Lek og kreativitet

Jeg får ofte høre at jeg er heldig som har en jobb hvor jeg kan være kreativ. Men det stemmer ikke helt med virkeligheten. Kreativitet må ikke forveksles med evnen til å produsere noe estetisk vakkert. Selv om det gjerne kan henge sammen. Men selve essensen i det å være kreativ handler om oppfinnsomhet, å lage eller finne på noe nytt. Dette er en viktig egenskap for å løse problemer innen de fleste fag, skape endring og fornyelse. Bare tenk på oppfinnere, ingeniører, men også markedsførere, forskere etc. Poenget er at det som skapes eller ny-tenkes behøver ikke å ha noe med estetikk å gjøre.

Lek er en viktig del av det å kunne være kreativ. 

Kreativitet blir ofte definert som evnen til å sette sammen kjente elementer til en unik ting. Når jeg lager et nytt strikkedesign bruker jeg kjente teknikker, kanskje også kjente mønsterborder, men setter dem inn i en ny sammenheng. Men en ingeniør gjør akkurat det samme, bruker kjente elementer, erfaringer og setter dem sammen til noe nytt. Det at mitt produkt har et estetisk element i seg betyr ikke at mitt bidrag er mer kreativt enn ingeniørens. Å ha "god smak" behøver heller ikke ha noe med kreativitet å gjøre. Bruk av farger kan læres.

Oppdagelsen av penicillin er et annet godt eksempel på kreativitet. Forskeren ,Alexander Fleming (1881 -1955), som oppdaget petriskålen hvor bakteriene ikke hadde vokst valgte å møte den med nysgjerrighet fremfor å avslutte det som et mislykket eksperiment. I følge historien var det bare tilfeldigheter som gjorde at skålen ikke gikk i søpla. Hans nysgjerrighet på hvorfor eksperimentet hadde gått skeis førte til oppdagelsen av Penicillin. 

Beherske et håndverk

Å strikke en genser til punkt å prikke etter en oppskrift har med andre ord ingen elementer av nytenkning i seg, men man utøver et håndverk som er forbundet med rekreasjon. Men det er likevel ingen elementer av nytenkning i utførelsen dersom andre på forhånd har satt sammen designet for deg.  Innimellom trenger jeg også pause (det er jo nesten aldri stille i topplokket), og strikker noe jeg har strikket før bare fordi det er terapi på pinner. Og det er helt greit, men når jeg strikker noe jeg har laget før er jeg inne i det jeg kaller et hvilemodus. Noe som igjen kan åpne opp for at jeg får ideer til nye design. Fordi jeg har fått nok ro - tid uten avbrytelser til at jeg klarer å fjerne meg fra hverdagens krav. 

For å sy en bunad kreves det kjennskap til håndverksteknikker. Broderiene skal følge en bestemt mal og  bunaden skal settes sammen til et bestemt resultat. Vi benytter kjente håndverksteknikker for å sette den sammen etter en relativt bestemt beskrivelse. Men innimellom kan jeg få inn et oppdrag som gjør at jeg må grave litt ekstra i verktøykassen for å finne en ny løsning. Men jeg ville i likevel hengt dette vel så mye på knaggen for faglig kompetanse og erfaring som på kreativitet. Jeg tenker at det er en god kombinasjon av alle tre. 

Nysgjerrig for nysgjerrighetens skyld

Det er enkelte trekk som kjennetegner kreative mennesker. De liker å leke, har mange ideer og mye fantasi. Det er ikke et medfødt talent, det kan læres, men noen er mindre regelstyrt og mer tilbøyelige til å være lekne og mer nysgjerrige enn andre. Det er vanskelig å være nytenkende og lekende om du er veldig trygghetssøkende, og lite nysgjerrig.

En av de tingene jeg ofte skriver om på bloggen er hvor mye jeg savner tid til mer lek og nysgjerrighet. Hva slags lek tenker du kanskje, men det handler mer om å kunne være nysgjerrig bare for nysgjerrighetens skyld. Uten forpliktelsen til at det skal komme noe ut av et jeg holder på meg. Et foredrag med komikeren John Cleese ga meg en del svar på hvorfor det er så viktig å leke, og hvorfor kreativitet er noe man må prioritere tid til. - Og en forklaring på hvorfor stress og bekymringer er  vanskelig forenlig med å være kreativ. 

Den skotske professoren Donald MacKinnon, (1913 - 1994)  utførte blant annet en undersøkelse på kreativitet blant arkitekter. I undersøkelsen, som ble foretatt på et stort arkitektkontor, hadde han bedt om en liste over kreative arkitekter. Han ba dem om å lage en detaljert beskrivelse av hva de gjorde i løpet av dagen. Så snakket han med de som ikke hadde kommet på listen og ba dem om å gjøre det samme. Svarene viste at det var to forskjeller. 

1. De kreative var langt mer nysgjerrige og lekte med ideer. 
2. De kreative brukte lenger tid på å ta en beslutning. De undersøkte flere sider av ideen før de sa seg fornøyd.

Åpen versus lukket modus

Du har sikkert støtt på dem, de som alltid ser problemene først. Å skulle pitche en ide til noen som kun ser potensielle problemer er tungt. Som tidligere markedsfører var det alltid forbundet med mye frustrasjon å skulle forklare en ide til noen som kun lot seg overbevise av tall, og alltid så problemer før du hadde fått snakket ferdig. Det kveler kreativiteten å gå inn i hypotetiske problemer før ideen i det hele tatt er vurdert, og å møte nye ideer på dette viset er en effektiv måte i å hindre nytenkning og kreativitet på. I følge Cleese er disse "problemsøkerne" inne i det han kaller et lukket modus. De er inne i et modus som innebærer gjennomføring og besluttsomhet. Gode egenskaper, men de fremmer ikke kreativitet eller åpenhet for å lete etter nye løsninger..

I et åpent modus er du derimot avslappet, nysgjerrig, åpen for latter, nye ideer og løsninger. I følge Cleese bør 5 elementer være på plass for å kunne være kreativ.

1. Sted. Det vil si at du har et rom hvor du kan fjerne deg fra forstyrrelser og det daglige livet. Mobiltelefoner og andre elektroniske hjelpemidler som avbryter, stjeler oppmerksomhet og forstyrrer må legges bort. Her skal det være rom for å kunne leke for lekens skyld. Utforske og være nysgjerrig bare for gøy!
2. Tid. Du må ha nok tid til å kunne komme inn i det han kaller det åpne modus. De første minuttene er det fort gjort å la seg distrahere av ting du skulle gjort, sendt en mail, satt på en vaskemaskin... Nok tid til å tømme hodet og slappe av. Han mener du likevel bør tidsbegrense denne tiden, fordi du trenger pauser. Lek er også tidsbegrenset fordi det skiller seg fra det vanlige livet. 
3. Tid. Nok tid til å kunne se på den første ideen en gang til. Den første ideen er sjelden den beste. Man må tåle å stå i ubehaget over å ikke komme i mål med en gang. Se på ideen med nye øyne, våge å vrake den og begynne på nytt. La ideen få leve litt lenger, før man begynner å se på den med for kritiske øyne. Besluttsomhet kan være bra, men ikke om det betyr at du vraker en ide før du har sett om den har noe for seg. Her er det egenskaper som tålmodighet, tåle uvisshet og nysgjerrighet som bringer deg videre. - Jeg kaller dette en del av prosessen, og den er sammen med neste punkt kanskje en av de delene i en kreativ prosess jeg synes er mest spennende, men også mest krevende. 
4. Selvtillit. Du må ikke være redd for å gjøre feil. "Hva skjer om jeg trykker på denne knappen" uten å frykte for at det blir feil. Det er derfor viktig at dersom du har en kreativ prosess sammen med andre, at du er trygg på de du er sammen med. Du må tørre å dumme deg ut, gjøre feil mm.
5. Humor. Det er vanskelig å være åpen og mottagelig om du ikke kan le. Latter er en viktig del av leken. 

I følge Cleese bør man gå over til det han kaller et lukket modus først når du har tatt en beslutning. I denne modusen kan elementer som stress og bekymringer komme inn. De virker direkte destruktive på å skulle leke og være kreativ. Men i den lukkede modusen kommer også besluttsomhet, og målrettethet inn. Og dermed større sjanse for gjennomføring. Man trenger med andre ord en dose av begge deler om man skal få noe mer ut av kreativiteten enn bare leken for lekens skyld. - Og det kan det selvsagt være greit det også, men om du lever av kreativiteten din er det en forutsetning at du klarer å beherske begge deler. 

Men nå får du unnskylde meg, for jeg har endelig fått satt av tid til å leke litt med noen deilige garnnøster. 

Kilder: John Cleese on how to become more Creative John Cleese, Creativity in Management