30. september 2015

Jeg kunne jo ikke la ham klatre opp igjen

Dette fantastiske ullstoffet ble i fjor sommer kjøpt som et av flere ferieminner i Bologna. I gamlebyen kom jeg over en gammel og ærverdig tekstilbutikk som så ut som den hadde hatt sin åpningsdato en gang tidlig på 18-hundre tallet. Det var ikke mindre åpenbart at eieren også hadde tilbragt betydelig med tid i butikken. Men selv om han fremsto som både liten og en smule skrøpelig, var han var elskverdigheten selv. Noe som kom godt med da dette var en handel som måtte foregå på italiensk og mye godvilje. Som alltid i italienske tekstilforretninger var hele vareutvalget plassert bak disken. Her var det med andre ord bare å begynne å peke og antyde farge og kvalitet.
Et nytt høstskjørt i ull. Hvem skulle nå trodd det...
Bløthjertet eller bare uten ryggrad? 
En varm rød ullkvalitet hadde fanget min oppmerksomhet omtrent i det jeg kom inn i butikken. Jeg kjente at jeg faktisk var en smule opprømt over muligheten til å kunne få sydd meg en «snerten» jakke i italiensk ull, og som en ekstra bonus var varm rød. Signore kikket opp på hyllen, og nikket anerkjennende til mitt valg. Litt usikker til bens, skjønte jeg raskt at han hintet om hjelp til å holde stigen mens han klatret opp. Jeg kan knapt beskrive skuffelsen da jeg forsto at det kun var en knapp meter igjen på rullen.
Butikken lå midt i gamlebyen i Bologna. Jeg snublet over den ved en tilfeldighet da vi søkte ly for regnværet.
Vel er jeg kreativ, men trylle kan jeg ikke. Det var ikke på langt nær nok stoff til jakken jeg bare sekunder tidligere hadde sett for meg. Signore forsto skuffelsen og klatret raskt opp stigen igjen og fisket frem et lakserødt stoff ut av hyllene, og så et til og et til. Jeg hadde ikke hjerte til å gå tomhendt ut av butikken. Jeg hadde heller ikke hjerte til å sende ham opp stigen igjen, - uten hjelp, så jeg endte opp med en meter med rød ull, og halvannen meter i et lakserødt stoff i ull og silke som jeg fortsatt ikke aner hva jeg skal gjøre med. Jeg lot de siste to stoffene være, de hadde han hentet ut fra nederste hylle, - uten stige.
Skjørtet åpnes og lukkes med en glidelås bak fremfor å bruke knappene  i front. 
Det røde stoffet planla jeg lenge å sy en vinterkåpe til barn av, før det gikk opp for meg at småniesene mine hadde vokst fortere enn jeg hadde klart å følge med på. Niesen jeg trodde var 2 år, og som jeg tilfeldigvis allerede hadde begynt å sy en kåpe til, viste seg å ha rukket å fylle 4 år den julen. – Jeg ble heldigvis advart før gaven skulle overleveres. – Det torpederte også «rød-ullkåpe planer», da en liten meter nå ville bli i snaueste laget for dette formålet.
Et frontpanel kan gjøre at det blir litt mye stoff i front.
Heldigvis ser det ut til at det ikke blir klumpete til tross for den kraftige kvaliteten. 
Et nytt skjørt trengte jeg vel?
Designerspiren antydet stoffet ville gjøre seg godt som et høstskjørt. I og med at jeg hadde en mangel på ullskjørt, (ironi om noen skulle ha vært i tvil), begynte letingen etter en modell passende til et kraftig ullstoff. Modellen kom med buksen og frontpanelet. Jeg syntes lukningen foran, selv om den ikke brukes, var en morsom designdetalj som jeg godt kunne tenke meg å gjenta.
Skjørtet ble helforet for å sikre komfort ved bruk. Det ville ellers fort kunne ha hengt seg opp i strømpebuksene. 
Herfra gikk det meste ganske greit. Mønster ble tegnet opp, deler klippet og sydd. Da stoffet er relativt kraftig ønsket jeg ikke synlige sømmer på skjørtet noe som medførte en del håndsøm. Jeg har lite i mot håndsøm, men det er tidkrevende. Skjørtet ble foret for å sikre god passform og komfort. Med et for vil skjørtet blant annet ikke feste seg til strømpebukser utover høsten.
Full katastrofe! En dårlig kombinasjon med en som er litt for ivrig etter å bli ferdig og en veldig skarp kniv. 
Er det mulig?
Enkelte ganger kan man bli vel ivrig. I dette tilfellet var jeg altfor ivrig etter å bli ferdig. Knapphullene var ferdig sydd, knappene var sydd i, og falden nederst på skjørtet var lagt opp. Alt som gjensto var å stryke litt på falden og sprette opp knapphullene. Som regel pleier jeg alltid å åpne knapphull, med en sprettekniv, ved å åpne halvparten inn fra hver side for å sikre at jeg skjærer for langt.
Det var med nød og neppe at det holdt, ikke bare med stoff, også sytråden hadde bare cm igjen.
Deler av knapphullet på linningen var derimot sydd gjennom flere lag med stoff. En ny og skarp sprettekniv skulle gjøre jobben enkel, - og enkelt skar den igjennom alle lag og flere cm forbi knapphullet! Et tips for å unngå slike blemmer er å sette en knappenål i enden på knappehullet, - noe jeg selvfølgelig ikke hadde gjort. I slike redselsøyeblikk er det egentlig bare en ting å gjøre: puste dypt og lage en stor kopp kaffe. Til alt hell hadde jeg akkurat nok stoff (og tråd) til å lage den ødelagte delen av linningen på ny.
Nok vidde i skjørtet til å danse i? Men er det kanskje litt i meste laget?
Resultatet
Jeg elsker fargen. Den er høst! Og ullskjørt er som regel en suksess i mitt klesskap, så det ender neppe opp som hyllevarmer. Det er mulig jeg kommer til å justere litt på klokkefasongen på skjørtet. Jeg ønsket mye vidde, men ser at jeg kan ha lagt til vel mye vidde. Eller at klokkene burde begynt litt lenger ned? – Jeg tror jeg må bruke det litt og kjenne litt på det. For akkurat nå er det helt greit om den splitter nye, superskarpe, sprettekniven får bli liggende i skuffen en liten stund til.
Nå skal det brukes, prøves og testes ut før jeg vurderer å sette sprettekniven i det på ny.
Den rosa bølgen
Tusen takk for alle kommentarene og erfaringene dere har delt etter forrige innlegget om den rosa pønken. Jeg beklager at jeg ikke har fått gått inn og svart dere alle, men tiden har rett og slett ikke strukket til. Hverdagen er i kjent stil i ferd med å tette kalenderen med aktiviteter. Så mye at noe må vike, dessverre også en del hyggelige ting. Men, jeg klager ikke fordi: for første gang på veldig lenge er kalenderen endelig i hovedsak fylt opp med lystbetonte aktiviteter.
Denne høsten har vært bedre på mange måter enn på det jeg kan huske. Helt fantastisk å ha så flotte dager i slutten av september, 
Det var flere av dere som hadde erfaringer med å bli møtt med leie holdninger til typisk kvinnelig håndarbeid. Gitte hadde fått noen kjipe kommentarer fra andre kvinner om sitt håndarbeid. Jeg tror noen kvinner har behov for å holde litt avstand til tradisjonelle kvinnesysler. Kanskje av frykt for å virke trauste og kjedelige? -  Det var jo tross alt ikke uten grunn at jeg selv følte behov for å skjule mine hobbyer. Kathrine Aspass forteller i boken sin om hvordan hun opplevde det nesten som en straff å få en symaskin i gave som 25 åring. Hun fryktet at den ville frata henne frihet, og kneble henne til den tradisjonelle kvinnerollen, - en rolle hun absolutt ikke ønsket å leve opp til. Symaskinen hennes står fortsatt ubrukt innerst i et skap.
Jeg er en stor fan av "det store symesterskapet", men fortviler litt over at serien gir et helt feil bilde av hvor mye tid som ligger bak et håndarbeid, og at det kun er en koselig hobby som deltagerne driver med på si. 
Lone tok opp at vi selv bærer en del av ansvaret ved hvordan vil omtaler det vi holder på med. Språk er makt. Snakker vi det vi gjør ned, vil også andre oppfatte det som mindre viktig. Lone har blant annet ikke hobbyrom, men et studio. Et godt eksempel til etterfølgelse, mitt syrom blir etter dette omtalt som mitt atelier. Men det er ingen tvil om at statusen til typisk kvinnehåndverk og manne-håndverk ikke vurderes likt. Selv fikk jeg en liten aha-opplevelse i forbindelse med at jeg skulle levere et prisoverslag på et mulig syoppdrag.

For å få et riktig bilde av tidsbruken søkte jeg råd hos flere erfarne og profesjonelle syersker. Det er ingen overdrivelse at min potensielle oppdragsgiver hadde forventet en helt annen sluttsum, og timepris. Også husbonden stilte seg uforstående til prisen. Jeg spurte ham så om hva han hadde forventet om han hadde engasjert en snekker på samme antall timer, ville han fortsatt ha syntes at timelønnen og prisen var høy? – Mitt tilbud ble plutselig veldig rimelig.

Modell og materialer
Design: eget.
Materialer: 1,2100 % ullstoff, ca 60 cm forstoff
Fra lager: ja
Farge: varm rød
Kjøpt hos: Seterie, S. Zinelli, Bologna Italia
Tilbehør: Linningsbånd, glidelås, 8 knapper
Størrelse: 36

19. september 2015

40-talls inspirerte bukser med knapper og frontpanel

Jeg ble så fornøyd med passformen på de forrige buksene jeg sydde at jeg likegodt bestemte meg for å teste ut modellen en gang til. Jeg hadde fortsatt det gråbrune buksestoffet fra Mood liggende, godt passende for et "test and learn"- prosjekt. Denne gangen hadde jeg lyst til å sy en 40-tallsinspirert bukse med knapper og frontpanel. En sånn som Kristin sydde i det store symesterskapet. Den største utfordringen var egentlig å tilpasse en linning som besto av tre deler.
Nye ullbukser. Ikke verst for en innbitt skjørtejente å sy to bukser på en måned! 
Fremgangsmåten var egentlig veldig enkel. Du kan klippe opp mønsteret på forbuksen langs midtlinjen. Jeg valgte å heller tegne opp forstykket til buksen på ny. Da kunne jeg legge inn belegget som en del av det nye mønsteret. Ellers må du lime dette på mønsterdelene. På buksemønstre er det som regel tegnet inn en midtlinje, som du kan lage en press i før du begynner å sy. På den måten får du en fin mal som du kan bruke for å få sidesømmen rett.
Belegget lager du så langt som du vil la frontpanlet gå ned. Bredden avgjøres av størrelse på knapper og knapphull.
I midtlinjen legger du til det  du trenger for å få belegg til knapping foran på buksen. Jeg laget belegget ca 16 cm langt, som tilsvarer åpningen på frontpanelet. Etter at buksedelene er klippet ut stryker du på vliselin bak på belegg, og evt der hvor du skal ha lommer. Kast over alle delene. Om du ikke har overlock kan du bruke vanlig sikksakk-søm.
Jeg valgte trukne knapper. Selv om knappene og frontpanlet er buksens blikkfang, ønsket jeg ikke å la dem stikke seg for mye ut.
Du syr så midtsømmen sammen opp til der hvor frontpanelet skal være. Du syr buksen videre sammen i innersømmer, skrittbue og sidesømmer. Sett på linning, og evt en glidelås i siden dersom du ikke ønsker å bruke knappeåpningen. Nål fast frontpanlet mens du justerer passform over hofte, mage etc. Knpphullene i klaffen laget jeg helt til slutt.
Det krevde litt justering å få linningens tre deler til å passe akkurat med hverandre i overgangene.
Jeg valgte å sette inn en glidelås i siden for å slippe å skulle måtte kneppe opp og igjen hver gang jeg skal ta av og på buksen. Dette medførte at jeg måtte lage linningen i tre deler, istedet for to. Jeg hadde først klippet en smalere linning, men syntes at buksen ble finere med en litt bred linning. I linningen bruker jeg ofte et linningsbånd da det angir både brette- og sømlinjer.
Enkle lommer, men en fin liten detalj. 
Bak på buksen laget jeg passepoilerte lommer, da jeg syntes det ble en fin detalj på buksen. En veiliedning på hvordan du kan lage passepoilerte lommer kan du finne på siden tutorials.
En glidelås i siden gjør det enklere å ta av og på buksen. Bak skimtes lommeposene til baklommene.
En hempe på toppen er også praktisk, da holder buksen seg oppe mens du trekker opp glidelåsen i siden. 
Resultatet
Overraskende fornøyd! Jeg ser jo også at fargen ikke er fult så grå som jeg kanskje syntes den virket først, selv om den er langt fra sjokoladebrun. - Den er heller nesten mokkabrun? Da det ikke er noe elastisitet i stoffet har jeg laget den litt mindre ettersittende i lårene enn hva jeg ville gjort med et stoff med litt elastisitet. Om jeg skulle ha noe å utsette på prosjektet måtte det være at stoffet kunne strekke seg litt når jeg sydde, noe som medførte behov for ekstra nøyaktighet ved f.eks. isetting av glidelås. Alt i alt er jeg likevel fornøyd, og tror at buksen faktisk kan ende opp som en liten favoritt blant årets ull- og vinterbukser.
Ikke utenkelig at "test and learn" buksen kommer til å bli godt brukt i løpet av høsten. 
Den kvelden vi alle var rosa pønkere
Det var ingen liten begivenhet da Kathrine Aspaas skulle lansere sin nye bok: Rosa er den nye pønken. Den kan sies å være en fortsettelse av Raushetens tid, hvor hun denne gangen blant annet utfordrer feminint som et synonym for svakt eller mindreverdig. Under det som ble en heidundrende boklansering i en fullpakket sal på Universitetet i Oslo, med rosa champagne og rosa-kledde gjester, hadde seks personer fått i oppgave å gi sin tolkning av rosa. En av de seks, Linda Lai (makt-forsker på BI), bekjente at hun egentlig elsket fargen! Men hun ville likevel aldri ville bli sett død eller levende i den fargen på jobben. Hun ville jo straks miste all autoritet dersom hun var kledd i rosa!
Kristin Halvorsen (tidligere partileder SV), Sunniva Rose (Kjernefysiker og Rosa-blogger), Linda Lai, (Makt-forsker på BI) var blant dem som ga sin tolkning av hvilke erfaringer eller hva de la i "Rosa".  Kathrine Aspaas briljerte med både pianospill og sang. 
Boken er tankevekkende. Kathrine Apsaas tar blant annet opp hvordan vi fortsatt i stor grad styres av maskuline verdier og språk, kanskje spesielt i næringslivet. Selv minnet den meg om hvordan jeg har følt at jeg har måttet skjule mine myke hobbyer. Å være flink til å strikke og sy gir nemlig ingen bonuspoeng i næringslivet. Stort sett har jeg derfor holdt tett om hobbyen min inntil jeg har bevist at jeg er faglig kompetent. Å bli møtt med latter/latterliggjøring av hobbyen min har ikke vært uvanlig. En tidligere sjef sa rett ut at det var først når et ukeblad fattet interesse for hva jeg holdt på med, og laget en sak på det, at han ikke så på hobbyene mine som et drawback. Jeg drev jo ikke bare på med unyttig og kjedelig tidsfordriv. Jeg var jo faktisk flink! Jeg tviler sterkt på at han hadde sagt det samme om jeg hadde hatt klatring eller golf som hobby.

En gutt i strutteskjørt?
Nå skal det også sies at rommet for menn ikke alltid er like stort og romslig det heller. For mens vi jenter har lært oss å "bli en av gutta", er det fortsatt lite aksept for at små gutter kler seg ut som prinsesser, Tingeling eller gå i strutteskjørt! Mens en liten pike fint kan være pirat, cowboy...?  Jeg gjør derfor som Kathrine Aspass, og slår et slag for den rosa pønken, og insistere på at feminin på ingen måte er synonymt med svak eller mindreverdig, men fyller det isteden for med smidig, utholdende, romslig, sterk og modig. - Det kunne vel nesten ikke passet bedre at det endelig er tid for et nytt Pippi-treff.

Modell og materialer
Design: Burda 6985 - Dette er opprinnelig et smalt buksemønster hvorpå jeg la til ekstra vidde i bena.
Materialer: 1,2 m 100 % ullstoff, ca 10 cm forstoff til lommeposene
Fra lager: ja
Farge: mørk brun
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, New York
Tilbehør: Linningsbånd, glidelås, 8 knapper
Størrelse: 36


7. september 2015

Tips og triks

Jeg blogger på nettstedet Tusenideer.no, hvor jeg bidrar med blant annet sømtips. Innleggene på Tusen ideer finner du under "Tutorials". Kort fortalt lager jeg arbeidsbeskrivelser for å sy f.eks passpoilerte lommer, gylf i en bukse, stikklommer og lignende. En fullstendig arbeidsbeskrivelse på hvordan jeg laget jeansskjørtet i forrige innlegg ligger også der. Et tips jeg har delt for bruk av restegarn er hekling av noen søte armbånd. Hyggelig småpusling som oppfordrer til å leke med perler og annen pynt.
Heklede armbånd av restegarn. En fin mulighet til å slå seg litt løs med perler og paljetter, og fine som små gaver.
Jeg synes det er hyggelig å dele interessen for håndarbeid med likesinnede, og setter stor pris på å møte møte andre med samme interesse, om enn bare digitalt. Dette er også litt av motivasjonen bak bloggingen; å dele gleden over håndarbeid i håp om å kunne inspirere andre til å finne frem garn og pinner, eller nål og tråd? Desto flere som syr og strikker - desto større sjanse for bedre utvalg i butikkene. Større interesse for håndarbeid må det ha blitt da det meldes om rekordsalg av symaskiner. Stoff og Stil åpnet en ny butikk midt i Oslo sentrum 3. september - for å avlaste den andre Oslo-butikken.  Og Lillestrøm Sysenter utvider med nettbutikk.
Kakekøen var lang under åpningsfesten hos Stoff og Stil. Walter fra det store symesterskapet bød som alltid på sin tid og inspirasjon.
I håp om å kunne inspirere til at flere børster støv av symaskinen spør jeg: Er det ting du lurer på om søm som du gjerne kunne tenkt deg en veiviser på, (spør meg gjerne om strikking også)? Legg igjen en kommentar, eller send meg en mail, så kan vi se om jeg kan klare utfordringen. 

3. september 2015

To gamle bukser i ett skjørt

Som regel foretrekker jeg å starte med blanke ark, eller nærmere bestemt tekstiler i metervare. På det viset har jeg kun metervarens kvalitet og mengde å forholde meg til som begrensede faktorer. Men av og til kan redesign vise seg å være minst like morsomt. Jeg henter stadig mer inspirasjon til både strikk og søm på Pintrest. Her finner jeg både linker til strikke- og heklemønstre, samt tutorials til mønsterutforming for nevne noe. Andre bruker Pintrest til antageligvis helt andre formål. Uansett, dette ble en lang introduksjon til hvor jeg fant inspirasjonen til ukens sømprosjekt.
Legg til bildetekst
To avlagte, gamle og velbrukte jeans ble funnet frem til dette formålet. Jeg hadde på sjekket forhånd at jeansene lignet ganske greit på hverandre i fargen før jeg startet. Jeg kunne ha valgt et kontraststoff, men ideen var å sy hele skjørtet  i jeans. En blonde ble også vurdert, men vraket da jeg antok at den ville bli grå etter noen få vask. For selv om de gamle jeansene ikke lenger slipper farge, så ville jeg ikke lagt dem i hvitvasken, men fortsatt vasket dem samen med andre fargede plagg.
Buksen ble sprettet opp i sømmen i midten. Resten av buksen ble brukt til å tette hullet, så det ble et skjørt.
En av de tingene jeg ikke er så begeistret for ved redesign er oppspretting av sømmer. Og sømmer i jeansbukser er ikke av de letteste å sprette opp. Selve metoden for å forvandle en bukse til et skjørt er egentlig ganske enkel. Du spretter opp sømmen mellom bena, klipper to trekanter av resten av buksebena som du setter inn som en slisse. Om du ønsker et enkelt skjørt kan du egentlig si deg ferdig nå. - Eller så kan du applikere, eller sette på kapper, lage blomster?
Skjørtet kan godt legges opp nå, og ansees som ferdig. Eller du kan applikere på blomster, sy på en heklet kant?
Jobben med kappene var nesten den mest tidkrevende av alt. På grunn av jeansstoffets tykkelse og stivhet ble det en ganske tung jobb å både lage og fordele rynkene jevnt. Da stoffet er såpass tykt er det også greit å huske at det fort kan bli for mye rynker, og veldig tykt for symaskinen å kjempe seg igjennom. Deler av blomsten måtte jeg sy fast for hånd da det ble for kronglete og tykt for symaskinen å både komme til eller igjennom stadig flere lag med stoff.
Jeg lot kappene gå helt rundt på skjørtet da jeg syntes det fungerte bedre enn å kun legge dem foran. 
Resultatet
Godt fornøyd faktisk, kombinert med god samvittighet over at to avlagte jeans har fått nytt liv. De gamle jeansene var lagt bort på grunn av slitasje (en åtte år gammel favoritt) og en med feil passform. Jeg opplever at jeg har fått det godt til i forhold til inspirasjonskilden, med noen unntak som jeg velger å se på som forbedringer.
Maja er aldri langt unna når vi skal ha Photo session. Hun er dog ikke alltid den enkleste å gi instruksjoner: i eller utenfor bildet. 
Originalen hadde kun kapper foran, og hadde en lengde til omtrent midt på leggen. Jeg har laget mitt skjørt litt kortere, omtrent midt på kneet, og dermed også litt nettere. Jeg synes også at det sto seg bra å legge kappen rundt hele skjørtet. Jobben var stort sett enklere enn jeg hadde forutsett, bortsett fra rynkingen av kappene. - Men for min del var kappene og blomsten selve motivasjonen for å sy skjørtet.
Jeg elsker jeansplagg, de tåler å bli brukt og kan enkelt pyntes opp og ned, og dermed romme både hverdag og fest. 
Inspirasjon og fristelser
Sidsel J. Høivik har kommet ut med en ny inspirasjonskilde av en bok: Vakker strikk til alle årstider. Den er som vanlig fylt med fargegleder og mange flotte design. Den åpner dog for et luksusproblem, hvor skal man begynne? Fristelsene er rett og slett for mange. - Og som om listen over planlagte prosjekter ikke var lang nok fra før. Boken er i alle fall en mer enn god nok som høstkos- og lektyre for en selverklært strikkenerd.

Modell og materialer
Design: Inspirert av skjørt funnet på Pintrest. En fullstendig veiledning på hvordan jeg har gått frem for å sy skjørtet kan du finne her.
Materialer: 2 gamle jeans
Fra lager: ja
Farge: jeansblå
Kjøpt hos: -
Tilbehør: brukt ekstra sterk sytråd i alle sømmer
Størrelse: 36