Kosebukse

Jeg liker både fløyel og kordfløyel, mykhet og litt glans på samme tid. Mens fløyelen minner om fest, er kordfløyelen hverdagsbruk. Bruken varierer som mye annet med motebilde, i noen perioder er det helt ut, mens det er super-hot i en annen. Jeg har fortsatt minner fra et par lekre, jeg syntes i alle fal det da, burgunderrøde kordfløyelsbukser som ble brukt til de var utslitte. 

Myk og deilig, men likevel ikke helt som jeg hadde tenkt.

For et par vintre siden kom jeg over et par gyllenbrune kordfløyelsbukser som jeg umiddelbart forelsket meg i. Med stretch ble de selve definisjonen på kosebukse. Jeg elsket fargen, og de har vært blant mine mest brukte bukser om vinteren. Om det var en svakhet i tekstilet, eller om det er den berømte hjemmesittingen ,(også kalt Kovid-krympen), som medførte at buksen revnet bak vites ikke. Men etter ufrivillig å ha vist frem undertøyet to ganger i samme bukse, jeg lappet den første gang den revnet - neste revne oppsto på den andre siden, tenkte jeg at den hadde gjort sitt. - Jeg har ikke kastet buksen fordi jeg håper å lage noe av tekstilet, - fordi jeg synes fargen er fin. 

Nå har jeg lenge ønsket et par nye mørkebrune bukser i kordfløyel, i vintage stil - og nå moderne, med høyt liv og vide ben. Valg av riktig tekstil er alltid viktig for resultatet. Om det har nok hold, faller riktig etc. Etter å ha sydd flere plagg av den bredstripede kordfløyelen fra Stoff og Stil tok jeg sjansen på at også den smalstripede kordfløyelen kom til å holde fasongen godt (nok). - Jeg fant ikke bredstripet kordfløyel i mørkebrunt, kun smalstripet, eller såkalt babykord. - Ok, jeg tvilte på kvaliteten allerede i butikken, men fargen var perfekt! 

Det mest sprelske ved hele buksen var en detalj som ikke synes, blomstret lommefor. 

Selve sømmen gikk egentlig veldig greit. Bukse med høyt liv, gylf og lommer foran. Jeg tok utgangspunkt i et buksemønster som jeg har brukt mange ganger tidligere, og tegnet opp høyere liv og vide ben. Super-enkel og sydd på en kveld. Ingen passepoilerte lommer, eller noe annet fancy. Det mest sprelske jeg kom på var å ha et blomstret bomullsstoff som lommefor. Så var det dette med valg av riktig tekstil da.

Jeg skjønte egentlig allerede mens jeg holdt på å sy buksen at dette tekstilet neppe kom til å holde fasongen som sin litt mer bredstripede "søster".  Det ble veldig klart for meg hvorfor den kalles "baby". Myk, myk og myk. Om jeg skulle bruke tekstilet igjen ville jeg sydd en bluse, til nød en kjole med litt vid passform. Først syntes jeg buksen var litt trang over hoftene, men de ga seg raskt, selv uten stretch. Vidden i buksen vokste og vokste. Heldigvis hadde jeg laget en linning som holdt alt på plass. 

Kosebukse og redesignet bluse. Søm av blusen har jeg vist i et tidligere innlegg. 

Det mest overraskende er hvor mye jeg likevel har brukt buksen, innendørs vel og merke. Men den er myk, behagelig, strammer ingen steder, en skikkelig kosebukse. Ikke fullt så stilig som jeg hadde sett for meg, men om jeg skulle sy den samme modellen en gang til blir det i et tekstil med stretch og mer hold. For noen ny bukse blir det ikke i babykord.