19. september 2015

40-talls inspirerte bukser med knapper og frontpanel

Jeg ble så fornøyd med passformen på de forrige buksene jeg sydde at jeg likegodt bestemte meg for å teste ut modellen en gang til. Jeg hadde fortsatt det gråbrune buksestoffet fra Mood liggende, godt passende for et "test and learn"- prosjekt. Denne gangen hadde jeg lyst til å sy en 40-tallsinspirert bukse med knapper og frontpanel. En sånn som Kristin sydde i det store symesterskapet. Den største utfordringen var egentlig å tilpasse en linning som besto av tre deler.
Nye ullbukser. Ikke verst for en innbitt skjørtejente å sy to bukser på en måned! 
Fremgangsmåten var egentlig veldig enkel. Du kan klippe opp mønsteret på forbuksen langs midtlinjen. Jeg valgte å heller tegne opp forstykket til buksen på ny. Da kunne jeg legge inn belegget som en del av det nye mønsteret. Ellers må du lime dette på mønsterdelene. På buksemønstre er det som regel tegnet inn en midtlinje, som du kan lage en press i før du begynner å sy. På den måten får du en fin mal som du kan bruke for å få sidesømmen rett.
Belegget lager du så langt som du vil la frontpanlet gå ned. Bredden avgjøres av størrelse på knapper og knapphull.
I midtlinjen legger du til det  du trenger for å få belegg til knapping foran på buksen. Jeg laget belegget ca 16 cm langt, som tilsvarer åpningen på frontpanelet. Etter at buksedelene er klippet ut stryker du på vliselin bak på belegg, og evt der hvor du skal ha lommer. Kast over alle delene. Om du ikke har overlock kan du bruke vanlig sikksakk-søm.
Jeg valgte trukne knapper. Selv om knappene og frontpanlet er buksens blikkfang, ønsket jeg ikke å la dem stikke seg for mye ut.
Du syr så midtsømmen sammen opp til der hvor frontpanelet skal være. Du syr buksen videre sammen i innersømmer, skrittbue og sidesømmer. Sett på linning, og evt en glidelås i siden dersom du ikke ønsker å bruke knappeåpningen. Nål fast frontpanlet mens du justerer passform over hofte, mage etc. Knpphullene i klaffen laget jeg helt til slutt.
Det krevde litt justering å få linningens tre deler til å passe akkurat med hverandre i overgangene.
Jeg valgte å sette inn en glidelås i siden for å slippe å skulle måtte kneppe opp og igjen hver gang jeg skal ta av og på buksen. Dette medførte at jeg måtte lage linningen i tre deler, istedet for to. Jeg hadde først klippet en smalere linning, men syntes at buksen ble finere med en litt bred linning. I linningen bruker jeg ofte et linningsbånd da det angir både brette- og sømlinjer.
Enkle lommer, men en fin liten detalj. 
Bak på buksen laget jeg passepoilerte lommer, da jeg syntes det ble en fin detalj på buksen. En veiliedning på hvordan du kan lage passepoilerte lommer kan du finne på siden tutorials.
En glidelås i siden gjør det enklere å ta av og på buksen. Bak skimtes lommeposene til baklommene.
En hempe på toppen er også praktisk, da holder buksen seg oppe mens du trekker opp glidelåsen i siden. 
Resultatet
Overraskende fornøyd! Jeg ser jo også at fargen ikke er fult så grå som jeg kanskje syntes den virket først, selv om den er langt fra sjokoladebrun. - Den er heller nesten mokkabrun? Da det ikke er noe elastisitet i stoffet har jeg laget den litt mindre ettersittende i lårene enn hva jeg ville gjort med et stoff med litt elastisitet. Om jeg skulle ha noe å utsette på prosjektet måtte det være at stoffet kunne strekke seg litt når jeg sydde, noe som medførte behov for ekstra nøyaktighet ved f.eks. isetting av glidelås. Alt i alt er jeg likevel fornøyd, og tror at buksen faktisk kan ende opp som en liten favoritt blant årets ull- og vinterbukser.
Ikke utenkelig at "test and learn" buksen kommer til å bli godt brukt i løpet av høsten. 
Den kvelden vi alle var rosa pønkere
Det var ingen liten begivenhet da Kathrine Aspaas skulle lansere sin nye bok: Rosa er den nye pønken. Den kan sies å være en fortsettelse av Raushetens tid, hvor hun denne gangen blant annet utfordrer feminint som et synonym for svakt eller mindreverdig. Under det som ble en heidundrende boklansering i en fullpakket sal på Universitetet i Oslo, med rosa champagne og rosa-kledde gjester, hadde seks personer fått i oppgave å gi sin tolkning av rosa. En av de seks, Linda Lai (makt-forsker på BI), bekjente at hun egentlig elsket fargen! Men hun ville likevel aldri ville bli sett død eller levende i den fargen på jobben. Hun ville jo straks miste all autoritet dersom hun var kledd i rosa!
Kristin Halvorsen (tidligere partileder SV), Sunniva Rose (Kjernefysiker og Rosa-blogger), Linda Lai, (Makt-forsker på BI) var blant dem som ga sin tolkning av hvilke erfaringer eller hva de la i "Rosa".  Kathrine Aspaas briljerte med både pianospill og sang. 
Boken er tankevekkende. Kathrine Apsaas tar blant annet opp hvordan vi fortsatt i stor grad styres av maskuline verdier og språk, kanskje spesielt i næringslivet. Selv minnet den meg om hvordan jeg har følt at jeg har måttet skjule mine myke hobbyer. Å være flink til å strikke og sy gir nemlig ingen bonuspoeng i næringslivet. Stort sett har jeg derfor holdt tett om hobbyen min inntil jeg har bevist at jeg er faglig kompetent. Å bli møtt med latter/latterliggjøring av hobbyen min har ikke vært uvanlig. En tidligere sjef sa rett ut at det var først når et ukeblad fattet interesse for hva jeg holdt på med, og laget en sak på det, at han ikke så på hobbyene mine som et drawback. Jeg drev jo ikke bare på med unyttig og kjedelig tidsfordriv. Jeg var jo faktisk flink! Jeg tviler sterkt på at han hadde sagt det samme om jeg hadde hatt klatring eller golf som hobby.

En gutt i strutteskjørt?
Nå skal det også sies at rommet for menn ikke alltid er like stort og romslig det heller. For mens vi jenter har lært oss å "bli en av gutta", er det fortsatt lite aksept for at små gutter kler seg ut som prinsesser, Tingeling eller gå i strutteskjørt! Mens en liten pike fint kan være pirat, cowboy...?  Jeg gjør derfor som Kathrine Aspass, og slår et slag for den rosa pønken, og insistere på at feminin på ingen måte er synonymt med svak eller mindreverdig, men fyller det isteden for med smidig, utholdende, romslig, sterk og modig. - Det kunne vel nesten ikke passet bedre at det endelig er tid for et nytt Pippi-treff.

Modell og materialer
Design: Burda 6985 - Dette er opprinnelig et smalt buksemønster hvorpå jeg la til ekstra vidde i bena.
Materialer: 1,2 m 100 % ullstoff, ca 10 cm forstoff til lommeposene
Fra lager: ja
Farge: mørk brun
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, New York
Tilbehør: Linningsbånd, glidelås, 8 knapper
Størrelse: 36


5 kommentarer:

  1. Heisann Helle
    Altså, nå forstår jeg hva Sønnen mener om strikke og garnprat, da han kaller det " nerding i garn ".
    Dette sømgreiene har jeg absolutt ingen peiling på, og må vel si dette var " nerding i søm " ;) Men at sluttresultatet er helt perfekt, selv om veien dit er uforstående.......
    Må ha vært morro å ha vært på dette rosaseminaret. Jeg har brukt rosa, jeg, den knalleste rosafargen.
    Jeg fikk en gang høre av en mann, da jeg sa jeg strikket, at det var noe av det dummeste han så, at det var så bestemoraktig!!!!! Så godt at jeg ikke var kona hans, da!
    Ellers er det mange menn som synes det er flott at jeg strikker, og de snakker om feks en genser de hadde en gang, eller de sokkene som bestemoren alltid strikket til ham, som var verdens beste.
    Da jeg drev med dressur og sprangridning, kom jeg alltid med det, hvis en mann nevte at strikking var DØLLT. Sprangridning går nemlig under RISIKOSPORT. Og det var godt å kunne slå i bordet med det, hvis han synes jeg var en slapp bestemorkjerring fordi jeg strikket. HA!!!
    Heldigvis er strikking så populært nå, at vi strikkere får glorier rundt hodet, når vi nevner hva vi driver med. Eller blir sett med et strikketøy på et offentlig sted. All ære til oss!
    Ønsker deg en god søndag.
    Selv skal jeg lande etter to hektiske arbeidsdager etter ferieuka mi, og lade opp til en ny.
    Godt jeg har strikketøyet å kose meg med.
    Klem

    SvarSlett
  2. Måske skulle vi bare gå i rosa alle sammen som en protest, måske endda i hjemmestrikket rosa, for mage til fordomme skal man da lede længe efter. Men jeg har også mødt dem, både blandt mænd og kvinder iøvrigt. Er blevet kaldt nørd mere end en gang og er også blevet bedt om at pakke strikketøjet sammen mange gange, f.eks. i undervisning, fordi man troede at jeg ikke kunne høre efter, når jeg strikkede. Der er stadig mange fordomme omkring strik, men heldigvis er vi i en god periode i øjeblikket med mange nye strikkere. Der har været perioder i mit liv, hvor den ene garnbutik efter den anden drejede nøglen om og jeg blev helt nervøs for, at strikning ville forsvinde helt. Så galt er det heldigvis ikke gået og jeg bliver så glad, når jeg møder unge kvinde i garnbutikker. Stafetten er givet videre.

    Dine bukser er jo helt fantastiske. Det er godt nok et meget kompliceret sy arbejde. Det er utroligt at du kan. Du kan virkelig sy alt. Det må være dejligt at kunne det. God weekend.

    SvarSlett
  3. Fantastisk bukse. kunne tenkt meg maken. Du er så flink.
    klemz

    SvarSlett
  4. Fantastisk flotte bukser og et stilig snitt til deg. Liker veldig godt detaljene med knappene foran!!!

    Holdningene i samfunnet sies å ha endret seg. På overflaten og i festtaler stemmer det nok. Men det ligger under som søle. Her på Sørlandet er det nærmest umulig å få god dialog med håndverkere, butikker som selger elektronikk osv. Man må ha mannestemme om man skal komme gjennom - det er så ille at jeg må be mannen ringe enkelte plasser fordi kvinner per definisjon er helt ukompetente. Her er vi ikke kommet lengre desverre - dessuten et gedigent kultursjokk å flytte hit....

    Når det er sagt, er vi kvinner deltakere i dette. Måten vi omtaler hva vi driver med, hva vi skaper og våre liv. Vi snakker det ned hele tiden: Jamen, det er jo BARE noe jeg holder på med sånn litt på siden, Ja, jeg er jo ikke så flink osv osv.

    Hvis vi ærer det vi gjør med stolthet, hvis vi behandler våre evner og kreativitet med den respekt det fortjener vil også det merkes rundt oss. Da vil vi også ha gode argumenter når noen begynner å snakke det vi holder på med ned i søla. Jeg kaller bevisst ikke mitt studio for hobbyrom - rett og slett fordi ord sier noe om hvordan vi ser på oss selv. Det vi holder på med er kunsthåndverk, håndverk og kreativt arbeid basert på mange års trening og utvikling. Skal man sy, strikke eller skape noe må det faktisk læres, prøves og feiles slik man lærer andre "yrker".

    Jeg tror, for å være helt ærlig, at vi må begynne med hvordan vi snakker om det vi skaper, hvordan vi snakker om det andre skaper og formidle det med samme respekt som menn gjør med sitt. Skal vi forandre noe må vi kanskje begynne med oss selv - og ord er det viktigste for å gjøre det.

    Jada, jeg begynner i dag :-)

    SvarSlett
  5. Jeg arbejder stort set kun sammen med mænd, og der bliver ikke snakket strik der - men mest fordi det ikke interesserer dem, ikke fordi de ser ned på det. Somme tider synes jeg "kvinder er kvinder værst". Var påmweekend for nogle uger siden hvor jeg fandt strikketøjet fem til aftenhygge, og blev spurgt om det nu var blevet "mormor-tid".....

    Vanvittig flotte bukser. Højeste mode ifølge ugebladene.......

    SvarSlett

Tusen takk for besøket. Ekstra glad blir jeg om du legger igjen en hilsen.