk. 

Ørene ble strikket i 4 deler som siden ble heklet sammen med fastmasker. Noe som fungerte godt. Dette ga da også ørene nødvendig stivhet som gjør at de står opp, og kan bøyes og formes litt uten problemer. Hodet til påskeharen er betydelig mindre enn strikkedukkenes, som var såpas stort at det kunne være et problem til å få det til å holde seg oppe. Det er ikke et problem med denne lille karen.

På tide å fylle påskeegget med noe annet en Paracet. :)

Resultatet
Til det får jeg egentlig bare si: fortsatt god påske. :)
En sjarmerende liten påskehare har nå fått sin faste plass blant påskepynten. Og fargevalget, vel, man tager det man haver i restekurven. Og denne gangen var det rosa. Men er ikke alle påskeharer rosa?

Faktaboks
Design: Arne & Carlos, Påske hele året
Materialer: Falk fra Dale garn
Fra lager: ja
Forbruk: ca 50 g Falk, liten rest med en kontrastfarger til ører og brodering av øyne, nese og munn. Ullvatt, ca 40 g
Tilbehør: intet
Pinner: strømpepinner nr 2,5. Tilsammen 7 stk.
Farge: rosa 4516
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Størrelse: Påskehare

Ikke helt som planlagt

Nå skal det sies at det ser ut til å heller være regelen enn unntaket for undertegnedes del, så noen overraskelse at resultatet avvek ørlite fra det planlagte var det absolutt ikke. Stoffet, en kraftig og stødig ullljersey innkjøpt i München, lå klart til klipping allerede forrige helg. Nå ville en del uventede hendelser at det skulle bli liggende der en stund, men akkurat det kommer jeg tilbake til.

Kun delvis omslag, det ble i alle fall en ullkjole til slutt. 

Jeg tror at jeg hadde plan om å sy en omslagskjole når jeg kjøpte stoffet. Jeg sier jeg tror, fordi stoff-beregningen får meg til å lure på hva jeg i så fall egentlig tenkte på i kjøps-øyeblikket. Hoderegning kan ikke ha stått spesielt høyt i kurs akkurat da. Nå ja, det skal sies at jeg også fikk meg en aldri så liten overraskelse når stoffet lå klart til klipping, hvor jeg oppdaget at det hadde krympet 10% både på lengden og bredden! Det ble raskt klart at om jeg skulle ha omslag ble det ingen kjole, men topp. Eller så måtte jeg droppe ermer.... Ingen av alternativene fristet noe videre.

Kragen ble laget i et silkestoff.

Etter at det hadde fått ligge på is noen dager fant jeg stoffet frem igjen, om kom frem til en kvasi-kompromissløsning. Jeg la overdelen i omslag, mens jeg sydde skjørtet i en del. På det viset fikk jeg både lengden til en kjole, omslagslukningen og lange ermer. Kragen jeg hadde planlagt var det derimot ikke nok stoff igjen til. Etter å ha testet litt med ulike farger og kvaliteter endte jeg til slutt opp med ett av de mørkebrune stoffene, innkjøpt på samme tid og sted som ulljersyen.

Forstykkene er laget med små innsnitt for å sitte bedre. De er kun brettet inn og sydd fast med en søm. 

Jeg sydde først på en kant i selve omslaget, men syntes det ble for tykt. Det kunne ha fungert om jeg hadde droppet kragen, men kom til at den egentlig ble litt kjedelig uten denne. Så kragen ble, mens kanten ble sprettet opp. Kanten på forstykkene ble da kun brettet inn, mens de samme forstykkene også ble strukket litt lenger om hverandre for å kompensere for lengden på den manglende kanten. Noe som gikk helt fint på grunn av elastisiteten i stoffet. I tillegg virker stoffet usedvanlig stødig til å være en jersey.

Ullkjole, med god passform.

Resultatet
Om jeg ser bort fra at omslagslukningen bare ble halvveis, så synes jeg at resultatet ble over all forventning. Passformen er bra, syntes detaljen med den brune kragen var med på å løfte plagget, som kanskje hadde blitt litt kjedelig om jeg hadde hatt nok stoff til kragen i kjolestoffet som først planlagt. Enkelte ganger kan det faktisk være helt greit at ikke alt går som smurt.

Bikkja er aldri langt unna matmor.

Påsken og livet 
Påsken blir heller ikke helt som vi hadde sett for oss. Min far gikk nylig bort, noe som setter preg på hverdagen. Selv om vi var forberedt på at det kunne skje raskt, så er det likevel et lite sjokk når det skjer. Nå skal jeg ikke bruke tid på å skrive om sorgen eller alt det triste rundt, for mer enn noe annet så er det jeg bærer med meg de gode minnene, og selvfølgelig savnet av ham som alltid vil være der. Likevel så er det minnet om humoren og hans evne til å fokusere på det positive som jeg nå sitter med. Jeg vil gjerne få dele et av de siste minnene jeg har av ham mens han lå på sykehuset. Min far lå koblet til et imponerende omfang av både slanger og maskiner mens han lå til overvåkning. Midt oppe i alt dette virvaret lå min far og leste "Kollektivt selvmord", en mørk komedie av Arto Paasilinna. "En jævlig bra bok" forkynte min far, mens han tydelig satte pris på den gode historien som tok oppmerksomheten bort fra det som ikke var greit.

Livet, sårbart og vakkert.

Dette får meg til å tenke på hva som preger mennesker som lever helhjertet: verdifull, hvile, lek, tillit, håp, intuisjon, kjærlighet, tilhørighet, glede m.m. (Brené Brown). Med andre ord, mot til å stille seg sårbar, raus og åpen. Selv om jeg opplever at livet blir aldri helt som før igjen, har jeg likevel tro på at det kan bli en god påske med samvær sammen med familien. - En stor takk til min far, han vil bli savnet.



Faktaboks
Design: eget
Materialer: ulljersey og silke
Fra lager: ja
Forbruk: 1,4 m ulljersey (det var 1,5 m før vask), 0,15 m silkestoff til kragen
Tilbehør: intet
Farge: Vinrød og mørkebrun
Kjøpt hos: Oberpollinger i München
Størrelse: S/36