Bolero inspirert fritt etter Fana

Om dette hadde vært en bil ville man antageligvis si at den var "pimpet". Det vil si stæsjet etter alle kunstens regler. Så mye pynt at det faktisk tok like lang å brodere, sy på knapper og hekle kanter som det tok å strikke selve boleroen. - Men så var det også all pynten på jakken som gjorde at jeg falt for den i utgangspunktet. - Nettopp muligheten for å kunne velge og vrake i border, blomster og annet stæsj, gjorde at jeg enkelt så muligheten for å kunne gjøre den personlig.

Bolero inspirert av Fana. (Stoffet inni er nettopp det, bare stoff ingen ny kjole). :)

Og personlig har den jo blitt. I alle fall oransje! Garnet hadde jeg med hjem fra NYC i fjor, uten en konkret plan for hva det kunne bli. I butikken hadde de nemlig kun 4 nøster med herligheten, noe som gjorde at valgmulighetene var en smule begrenset. små-strikk som hals og lue hadde blitt vurdert uten at begeistringen tok overhånd. Løsningen kom med boken Lekre masker og lekne sting. En førjulspresang til meg selv, en skikkelig "inspirasjonsbombe" samlet mellom to permer.

Boken kjøpte jeg på Ark.no

Boleroen inspirert fritt etter Fana ble raskt favoritten, og dermed var det klart hvilket formål det oransje silke/alpakka garnet var innkjøpt for. Strikkefastheten stemte også, så en bedre match kunne man nesten ikke bedt om. I boken er det foreslått å benytte Sandnes alpakka til denne modellen. Til alt "hell" hadde jeg påbegynt en genser i denne kvaliteten for en evighet siden, som nå kom til nytte igjen da det ble hentet frem fra UFO-lageret. - Ikke så ofte jeg synes det gir en god følelse å rekke opp strikketøy, men denne gangen var det faktisk helt ok.

Mye detaljer på jakken, men absolutt verdt jobben!

Jeg erfarte at det å lese igjennom stort sett hele mønsteret før jeg hadde satt i gang hadde vært en fordel. - (Noe jeg ikke gjorde). Det medførte noe omstrikk, men ikke de største fadesene. Egentlig var dette et rimelig lettstrikket prosjekt, - bortsett fra ermene. Jeg er ikke så glad i å strikke med ermepinner, men rundpinne på 30 cm får jeg kramper i fingrene av. Magic loop forsøkte jeg meg også på, uten at det var noen større suksess, men likevel det jeg tilslutt endte opp med.

Et hjerte er brodert på ryggen. En av mine favoritt-detaljer. 

Ermene
Fellingen til ermekuppelen stemte ikke overens med kart og terreng. Ermekuppelen endte jeg opp med å strikke 3 ganger før jeg fikk det til å stemme overens. Her kan jeg fortsatt ikke se hvordan mønsteret kan stemme når jeg teller antall omganger med felling sammenlignet med mål på ermehule. Ermekuppelen ble rett og slett for liten. Sånn i ettertid ville jeg ha gjort en kombinasjon av å felle av til ermer litt høyere opp enn det som er angitt i mønsteret, kombinert med å justere litt på fellingen av ermekuppelen.

Dekoreringen tok mye tid. Valg av farger krevde også en del tenkearbeid. 

Dekoreringen var som tidligere beskrevet en stor jobb. Mye større enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Bordering, hekling av kanter m.m.var en ting, en annen ting var hvor mye tid jeg brukte på å finne de rette fargene, og plasseringen av disse. Først hadde jeg tenkt å kombinere med mørkebrunt, og en litt mørkere oransje. Dette ble imidlertid litt for skarpt til resten av boleroen. Jeg endte dermed opp med ton i ton, blank litt rødere oransje og gull som dekor på jakken.På ermene hadde jeg planlagt broderier, men tvilte meg frem til knapper etterhvert som arbeidet skred frem.

Blomstene fra borden nederst er hentet opp som pynt foran på jakken. Jakken lukkes med en nål

Resultatet
Fornøyd? Absolutt! Det eneste jeg har å utsette på resultatet er fellingen til ermene som jeg gjerne skulle lagt et par cm høyere opp. Å rekke opp et ferdig arbeid (etter at hjerte var brodert på ryggen) var likevel uaktuelt. Og jakken er mer enn brukbar. Sånn sett er det nok kun jeg som ser dette som en feil på plagget. Så morsom var den å lage at jeg faktisk har startet på nr. 2. Og hold dere fast. Den blir hverken brun eller oransje, men blå....

En uvant arbeidsfarge, men jeg nyter foreløpig arbeidet, og gleder meg til stasjingen.

Stille?
At det har vært stille på bloggen er ikke ensbetydene med at det har vært lite kreativitet andre steder. Forrige helg ble tilbragt på male- og tegnekurs, hvor jeg lærte om grunnleggende maleteknikker, farger, strukturer og flater. Tror jeg var en av deltagerne som brukte mest maling på meg selv. (Fatter ikke hvorfor, men av en eller annen grunn ender jeg alltid opp med mye maling i ansiktet...) Men gøy og lærerikt var det!

Ender sjelden tomhendt opp etter besøk på City Sycenter og Uldstedet. 

Jobben har også brakt meg til både København og Stockholm de siste ukene. I Kongens by hadde jeg et senere fly enn mitt reisefølge, og benyttet selvfølgelig muligheten for en snarvisitt innom City Sycenter. Det første jeg ble møtt med var: Og hvor er så datteren? Hyggelig å bli gjenkjent er i alle fall, og jeg slapp også å forlate butikken tomhendt. Uldstedet fant jeg takket være Sylvias informasjon om at den ikke var nedlagt, bare flyttet. Nye flotte og lyse lokaler bare noen få kvartaler unna. Og selvsagt fortsatt med et spennende utvalg.

Ikke så lett å se ut fra bildet, men silken skjærer i brunt og sort. - Fin til jakken er den også....

I Stockholm var det tid for Speed-Shopping. Dvs at jeg hadde 10- max 15 min på å finne det jeg skulle. Heldigvis hadde jeg en klar formening om hva jeg var ute etter. Et 40-årslag har nemlig inspirert meg til å sy en ny fest-kjole. Den lille brune jeg laget er flott, men her har jeg sjansen til å kjøre litt mer glam. Silke er følgelig foretrukket fremfor ull til en slik anledning. Som en jakthund med los fant jeg frem til akkurat den silken jeg var på jakt etter hos Siden Carlsson på rekord-tid. En nydelig dupionsilke som skjærer i brunt og sort. Skisser for kjolen er allerede laget, - nå står det kun på tiden om den blir ferdig i tide til den store dagen.... Og ja, jeg rakk både toget og flyet mitt.

Boleroen fungerte også fint til den "lille brune".

Nedleggelsen av Dale
Nyheten om nedleggelsen av produksjonen hos Dalegarn etter oppkjøpet fra Gjestlal gjør meg både skuffet og lei! Å legge produksjonen ut av landet og kutte ut bruk av norsk ull i deres produkter er ikke en god nyhet. Det gjør meg trist på vegne av både norsk industri, norsk kulturarv og som strikker. Dale er desidert en av mine foretrukne norske garnleverandører. Jeg har ikke svaret på hvordan vi som forbrukere kan stoppe eiere som bare ser hindringer og ikke muligheter for å drive grønt og med norske ressurser! Om noen har gode ideer eller kjenner til initiativ, del dem gjerne. Jeg har nemlig en følelse av at jeg ikke er alene om å være skuffet.

Faktaboks 
Design: Bolero Fritt etter Fana, fra boken: Lekre masker og lekne sting
Materialer:
Til Bolero: 200 g/534 m Alpaca silk/ Blue Sky Alpacas 50 g = 133,5 m
og 150 g/330 m Sandnes alpakka 50 g =110 m
Til kanter og brodering: Cotton Vicose, Alpaca silk beige, Gull Fasan fra Dale
Fra lager: ja
Farge: Blue Sky Alpacas Oransje no 147, og Sandnes alpakka Naturhvit no 1012
Kjøpt hos: Purl Soho, i NYC og Strømmen Husflid
Tilbehør: 1 nål til lukning
Størrelse: S