Et sikket vårtegn?

Like sikkert som et de første hestehovene spirer øker pågangen av forespørsler til systuen desto nærmere vi kommer nasjonaldagen. Etter 2 år med avlyst 17.mai-feiring er det duket for at vi endelig kan samles og feire dagen igjen. Vi har også fått en ubehagelig påminnelse om at fred ikke er noe vi kan ta for gitt. Ei heller at vi kan feire nasjonaldagen vår. Ikke siden 2. verdenskrig har 17.mai blitt avlyst, før vi nylig stiftet bekjentskap med et virus. I to år har vi nærmest vært beleiret av en usynlig fiende som har hindret oss fra å være sammen med familie og venner. Vi har gått i improviserte 17.mai-tog med en meters avstand og vært samlet i kohorter med meter'n rundt grillen - for inne kunne vi jo ikke møtes! En vanlig 17.mai-feiering kjennes som et stort steg mot en normal hverdag. Og når vi skal feire da vil vi jo gjerne ta på oss det fineste vi har.

Mange gleder seg til å kunne bruke bunaden igjen. Vi lengter etter hverdag og normalitet.

Men det var egentlig ikke det dette innlegget skulle handle om. Det skulle handle om vi har fjernet oss for mye fra de praktiske oppgavene til at vi har mistet forståelsen for hva de innebærer? Lite fokus på praktiske fag på skolen gjør at mange unge går gjennom hele grunnskolen uten å ha verken stiftet bekjentskap med tresløyd, eller tatt i et par strikkepinner. 

Den lille håndverkeren = idealisten?

Som håndverker møter jeg mange andre håndverkere som driver for seg selv. Det kan være bunadtilvirkere, skomakere, gullsmeder, snekkere eller frisører. Vi utøver ulike håndverk, men opplever likevel en del felles utfordringer. Som at de som skal kjøpe tjenestene våre har ofte liten kjennskap/kunnskap om hva de egentlig kjøper eller ber om. Det er dermed liten forståelse for arbeidet og tiden som ligger bak en tilsynelatende "enkel" bestilling. Vi skal takle kundens irritasjon over å ikke få dekket sitt behov, kanskje fordi forventingen om tid er urealistisk, samtidig som vi skal håndtere vår egen frustrasjon over å bli møtt med liten forståelse over at arbeidet vi gjør ikke kan løses med et par tastetrykk. Der igjen en liten forståelse for verdien av kompetansen som kreves og arbeidet vi utfører. 

En kjent tilbakemelding er en følelse av å drive nærmest dugnadsarbeid fordi man brenner for håndverket. Med det er en dårlig forretningsidé. Man trenger ikke flere år på BI for å forstå det. Jeg ser med bekymring på at flere gir opp, fordi de strever med å kunne leve av å utøve sitt håndverk. 

Mange har verkstedet sitt i tilknytning til eget hjem for å holde kostnadene nede. En ikke ideell situasjon da det blir mer krevende å opprettholde et sunt skille mellom jobb og privatliv. 

Det er et faktum at en del håndverksteknikker er rødlistet. Det vil si at kunnskapen om dem er i ferd med å forsvinne. Noe skyldes at kunnskapen om håndverk ikke lenger formidles mellom generasjonene. Min mor lærte meg å sy, strikke og hekle, noe jeg har videreformidlet til min datter. Men det hadde jeg neppe gjort om det ikke var for at jeg er spesielt interessert. Et annet moment er at det ofte ikke er mulig å ta seg godt nok betalt for tiden man bruker, dermed forsvinner også muligheten til å ha det som yrke. Man blir avhengig av ildsjeler, og at en del gjør ting på hobbybasis fordi sko og vanlige bruksklær er blitt så billige at det ikke er lønnsomt å reparere, det er billigere å kjøpe nytt, med mindre man kan gjøre reparasjonene selv. Sett fra et miljøperspektiv er det problematisk. Her er bunaden i en særstilling fordi den er kostbar i innkjøp, samtidig er den en investering for fremtidige generasjoner dersom den er behandlet og oppbevart riktig. Jeg har hatt flere over 80 år gamle bunader inne til reparasjon og tilpasning til nye eiere. Jeg kaller det bærekraft i praksis.

Positiv trend

Det er noen lyspunkter. Det er en trender som viser at flere unge har blitt opptatt av å sy selv og fattet interesse for redesign. En kombinasjon av YouTube, digitale kurs og påtvungen hjemmesitting har gjort at flere både har fått øynene opp for og fattet interesse for søm og strikk. Husflidslag og andre aktører arrangerer "lær å reparere" eller lappe klær -kurs, noe som forhåpentligvis gjør at flere vil bruke tid på å fikse på en god bukse fremfor å kjøpe en ny. Men vi har fortsatt en lang vei å gå. 

"Vet jeg er litt sent ute, men..."

Mange av henvendelsene som kommer inn til systuen de siste ukene før nasjonaldagen starter ofte med de ordene. Jeg har flere ganger forsøkt å finne en pedagogisk formulering på at de er ikke bare litt sent ute, men flere måneder for sent ute. I en bunadsyerskes hverdag er det aldri lenge til 17.mai - eller til neste konfirmasjonssesong. De fleste av oss begynner som regel å sy til vårsesongen på høsten etter at vi er ferdige med levering til høstens konfirmasjoner. Men, jeg ender som regel opp med å bare svare at det dessverre er helt fullt. For et slår meg at den som spør antageligvis ikke har forutsetning for å forstå hvor mye tid og arbeid som ligger bak forespørselen de kommer med. For det hjelper ikke at bunaden skal bare sys ut littegrann, eller at den skal bare legges opp 2 cm. 

Om du har en bunad som du ønsker å gjøre endringer på kan det innbefatte at det må gjøres endringer på mange deler. Syr du ut eller inn bunaden må som regel også tilhørende belter justeres. 

Et eksempel på å «bare» legge opp en Romeriksbunad.

For å illustrere prosessen, det spiller ingen rolle om jeg klipper av 2 eller 10 cm. 

• Først må jeg sprette stakken/skjørtet fra livet/overdelen. 
• Sprette av hekter etc på linningen før jeg spretter den av stakken.  
• Før jeg kan gå videre må jeg renplukke delene for tråder, (gjøres ofte med pinsett). 
• Så dras stakken ut i full bredde og dampe ut foldene så den ligger helt flatt, før jeg måler og klipper. 
• Har bunaden hengt lenge kan det ligge støvlag i foldene, dette må også fjernes. 
• Som regel må jeg forlenge splitten/åpningen, sprette av Skråbånd dersom det er brukt, gjøre splitten dypere, og sy på et nytt Skråbånd. 
• Kanten på stakken bør nå kastes over før den foldelegges på nytt. 
• Neste skritt er å sy fast linningen, før den sys fast til livet. 
• Nå må trådhemper, trykknapper, hekter, etc sys på og tilpasses på nytt. 
• Et det forkle til bunaden må det også justeres på lengden før jeg er i mål. 

Tiden det tar

Jobben er også den samme om jeg legger ut eller inn en bunad. Det spiller heller ingen rolle om den skal sys ut 2 eller 8 cm. Det er like mange sømmer som skal sprettes opp og sys sammen igjen, foldene må også legges på nytt.

I bunadsøm er mye håndsøm og mange små prosesser som tar tid. Et håndsydd knapphull kan f.eks ta ca 20 minutter å sy. Tenk deg så at du skal sy 30, eller 50, altså to dagers full jobb i bare å sy knapphull, noe som ikke er uvanlig på en herrebunad. 

Noen oppdrag på omsøm er så omfattende at det hadde vært mindre arbeid å sy nytt. Men med gode materialer og vakre broderier er det likevel lønnsomt å ta vare på det eksisterende. I en arvebunad ligger det også en ekstra affeksjonsverdi som gjør plagget til noe langt mer enn bare et vanlig plagg. 

Hva skal gjøres - forventingsstyring 

Det meste av det jeg gjør er å sy om og reparere eldre bunader. Akkurat som med nye bunader blir mye av det rutine, men innimellom kommer det inn oppdrag som gjør at jeg kan grave litt ekstra i verktøykassen før jeg finner en løsning som gir bunaden nytt liv! Men omsøm og reparasjon er også de oppdragene hvor det er vanskelig å vurdere tidsbruken før jeg har fått bunaden inn til en vurdering. Akkurat som frisøren er jeg avhengig av en god beskrivelse av oppdraget før jeg vet om jeg har nok ledig kapasitet til å kunne hjelpe. 

Om du bestiller tid til å klippe panneluggen hos frisøren så er det kun det frisøren har satt av tid til. At det ikke nytter å forvente at denne også skal legge striper, klippe hele håret og sette i en hårkur på den tiden som er satt av til å klippe en pannelugg. For at håndverkene skal slippe å bli en partykiller, er det viktig at han eller hun på forhånd har fått en så god forståelse som mulig av oppdragets omfang. 

Det blir 17.mai i år, enten du feirer den med eller uten bunad. 

Har glemt å sjekke bunaden..

Om du nå kommer på at bunaden var trang sist du brukte den, eller utsatt for krymp i klesskapet, så er du dessverre med  stor sannsynlighet for sent ute til å få ordnet den til nasjonaldagen. Men da kan det være lurt å være tidlig ute så du får ordnet den til neste års feiring. For som tidligere nevnt, for en bunadsyerske er det aldri lenge til nasjonaldagen. Uansett, en etterlengtet 17.mai-feiring blir det i år uavhengig av om du har bunad eller ikke. De siste tids hendelser har minnet oss på at det er noe vi ikke kan ta for gitt.