6. mars 2022

Søm bare for kos

Det er lite tid til egne hobbyer de neste månedene. For å unngå overbelastning må bruk av hendene porsjoneres ut. Strikking blir dermed noe jeg stort sett gjør litt av i helgene, og kun unntaksvis i ukedagene. Jeg har klart å opprettholde noen nye gode vaner jeg innførte i fjor høst, med tid til trening og mer hvile. Dette gir meg håp om å komme gjennom denne 17.mai-sesongen som mindre "oppvridd fille" enn tidligere. Hverdagen er fortsatt preget av en del uforutsigbarhet, en del avlysninger og utsettelser på grunn av sykdom som påvirker og skaper forsinkelser og problemer i produksjonen. Disse følger med gjennom hele sesongen, og gjør det vanskelig å planlegge. Men for å ikke spises opp av frustrasjon over ting man ikke nødvendigvis får gjort så mye med, er det blitt ekstra viktig for meg å legge til rette for egne lystbetonte aktiviteter. 

Jeg forsøker å ta vare på den opprinnelige sygleden når jeg kan. 

En av dem er å kjenne på den genuine "sygleden". Den forsvinner når man legger til tidsfrister, forventninger og andre krav. Det høres kanskje litt kjipt ut når man har søm som yrke. Men i likhet med flere av mine kolleger som begynte med søm som hobby og et sted for rekreasjon og kreativt utfoldelse, og som senere har gjort det til jobb snakker om det samme. Den opprinnelige sygleden blir etter hvert borte. Den forsvinner med tidsfrister, stress, forventinger og krav. Vi savner det å utfolde oss kreativt ved hjelp av symaskin, nål og tråd. Man slutter etter overraskende kort tid å sy noe til seg selv eller bare for gøy. Når arbeidsdagen er over er søm det siste man har lyst til å bruke tid på. Det er stor forskjell på å sy for hobby og jobb.

Jeg savner mer tid og overskudd til egne prosjekter, men jeg har etter hvert lært  at jeg må være bevisst på sette av og tid til både kreativitet og rekreasjon. Det er tid som må skjermes og beskyttes. 

Sømoppdrag innebærer at du (som regel - med mindre du er en kjent designer som kan lage hva du vil), arbeider etter veldig fastlagte rammer. - Jeg kan jo ikke godt flytte på blomster, endre broderier, sy på litt ekstra perler, eller bruke andre farger eller endre snitt på bunadene jeg syr. Andre opplever mye av det samme ved reparasjon av dressjakker, skiftning av glidelåser eller å legge opp bukser som like lite kreativt. Man utøver med andre ord et håndverk, og utfører det på lik linje med enhver annen jobb. I tillegg kommer alt det andre ansvaret og arbeidet som følger med å drive en bedrift. 

Jeg liker lommer, de er fine detaljer, også kjekke å putte godbiter i, noe dachsen Albert setter pris på. 

Søm bare for kos

De siste årene er det stort sett i ferier at jeg har fått nok avstand og ro til å sette meg ned med egne sømaktiviteter. Da plukker jeg frem noe jeg har lyst til å pusle med bare for gøy. Det er ikke alltid så farlig om det blir noe ut av det jeg lager, det viktigste er å få lov til å arbeide etter innfallsmetoden. Ha få begrensninger, bruke de fargene jeg har lyst til, og lage noe nytt. Lek og nysgjerrighet er viktig i en kreativ prosess. Stress og bekymringer er kreativitetens verste fiende. 

Men noen ganger må man bruke humper i veien til sin fordel. Året startet nemlig ganske kronglete, over halvparten av de som skulle inn til første prøving satt i en eller annen form for karantene. På forhånd hadde jeg bestemt meg for å fortsatt arbeide litt redusert i januar for å hente meg inn etter en krevende periode. Som en del av rekreasjonen hadde jeg satt av tid til egne prosjekter. Men da jeg forsto at denne perioden ville bli litt roligere enn jeg hadde håpet på, valgte jeg å bruke de avlyste timene til noe lystbetont. Dermed rakk jeg flere prosjekter, som å redesigne en skjorte (vist i et tidligere innlegg), sy en kosebukse, lage en veske, sy en vest og klippe til en kåpe. Den siste ligger fortsatt i deler. To be continued... 

En kjedelig hvit genser blir litt mindre kjedelig når den kommer under en vest. 

Et passende stort prosjekt

Jeg er glad i vester, de kan få en ganske kjip t-skjorte til å se helt ok ut. Putt dem over en jeans, en hvit skjorte og et par støvletter, så er du i alle fall kledd for jobb. En vest er også et ganske overkommelig prosjekt om du ikke har all verden med sømtid. 

Utgangspunktet var et brunt ullstoff som jeg ikke aner hvor eller når er kjøpt. Gjennom flere år samlet jeg nærmest på brune ullstoffer, da det ikke var mulig å oppdrive så mye som snurten av et brunt klesplagg i butikkene. Jeg vil tippe at jeg hadde planer om å sy et skjørt, for tekstilet var omtrent 100 cm langt, litt for kort til en bukse. Men helt perfekt for en vest med slag.

For å gjøre det litt enkelt for meg selv tok jeg utgangspunkt i et gammelt eksisterende mønster, som jeg gjorde noen mindre endringer på. Jeg endret litt på lommene (de skulle hatt klaffer), laget slaget litt bredere, laget en søm midt bak for å gjøre den litt mer innsvinget og laget et bredt spensel til ryggen. 

Rødt og brunt har jeg brukt i flere design. 

Brunt og rødt

Jeg har en egen forkjærlighet for brunt og rødt. Kanskje ikke den mest opplagte fargekombinasjonen, men det kvikke røde synes jeg er et godt supplement til den rolige og "jordede" brune. Jeg har brukt disse fargene sammen i flere design, som i Albertas jakke og i Reveenkas kofte. For å bryte opp og gjøre vesten litt morsommere laget jeg skråbånd av et mønstret bomullsstoff som jeg la inn mellom foret og ullstoffet. 

En liten detalj på innsiden og bare for min egen skyld. 

Dette synes kun på innsiden, så det er mest for egen glede. Det samme kan sies om valg av det samme bomullsstoffet til lommefor. Litt jåleri, eller bare for gøy!

Også lommeposen har fått mønstret stoff. Fortsatt bare for min skyld og litt gøy. 

Frihåndsbrodering

Jeg er egentlig glad i å brodere, og har flere mindre arbeider som TV-prosjekter. Men frihåndsbrodering liker jeg kanskje aller best, da blir motivet til underveis. Jeg hadde plukket frem noen røde og grønne ulltråder som jeg syntes utgjorde en fin base. Noen perler plassert litt hist og her, så ble det ganske greit til slutt. Jeg valgte med vilje å lage spenselet litt smalere enn ryggen fordi jeg ønsket at den skulle trekke ryggstykket litt sammen. 

Frihåndsbrodering blir ikke alltid helt symmetrisk eller perfekt, men det er artig å la nålen fungere som en penn når man drodler blomster eller andre figurer på et ark. 

De røde knappene kom som en kombinasjon av at jeg syntes de var lekre, men også for å ta igjen fargene i broderiet på spenselet bak. Jeg er fortsatt ikke helt enig med meg selv om jeg liker dem eller ikke, alternativet er brune nøytrale knapper. Antageligvis mer elegant med brune knapper, men litt mindre morsomt. Så vi får se om jeg synes knappene blir begrensende i bruk med andre farger, eller om jeg synes de gjør vesten til noe mer enn bare en brun vest. 

Det blir ikke så mye verken strikk eller søm fremover da hendene trenger ro om kvelden for å klare fulle dager i systuen. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan forberede og tegne nye design....

Det viktigste var likevel at prosjektet ga meg noen timer med etterlengtet syglede. Det er en del som tyder på at det kan bli en stund til neste gang jeg kommer til å sette meg ned med egne sømprosjekter. Ikke at jeg skal klage på at jeg har nok å gjøre i den lille bedriften min. Tvert i mot er jeg glad og takknemlig for hvert eneste oppdrag! Nå krysser jeg fingrene for en mer forutsigbar hverdag, med mindre stress og usikkerhet, og for at det blir et godt år for kreativitet, lek og nysgjerrighet.