IKKE SOM "TANTE" SOFIE

Lyttere til radioprogrammet eller podcasten (hører noen på radio lenger?) Herreavdelingen, er antageligvis godt kjent med innledningen " Det har vært litt av en uke". Noe jeg godt kan slutte meg til, bortsett fra at jeg antageligvis ville sagt uker. Det begynte i desember med det jeg mistenkte var en senebetennelse, viste seg å være nerver ut til armen som var i klem. Ikke desto mindre vondt, og dessverre litt vanskeligere å behandle. En hotell-helg i Drammen, som skulle være kos med foredrag og utsikter til besøk i en ny garnbutikk, fikk en brå avslutning da jeg fikk erfare at man skal være forsiktig med å kjøpe mat fra varmeskap ved stengetid. Husbonden måtte komme og hente meg med pose i bilen. Det tok fem dager før jeg var noenlunde på bena igjen. Og midt oppe i alt dette har sønnen flyttet hjemmefra. Det har vært noen innholdsrike uker, og plutselig blitt merkelig øredøvende stille i heimen.

Sofie, modellen har ligget og modnet helt siden jeg besøkte Trondheim i fjor. 

Da jeg forsto at strikking ikke var årsakene til smertene i armen, noe som tross alt var gode nyheter, kunne jeg ta forsiktig frem pinnene igjen og fortsette på et av mange påbegynte prosjekter. Mange parallelle prosjekter krever prioritering, noe som kan en utfordring når man har flere ideer enn armer og timer i døgnet til å kunne sette dem ut i live. Dette prosjektet har det tidvis vært litt seigt å komme gjennom. Rett og slett fordi det måtte gås en del runder før jeg fant den rette mønsterborden. - Selv om inspirasjonen har ligget som en fast ramme på designet fra begynnelse til slutt. Også må det sies at det kan bli litt seigt når man får en lang, om enn ufrivillig, strikkestopp midt i den kreative prosessen.

Fra trehusbebyggelsen på Bakklandet i Trondheim. Bildet er hentet fra Visit Norway. 

Inspirasjonskildene

Gamle hus fascinerer meg, med både utforming og fargebruk. Det samme kan jeg si om gamle tekstiler og tapeter, om detaljrikdommen i disse. I en tid hvor industrien var langt mindre avansert enn i dag. Det er nesten et paradoks at i dag hvor industrien har forenklet arbeidsoppgavene, så har vi samtidig mistet mye av den tidligere detaljrikdommen i utsmykning av både hus og tekstiler. - Denne gang var det Bakklandet i Trondheim med sin koselige trehusbebyggelse som var noe av inspirasjonen for mønsteret, samtidig som jeg ønsket å lage en 40-talls inspirert jakke. Kort, og figur-nær med en høy ribbekant. Og en stripebord under bysten som et moderne innslag og kontrast til det gamle. 

Raglanfelling ble valgt for å beholde mønsteret på ermene helt opp. Uten å gjøre den for komplisert å strikke. 

Modellen ble først tegnet med isydde ermer, men jeg kom ganske snart til at den ville bli svært komplisert å strikke da jeg ønsket å beholde mønsteret på ermene. Raglansfelling ble da valgt som alternativ. Mønsteret på jakken ble tegnet og gjort om i flere omganger. Det er mange hensyn å ta når man skal lage et mønster. Hvor luftig du ønsker at mønsteret skal fremstå bør sammenfalle med ønsket om å ikke ha for mange og lange trådspenn. En del bryr seg lite om at de må tvinne tråden bak på arbeidet, selv vil jeg gjerne ha så få av dem som mulig. - Og må følgelig lage mønstre som ivaretar disse behovene. 

Knappestolpene er strikket i en ganske lang vrangbord som ble strikket frem og tilbake frem til mønsteret begynte.

Det ble strikket mange prøvelapper av mønsteret før jeg var i mål. Først femte versjon syntes jeg fungerte slik jeg ønsket. Det var en god kombinasjon av repetisjon, som gjør det mulig å strikke foran TV-en når du har fått det inn i fingrene, samtidig som mønsterrapportene var korte nok. Mønsteret bar dessuten fortsatt preg av hoved-inspirasjonen: gamle tapeter og blomster som kan minne litt om Trønder-bunaden. Og fargene i jakken er hentet fra bebyggelsen på Bakklandet. 

Modellen er feminin og sporty, og fungerer godt til skjørt og kjoler. 

Resultatet

Navnevalget på modellen, Sofie, er ikke hentet fra Kardemommeby og den strenge "tante Sofie". Navnet er et gammelt navn, som har fått sin renessanse, noe jeg syntes kledde modellen godt som er en miks av nytt og gammelt. Og heldigvis kan jeg si meg godt fornøyd med kombinasjonen. Jeg synes den er sporty og feminin på samme tid, samtidig som den ble morsom å strikke da jeg omsider fant løsningen på både modell og mønster. Fargene synes jeg er friske og morsomme, selv om jeg tror at den også kan fungere godt i andre farger. Så morsom syntes jeg den var å strikke at en annen og litt lengre versjon er allerede på pinnene. Det var dette med antall ideer, tilgjengelige timer i døgnet og kun 2 armer!

Denne blir neppe en hyllevarmer da den er allerede tatt i bruk. Mønsteret kommer snart på Ravelry

Litt av en uke

Jeg må gi en honnør til husbonden som lever med en stue som i stadig større grad minner om en lagerplass for garn. Forsiktige spørsmål om hvor mange prosjekter det ligger rundt om i stuen blir stort sett møtt med taushet. Sannheten er at jeg ikke har talt dem, og har heller ikke noe ønske om å gjøre det. Men desto mer jeg fordyper meg i strikkehistorie, desto mer interessert og hektet blir jeg. Og får samtidig en voksende respekt for hvor enormt dette fagfeltet er. Ikke desto mindre hyggelig var det da å få dele denne interessen med det lokale husflidslaget, hvor jeg denne uken holdt et foredrag om strikkehistorie og hvordan vi gjennom generasjoner har pyntet på strikkede plagg.

Strikking har vært en stor og viktig industri i hele Skandinavia. Fra 1860 var det obligatorisk undervisning i strikking på skolen i Norge. Vannkraft og god tilgang på råvarer ga også gode kår for industri. Her fra Lørenskog Husflidslag,. 

For at strikking er blitt in, er det liten tvil om. - Noe jeg tror vi blant annet kan takke Arne & Carlos, samt Skappelgenseren for, noe som har rekruttert en hel generasjon med nye strikkere. Om du søker på "Knitting" på YouTube får du over 900 000 treff. Det er altså lagt ut over 900 000 videoer om strikking! På Facebook finnes det utallige strikkegrupper, en av dem Koftegruppen, vokste med omlag 5000 medlemmer bare siste måned og teller nå ca 60 000 medlemmer. Og dette er en gruppe hvor det kun er lov å legge ut bilder av eller diskutere mønstrede strikkede jakker og gensere! 

Jakten på vottene. En ekte godte-skål for strikkere, inspirasjon og strikkeglede samlet mellom 2 permer. 

Onsdag denne uken var også en merkedag. Bok-lansering med Nina Granlund Sæter: Jakten på vottene. Forlaget hadde vært litt i tvil om det var en god idé med en vottebok, da de var usikre på om strikkebølgen kunne være på vei ned. Boken var utsolgt innen lanseringsfesten, og 3. opplag er nå i trykken. Selv fikk jeg tak i min bok i Trysil, hvor de ikke hadde rukket å sette boken i hyllene før den ble revet bort! - I den anledning er det lett å overse at en mannlig journalist uttaler seg om noe han tilsynelatende ikke kan så mye om, selv om jeg gjerne ønsker velkommen debatten om hvordan vi setter verdi på det håndverket vi faktisk utøver. Ikke minst en verdsettelse og anerkjennelse av at strikking også er videreføring av kulturhistorie. 

.

Modell og materialer

Design: Sofie. Modellen kan kjøpes på Ravelry 

Materialer: Tilsammen 550 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull

Fra lager: ja

Farge: rød, oker og naturhvit

Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm 

Kjøpt hos: Strømmen Husflid

Tilbehør: 10 knapper

Størrelse: S/36

Ps. Jeg holder kurs i både søm og strikk utover våren. Om du skulle være interessert kikk gjerne innom fliken Kurs, hvor jeg oppdaterer etterhvert som det blir satt opp nye kurs og/eller foredrag. Eller så kan du kikke innom FB-siden til Helles Syskrin for flere oppdateringer.

Godt nok...Ingen flink pike

Boken med den treffende tittelen: Godt nok for de svina, er ført i pennen av den kjente lederprofilen Anita Khron Traaseth. Hun er en av HPs to Europeiske kvinnelige toppledere, hun er med andre ord i et celebert selskap. Bedriften hun leder topper medarbeidertilfredshet, og HP går inn på listen over attraktive arbeidsplasser i en tid med hard kamp om de beste IT-hodene. - I utgangspunktet er jeg ingen stor bruker av hverken selvbiografier eller lederutviklings-bøker, men denne damen var jeg blitt nysgjerrig på. Boken er ingen ABC for slik blir du en god leder, mer en beretning om en veldig ambisiøs og målbevisst kvinne som tidlig satte seg hårete mål og som har nådd dem. Men det er også fortellingen om å mislykkes, og om å være sårbar. De modigste av oss er også de som tør være sårbare.

Anita Krohn Traaseth, Godt nok for de Svina.  En læreregel hun har med fra sin far.

Konklusjonen er egentlig at skal du lykkes må du jobbe for det, og at alt har en pris. Forretningslivet kan være ganske brutalt, hvor spisse albuer, folk som faller deg i ryggen og skjulte agendaer er en del av det. I de situasjonene er likevel det viktigste å være tro mot seg selv, å ha integritet, -selv om det koster! Det må til om du skal ha troverdighet. Det viktigste poenget jeg satt igjen med etter å ha lest boken er at hun er ingen flink pike. Hun MÅ ingen ting, og gjør minst mulig ut av plikt. Der tror jeg vi er mange som har mye å hente, topplederambisjoner eller ikke.

Bolero inspirert fritt etter Fana

Om dette hadde vært en bil ville man antageligvis si at den var "pimpet". Det vil si stæsjet etter alle kunstens regler. Så mye pynt at det faktisk tok like lang å brodere, sy på knapper og hekle kanter som det tok å strikke selve boleroen. - Men så var det også all pynten på jakken som gjorde at jeg falt for den i utgangspunktet. - Nettopp muligheten for å kunne velge og vrake i border, blomster og annet stæsj, gjorde at jeg enkelt så muligheten for å kunne gjøre den personlig.

Bolero inspirert av Fana. (Stoffet inni er nettopp det, bare stoff ingen ny kjole). :)

Og personlig har den jo blitt. I alle fall oransje! Garnet hadde jeg med hjem fra NYC i fjor, uten en konkret plan for hva det kunne bli. I butikken hadde de nemlig kun 4 nøster med herligheten, noe som gjorde at valgmulighetene var en smule begrenset. små-strikk som hals og lue hadde blitt vurdert uten at begeistringen tok overhånd. Løsningen kom med boken Lekre masker og lekne sting. En førjulspresang til meg selv, en skikkelig "inspirasjonsbombe" samlet mellom to permer.

Boken kjøpte jeg på Ark.no

Boleroen inspirert fritt etter Fana ble raskt favoritten, og dermed var det klart hvilket formål det oransje silke/alpakka garnet var innkjøpt for. Strikkefastheten stemte også, så en bedre match kunne man nesten ikke bedt om. I boken er det foreslått å benytte Sandnes alpakka til denne modellen. Til alt "hell" hadde jeg påbegynt en genser i denne kvaliteten for en evighet siden, som nå kom til nytte igjen da det ble hentet frem fra UFO-lageret. - Ikke så ofte jeg synes det gir en god følelse å rekke opp strikketøy, men denne gangen var det faktisk helt ok.

Mye detaljer på jakken, men absolutt verdt jobben!

Jeg erfarte at det å lese igjennom stort sett hele mønsteret før jeg hadde satt i gang hadde vært en fordel. - (Noe jeg ikke gjorde). Det medførte noe omstrikk, men ikke de største fadesene. Egentlig var dette et rimelig lettstrikket prosjekt, - bortsett fra ermene. Jeg er ikke så glad i å strikke med ermepinner, men rundpinne på 30 cm får jeg kramper i fingrene av. Magic loop forsøkte jeg meg også på, uten at det var noen større suksess, men likevel det jeg tilslutt endte opp med.

Et hjerte er brodert på ryggen. En av mine favoritt-detaljer. 

Ermene
Fellingen til ermekuppelen stemte ikke overens med kart og terreng. Ermekuppelen endte jeg opp med å strikke 3 ganger før jeg fikk det til å stemme overens. Her kan jeg fortsatt ikke se hvordan mønsteret kan stemme når jeg teller antall omganger med felling sammenlignet med mål på ermehule. Ermekuppelen ble rett og slett for liten. Sånn i ettertid ville jeg ha gjort en kombinasjon av å felle av til ermer litt høyere opp enn det som er angitt i mønsteret, kombinert med å justere litt på fellingen av ermekuppelen.

Dekoreringen tok mye tid. Valg av farger krevde også en del tenkearbeid. 

Dekoreringen var som tidligere beskrevet en stor jobb. Mye større enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Bordering, hekling av kanter m.m.var en ting, en annen ting var hvor mye tid jeg brukte på å finne de rette fargene, og plasseringen av disse. Først hadde jeg tenkt å kombinere med mørkebrunt, og en litt mørkere oransje. Dette ble imidlertid litt for skarpt til resten av boleroen. Jeg endte dermed opp med ton i ton, blank litt rødere oransje og gull som dekor på jakken.På ermene hadde jeg planlagt broderier, men tvilte meg frem til knapper etterhvert som arbeidet skred frem.

Blomstene fra borden nederst er hentet opp som pynt foran på jakken. Jakken lukkes med en nål

Resultatet
Fornøyd? Absolutt! Det eneste jeg har å utsette på resultatet er fellingen til ermene som jeg gjerne skulle lagt et par cm høyere opp. Å rekke opp et ferdig arbeid (etter at hjerte var brodert på ryggen) var likevel uaktuelt. Og jakken er mer enn brukbar. Sånn sett er det nok kun jeg som ser dette som en feil på plagget. Så morsom var den å lage at jeg faktisk har startet på nr. 2. Og hold dere fast. Den blir hverken brun eller oransje, men blå....

En uvant arbeidsfarge, men jeg nyter foreløpig arbeidet, og gleder meg til stasjingen.

Stille?
At det har vært stille på bloggen er ikke ensbetydene med at det har vært lite kreativitet andre steder. Forrige helg ble tilbragt på male- og tegnekurs, hvor jeg lærte om grunnleggende maleteknikker, farger, strukturer og flater. Tror jeg var en av deltagerne som brukte mest maling på meg selv. (Fatter ikke hvorfor, men av en eller annen grunn ender jeg alltid opp med mye maling i ansiktet...) Men gøy og lærerikt var det!

Ender sjelden tomhendt opp etter besøk på City Sycenter og Uldstedet. 

Jobben har også brakt meg til både København og Stockholm de siste ukene. I Kongens by hadde jeg et senere fly enn mitt reisefølge, og benyttet selvfølgelig muligheten for en snarvisitt innom City Sycenter. Det første jeg ble møtt med var: Og hvor er så datteren? Hyggelig å bli gjenkjent er i alle fall, og jeg slapp også å forlate butikken tomhendt. Uldstedet fant jeg takket være Sylvias informasjon om at den ikke var nedlagt, bare flyttet. Nye flotte og lyse lokaler bare noen få kvartaler unna. Og selvsagt fortsatt med et spennende utvalg.

Ikke så lett å se ut fra bildet, men silken skjærer i brunt og sort. - Fin til jakken er den også....

I Stockholm var det tid for Speed-Shopping. Dvs at jeg hadde 10- max 15 min på å finne det jeg skulle. Heldigvis hadde jeg en klar formening om hva jeg var ute etter. Et 40-årslag har nemlig inspirert meg til å sy en ny fest-kjole. Den lille brune jeg laget er flott, men her har jeg sjansen til å kjøre litt mer glam. Silke er følgelig foretrukket fremfor ull til en slik anledning. Som en jakthund med los fant jeg frem til akkurat den silken jeg var på jakt etter hos Siden Carlsson på rekord-tid. En nydelig dupionsilke som skjærer i brunt og sort. Skisser for kjolen er allerede laget, - nå står det kun på tiden om den blir ferdig i tide til den store dagen.... Og ja, jeg rakk både toget og flyet mitt.

Boleroen fungerte også fint til den "lille brune".

Nedleggelsen av Dale
Nyheten om nedleggelsen av produksjonen hos Dalegarn etter oppkjøpet fra Gjestlal gjør meg både skuffet og lei! Å legge produksjonen ut av landet og kutte ut bruk av norsk ull i deres produkter er ikke en god nyhet. Det gjør meg trist på vegne av både norsk industri, norsk kulturarv og som strikker. Dale er desidert en av mine foretrukne norske garnleverandører. Jeg har ikke svaret på hvordan vi som forbrukere kan stoppe eiere som bare ser hindringer og ikke muligheter for å drive grønt og med norske ressurser! Om noen har gode ideer eller kjenner til initiativ, del dem gjerne. Jeg har nemlig en følelse av at jeg ikke er alene om å være skuffet.

Faktaboks 
Design: Bolero Fritt etter Fana, fra boken: Lekre masker og lekne sting
Materialer:
Til Bolero: 200 g/534 m Alpaca silk/ Blue Sky Alpacas 50 g = 133,5 m
og 150 g/330 m Sandnes alpakka 50 g =110 m
Til kanter og brodering: Cotton Vicose, Alpaca silk beige, Gull Fasan fra Dale
Fra lager: ja
Farge: Blue Sky Alpacas Oransje no 147, og Sandnes alpakka Naturhvit no 1012
Kjøpt hos: Purl Soho, i NYC og Strømmen Husflid
Tilbehør: 1 nål til lukning
Størrelse: S

Bruker du bukser?

Som så mange ganger tidligere fortalt er jeg en erklært skjørte-jente. Det er såpass gjennomført at når jeg en sjelden gang stiller i bukser på jobb er det ikke helt uvanlig om det blir kommentert. Senest i forrige uke kommenterte en kollega at jeg hadde stilt i bukser 2 ganger på samme uke, og lurte på hva som skjedde? - I min forrige jobb trodde de ikke en gang at jeg eide et par jeans. - Jeg er forøvrig eier av flere par, men det er en helt annen sak.

Ull hele veien, i både jakke og bukse - klar for høst og vinter. 

Den økte buksebruken skyldes blant annet at min nåværende arbeidsplass er en produksjonsbedrift, hvor vernesko og signalgul-vest fort kan bli en del av jobb-antrekket. Et lite kledelig tilbehør til skjørt og kjoler. Og selv om jeg halvt for spøk har bedt om vernesko med høye heler, noe de lattermildt forsikrer meg om at de skal skaffe, så er jeg forfengelig nok til å forstå at enkelte dager bør skjørtet byttes ut med bukser - av rene praktiske årsaker - selvsagt!

Bak på buksen er det kun sydd innsnitt.

Nå skal det sies at akkurat brune bukser er noe jeg er en storbruker av, noe som ikke er helt uten utfordringer. Det går nemlig mange år mellom hver gang mørkebrunt er en motefarge. Hadde jeg vært ute etter en sort bukse hadde utvalget vært enormt! Noen vil kanskje tenke at siden jeg kan sy buksen selv burde det ikke være noe stort problem. Men det er ikke slik at selv om man syr klærne sine selv så har man dermed hele "regnbuen" å velge ut fra. For stoffbutikker er i mye større grad opptatt av å følge motefargene enn hva garnbutikkene er. Med andre ord, det å finne egnede og gode bukse-stoffer i akkurat den fargen, er som regel en mye større utfordring enn man skulle tro. Med mindre man "svipper" en tur over Atlanteren og stikker innom Mood designer fabrics.... You wish

Belegget ble kantet med et fargerikt og mønstret bånd innkjøpt på Sardinia, - endelig kom det til nytte!

Utfordring nr 2 er at bukser er en av de tingene som er vanskelig å sy i den forstand at de krever mye tilpasning. Med andre ord så er et godt snitt, og litt kunnskap om hvordan man retter opp bulker og rynker nødvendig. Da jeg i utgangspunktet ikke syr mange bukser blir dermed hver bukse en ny utfordring, spesielt når jeg som i dette tilfellet forsøkte meg på en ny modell.

Lommene er sydd som passepolierte.

Planen var å sy bukser av et brunt buksestoff som jeg kjøpte med meg fra Stockholm, bare for å finne at det ble litt stivt etter vask. Jeg hadde ikke uten videre lyst til å gi slipp på bukse-prosjektet, og etter litt fundering og leting fant jeg nok et brunt stoff i en ullkvalitet liggende i lageret. Etter som jeg husker var planen å sy en kjole av stoffet, men det hadde blitt liggende både urørt og glemt som en følge av at mer spennende prosjekter hadde dukket opp. - Kvaliteten var i stretch og ull, - kombinasjonen kunne knapt ha vært bedre for en bukse.

Lommene ble løsningen på mangel av dekor på en ellers enkel bukse. 

Modellen jeg hadde valgt var smal i bena med glidelås i siden. Nesten for enkelt. For etterhvert som jeg arbeidet syntes jeg dette ble vel kjedelig. For å pynte litt på den satte jeg inn et mønstret skråbånd på belegget, men det var det jo bare jeg som så.... Lommer foran ble dermed løsningen, hvor glidelåser ble satt inn som ekstra dekorasjon.

Buksene er allerede godt i bruk. 

Resultatet
Buksen har allerede rukket å bli en favoritt. Stretch og ull var akkurat en så god kombinasjon som jeg håpet på. Modellen viste seg å være god, og krevde minimalt med tilpasninger. Den kommer med andre ord til å bli benyttet igjen. Buksen har dermed allerede rukket å bli hyppig brukt, så ofte at jeg som sagt har begynt å få kommentarer fra kolleger som lurer på hva som skjer..

I mangel av nytt garn, er nye strikkehefter et godt hjelpemiddel til å få ned lageret. 

Inspirasjon mellom 2 permer
Et nytt strikkehefte fra Kim Hargreaves dumpet ned i postkassen mens husbonden og undertegnede fartet rundt i London på jakt etter garn-skatter. I den anledning; tusen takk for de mange og gode tips. Tror absolutt at Loop kommer til å stå på listen over steder vi må besøke ved neste anledning. Jeg så faktisk et innslag på nyhetene samme helg vi kom hjem om at strikking nå var blitt hot i England. Mye takket være en den norske designeren Eline Oftedal som hadde utgitt en strikkebok med norsk-strikk: Knit Nordic. Innslaget var fra: Loop. Selvfølgelig.

Boken som har fått engelskmenn til å gripe til pinnene igjen. 

Å komme tilbake etter et avbrekk medfører som regel svært liten tid til tid i syrommet, -egentlig akkurat da man ønsker og trenger tid i syrommet aller mest. Når man kommer hjem med en koffert full av inspirasjon så er det siste man har lyst til å la det ligge urørt! Nå har heldigvis ikke pinnene fått ligge like uvirksomme som syrommet, da min krok i sofaen tilsynelatende flommer over av garn om dagen. Ikke at det har resultert i så mye annet enn 3 påbegynte prosjekter. - Men, lykke-følelsen man får av å flytte garn fra en pinne til en annen skal så absolutt ikke undervurderes. Da ønsker jeg dere en fortsatt fortreffelig helg, med eller uten flytting av garn...

Faktaboks 
Design: Burda 7027
Materialer: 1,1 m  ullkvalitet. Denne er nok ikke 100 %, da det er stretch i den
Fra lager: ja
Farge: brun
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter? - Ligget i lageret så lenge at jeg ikke er sikker
Tilbehør: 1 m skråbånd, 1 25 cm usynlig glidelås, 2 x 12 cm metall-glidelåser
Størrelse: 36

Man skal i alle fall ikke være redd for farger

Valentino, betyr ikke det egentlig kjæreste? Den oransje ullen som har ligget på sybordet de siste ukene kommer fra det Italienske motehuset Valentino, - og kvaliteten skuffer ikke! Samtidig har jeg blitt mer og mer begeistret for fargen mens jeg har arbeidet med stoffet. Nå vil kanskje en og annen stusse over at undertegnede ikke uten videre har omfavnet det oransje ullstoffet, men det satt faktisk ganske lange inne å skulle sy en blazer i oransje. Det forekom meg i overkant fargerikt, selv til meg å være.

Jakke i ull fra Valentino, blir det den store kjærligheten i høst?

Men så var det igjen altså en litt bestemt italiensk ekspeditrise som overtalte meg til å velge dette stoffet. Jeg hadde i utgangspunktet kastet mine øyne på en rødlig tweed som jeg sto og tviholdt på. Denne var hun så skeptisk til at jeg måtte spørre 3 ganger om å få se på den før hun nølende tok den ned fra hyllen. Hun hjalp meg bort til speilet uten å skjule at hun ikke var spesielt fornøyd med mitt valg, før hun danderte den oransje ullen rundt meg og forsikret om at jeg så mye yngre ut i den oransje fargen. - Så var jeg overtalt.

Jakken er foret i et viskosefor.

Det er egentlig ganske morsomt, for når jeg ba om å få se på høststoffer kastet hun kun et raskt blikk på meg før hun gikk rett på den oransje ullen, samt det mønstrede stoffet som skulle ende opp som skjørt. - Et stoff jeg faktisk var i tvil om jeg likte i det hele tatt. Skjørtet har derimot blitt en stor hit, og det er få andre plagg jeg har fått så mange kommentarer på ved bruk! - Jeg begynner med andre ord å ane at de italienske stoff- og garnselgerskene likevel vet hva de snakker om, selv om det er litt slitsomt når man mangler ordforråd og ender opp med å føle seg en smule overkjørt.

For å få jakken til å sitte ordentlig i livet er det satt en knapp på innsiden. Jakkens eneste pynt?

Den neste utfordringen lå i å finne rett jakke-modell. Jeg har et favorittmønster, men dette har jeg allerede sydd to jakker i, en i rødt og en i brunt. En til i samme modell i oransje syntes litt i overkant. Løsningen ble en av høst-nyhetene fra Burda, hvor modellen hadde tilsynelatende alle de elementene jeg var ute etter. Formsydd, feminin og klassisk. Utfordringen for min del når jeg hiver meg på nye mønstre er at jeg sjelden leser sømforklaringer. - Det kan være smart, da søm handler mye om å gjøre ting i riktig rekkefølge.

Kantene er lagt opp for hånd.

Jeg skal ikke kjede dere med hvor mange sømmer som måtte sprettes opp som følge av at det gikk litt fort i svingene, men etter å ha gjort noen oppsprettinger var det egentlig ikke annet å gjøre enn å finne frem sømforklaringen og redusere tidsbruken. Det jeg derimot har brukt litt tid på er håndsøm. Av og til tar jeg en snarvei og vrangsyr ermer og deler av foret og kanten nede før jeg presser og fester. Jeg opplever derimot at jeg har bedre kontroll ved å legge disse kantene opp for hånd, og at resultatet blir mer forutsigbart. Så får det heller bare ta litt lengre tid.

Lengden på jakken er tilpasset for å passe til både skjørt og bukser.

Tilpasninger

Det er egentlig veldig få endringer jeg har gjort i forhold til det opprinnelige mønsteret. I følge modellen skulle jakken ha vært dobbeltspent med tilsammen 8 knapper, eller festes med trykk-knapper på innsiden i kombinasjon med et belte. Jeg syntes derimot at 3 litt store knapper kun på den ene siden gjorde jakken litt morsommere. For å få den til å sitte har jeg satt en knapp på innsiden ved linningen. I tillegg gjorde jeg jakken litt kortere, samt la inn rynker på toppen av ermene. Små justeringer som jeg synes gjorde jakken litt mer feminin.

Ermene har fått en eksta puff/rynk. Dette er gjort ved å klippe ermene litt bredere enn mønsteret.

Resultatet
Jeg er så absolutt fornøyd. Jakken har allerede rukket å bli brukt opptil flere ganger, og jeg sitter med en følelse av at den kommer i likhet med skjørtet til å bli en av høstens store favoritter. Med andre ord en; Valentino. Så da er det bare å innse det, denne høsten skal jeg i alle fall ikke være redd for å bruke farger, - eller for å synes.

Godt synlig er man i alle fall når man stiller i oransje.

Høstferie
Husbonden og undertegnede har lagt vår høstferie litt senere enn skoleferien da det i utgangspunktet ikke passet å ta fri av hensyn til jobb. Nå synes jeg at en av fordelene ved å jobbe når "alle andre" har ferie, er det gir både arbeidsro og mulighet for litt roligere dager. Som igjen fører til mer fritid som fint kan fylles med strikking og lange turer i en fantastisk høstprakt. (Jeg har muligens strikket litt mer enn jeg har gått tur).

Datteren har dratt på høstferie. Noen hadde separasjonsangst, og denne gangen var det ikke mor....

Feiltastisk!
Dessverre har ikke formen vært helt på topp i det siste, så jeg har vært nødt til  å trekke i nødbremsen, og samtidig forsøkt å bli flinkere til å si nei. Det er nemlig veldig skummelt å ikke skulle være så flink. Det å innrømme at man er sårbar er kanskje det skumleste alt? Spesielt i et samfunn hvor man tilsynelatende skal prestere og være online 24/7 for å lykkes. - Igjen trekker jeg frem Kathrine Aspaas, Raushetens tid, som inspirasjon, som ikke ville kalt det å ha svakheter men å være feiltastisk, (kombinasjon av feil og fantastisk). For et i sannhet fantastisk ord! .

Man blir jo nesten glad av å bare omgi seg med de flotte fargene.

Jeg tillater meg å gjenta Brené Browns kloke ord: " Sårbarhet  er et fødested for innovasjon, kreativitet og forandring. Sårbarhet er vårt mest presise mål på mot". Sett i det lyset er det å trekke i nødbremsen og ha vist meg som et feiltastisk menneske antageligvis noe av det smarteste jeg har gjort på lenge. Hvem vet, kanskje det resulterer i det jeg ønsker meg aller mest for resten av året?

Faktaboks 
Design: Burda 7027
Materialer: 1,2 m 100 % ull, 1,2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: oransje
Kjøpt hos: Tessuti Torchio, Alba, Italia
Tilbehør: 3 knapper
Størrelse: 36

Hagetreff med Arne og Carlos

Jeg hadde litt problemer med å skjule min begeistring da jeg oppdaget at vi på min nye arbeidsplass hadde et samarbeid med Arne & Carlos. For å toppe nyheten om samarbeidet, så skulle de to herrene komme på besøk i forbindelse med et arrangement på arbeidsplassen. 

Noen var litt vel opptatt av gjestene.

Jeg oppdaget ganske raskt at min reaksjon kom litt uventet på kollegene. Vi driver nemlig hverken med strikk eller garn på min nye arbeidsplass, og det ble tydelig at dette ikke var stedet hvor jeg ville finne noe stort fellesskap i strikk og håndarbeid. Akkurat der og da tror jeg ikke at jeg kunne ha følt meg rarere enn om jeg hadde hatt et tredje øye plassert midt i pannen. Jeg holdt følgelig klokelig munn om antall produserte strikkedukker og rosa påskekaniner.

Inspirasjon mellom 2 permer. I alle fall hagelektyre

Dagen kom, og endelig kunne jeg møte mennene bak strikkedukker, julekuler, påskekaniner, og nå til sist en hagebok. Designerspiren hadde vært veldig klar på at jeg ikke fikk dra med meg strikkedukker eller annet strikketøy, det fikk være måte på å være fan. Hun hadde lest om en hvordan strikkeduoen hadde møtt på en dame som hadde fortalt dem at hun hadde stått utenfor huset deres og luktet at de stekte vafler. – Der gikk grensen fikk jeg vite, sammen med det å ta med seg strikkedukker på jobb!

Nye strikkedukker er med, nå som hippier i hagestil.

Uten strikketøy klarte jeg antageligvis likevel å formidle entusiasmen for guttas kreasjoner som raskt dro frem «håndarbeid fra hagen», signert med en hyggelig hilsen. Det viste seg, - ikke overraskende, at dette var verdens hyggeligste fyrer. De kunne også røpe at en ny bok kommer allerede til høsten med spennende tradisjonsstrikk, selvsagt med Arne & Carlos vri. Jeg gleder meg allerede. – Men nå blir det sommerstrikk, kanskje litt hagevin (Arne & Carlos) og en aldri så liten hagemus eller hippie på pinnene. Hva er vel mer naturlig sommerstrikk?

Mulig Magnus hagemus blir å se i hagen hos oss også?

Vårfornemmelser

Det må i alle fall ha vært det jeg fikk et innfall av når jeg sto på verandaen og poserte i det jeg trodde var vårsol! Helt feil viste det seg, for samme kveld ble jeg belønnet med en halsbetennelse og en forkjølelse på kjøpet. Det forhindret likevel ikke at når jeg krøp ned i mitt lille eksil, (jeg vet bedre enn å forvente sympati når sykdom skyldes egen dumdristighet), var det vårstoffene det fristet å arbeide med. For det er ikke fritt for at forberedelsene til New York turen begynner å merkes. I følge min venn Google så ligger gjennomsnittstemperaturen i NY i mai på mellom 12 og 20 c, med andre ord full vår, noe som gir forhåpninger om noen dager med bare legger....

Jerseykjole, perfekt følge til reise, shopping og kafébesøk? 

Selv om både designerspiren og undertegnede planlegger å reise light til NY, og heller tungt hjem, trenger vi noe praktisk og komfortabelt i kofferten. Jerseyen som ble valgt ut til prosjektet ble hovedsaklig kjøpt på grunn av fargen, en farge som jeg vil beskrive som "vårfrisk". Jeg vet ikke helt hvordan fargegjengivelsen er på de ulike pc-er, men den kan best beskrives som tomatrød. Om man kikker i motemagasiner eller lignende for våren ser man at toner som går mellom gul, oransje til rødtoner kommer til å prege utvalget i butikkene i vår. Sånn sett burde denne fargen kunne skli rett inn i bybildet utover sommeren.

Det "gamle" og velbrukte kjolemønsteret måtte tilpasses og justeres for å bli litt mer lik inspirasjonskilden.

Inspirasjonen kom denne gangen fra Mette Møllers sommerkolleksjon. Jeg har en egen forkjærlighet for feminine modeller med høyt liv og vidde i skjørtene, en modell som jeg også selv ofte bruker i de plaggene som jeg tegner selv. For utfordringen med inspirasjonskilden var en kombinasjon av pris og farge, som ikke matchet undertegnede. Løsningen ble dermed å videreutvikle mitt eget kjolemønster til å ligne litt mer på inspirasjonskilden, og med noen små tilpasninger, lot det seg gjøre ganske greit..

Fasongen i kjolen er ganske kjent fra tidligere modeller jeg har laget, høyt liv og skråskåret skjørt. 

Egentlig er jeg ikke spesielt fan av å sy i jersey, da jeg har vært borte i litt for mye ujevn eller dårlig kvalitet på jerseystoffer. En av grunnene til at jeg kjøpte med meg den tomatrøde jerseyen, i tillegg til fargen, var nettopp fordi den fremsto med et god fall. Det viste seg å være en litt forhastet konklusjon. Jeg oppdaget at stoffet krøllet, og var langt mindre stødig enn hva jeg hadde forventet. Etter å  ha sydd i den fantastiske ulljerseyen fra Oberpollinger skulle det heller ikke så mye til for å skuffe.

Foret i skjørtedelen hjelper til med å gi mer fall i skjørtet. 

For å sikre et tilstrekkelig fall i kjolen valgte jeg en for meg uvanlig løsning, nemlig å fore et plagg sydd i jersey. Dvs, her kopierte jeg etter inspirasjonskilden i form av at jeg kun foret skjørtet. Jeg hadde heldigvis liggende et par meter med elastisk forstoff. Det er ikke like elastisk som en jersey, men absolutt et stort steg fra et vanlig forstoff. For å kompansere for forskjellen i elastisteten klippet jeg forstoffet ca 8 cm videre (tilsammen 16 cm), som jeg sydde sammen med skjørtedelen på kjolen. Dette ga da tilstrekkelig rom for at jeg kunne ta av og på kjolen uten at det virket trangt.

Litt mer rynker på foret for å få nok vidde. 

Hele kjolen ble kantet med rullesøm, bortsett fra i halsåpningen hvor jeg sydde på en kant i dobbelt stoff for å få mer hold i denne. Jeg hadde egentlig tenkt å lage en tynn oppleggskant, men stoffet var en prøvelse for både ovelock- og den vanlige symaskinen min, så den løsningen ble ganske raskt forkastet. Når kjolen var ferdig syntes jeg det som vanlig manglet en liten prikk over i-en. Selv om kjolen var blitt relativt lik inspirasjonskilden, så syntes jeg den ble litt tam. Etter en del prøving og feiling, med både krager og knytebånd endte jeg til slutt opp med en enkel sløyfe plassert ved lukningen av omslaget.

Sløyfen under midjen ble den ekstra lille detaljen . 

Resultatet

La meg si med en gang: modellen er kjempesøt og garantert ikke siste gang jeg kommer til å benytte meg av. Utfordringen lå i stoffet som med fordel kunne hatt mer av både tyngde og hold. Jeg er faktisk litt redd for at stoffet kommer til å vide seg mye ut ved bruk, slik at kjolen mister fasongen. Nå kommer jeg ikke til å få sjekket dette ut før vi drar, da halsbetennelsen fra forrige forsøk på tynnkledd foto-shoot har satt en effektiv stopper for utendørs bruk av vårgarderoben en stund fremover. Som bildene avslører så er fargen på leggene tilnærmet lik de lys-gråbeige veggene i stuen, så det hadde selvsagt ikke vært en ulempe om vi hadde fått oppleve et snev av vårtemperaturer før vi setter kursen over dammen i mai.

Bruk vil vise om den holder fasongen. Behagelig er den i alle fall. :)

Påske hele året 
Tusen takk for alle hyggelige hilsener til forrige innlegg. Selv om denne påsken blir litt annerledes enn vi hva vi hadde sett for oss, så pleier vi å fylle påsken med god mat, samvær med familie og egne hobbyer. Så også denne påsken. Det er heller unntaket enn regelen av vi tilbringer påsken på fjellet fremfor i byen, da bypåske kan være midt i blinken for de av oss som begynner å bli lei av snø og vinter. Å finne noe å fylle tiden med er sjelden et problem, selv om solen skulle glimre med sitt fravær.

Strikkeglede mellom 2 permer, Påskekaniner er da vitterlig rosa?

For selv om det ikke er gitt at påskeharen kommer på besøk til undertegnede, så forhindrer det ikke at jeg kan vurdere å strikke min egen lille påskehare, mens påskekrimmen ruller over TV-skjermen om kvelden. Kunsten er vel heller å holde seg lenge nok våken.
Med ønske om en  god påske :)


Faktaboks
Design: tegnet eget mønster, inspirert av Metter Møller
Materialer: jersey i viskose og forstoff
Fra lager: ja
Forbruk: 1,2 m jersey, 0,65 m elastisk forstoff
Tilbehør: intet
Farge: tomatrød
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: S/36