Litt usikker......

På male- og tegnekurset for et par uker siden skulle vi lære å gi slipp, å begynne arbeidet uten en konkret plan. En strategi som kan være vanskelig å overføre til å arbeide med tekstil, selv om det sikkert kan være en fordel å ha et åpent sinn for nye muligheter som kan dukke opp underveis i prosessen. Noe annet er det når du har vært så fri at du føler at du har ødelagt hele arbeidet. Det fantastiske med maling er at man da kan male over og begynne helt på nytt! Ved tekstil derimot, om saksen har fått gjort sitt, er valgmulighetene færre.

Selskapskjole i 100 % dupionsilke.

Skissene for kjolen ble unnagjort sent en kveld. Tanken bak skissene var at kjolen skulle være morsom, og fungere som godt følge til Fana-boleroen. Så langt så godt. Det jeg ikke hadde tenkt på når jeg laget skissene var at stoffet kun var 110 cm bredt. – Det medførte begrensinger som jeg ikke hadde tatt høyde for i skissene mine. Med andre ord et overdrevent stoff-forbruk. Plan B måtte dermed raskt iverksettes.

Skissene som var utgangspunktet for kjolen nr. 3 fra venstre var utgangspunktet, men endte opp med nr 1 fra høyre pga tilgjengelig stoffmengde. 

Heldigvis hadde jeg vært åndsnærværende nok til å kjøpe med meg 2 meter, eller 2 høyder av silken, så utsiktene til en løsning var ikke helt håpløse! I stedet for å klippe skjørtet i 6 deler som planlagt ble det nå klippet i 4 deler. Det betød litt mindre vidde i skjørtet, men tilstrekkelig i forhold til det jeg hadde tenkt.

Tilpasning av overdelen
Overdelen ble et eget case. Mønsteret ble i likhet med skissene tegnet sent en kveld, tydeligvis med litt lite planlegging. Uansett hvor høy eller dyp jeg gjorde utringningen ble den for løs. Jeg forsøkte å justere i side-sømmene ved brystet, men det er bare så mye man kan justere før plagget blir skjevt. Ermehulene måtte også justeres som følge av at sømmen ved brystet ble justert 2-3 ganger. Jeg vurderte å legge kanten rundt med legg eller rynke den, men syntes ikke at det ble pent. Spesielt ikke inne i boleroen…

Hals-utringningen bød på en del utfordringer. Det samme gjorde ermene,

Stoffet var en del av utfordringen. For selv om det var nydelig, brunt med skimmer av sort, så var det tynt og sart og lett å lage merker i. I tillegg var det litt stivt, det vil si, det fantes overhodet ingen elastisitet i stoffet. Det var nesten som å jobbe med stivt papir i forhold til mangel på fall eller bevegelighet. Det ga noen utfordringer i forhold til at ting måtte være sydd og klippet helt rett i forhold til fasong. Nok bevgelsesvidde samtidig som det skulle være kroppsnært nok! For på samme tid  var det så tynt at det ikke kunne være for perfekt tilpasset heller, da stoffet ville kunne rakne ved bruk.

Kjolen ble foret med viskosefor.

En løsning var  å lage to små legg, ett på hver side av hals-utringningen, helt ned til sømmene ved bysten. Det var det beste jeg fikk til trodde jeg inntill jeg så resultatet. Den endelige løsningen ble å sy en søm midt på forstykket. Selv om en søm midt foran var noe jeg hadde forsøkt å unngå ble det likevel den beste løsningen på å få til passformen.

Kapper og rysjer, det er spørsmålet
Ermene hadde jeg klippet litt for store. Fint! Tenkte jeg først og var mest fornøyd med at de ikke kom til å stramme. For med et så sart stoff ville de kunne rakne i sømmene. Men kjolen ble veldig søt. Designerspiren samtykket i at den var veldig søt. "Men hadde ikke skissen en kappe nederst?" Jeg tok poenget. Ermene ble justert og redusert til noe "voksent" og ordentlig. Under boleroen hadde jeg jo egentlig ikke trengt ermer i det hele tatt. I alle fall ikke ermer med rynker.

Med eller uten kapper. Her med rynker på ermene, men uten kapper på skjørtet.

Så var spørsmålet: Kappe eller ikke kappe? Kjolen var nå enkel og søt, men hvordan og når skulle den brukes? Under boleroen ble kjolen klart litt tam uten kapper. Uten boleroen ble den kanskje litt mye med kapper. Designerspiren kunne dog forsikre om at selv om modern er langt over «ungpike», så var det uproblematisk så lenge jeg beholdt kappene nederst.

Kappene "vant" til slutt.

Når jeg satt med kjolen i flere deler, med hals som ikke ville ligge pent var jeg nær ved å gi opp hele prosjektet og forbannet meg selv for å ha laget et dårlig design til stoffet. Ikke minst dårlig plalegging under mønstertegningen. Her burde jeg ha gått for noe mer elegant! Bolero eller ikke, - her burde jeg latt stoffet i større grad bestemme designet fremfor tilbehøret (boleroen). Det som var avgjørende for at jeg fullførte prosjektet skyldtes primært 2 ting:
 1. Jeg har usedvanlig (pinlig mange) halvferdige prosjekter på syrommet og et stort behov for å gjøre noen av dem ferdige.
2. Vi skal i selskap hvorpå jeg hadde lyst til på noe nytt. - (Helt uavhengig av om det fantes alternativer i klesskapet eller ikke).

Silkekjolen med boleroen. - men blir den kveldens utvalgte? Dessverre krøller silken mer enn forventet.

Resultatet
Hva skal jeg si. Jeg er usikker! Faktisk så usikker at det kan hende at alternativer i klesskapet likevel blir vurdert. Synd, for silken er virkelig flott, men jeg tror den hadde kommet bedre til sin rett i en annen modell. Det hadde dog antageligvis krevet 3 høyder med stoff, og ikke 2 som jeg kom hjem med. Men sånn går det når man praktiserer speed-shopping på vei til toget. Man lærer så lenge man lever, gjør man ikke? Men nå skal vi på fest!

Faktaboks
Design: eget.
Materialer: 2 m dupionsilke, 1 m viskoseforstoff
Fra lager: nei
Farge: mørkebrun med skimmer i sort
Kjøpt hos: Siden Carlsson, Stockholm
Tilbehør: 1 stk 55 cm glidelås
Størrelse: S