Søm bare for kos

Det er lite tid til egne hobbyer de neste månedene. For å unngå overbelastning må bruk av hendene porsjoneres ut. Strikking blir dermed noe jeg stort sett gjør litt av i helgene, og kun unntaksvis i ukedagene. Jeg har klart å opprettholde noen nye gode vaner jeg innførte i fjor høst, med tid til trening og mer hvile. Dette gir meg håp om å komme gjennom denne 17.mai-sesongen som mindre "oppvridd fille" enn tidligere. Hverdagen er fortsatt preget av en del uforutsigbarhet, en del avlysninger og utsettelser på grunn av sykdom som påvirker og skaper forsinkelser og problemer i produksjonen. Disse følger med gjennom hele sesongen, og gjør det vanskelig å planlegge. Men for å ikke spises opp av frustrasjon over ting man ikke nødvendigvis får gjort så mye med, er det blitt ekstra viktig for meg å legge til rette for egne lystbetonte aktiviteter. 

Jeg forsøker å ta vare på den opprinnelige sygleden når jeg kan. 

En av dem er å kjenne på den genuine "sygleden". Den forsvinner når man legger til tidsfrister, forventninger og andre krav. Det høres kanskje litt kjipt ut når man har søm som yrke. Men i likhet med flere av mine kolleger som begynte med søm som hobby og et sted for rekreasjon og kreativt utfoldelse, og som senere har gjort det til jobb snakker om det samme. Den opprinnelige sygleden blir etter hvert borte. Den forsvinner med tidsfrister, stress, forventinger og krav. Vi savner det å utfolde oss kreativt ved hjelp av symaskin, nål og tråd. Man slutter etter overraskende kort tid å sy noe til seg selv eller bare for gøy. Når arbeidsdagen er over er søm det siste man har lyst til å bruke tid på. Det er stor forskjell på å sy for hobby og jobb.

Jeg savner mer tid og overskudd til egne prosjekter, men jeg har etter hvert lært  at jeg må være bevisst på sette av og tid til både kreativitet og rekreasjon. Det er tid som må skjermes og beskyttes. 

Sømoppdrag innebærer at du (som regel - med mindre du er en kjent designer som kan lage hva du vil), arbeider etter veldig fastlagte rammer. - Jeg kan jo ikke godt flytte på blomster, endre broderier, sy på litt ekstra perler, eller bruke andre farger eller endre snitt på bunadene jeg syr. Andre opplever mye av det samme ved reparasjon av dressjakker, skiftning av glidelåser eller å legge opp bukser som like lite kreativt. Man utøver med andre ord et håndverk, og utfører det på lik linje med enhver annen jobb. I tillegg kommer alt det andre ansvaret og arbeidet som følger med å drive en bedrift. 

Jeg liker lommer, de er fine detaljer, også kjekke å putte godbiter i, noe dachsen Albert setter pris på. 

Søm bare for kos

De siste årene er det stort sett i ferier at jeg har fått nok avstand og ro til å sette meg ned med egne sømaktiviteter. Da plukker jeg frem noe jeg har lyst til å pusle med bare for gøy. Det er ikke alltid så farlig om det blir noe ut av det jeg lager, det viktigste er å få lov til å arbeide etter innfallsmetoden. Ha få begrensninger, bruke de fargene jeg har lyst til, og lage noe nytt. Lek og nysgjerrighet er viktig i en kreativ prosess. Stress og bekymringer er kreativitetens verste fiende. 

Men noen ganger må man bruke humper i veien til sin fordel. Året startet nemlig ganske kronglete, over halvparten av de som skulle inn til første prøving satt i en eller annen form for karantene. På forhånd hadde jeg bestemt meg for å fortsatt arbeide litt redusert i januar for å hente meg inn etter en krevende periode. Som en del av rekreasjonen hadde jeg satt av tid til egne prosjekter. Men da jeg forsto at denne perioden ville bli litt roligere enn jeg hadde håpet på, valgte jeg å bruke de avlyste timene til noe lystbetont. Dermed rakk jeg flere prosjekter, som å redesigne en skjorte (vist i et tidligere innlegg), sy en kosebukse, lage en veske, sy en vest og klippe til en kåpe. Den siste ligger fortsatt i deler. To be continued... 

En kjedelig hvit genser blir litt mindre kjedelig når den kommer under en vest. 

Et passende stort prosjekt

Jeg er glad i vester, de kan få en ganske kjip t-skjorte til å se helt ok ut. Putt dem over en jeans, en hvit skjorte og et par støvletter, så er du i alle fall kledd for jobb. En vest er også et ganske overkommelig prosjekt om du ikke har all verden med sømtid. 

Utgangspunktet var et brunt ullstoff som jeg ikke aner hvor eller når er kjøpt. Gjennom flere år samlet jeg nærmest på brune ullstoffer, da det ikke var mulig å oppdrive så mye som snurten av et brunt klesplagg i butikkene. Jeg vil tippe at jeg hadde planer om å sy et skjørt, for tekstilet var omtrent 100 cm langt, litt for kort til en bukse. Men helt perfekt for en vest med slag.

For å gjøre det litt enkelt for meg selv tok jeg utgangspunkt i et gammelt eksisterende mønster, som jeg gjorde noen mindre endringer på. Jeg endret litt på lommene (de skulle hatt klaffer), laget slaget litt bredere, laget en søm midt bak for å gjøre den litt mer innsvinget og laget et bredt spensel til ryggen. 

Rødt og brunt har jeg brukt i flere design. 

Brunt og rødt

Jeg har en egen forkjærlighet for brunt og rødt. Kanskje ikke den mest opplagte fargekombinasjonen, men det kvikke røde synes jeg er et godt supplement til den rolige og "jordede" brune. Jeg har brukt disse fargene sammen i flere design, som i Albertas jakke og i Reveenkas kofte. For å bryte opp og gjøre vesten litt morsommere laget jeg skråbånd av et mønstret bomullsstoff som jeg la inn mellom foret og ullstoffet. 

En liten detalj på innsiden og bare for min egen skyld. 

Dette synes kun på innsiden, så det er mest for egen glede. Det samme kan sies om valg av det samme bomullsstoffet til lommefor. Litt jåleri, eller bare for gøy!

Også lommeposen har fått mønstret stoff. Fortsatt bare for min skyld og litt gøy. 

Frihåndsbrodering

Jeg er egentlig glad i å brodere, og har flere mindre arbeider som TV-prosjekter. Men frihåndsbrodering liker jeg kanskje aller best, da blir motivet til underveis. Jeg hadde plukket frem noen røde og grønne ulltråder som jeg syntes utgjorde en fin base. Noen perler plassert litt hist og her, så ble det ganske greit til slutt. Jeg valgte med vilje å lage spenselet litt smalere enn ryggen fordi jeg ønsket at den skulle trekke ryggstykket litt sammen. 

Frihåndsbrodering blir ikke alltid helt symmetrisk eller perfekt, men det er artig å la nålen fungere som en penn når man drodler blomster eller andre figurer på et ark. 

De røde knappene kom som en kombinasjon av at jeg syntes de var lekre, men også for å ta igjen fargene i broderiet på spenselet bak. Jeg er fortsatt ikke helt enig med meg selv om jeg liker dem eller ikke, alternativet er brune nøytrale knapper. Antageligvis mer elegant med brune knapper, men litt mindre morsomt. Så vi får se om jeg synes knappene blir begrensende i bruk med andre farger, eller om jeg synes de gjør vesten til noe mer enn bare en brun vest. 

Det blir ikke så mye verken strikk eller søm fremover da hendene trenger ro om kvelden for å klare fulle dager i systuen. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan forberede og tegne nye design....

Det viktigste var likevel at prosjektet ga meg noen timer med etterlengtet syglede. Det er en del som tyder på at det kan bli en stund til neste gang jeg kommer til å sette meg ned med egne sømprosjekter. Ikke at jeg skal klage på at jeg har nok å gjøre i den lille bedriften min. Tvert i mot er jeg glad og takknemlig for hvert eneste oppdrag! Nå krysser jeg fingrene for en mer forutsigbar hverdag, med mindre stress og usikkerhet, og for at det blir et godt år for kreativitet, lek og nysgjerrighet. 

Nesten rett vest, og med bare rester..

Rett vest kunne det nesten gått med denne vesten, for utfordringene har stått i kø. Ikke fordi det har vært et uforståelig mønster eller vage sømbeskrivelser, men fordi den er laget uten verken mønster eller sømbeskrivelser. I tillegg til en veldig begrenset tilgang på materialer! Nå skal det innrømmes at det bare er en sjelden gang jeg tyr til sømbeskrivelser, da jeg ikke tilhører dem som synes bruksanvisninger er interessant lesning. Som tidligere nevnt har jeg hatt et ganske høyt ambisjonsnivå for hvor mye jeg kunne få ut av de materialene jeg har dedikert til sen-vinter garderoben.

Vest basert på marginalt med materialer. 

Utfordringen gikk dermed ut på om jeg ville klare å klemme inn en liten vest i stoff-klippingen. Her kom Pippis sitat: “Det har jeg ikke gjort før, så det kan jeg sikkert klare”, godt med. For utfordringen var ikke liten, da mønsteret til vesten KUN befant seg oppe i mitt hode. Ofte gjør det jeg lager nettopp det, men jeg har et skjørtemønster som brukes som grunnlag for nesten alle skjørt. En overdel i et kjolemønster kan gjøre samme nytten som grunnlag for 50 % av all kjoleproduksjon. Når man finner et mønster med god passform, brukes det for alt det er verdt, da et godt snitt og god passform sjelden er overskuddsvare.

Utgangspunktet for vest og bukse.

Utgangspunktet var en tegning jeg hadde laget i forbindelse med skissene av sen-vinter kolleksjonen. Etter litt måling og tenkning tegnet jeg 5 deler som jeg mente burde dekke behovet. En av utfordringene når man lager noe helt fra scratch er at det er både vanskelig å gjøre gode stoffberegninger, og vite hvilken rekkefølge det er mest hensiktsmessig å gjøre ting i. I den anledning styrte jeg av de største feilskjærene når det gjaldt rekkefølge. 

Mange skjøter måtte til på innleggene for å få nok materialer. 

Stoffberegningen derimot, var en stor utfordring. Her hadde jeg mer enn en god andel med feilklippinger, noe jeg i utgangspunktet ikke hadde “råd” til da materialtilgangen allerede var svært begrenset. Vesten skulle sånn sett kun settes sammen av restene etter at jeg hadde klippet ut deler til bukse og skjørt… og det hold hardt.

Mye nåling og prøving måtte til før jeg kom i mål.

Her kommer nemlig det med planlegging av stoffforbruk inn, for jeg ikke hadde stoff nok til å lage ferdige kanter eller innbretter, men måtte ty til avskjær fra bukseben som var klippet for lange. Hver minste stoffbit ble vurdert grundig om den kunne benyttes til noe fornuftig eller kastes. Båndet i nakken som sørget for halternecken måtte settes sammen av 2 lange smale avskjær, hvor hver millimeter ble vurdert på linje med gull.

Høyst uvitenskapelig fremgangsmåte.

For at den skulle sitte penest mulig bestemte jeg tidlig at den måtte fores, noe som også var en utfordring å måle og tilpasse uten et skikkelig mønster. Mye har gått på øyemål, og krittet har vært flittig brukt for omtrentlige oppmerkinger.

Vesten er foret med antistatisk for. Den rutete innforingen er bare med for min skyld.  

Knappene og den skjeve lukningen er egentlig bare pynt, da den åpnes og lukkes med en usynlig glidelås i siden. Knappene er trukket med silken fra silkeskjørtet, og forstykket har fått et smalt innvendig belegg i det rutete kjolestoffet. På det viset har jeg fått kombinert 3 av stoffene i plagget, selv om det er kun jeg som ser/ vet om det rutete stoffet. Snittet med Halteneck løsningen ble valgt for å gjøre den til en kombinert topp og vest. Den er såpass høy at den fint kan benyttes uten noe under. Ryggen er tilpasset så den dekker en BH i ryggen uten problemer.

Halterneck-løsningen gjør den til mer enn bare en vest.

Nå skal det sies at jeg vanligvis er ganske pirkete med det jeg lager. Etter en opplevelse med en tidligere kollega som kommenterte at mitt første hjemmesydde skjørt så nettopp slik ut, forbannet jeg meg på at det skulle ingen få si om noe av det jeg lager igjen! Med et mer enn gjennomsnittlig antall skjøter og smarte triks for å få materialene til å strekke til, er det ikke tilfellet denne gangen. Utad ser det riktig nok helt ok ut, men på vrangen skjuler det seg litt for mange skjøter og skjønnhetsfeil til at jeg er helt komfortabel med det hjemmesydde preget.

Skjønnhetsfeilene ligger skjult på vrangen.

Til tross for stort antall skjøter er jeg alt i alt fornøyd med resultatet. Kanskje ikke minst fordi jeg var så oppslukt av arbeidet at tid og sted bare forsvant, hvorpå familiemiddagen ble inntatt 4-timer senere enn normalt den dagen! Det var med andre ord utrolig gøy å skape noe helt fra scratch og finne løsninger, hvor utfordringene ikke bare besto av designen, med også av kreativiteten som kom som en følge av mangel på materialer.

Bukse og vest ferdig på syersken.
Fotografen var mest opptatt av å få Maja i fokus.

Shopping(stopp)

Fortsatt uten den minste økning i lageret på 5. uken. Faktisk ganske fornøyd med meg selv. Med hektiske dager i hele fjor høst kombinert med mye inspirasjon uten mulighet for utfoldelse, har det gitt meg veldig gode muligheter for skattejakt og ferdigstillelse av et ukjent antall UFO-er så lenge prosjekt: spare til lommepenger, pågår. Samtidig vet jeg at viljen er svak dersom jeg befinner meg i nærheten av fristelser, og forsøker derfor å unngå dem etter beste evne. Regner nesten med at det er et par butikker som snart kommer til å sende ut en bekymrings/ savnet-melding. ..

Var det noen som manglet brune glidelåser..?

Noe av det positive jeg opplever at spare til lommepenger-prosjektet har bragt med seg er refleksjonen over hva man egentlig trenger, eller ønsker seg. Det er så mye vi rasker med oss som vi egentlig ikke har et bevisst forhold til. For hvor mange brune t-shirts eller lysestaker har jeg egentlig behov for?

Fylles stadig opp :)

Til jul i fjor ble jeg bedt om å komme med en ønskeliste av mine barn. Det gikk opp for meg at det meste av det jeg ønsker meg, om det nå er en ny bok, sportsutstyr eller sko.. så anskaffer jeg det gjerne selv. Jeg måtte dermed begrense mye av det jeg vanligvis ville plukket med meg for å ha en ønskeliste til jul. Jeg kom til å tenke tilbake på den tiden da barna var små og hver krone spilte en rolle. Hvor sommerferier ble tilbrakt på hytta til Svigers, eller i et lånt telt, for det var det feriebudsjettet hadde rom for. Likevel tror jeg ikke at det er noen av oss som vil se tilbake på den tiden og hevde at vi manglet noe. Det høres kanskje rart ut, men det kjennes faktisk veldig ok å spare til noe jeg ønsker meg igjen.. Og snart er det helg og tid i syrommet. J

Faktaboks 
Design: egen
Materialer: 100 %  ull, og antistatisk forstoff
Fra lager: nei og ja
Forbruk: ca 0,5 ullstoff og 0,3 m forstoff
Farge: mørk brunt
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Tilbehør: 35 cm usynlig glidelås, 3 knapper
Størrelse: small/ 36

En nikkers til besvær..

I disse travle tider har jeg unnet meg den store luksus å ta 2 dagers høstferie. Det var ingen eksotiske reisemål som fristet i det fjerne, men kun et par dager med nedsunkne skuldre på hobbyrommet. Jeg har relativt mange prosjekter gående på en gang, og har sett frem til å få fullført et par av dem.

Vest sydd i ullkvalitet. 

Noe av det jeg har sittet og puslet med er en vest og nikkers som jeg kjøpte inn stoff til for en tid tilbake. Vesten hadde jeg egentlig regnet med å sy så enkel som mulig, men manglet et godt vestemønster og kjøpte med meg et par mønstre fra Burdas høstsesong. Når jeg oppdaget at det ene forstykket alene besto av 5 deler, - før lommen, ante jeg at den enkle vesten kom til å by på litt mer arbeid enn det jeg hadde sett for meg. Vel, full av pågangsmot og frem med syanvisning. I utgangspunktet er jeg av den typen som gjerne unngår alt som ligner på bruksanvisninger og gjerne vil gjøre ting på min egen måte. Her var det bare å innse at mine sykunnskaper ikke er i nærheten av skreddernivå, og hjelp måtte søkes i bruksanvisning. Synes dog at resultatet ble ganske bra. Gikk på en liten miss på lommeklaffene som jeg har sydd på med vrangside av stoffet, men syntes at det ga en ganske ok effekt. 

Jeg benyttet knapper til å lukke klaffene med da jeg synes de hadde en fin dekorativ effekt.

Nikkersen

Så var det nikkersen da. Når min mann kommenterer at "den var jo morsom", forstår jeg at det ikke var det fineste jeg har laget. Morsom er sjelden et kompliment, men enkelte ting får man se på som en prosess og mulighet for læring. - Om jeg nå skal være veldig positiv. :) Jeg har alltid plundret med bukser, rett og slett syntes det har vært vanskelig å få til, og sliter med å få til passformen. Etter tips funnet i en sømbok, syntes jeg at jeg fikk løst en del av problemene. Modellen skulle egentlig vært en del videre, men jeg valgte å gjøre den noe smalere, da det ennå er mer enn rikelig med stoff i bukselårene. Glidlåsen, som er av typen usynlig, er satt inn bak. 

Nikkersen krever fortsatt litt tilpasning, men fungerer sammen med vesten. 

I kurven med halvferdige arbeider ligger mang et strikketøy. Jeg arbeider fortsatt med Eirin fra Kim Hargreaves og har justert arbeidet så mange ganger, som følge av ulik strikkefasthet, at den er vel strikket nesten 2 ganger før jeg blir ferdig. Nå falt jeg for fristelsen og kjøpte mer av det nydelige Cascade fra Slavi. Denne gangen i fargen walnut, som viste seg å være litt mer brun enn forventet. Forsendelsen gikk denne gangen unna på nesten en uke, så det var over all forventning. Jeg hadde egentlig trodd at fargen skulle vært litt mer beige, men med et ex. antall brune skjørt i garderoben vil den passe rett inn i eksisterende produksjon.

Fristelser i lilla fra Stoff og Stil

Blandt innkjøpene er det også kommet inn både garn og stoffer fra Stoff og Stil. I tillegg plukket jeg med meg litt bånd og noen søte roser hos Panduro. Garnet er en Baby ull, myk og deilig, en kvalitet jeg ikke har forsøkt meg på tidligere. Stoffene er i sandvasket silke og en form for jersey. Jeg har ikke helt bestemt hva jeg skal lage, og avventer derfor litt med å sette saksen i disse. Jeg falt imidlertid for fargene og visste med an gang at her må det være mulighet for litt kreativitet.

Walnut Cascade og taft til festkjolen

Så var det neste prosjekt da, for noe må vi ha mellom hendene. Det klippes i disse dager på hobbyrommet i stoff til julefestkjolen. Den skal sys i en bronsefarget taft. Fargen kommer dessverre ikke til sin rett på bildet, men er helt nydelig der den går fra bronse til mørk brun avhengig av hvordan du ser den. Denne gangen har jeg tenkt å lage noe jeg ikke har hatt siden 90-tallet en gang; en fotsid selskapskjole. Om tiden strekker til blir det en helklet veske til, fra Tine Solheims Maskepi, og en mørkebrun strikket jakke i Baby Silk. Store selskapslokaler er ofte kalde på vinterstid. Så får vi se, hva mer vi klarer å trylle ut av hobbyrommet i løpet av de neste ukene. Gøy blir det i alle fall.

Praktisk informasjon:

Vesten ble sydd med utgangspunkt i Burda 7426.

Nikkersen er sydd med utgangspunkt i Burda 7463.  Det har gått med ca 1,2 m stoff i 140 cm bredde, 0,5 m forstoff, 1 usynlig glidelås og 7 knapper til både nikkers og vest.