22. februar 2021

Blitt for gammel for?

Jeg har fulgt designeren Tina Haagensen en stund. En del vil kjenne henne fra Designerspirene på TV, hvor hun var en av tre deltagere som kom til finalen. Hun utmerket seg med sine fargerike klær og blåe hår og var min personlige favoritt. I dag holder hun blant annet på med en master hvor hun fordyper seg i aldersdiskriminering i moteindustrien. Jeg synes emnet er spennende fordi det handler om mer enn bare klær, det handler også om holdninger og makt. 

Vi blir overøst med artikler fra ukepressen om hvordan en kvinne over 40, 50 eller 60 bør kle seg. De over 70 nevnes sjelden. En venninne av meg fortalte at hun følte at hun var blitt helt usynlig som kvinne etter at hun fylte 50. For meg helt uforståelig, fordi hun er en feiende flott dame, med en unik utstråling. 

Når blir vi for gamle for en hårfrisyre, eller for å bruke blonder, rysjer og fargerike klær?

Jeg var faktisk ikke mer enn i midten av 30 årene da en frisør, (hun nærmet seg pensjonsalder selv), mente at jeg nå var blitt så gammel at jeg ikke burde ha langt hår lenger. Det var mer passende for kvinner på min alder å ha kortere hår fikk jeg vite. Hun klippet mer på lengden enn det jeg pleide, det var ingen stor krise for jeg har alltid hatt en tykk og hurtigvoksende hårmanke. Jeg har heller ingenting i mot kort hår, og har hatt det flere ganger. Men at noen skulle fortelle meg at jeg var blitt for gammel for langt hår var langt vanskeligere å akseptere. Jeg byttet frisør og lot lokkene vokse i ren trass. 

Men når blir vi for gamle til å kle oss i blonder, rysjer og fargerike klær? Aldri håper nå jeg. Det handler vel også om at skjønnhet er linket til ungdom. I flere artikler jeg kom over sammenlignet man eldre og yngre kvinner i samme antrekk. Dette er selvsagt subjektivt, men det slo meg at jeg flere ganger tenkte "Wow for en utrolig flott dame!" Og skjønte ikke alltid helt "problemet" med at hun ikke så ut som om hun var 20? Hvorfor skal noen andre få bestemme og definere hva jeg skal synes er fint?


Tips fra KK. Legg merke til at innlegget er merket med "alderdom". Et ord sagt i forbindelse med /om en kvinnes utseende oppfattessjelden som noe positivt. Og her vanker tipsene om alt du bør styre unna. Er ukepressen med på å befeste holdninger om at voksne damer skal være engstelige for å fremstå med sin virkelige alder? 

En annen utfordring er at vi er engstelige for å skille oss for mye ut, av frykt for å bli utstøtt av flokken. Samholdet til flokken ligger dypt i oss. Ur-kvinnen hadde dårlige odds om hun sto helt alene. Flokken sto sammen og beskyttet hverandre mot ytre farer. Og for å holde flokken på plass så må det herske en viss intern justis, gruppens normer og holdninger.

I noen yrker er terskelen for "eksentrisitet" i klesveien høyere enn i andre, som for eksempel i kreative yrker. Men som i alle andre grupper er det en viss uniformitet som går igjen. Jeg husker fra min tid på kontor at landskapet av kolleger kunne være merkelig grått og sort, altså fargene (eller mangel på det) brukt i klær. Selv hadde jeg en ganske fargerik garderobe, eller i alle fall en som signaliserte at jeg var kreativ, da jeg begynte som regnskapemedarbeider i et reisebyrå for x-antall år siden. Litt etter litt ble garderoben mer og mer konservativ. Først sort, så mørkeblå. Drakter, bluser og riktig tilbehør. For vi ønsker å passe inn i gruppen vi tilhører. Det kan være signalplagg som designerklær eller -vesker som forteller resten av gruppen noe om din status og tilhørighet. Deler av den første bonusen jeg noen sinne hadde fått ble brukt til å finansiere en slik veske.  

Så har du de som bare tør. Fotografen og forfatteren Ari Seth Cohen står bak bloggen Advanced Style. Den er absolutt verdt en titt om du trenger litt inspirasjon. Rett og slett befriende! Han har i flere år tatt bilder av eldre kvinner i New York som kler seg akkurat slik de har lyst til. 

“I feature people who live full creative lives. They live life to the fullest, age gracefully and continue to grow and challenge themselves.”

Bortsett fra kommentaren om lengden på håret mitt har jeg stort sett unngått kommentarer om valg av klær, nå har jeg også hatt en ganske "konservativ" garderobe de siste 15 årene som følge av yrke. Men jeg hører om andre kvinner som tør å være både fargerike og godt synlige som forteller om både leie kommentarer og fordommer. Og da kommer elementet "makt" inn. For frykten for møtet med andres normer og holdninger gjør at en del vil kvie seg for å kjøpe den røde kjolen, eller farge håret rosa selv om det er det de egentlig har lyst til å gjøre. Terskelen for å skille seg ut blir høyere dersom du er redd for å møte skepsis og fordømmelse. Det jeg lurer på er om vi er mer redd for å møte negative reaksjoner enn vi har grunnlag for. At vi tillegger andre holdninger de kanskje ikke har? 

Jeg tror lek og nysgjerrighet er viktig for å ha det bra. Fortsette å utvikle oss, og kjenne på gleden over å oppdage eller lære noe nytt. Og noen ganger kan det å lage snøengler være akkurat det man trenger. 

Spørsmålet om "for gammel til" dukket opp i forbindelse med at jeg har ryddet og funnet frem til en del eldre klær som jeg ikke har klart å kvitte meg med. Hvor jeg sto med min egen garderobe og tenkte, dette har jeg kanskje blitt for gammel til å bruke, for en dame på min alder er da ikke så morsom? Bare tanken gjorde at jeg hengte plagget inn i klesskapet og tenkte, "Jo det kan hun hun faktisk være". Så får heller andre tenke det de vil. Omgivelsene mine får heller forberede seg på at jeg som 90-åring kan finne på å gå med oransje fjærboa, paljettopp og langt rosa hår! Det høres jo faktisk veldig gøy ut. 

19. februar 2021

Flerfarget og litt retro

Det er utrolig hvor fort utviklingen har gått. Det er nesten litt rart å tenke på at for 10 -15 år siden var strikking noe man ofte forbandt med bestemødre og gamle tanter. Jeg husker at jeg fikk en litt forbauset kommentar om at jeg ikke så ut som en strikker. Jeg så jo ung og sprek ut! Flere ganger ble jeg møtt med reaksjoner som "Strikker du! Er ikke det noe bare bestemødre gjør da?". Det gjorde at jeg i mange sammenhenger var tilbakeholden med å fortelle om hvor mye tid jeg brukte på å strikke. Siden den gang har både interessen og respekten for håndverket økt betraktelig. 
Gudrunsstasvotter, oppskrift fra boken Strikk til alle anledninger, i finull og #bjørnehjerte fra Værbitt.
Det samme kan man si om interessen for ulike typer garn. Utvalget av garntyper har nærmest eksplodert de siste årene. "Oppvåkningen" har brakt med seg en interesse for det unike og genuine. Små spinnerier og dyktige håndfargere er med på å utvide utvalg og en forståelse for at garn er håndverk! 

Nå må jeg innrømme at jeg ikke har vært en storbruker av mangefarget garn selv. For en som egentlig er veldig glad i symmetri kan det bli litt i overkant utfordrende når uttrykket blir litt rotete. Og selv om jeg ikke har noe problem med å se gleden i å strikke med et garn som stadig endrer farge, og at det kan bli nærmest umulig å legge strikketøyet fra seg fordi fargeskiftene er så morsomme. Ok, jeg forstår at man skal være veldig glad i å strikke for å forstå hvordan man kan bli helt oppslukt av at "snart blir tråden grønn". Dere andre får unnskylde nerdingen. 
Denne halsen ble strikket i forbindelse med et besøk på Tranøy Fyr i fjor høst. Den ble godt brukt. 

Det var først da datteren min og jeg var på Vogue Knit Live i New York for noen år siden, at jeg for alvor fikk øynene opp for mangfold og muligheter i håndfarget garn. Vi endte opp med med garn som antageligvis kostet mer enn alle måltidene våre under hele oppholdet. Men er man på strikketur så er vel det å fylle kofferten med garn en del av opplevelsen. Heldigvis oppdaget jeg ganske raskt at flerfarget garn var perfekt til strikking av sjal. Du kunne ha ganske enkle mønstre som ble reneste "magi" med rett garn.   

Fargemagi
Ved en tilfeldighet kom jeg over Værbitt garn som holder til i Oslo. Dessverre har jeg ikke fått besøkt de fysiske lokalene ennå, men det står på "skal gjøre i 2021"- listen, i mens er nettbutikken et godt alternativ til godtebutikk for garnelskere. Laila, damen bak Værbitt, mikser og matcher med de lekreste fargekombinasjoner og skaper den reneste fargemagi med gode norske garnsorter, som gjør det enkelt å kombinere med andre kvaliteter. Jeg har gjerne endt opp med håndfarget Sølje fra Hillesvåg som jeg har kombinert med ensfarget Finull eller Tumi fra Rauma. 

En av de første fargene jeg testet ut het Nøttnøtting. Fargen kan best beskrives som bruntoner som går fra mokka til nesten gammelrosa. Jeg testet det først på småstrikk, og oppdaget at det ga en fin effekt dersom mønsteret var passe stort til at du fikk med fargenyansene, uten at det ble for dominerende. Jeg testet også ut andre farger som #bjørnehjerte, med et større fargespill i ulike mønsterformer, og fant ut at på småstrikk som votter, halser, luer etc. fungerte det veldig godt som mønsterfarge. Men jeg foretrakk at det var noen litt større elementer, som en stjerne eller blomst for at det ikke skulle virke rotete. Det er morsom testing, og jeg holder fortsatt på å teste ut nye fargekombinasjoner og mønstre. 
Uskyldig blikk, men denne karen har tygget seg gjennom både gensere og sjal. 
Jeg fant ut at en lys melert beige var en fin base å kombinere flerfarget garn med, så jeg hadde kjøpt en hel pose med fargen for å ha mye å eksperimentere med. Det jeg oppdaget etter hvert var at akkurat dette partiet hadde litt mer lukt enn vanlig. Med den følge at Albert, min firbente assistent, har lagt sin store elsk på garnet. Han har ligget oppå, stjålet plagg strikket med garnet og gjemt det under godstolen i stuen. I og med at han har en historie med å tygge litt på, (les tygger store hull), strikketøy som han synes lukter godt har det vært en til tider nervepirrende opplevelse. 
Albertas jakke. Vet ikke hvorfor, men jeg får nesten assosiasjoner til Pippi når jeg tar på meg jakken. 
Albertas jakke 
Etter litt testing med ulike mønstre ønsket jeg å teste ut det flerfargede garnet som mønsterfarge i en kort litt retro jakke. Det vil si at den er litt 40-talls inspirert i snittet. Kort, med en litt høy vrangbord og fin til kjoler og skjørt. Den passer også fint til bukser med høyt liv. Jeg strikket den først med korte ermer, fordi jeg syntes det passet det feminine og litt retrosnittet. Tanken var at de ensfargede ermene skulle også roe ned mønsteret litt. Men jeg kom til at det var en ubegrunnet bekymring, og strikket den opp på nytt med lange ermer. Selv om jeg kanskje liker jakken med rødtoner #bjørnehjerte best, bruker jeg den langermede jakken i bruntoner #nøttnøtting mest. På den langermede jakken har jeg strikket ermene direkte på bolen, og valgt en litt annen kant.
Den første jakken fikk korte ensfargede ermer fordi jeg syntes det passet stilen. Men jeg kommer nok til å strikke lange ermer på den etter hvert, da jeg ser at jeg bruker den langermede jakken mest. 
Jakken fikk det passende navnet Alberta, etter Alberts intense kosing med garnet. Og klok av skade, legges jakkene høyt. Eller i alle fall over "Albert-høyde". Om du har du lyst til å strikke Albertas jakke finner du oppskriften her

Alberta med korte ermer
For deg som har lyst til å teste ut den kortermede varianten må du strikke bol og ermer hver for seg, klippe opp og sy delene sammen til slutt. Du må ta utgangspunkt i oppskriften på den langermede jakken og notere litt underveis. 

Albertas jakke med korte ermer strikket i Finull og Sølje i fargen Bjørnehjerte . Oppskriften på jakken finner du her.  På Oppskriftsiden finner du også informasjon om garnmengde og størrelser. 
Kort erme
Legg opp 10 masker mindre enn det du skal ha etter alle økningene øverst på ermet,  på 2,5 mm pinne med farge 1. Strikk rillekant i 2 cm. Bytt til 3 mm pinne og øk 10 masker. Strikk glattstrikk i 2 cm. Gjør de samme fellingene du gjør på ermet som beskrevet for den langermede jakken. 

På Bolen strikker du som oppgitt i oppskriften frem til ermehullene. Etter å ha felt av til ermehull legger du opp på neste omg 5 klippemasker, (2 vr 1 r 2vr) over hvert ermehull. Gjør fellingen på bolen ved ermehullene som det er oppgitt i oppskriften. Når bolen er ferdig strikket fester du tråder, syr to sømmer på hver side av den rette m på klippemaskene. Du skal klippe opp i rettmasken. Klipp opp foran, og til ermehullene. Sy skuldersømmer før du syr ermene fast til bolen med madrassting. (YouTube har mange gode tips).

Knappestolpen er strikket i rillestrikk. Begynn på venstre side. Plukk opp ca 26 m per 10 cm på 2,5 mm p og strikk 6 riller. Fell av. Marker knapper langs knappetolpen før du plukker opp og strikker knappestolpe på høyre side Fell til knapphull etter 3 riller. Jeg har laget knapphullene små da jeg har mange og små knapper, ved så strikke 2 masker sammen og lage et kast. 

Kanten i halsen er en rullekant. Plukk opp masker som beskrevet i oppskriften, men strikk glattstrikk med vrangsiden inn i 3 cm. Fell av.

12. februar 2021

Olivs snippsjal

Jeg har alltid syntes at en variert arbeidsdag er en god arbeidsdag.  Mange ganger ender jeg opp med å ha brukt arbeidsdagen på noe helt annet enn planlagt. Ting skjer, så forsøker man å gjøre det beste ut av det. Å være sin egen sjef gir jo også mulighet for fleksibilitet, selv om dagen tilpasses kundemøter og planlagte arbeidsoppgaver. Jeg var faktisk litt spent på om jeg ville synes at arbeidsdagen ville bli for ensformig og forutsigbar da jeg begynte for meg selv. Men etter Korona  kommer forutsigbarhet til å bli noe jeg kommer til å sette langt mer pris på enn tidligere. 

Olivs snippsjal, det kan knytes bak så du har armene fri til å gjøre andre ting. 

Men noe består. Det blir ekstra tydelig hvilken posisjon bunaden har i en tid hvor lite kan planlegges, og mye må improviseres. Vi er mange nå som lever nesten fra dag til dag basert på nye beskjeder, ned-stengninger, kan vi samles eller ikke? Får vi ha besøk, eller ikke? I systuen syr og tilpasser jeg bunader til konfirmanter og gjestene deres. Og noen satser på at det blir en form for 17.mai-feiring, selv om den bli annerledes i år også.  Bunaden er et plagg mange av de unge konfirmantene har ønsket seg i årevis. Noen får sydd ny bunad, andre kommer med et arvestykke etter en slektning som skal tilpasses en ny eier og generasjon. - Bærekraft så det holder! Det er litt høytidsstemning når den unge får på seg bunaden for første gang. I slike stunder kan både mor, bestemor og bunadsyersken bli litt blanke i øynene. Så til tross for mye usikkerhet, byr også hverdagen på gode møter og dager i systuen. 

Flere som har kommet på besøk i systuen har kommentert sjalene jeg har på utstillingsdukkene mine. Det er ingen garanti for 20 grader og sol i mai og flere ønsker noe å ha over skuldrene! Noen får sydd en cape, eller jakke, andre ønsker seg et lett sjal. Sjalet har den fordelen utover at det er lunt og mykt, at det er lett, det kan vaskes, og du kan bruke det til andre ting.

Sjalet går et stykke ned over skuldre og armer og luner godt på litt kjølige dager. 

Jeg har derfor laget en oppskrift på et snippsjal som du kan bruke til bunaden. Fordelen med et snippsjal er nettopp snippene, de er som lange spisser som gjør at det er enkelt å knyte bak. Da sitter det godt samtidig som du har armene fri til å gjøre andre ting. Du slipper også knuten og snippene hengende foran som kan komme i veien for is-spising på den store dagen. 

Oppskriften på Olivs Snippsjal finner du på Ravelry. Der finner du også informasjon om materialer, pinner og mål. :) 

10. februar 2021

Livet på systuen

Håndverk rommer så mye. Gleden av å skape. Det sanselige, berøringen og kontakten med materialene, følelsen av tekstilene mot fingrene, synet, fargene, formene og noen ganger også lukt. Jeg tilhører vel dem som elsker lukten av en ny bok, lukten av ren ull, og kan stoppe opp hos en skinnforhandler og bare snuse (til min datters store fortvilelse) og kjenne på gleden/ forventningen til å arbeide med materialene. Og kanskje skape noe vakkert? Så handler det også om forståelsen og kjennskap til materialene og oppgaven som skal løses.

Hverdagene er varierte, ulike oppgaver skal løses. Et mangfold av bunader og historie gjør arbeidet både morsomt og interessant. Noen av bunadene bærer med seg historier fra flere generasjoner.

Men også små håndverksbedrifter har kontorarbeid, selv om det egentlig aldri passer. De første ukene på nyåret hvor vi var oppfordret til å holde oss mest mulig hjemme passet det fint å benytte tiden til å fordype seg i forefallende arbeid, blant annet en ny nettside for systuen. Fanen "systue" linker nå til et nytt nettsted, hellessyskrin.no. Den nye nettsiden har noen funksjoner som jeg har savnet på bloggen, samtidig som jeg ikke har hatt hjerte til å legge ned bloggen. Det var jo her det hele startet, og det var her Helles Syskrin første gang oppsto. En blogg som kun var ment som en hobby , og som aldri skulle bli noe mer enn hobby. Men det er noe med når snøballen først har begynt å rulle.

At det fortsatt også er en god del besøk på bloggen, er i seg selv en god motivasjon til å både beholde og fortsette bloggen. Jeg har derfor valgt å linke til denne bloggen fra den nye nettsiden. Men ta gjerne en kikk på den nye nettsiden selv. 

Denne uken fikk jeg også inn en lenge etterlengtet informasjonsbrosjyre. Det har stått på ønskelisten lenge, men tiden har liksom ikke strukket til. Det er alltid noe annet som haster mer.

Det er godt med noen pusterom innimellom, men nå venter vår og mange hyggelige møter i systuen. Og ikke minst mange timer med nål og tråd. Det er klart for en ny dag i systuen, og en god dag på jobben. 🥰



3. februar 2021

Gjenbruk og omsøm

Fra tid til annen tar jeg noen ordentlige opprydninger i klesskapet. For til tross for at jeg egentlig ikke er noen stor-shopper av klær så har jeg overaskende mye av dem. Men sånn blir det kanskje når jeg fortsatt bruker klær som er 15-20 år gamle. God kvalitet betyr holdbart, noe som er bra for miljøet, men det betyr antageligvis at jeg verken trenger å kjøpe noe nytt hvert år, eller vurdere å innføre, en ting inn = en ting ut? På toppen av det, så har jeg i perioder tilført store bidrag til økning av garderoben ved hjelp av symaskin og strikkepinner. Sannheten er at jeg mangler lite, og en opprydning var høyst nødvendig for å få bedre oversikt over hva jeg faktisk har i skuffer og skap. Et av målene for 2021 er å kun kjøpe ting jeg trenger, - med unntak av å lage noe basert på eget tekstil- og garnlager.... 

Boleroen på bildet var ikke blant de som havnet hos Røde Kors. Strikkeplagg har som regel lang levetid hos meg. Ting jeg har laget selv husker jeg hvor mye tid og arbeide som ligger bak. 

Jeg synes det er fint å pakke ned tidløse plagg for å ta dem frem igjen etter noen år. Og det beste er at de da føles nesten som nye. Men så er det noen plagg som passet for 10 år siden som ikke sitter like fint lenger. En liten omskrivning av at de har blitt for trange. Det skjer noe med en kropp gjennom et liv, og det er vel egentlig bare å akseptere at endring er en del av livet. Like fullt føltes det litt sårt å innse at de fineste sommerbuksene antageligvis aldri ville komme til nytte i mitt klesskap igjen. 

En bunke med klær hentet fra glemselen i kjellerboden. Noe som tyder på at brunt har vært en mye brukt farge lenge. Heldigvis er jeg fortsatt glad i fargen. 

Rydding i gamle skatter

Røde kors hadde en kampanje før jul hvor de sendte ut fire poser du kunne putte klær og sko i for så å få dem hentet, mot et lite gebyr (kr 35) via HeltHjem, når de var fulle (2 + 2) . Ok, det var noen klikk på pc-en, men alt i alt superenkelt. Så gjensto jobben med å rydde ut av kjellerboden og finne frem det jeg måtte innse var blitt for lite, noen bomkjøp, og klær jeg av en eller annen grunn ikke bruker selv om det både passer og er fint. Sko er et kapittel for seg. Lekre og høyhælte "kontorsko", føles bare vonde på føttene etter flere år med Birkenstock og gode tursko. Strikkejakker, vesker og sko ble pakket vekk og gitt bort. Men så er det deler av garderoben min jeg har laget selv, og den er alltid vanskeligere å gi slipp på. Det vet hvor mye tid og arbeide som liger bak et plagg du har laget selv. 

Etter å ha sortert bort det som skulle gis bort tok jeg frem et sett som jeg hadde sydd til jobb-bruk for flere år siden, 2012 tror jeg? Jeg laget gjerne ting som matchet, da det var praktisk både med hensyn til pakking på reise, også passet det gjerne til andre ting som allerede var i garderoben. 

En liten kolleksjon

Det var først funnet av en vest som fikk meg til å stoppe opp. Jeg husket alle plaggene godt, hvordan jeg hadde storkost meg under innkjøp, planlegging, mønstertegning, strikket og sydd. Jeg hadde valgt materialer som ull og silke, alt i bruntoner. Det ble nesten en liten kolleksjon, en jakke, vest, bukse, kjole, genser og et silkeskjørt. Den strikkede genseren og silkeskjørtet har jeg brukt hele tiden, men det var hyggelig å ta alt frem igjen og mimre over gode stunder ved symaskinen. 

Vesten åpnes og lukkes med en glidelås i sidene. På buksene savner jeg lommer, men jeg har ikke klart å finne stoffrester som kunne løst dette ønsket. - Et alternativ er å lage lommer i et annet stoff. 

Vesten tilhørte kategorien fin, men lite brukt. Buksen har jeg brukt mer, da den var laget i ull og praktisk i fargen. De var som mye annet litt trangere enn før, men ikke verre enn at det gikk fint å sitte uten å frykte for lyden av stoff som spjærer. Både vesten og buksen ble dermed hengt inn i klesskapet igjen. Jakken til drakten har jeg også tatt frem igjen, den har noen småting som jeg ønsker å fikse litt på, men tror den fortsatt kan brukes. Den passer i alle fall. 

Børstet støv av jakken som har ligger som en skrukk i flere år.  Jeg kan huske at den var i bruk, men tror jeg vil ta ut skulderputer og sette inn "ermefisker" da det gir en mykere overgang enn bare skulderputer. 

Kjolen var sydd i et rutete ullstoff, og alle som har fulgt med meg en stund vet at det er få ting som får meg til å bli mer ivrig enn et rutete ullstoff! (Jeg leter ikke etter forklaringer, men har akseptert at det er en svakhet som jeg lever godt med). Men til tross for rutene ble kjolen aldri noen suksess. Jeg syntes den var for utringet til en kjole til vinterbruk. Den kunne selvsagt brukes over en hvit skjorte, men det ble ikke som jeg hadde tenkt. Spørsmålet ble da om kjolen kunne sys om til et skjørt. 

Jeg følte kjolen for åpen til vinterbruk. En skjorte kunne alltids bruke inni, men kjolen ble ikke brukt. Beltet som hørte til har jeg ikke klart å finne, heller ikke huske hvordan det så ut.

Feil passform

I utgangspunktet var alt feil. Når noe er klippet så er det klippet, og valgmulighetene begrenser seg etter det. Kjolen var klippet i en ganske kroppsnær fasong, smal over hoftene, og rimelig rett ned. Jeg følte den nesten skrådde inn mot knærne. En lite flatterende fasong for undertegnede som i utgangspunktet sverger til A-fasong, altså en litt utskrådd fasong. Nå ønsket jeg ikke å innføre et annet tekstil som jeg ev. kunne lagt inn som kiler i sidene. 

Kjolen er delt i to, og det største stykket som skal sys fast i foret under splitten er klippet til. 

En gå-splitt

En annen utfordring med et trangt skjørt er bevegeligheten. Ikke at jeg har planer om å sprinte i, eller bruke skjørtet til jogging, men det er godt å ikke ha begrensninger på skrittlengden uten å være redd for at skjørtet vil revne. Jeg hadde to valg, å lage en splitt foran eller bak. Den enkleste ville vært å lagt den bak, da det allerede var en søm midt bak. Men, jeg hadde lyst til å utfordre snittet, ved å gi et inntrykk av at det var mindre smalt. Jeg laget derfor en splitt helt ned foran fra toppen der hvor det ene innsnittet var plassert. Ut fra overdelen på kjolen fikk jeg klippet ut en lengre bit som jeg sydde fast på foret, - rett under splitten. Jeg spanderte et nytt for, da foret i kjolen var like smalt som kjolen. I tillegg fikk jeg fra overdelen klippet ut et belegg til innsiden av livet for mer stabilitet og hold. 

Genseren har vært i bruk hele tiden, og tilhører kategorien, Mye brukt og håper den varer lenge. Nå håper jeg kjolen får en ny "vår" som skjørt. 

Jeg sydde på et stoffstykke, ca 20 cm ned, bak på begge sider av splitten foran så jeg fikk et belegg til å lagge en knappelukning i fronten over splitten. Bak på skjørtet satt jeg inn en mindre glidelås tilpasset skjørtet, så lukningen er fortsatt bak. Kantene langs splitten foran og nede la jeg opp for hånd, da jeg synes det gir en penere finish enn en maskinsøm. 

Splitten på skjørtet gjør at det føles mindre trangt. Kjolen var litt trang akkurat over hoftene, og den nye splitten gjør at jeg ikke er redd for at sømmer skal revne, samtidig som jeg har god gå-vidde.  

Ny bruk?

Sant og si så vet jeg ikke helt ennå. Det jeg hadde glemt var hvor mye stoffet krøller. Det passer dårlig for en som er opp og ned stolen hele dagen. Jeg skal gi det en sjanse, og har faktisk brukt det et par dager før jeg hang det inn i klesskapet. Og det er liten tvil om at jeg har et godt utvalg av strikkejakker som vil passe fint til skjørtet. Nå gjenstår det å se om jeg får gjort de endringene som skal til for at jeg også tar jakken i bruk. Også ser jeg frem til å fortsette leting i kjellerboden for å se om jeg har gjemt eller glemt flere skatter til bruk i andre tider. Jeg søker oversikt, bærekraft og litt kreativ moro.