31. juli 2011

Sårbeinte og fornøyde

Etter 3 dager på farten i det som kan kalles en øvelse i maraton-shopping, har vi blitt gode venner med både Compeed og kjølende fotkrem. Faktisk så gode venner at eimen av peppermynte lå tung over hotellrommet om kvelden. Gnagsår og kramper i leggene som egentlig burde vært klassifisert som idrettsskader? Jeg har vært inne på tanken om shopping burde vært klassifisert som en egen olympisk gren. Jeg mener når sjakk kan defineres som sport?
Shoppingsko kun anbefalt for de forfengelige
Designerspiren og jeg ankom København tidlig fredag morgen, og etter en rask innsjekk på hotellet i Nyhavn hadde vi planen klar. Først Sommerfuglen, fulgt av helsekosten i Christianshavn før vi tok turen videre til Nørreport og Stof 2000. Hadde aktiviteten vært utført i joggesko hadde det selvfølgelig vært lettere å sidestille denne med mer vanlige aktiviteter som ”tur”, men shopping utføres selvfølgelig i standsmessig bekledning. For min del besto det i 12 cm høye hæler, med påfølgende kramper i leggene dagen derpå. 

100 % Silke, man kan jo bli fristet av mindre.
Smart, nei, men er man forfengelig må man lide. Dagen derpå foregikk følgelig i flate og myke sko, langt mer fornuftig om man kan kalle oss det på noe tidspunkt. For vi fikk sikret oss mye fint, (som jeg ikke er sikker på om vi egentlig trenger)? Observante lesere vil muligens legge merke til at fargene på garnet som er anskaffet i løpet av helgen ser mistenkelig likt ut i fargen. Og jeg er tilbøyelig til å være enig. Jeg kan imidlertid forsikre at selv om alle går i nyansen oransje til brent rød/oransje, er de alle unike på sitt vis i forhold til nyanse og kvalitet.
100 % ull i fargen "Rust".
Sommerfuglen kom jeg over et melert silkegarn fra BC garn, Tussah Tweed. Det var blankt og mykt, og helt uimotståelig. Ned i kurven kom også et garn fra Design Club, Duo, et 100 % ullgarn. Egentlig hadde jeg sett meg ut et garn fra Isager, men tomt lager av utvalgte farge gjorde Duo til et ok alternativ. Jeg må innrømme at dette er det garnet jeg kanskje er mest usikker på, da det er lengst fra den oransje jeg vanligvis bruker.
Mye inspirasjon
Strikkeheftet Close fikk jeg også sikret meg på samme sted, da jeg har hørt så mye spennende om det. Jeg fant med en gang en modell jeg kunne tenke meg (egentlig flere, men har dårlig erfaring med å begynne på flere strikkeprosjekter på samme tid).
Knapper havner ofte i kurven sammen med garn.
stof 2000 var jeg egentlig kun på jakt etter et litt grovt ullstoff til en kjole jeg har hatt i hodet en stund. Inspirasjonen er en kjole jeg har sett på, hold dere fast, Jennifer Aniston. Kjolen er enkel, klassisk og kan pyntes opp og ned med enkle grep. Når jeg legger på 10-15 cm på lengden er den plutselig også passende til både hverdag og fest for en voksen dame som ikke er filmstjerne. I kurven havnet et ullstoff (blanding 80% ull) som jeg syntes fungerte godt til formålet. De har stort utvalg hos stof 2000, men dessverre mye syntetisk i kvalitetene sine. Det er derfor vanskelig å finne de gode ullkvalitetene her. Vi droppet imidlertid City Sycenter denne gangen, da vi har vært litt skuffet over utvalget de siste gangene vi har vært der, selv om de ofte er gode på kvalitet.

Inspirasjonskilder og materialer.
Dag nummer 2 skulle egentlig ikke brukes til så mye garn- og stoff hamstring, mer til de ferdigproduserte varene. Både designerspiren og jeg fikk sikret oss nye sko i løpet av dagen, mens vi løp mellom butikker hvor det ble veldig klart for meg at jeg ikke er ung og kul lenger. Nå blir det også litt sånn at når man syr en del selv, blir man fryktelig kritisk til ferdigproduserte ting. Er sømmene rette? Hvordan har de bygget opp plagget? Hva slags kvalitet har de valgt etc.
Falt helt for hælen på skoen.
Jeg pleier ofte å kikke innom Sand for inspirasjon, og må innrømme at jeg er veldig begeistret for kjolene derfra. Av og til er jeg heldig og finner noe på 50 % stativet, men selv da kan det svi i lommeboken. Sånn sett er det enklere å finne inspirasjon, spesielt når man vet at man enkelt kan kopiere kjolen til 3000, ned til 300 ved litt egeninnsats.

Igjen var det hælen som avgjorde skokjøpet. Disse fikk jeg på salg.:)
Vi endte dermed tomhendte uten kjøp av ferdigproduserte tekstiler, men havnet tilfeldigvis innom Uldstedet og fikk med oss en nydelig blanding av ull og silke fra Gepard. Denne gangen var servicen i butikken langt bedre enn ved forrige besøk, noe som var en hyggelig opplevelse. Igjen var det den brente fargeskalaen som fristet, men jeg tolker det dithen at det er et uttrykk for at jeg trenger farger rundt meg som gir meg energi.

Det ikke bare så lekkert ut, det luktet også godt!
Med en begrenset reisekasse forsto vi at dag 3 måtte foregå i stillhet. Vi hadde i grunnen gjort en såpass "god jobb" de første 2 dagene, at vi hadde kjøpt en ekstra bag for å få med oss alt vi hadde hamstret. En av mine bedre kjøp var dog anskaffelsen av en strikkebag. Ikke produsert for formålet, men passet meg helt perfekt hvor den var akkurat stor nok for strikkehefter, god plass til mye garn, og 6 innvendige lommer til strikkepinner, sakser m.m. – Den blir nok med til Sardinia.

Strikkebagen klar for neste reise.
Værgudene har vært gode mot oss i helgen, og gitt oss både sol og varme til tross for dystre værvarsler. Litt regn om kvelden var det eneste vi så til de dystre spådommene, og selv da holdt det fortsatt gode sommertemperaturer. Søndag formiddag ble dermed tilbrakt under en parasoll i Nyhavn med hvert vårt strikketøy. Litt komisk, for først dro designerspiren og jeg frem våre strikketøy og følte oss nok litt nerdete. 

Fay er underveis. 
Vi observerte så at det satt et par damer som kikket veldig bort på oss som smilte og nikket anerkjennende før de hentet frem sine strikketøy de også. Så satt vi der altså, 4 damer fra Norge med våre strikketøy i Nyhavn den siste søndagen i juli. Jo da, livet kan være riktig så godt å leve. Det gjelder bare å være tilstedet og nyte øyeblikkene, for livet har det med å fare fort forbi om man ikke holder fast innimellom.

Lunsj på Dag H, kan aldri bli feil. :)


28. juli 2011

Spiser man sardiner på Sardinia?

Et par deilige sommerdager har blitt oss til del, etter dager med mye regn. Sommerferien startet ikke helt etter planen for å si det mildt. Planen var å tilbringe 3 uker hjemme i hagen på terrassen, i hengekøyen med en god bok og litt kald drikke i glasset. Å jo da, det har selvsagt vært mulig, men ikke uten regntøy og en aksept for utvanning av rosévinen. Etter å ha gått flere trimturer iført gummistøvler, fleecegenser og regnjakke for å komme hjem til et værvarsel som sa: regn, regn og regn så langt prognosene kunne vise, forsto jeg at noe måtte gjøres. Men hva?
Sommerens mest brukte plagg?
Husbonden og jeg hadde planlagt en helg i København, rettere sagt i nærheten av Nyhavn, på bar med god mat og drikke. Husbonden var ganske overbærende til hele værmeldingen, og som han også forsiktig påpekte; at reisekassen var rimelig skrapet etter NY-oppholdet. Skulle jeg til kongens by ikke en, men 3 gråværsdager, ville nok ønsket om shopping melde seg ganske fort. Man reiser klokelig nok heller ikke på shoppingtur med noen som får eksem og allergiske utslett av alt som kan minne om butikker. Utsiktene til å tilbringe 3 dager i Nyhavn iført gummistøvler fristet ikke undertegnede spesielt, som straks gikk til verks med å lete etter alternative løsninger.

Nyhavn på sitt beste
Behovet for ferie og oppladning er imidlertid stort. Det har vært en tøff vår, hvor jeg har mistrives på jobb noe hverdagen har vært preget av. Tapet av en venninne som døde brått og uventet etter et kort sykeleie bare 42 år ung, sitter fortsatt i som et gedigent sjokk og sorg. Med en syk far som man også vet hvor det bærer hen med, har det i perioder vært i overkant med hverdag for å si det pent. Tre uker med regn var absolutt ikke den oppladningen jeg hadde sett for meg, før jeg skulle begynne i ny og spennende jobb.

Terapi-strikking på verandaen. Fay, fra Kim Hargreaves
Jeg kom til å tenke på en øvelse vi gjorde Pippi-kurset, hvor vi skrev opp en ønskeliste. Slik som; ”jeg ønsker å le mer” eller ”jeg ønsker at jeg skal synes det er skikkelig moro å trene”, osv. Vi valgte ut 2 ønsker som vi kunne sette oss som mål for 2011. Mine 2 var: 1. Ny jobb, 2. Reise mer til Italia.

Godt å være
Med det første målet oppnådd, hadde jeg god anledning til å fokusere på mål nr. 2. Jeg hadde imidlertid også en klar oppfatning om at i en ny jobb er ikke det første du ber om 2 uker høstferie. Så om noe skulle gjøres så måtte det skje nå. Kjæresteweekend i København ble dermed raskt omgjort til shoppingweekend med designerspiren, og kjæresteweekenden med husbonden ble omgjort til 5 dager på Sardinia. – Til mitt kjære Italia .
Liten tvil om hva som er yndlingsfargen. :)
Så imens jeg nå planlegger hvor lite bagasje jeg kan ta med meg i helgen sammen med designerspiren, da vi trenger plassen i kofferten til garn og stoffer, finner jeg frem solkrem, bikini, og selvsagt strikketøyet til neste ukes Italia-eventyr. Om vi er fornøyde, Tja, kanskje alle bortsett fra lommeboken? Reisekassen er fortsatt tom, men vi får leve på suppe og gode minner utover høsten. For i neste uke så spiser husbonden og jeg sardiner på Sardinia, - eller gjør man ikke det? Rosévin, det har de i alle fall.


25. juli 2011

Tilbake til hverdagen?

Det er vanskelig å forestille seg at ting skal kunne bli som før. Vi har mistet litt av vår uskyld etter det som hendte på fredag; Angrepet på selve hjertet av vårt demokrati, og vårt håp: ungdommen vår. Fortsatt preges nyhetsbilde av grufulle bilder fra gjerningsstedene, og sterke vitneutsagn fra overlevende. Fortvilte foreldre som har sendt det kjæreste de har på leir, hvor deres største bekymring burde være om avkommet kom til å fryse eller få nok mat. 

Det er ikke fritt for at det har vært en helg til ettertanke, hvor man samler sine nærmeste rundt seg. Midt oppe i alt dette må livet gå videre. For selv om jeg hadde en klump i magen når eldstemann dro på gutte-tur til Gøteborg med kompiser i dag, må jeg tørre å gi slipp og leve som før. Ellers har terroren vunnet og fratatt oss det frie og åpne samfunnet vi er så stolte av. Jeg synes den unge AUF jenta sa det så fint: Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.

Ren terapi på pinner
Så skal vi altså tilbake til hverdagen, med klesvask, matlaging, prating med naboen over gjerdet, tur med hunden, handle mat etc. Alle disse trivielle tingene vi omgir oss med, men som også skaper rammer og trygghet i hverdagen som det forutsigbare. Jeg kom til å tenke på at jeg har skrevet en del om at jeg synes vi har så altfor mye hverdag, - nå kjenner jeg at jeg lengter etter den!

Passformen passer dessverre dukken bedre enn originalen
Strikketøyet har vært mellom hendene gjennom helgen, og fungert som god terapi. Det som skulle være et koselig sommerprosjekt i glade farger ble i stedet et ”må ha noe i hendene” prosjekt som havnet på litt ville veier. Datteren og jeg var i Oslo på fredag for å kjøpe knapper til denne jakken, og det føles rart å tenke på at akkurat da vi kom glade og opprømte ut av garnbutikken med hver vår lille fangst, hørte vi at det smalt.

Blanke knapper for å ta igjen glitteret i effektgarnet
Litt av årsaken til at det har gått på ville veier med dette prosjektet, er nok fordi jakken har hatt sin misjon som terapi denne helgen. Da jakken, som er egendesignet, pleier det å fordre mye prøving og feiling med tilhørende omstrikk. Her har det vært lite omstrikk, og mer preget av: Bare strikk videre! Planen var å finne en morsom måte å kombinere effektgarnet sammen med Muskaten. Jeg hadde ikke lyst til å strikke i striper, løsningen ble derfor å lage korte ermer i kontrastfargen. Jeg oppdaget dessverre ikke før begge armene var ferdig strikket at de var laget altfor store. Omstrikk har som sagt vært uaktuelt, da alt har gått på autopilot. 

Ermene er litt store, men en bagatell når resten er trangt
Løsningen ble å snurpe ermene sammen på toppen ved hjelp av halslinningen. Det hjalp, men løste ikke problemet helt da det fortsatt er litt mye volum i overgangen fra bolen og ermet. Den viktigste mangelen er likevel den totale passformen; Den er i trangeste laget rundt livet. Kombinert med litt mye volum rundt overgang mellom erme og bol og litt store ermer kan man tenke seg at denne ikke kommer med på skrytelisten. Jeg må enten underkaste meg en streng diett, med trening av biseps i håp om bedre passform, eller pakke den bort i håp om at den kan falle i smak hos en av niesene om noen år? Jeg tror jeg vet hva jeg velger. Jeg velger meg livsglede.
Faktaboks:
Design: Egen
Garn: Muskat og Broadway
Garn fra lager: Nei
Forbruk: Muskat 300g (600 m) og Broadway 50 g (100 m)
Farge: Muskat no. 21 lakserød, Broadway no.196 rød/rosa 
Køpt hos: Strikkedilla, Oslo City
Pinne: 3 og 3 ½
Størrelse: S

23. juli 2011

Så smalt det i Oslo

Jeg hadde egentlig planlagt et hyggelig innlegg om en dag med shopping i Oslo med datteren som ferie-syssel. På vei fra Majorstua hørte vi et smell vi ikke forsto hva var. Vi tok T-banen til sentrum for å kose oss med en sen lunsj og befant oss plutselig midt i en krigssone. Bare 15-20 minutter etter eksplosjonen ble vi møtt av røyk, svovellukt og glasskår overalt. Politiet som holdt på å sperre av området, mens Oslo sentrum stengte. Helt utrolig at det ikke har gått flere liv i Oslo sentrum når man ser de enorme ødeleggelsene.


Vi forsto nok ikke omfanget av hva vi hadde bevitnet i Oslo sentrum før vi kom hjem og så det på TV. Det hele oppleves fortsatt helt uvirkelig. Det som har gjort sterkest inntrykk er likevel skytingen på Utøya hvor mange av de unge aldri kommer hjem til sine kjære. Mine tanker går til alle de som venter på sine barn i kveld, og takker samtidig min skaper for at vi somlet og tok T-banen litt senere enn vi hadde tenkt.


I dag er jeg bare så ufattelig trist.

19. juli 2011

Av ren sjokolade...

Kan det se ut som om denne kjolen er laget av. Som uhelbredelig sjokoholiker klinger derfor sjokoladefarget særdeles godt. Nå er den selvsagt ikke laget av den spiselige varianten, men fargen sjokolade gir unektelig gode assosiasjoner. Nå er det lenge siden jeg har strikket noe i Muskat, og jeg hadde neppe tenkt på det som et alternativ heller om det ikke var for dropssalget. Jeg må da skynde meg å legge til at at det frister til gjentagelse, for garnet er godt å strikke med i tillegg til at det tilsynelatende også holder fasongen godt.
Sjokoladebrun, men ikke til å spises.
Kjolen er basert på et dropsmønster som jeg har justert litt på. Jeg har forlenget kjolen med ca 15 cm for å få den til omtrent knelengde. - Tiden for lårkorte kjoler er for lengst forbi! Kjolen var egentlig først ferdig allerede på lørdag, men jeg syntes den ble så kort mellom mønsteret i skjørtet og overdelen at jeg først trodde jeg hadde strikket feil. Etter litt nilesning av mønsteret fant jeg at; nei, jeg hadde gjort riktig. Konklusjonen måtte være at det enten var en feil i mønsteret, eller at modellen på bildet har sine bryster mye høyere plassert enn hva jeg har. - Med 20 års aldersforskjell er det selvsagt ikke umulig, men jeg holder en knapp på feil i mønsteret.
Du må ha armene ut fra kroppen ellers ser du tykk ut sa fotografen.. (17 år)
Holde inn magen gjorde jeg allerede..
Det ble derfor omstrikk av overdelen i løpet av helgen for å få den til å passe. Alt som skulle til var 3 ekstra cm før ermefelling, men det gjorde underverker for passformen. Når det gjelder fargevalget er jeg midt på treet fornøyd. Tanken var en liten kontrast i 2 bruntoner, hvor det blanke garnet ville bli en morsom effekt mot det litt mattere Muskat. Når man holder garnnøstene ved siden av hverandre ser man også at Cotton Viscosen er mørkere enn Muskaten, men det kommer dessverre ikke like godt frem på strikketøyet. Effekten med spissene i mønsteret i skjørtet kommer derfor ikke så godt frem som jeg hadde håpet. Resultatet likevel helt ok, da en sjokoladebrun kjole aldri kan bli helt feil for undertegnede.

Omtrent umulig å finne et sted for innendørs
fotografering uten noe som står i veien
Harry Potter
Det hersker full Harry Potter-feber om dagen i heimen. Den yngste ble fullstendig bitt av basillen når hun ble introdusert for trollmannen for ca 10-11 år siden, bare 7 år gammel. Den gang hadde vi egne Harry Potter events med utkledning i regi av både jobb og skole, hvor både voksne og barn var helt i Potter-mania. Designespiren har omfavnet Galtvort av hele sitt hjerte, og stilt på de siste premiærer i full HP-bekledning sammen med likesinnede. Hun har sogar også fått sin far til å dreie en tryllestav for å gjøre bekledningen komplett! Krisen var derfor stor når mor først klarte å legge familieferien til premiæreuken. Den ble seg som hør og bør flyttet til et bedre tidspunkt, bare for å oppdage at billettene til premieren ble lagt ut mens vi var i NY. Hadde man ikke visst bedre kunne man mistenkt sabotasje. En onkel med kredittkort ble redningen, og den unge damen hadde HP-filmmaraton i flere dager hos en venninne som oppladning til premieren i forrige uke.

Tryllestav dreiet av Ol(e)ivander
I går fikk også husbonden og jeg med oss siste del av historien. Iført 3D-briller og utstyrt med Popcorn var vi klare for årets kinobegivenhet, og ja, jeg må si at den siste delen innfridde. De 2 foregående filmene har jeg syntes vært stillestående og kjedelige og jeg vurderte faktisk å droppe hele greia om det ikke hadde vært for alle de gode tilbakemeldingene.

På Pinnene
Jeg har ikke orket å ta frem sjalet eller noen av de andre mer eller mindre mislykkede strikkeprosjektene jeg har omgitt meg med i det siste. En lakserød Muskat blir løsningen på neste prosjekt, uten at jeg helt har klart for meg designet ennå, noe som er et litt dårlig tegn. Effektgarnet med det passende navnet Broadway er imidlertid litt for fristende til å legge i kurven, eller lageret (som om det bare er en kurv, knis), så det strikkes og tenkes om hverandre om dagen. 
Litt for lekkert til å motstås.
Sommerferien
Ellers er jeg i gang med første uken av sommerferien som ikke helt innfrir i forhold til forventning om sol og varme. Planen var å tilbringe denne uken på plattingen som husbonden har laget, hengende i en hengekøye med en god bok. Akkurat nå tegner det vel heller til at gummistøvler kommer til å bli sommerens mest brukte plagg. Regn gir jo selvsagt en unnskyldning for inneaktiviteter og muligheten for tid i syrommet, ellers blir det ofte til at man bruker slike regntunge dager til rydding som man ikke har tid til i hverdagen.

Passer godt til bæreren av smykket:)
Ofte ender jeg da opp med å finne ting som jeg nesten hadde glemt, men som det likevel kan være knyttet ganske stor affeksjonsverdi til. Det slo meg at affeksjonsverdi og en gjenstands opplevde verdi ofte ikke henger sammen med dets reelle verdi. Jeg har for eksempel noen få favorittsmykker som jeg opplever som umistelige. De har nesten alle det til felles at de går under kategorien bijouteri. Et herlig lite troll kun bestående av symaskindeler, kom fem fra glemselen i dag. Absolutt i kategorien høy affeksjonsverdi. Så får vi se hva annet vi klarer å grave frem i løpet av uken, det tegner til å bli mye rydding...


Faktaboks:
Design: Drops 
Garn: Muskat og Cotton Viscose
Garn fra lager: Nei
Forbruk: Muskat 500g (1000 m) og Cotton Viscose 150 g (330 m)
Farge:Muskat no. 75 sjokoladebrun, Cotton Viscose no. 23 sjokoladebrun 
Køpt hos: Trådsnella, Lørenskog
Pinne: 3,5
Størrelse: S

16. juli 2011

Shop til you drop i NY

Enkelte steder utvikler man nesten en kjærlighetsforhold til. Jeg har det med Italia etter mitt første møte med landet som 5 åring. Hvert besøk oppleves omtrent som å komme tilbake til et nært og kjært sted med kjente lukter og lyder. Nå kan det også henge sammen med at jeg etter videregående tilbragte 1 år i Italia, og er for alltid farget etter det. Danmark har også kommet på listen over utvalgte steder, det tok imidlertid litt lenger tid. Min første ferie i Danmark ble tilbragt i en trang campingvogn, som et følgende av et sammenhengende regnvær i 14 dager. Først mange år senere fikk jeg oppleve Danmark på sitt beste, og har siden vært en trofast årlig gjest. - Men nå har jeg altså funnet en ny kjærlighet: New York!

Times Square, midt i hjertet av Manhattan

Med voksne barn som egentlig føler at de er ferdige med familieferie sammen med mor og far gjelder det å sukre tilbudet litt for å få til den siste familieferien. New York har også vært et av de stedene jeg har drømt om å reise til siden jeg var liten pike, men har opplevd som litt uoverkommelig av en eller annen grunn. New York har imidlertid aldri mistet glansen som ønsket reisemål. Så når SAS relanserte sin direkterute fra Oslo til NY var løsningen på den siste familieferien klar. Det var ingen som var vonde å be for å si det sånn.

Første tur på Broadway
Turen over gikk mye fortere og med mindre ubehag enn vi hadde forventet, selv på economy klasse. Registrering og henting av bagasje gikk som smurt, og til tross for tidsforskjell var vi såpass gira at vi nok glemte at vi burde være trette, selv om vi egentlig først kom i seng i 4- tiden (norsk tid) den første kvelden. Vi bodde sentralt i et greit hotell på 51 og 8 gate, like i nærheten av Times Square og Brodway som er selve shoppinggaten. Det er bokstavelig talt butikker nedover hele byens lengste gate, som også fungerer som en grei rettesnor for hvor du befinner deg i byen. Til tross for byens størrelse, nå må det sies at vi holdt oss på Manhatten, så var det enkelt å både ta seg- og finne frem.

Utsikt fra Empire State Building
Ja så var det shopping, herlighet vi hadde trengt en uke til! Vi hadde 6 ½ dager til rådighet, og vi ønsket å få med oss de viktigste severdighetene når vi først var "over there". Det innbefattet steder som Ground Zero, Statue of Liberty, Empire State Buliding, Macys (hm sto ikke den på listen), Soho, Little Italy, China Town, Times Square for å nevne noe. Vi hadde selvfølgelig også fått med oss Purl Soho som et must for garnentusiaster. Vi var på forhånd advart om at det var dyrt og at vi måtte passe litt på.

Purl Soho, Innbyr til å gå litt amok? I alle fall konk..
Og ganske riktig, her kunne det fort endt med tom reisekasse om jeg ikke hadde hatt med meg den litt mer fornuftige designerspiren som leste på prislappene. En viss kontakt med virkelighet slo derfor heldigvis inn, og mor dro generøst kredittkortet på vegne av både seg selv og designerspiren, for hun forsto fort at reisebudsjettet til den yngste ikke hadde slike rammer. Godsakene vi kom ut med besto av håndfarget silke og kashmir, klart det måtte koste. - Det eneste jeg er sikker på er at disse kvalitetene får man ikke tak i hjemme og dermed herved definert som et kupp! Kan bare ikke få bestemt hva det skal bli, for dette garnet sløser man ikke med..
Det grønne garnet er allerede påbegynt av designerspiren.
Bruntonene er ikke overraskende innkjøpt av undertegnede. 

Litt skoinnkjøp klarte vi å få skviset innimellom alle severdighetene. Egentlig også som en nødvendighet for det ble mye gåing. Vi var på bena fra kl 10 til 00, hvor jeg besvimte før jeg traff hodeputen om kvelden. Det ble lite nattklubbesøk for å si det sånn. Sårbeint og utslitt var en bedre beskrivelse av formen når kvelden kom.

En etasje  = Et helt kvartal med bare sko inne hos Macy's

Jeg må nesten beskjemmet innrømme, som innehaver av svart belte i shopping, at Macy's holdt på å ta knekken på meg. 11 etasjer  i et helt kvartal, uten noen form for etasjeoversikt. Løsningen ble altså å undersøke alle de 11 etasjene før jeg tilfeldigvis ramlet inn i skoetasjen i 6 etg? og fikk med meg et par sko, takknemlig for at dollarkursen er i vår favør om dagen, før vi vaklet ned til en etasje hvor vi hadde sett en Ben & Jerrys isbar og flatet ut der. Etter det bestred jeg guidene som påsto at de hadde ALT på Macy. Feil! De har 11 etasjer med dametøy, et lite hjørne med herreklær og that's it!

Nine West, og faktisk gode å gå med...

Turen gikk videre til garment district, rundt 37 gate. Dette er distriktet for stoff- og sytilbehør og selvfølgelig verdt et lite besøk. Her hadde jeg heldigvis på forhånd med meg adressen til Mood fabrics. For de som har sett Project Runaway på TV 3, vil ha sett denne stofforretingen hvor designerspirene henter sine materialer. Adressen stemte, men alt vi så var en kontorbygning. Vi listet oss inn for å kikke på etasjeoversikten, og ganske riktig i 3 etg lå det en Mood fabrics. Vi ble møtt av en heismann som fulgte oss opp, i en gammeldags heis med et sånt hjul man setter i rett etasje.

Hylle på hylle, i 3 etg

Det første som møtte oss vel ute av heisen var en stor farget fyr som så ut som han arbeidet som utkaster på et eller annet utested, som lente seg mot oss og sa: Give me your bags! Vi forsto raskt at vi ikke var i en posisjon til å forhandle og ga fra oss alle våre poser til det vi håpet var the door man. Og dermed var vi inne: Velkommen inn til stoffhimmelen. Det som åpenbarte seg var 3 etasjer med stoffer og sytilbehør! Etter litt hyperventilering og en liten tåre i øyekroken begynte en frentisk jakt. Gutta hadde gitt oss en time, og jeg forsto raskt at her var en time en dråpe i havet. Heldigvis skjønte også husbonden dette, så han ringte ganske kjapt og ga beskjed om at gutta hadde funnet en Pub, - vi kunne ta den tiden vi trengte.

Her må man ha god tid..

Sytilbehør var latterlig billig. Glidelåser som man betaler 40-50 kroner for hjemme kostet 1 dollar, altså under 6 kroner. Stoffhaugen ble likevel anselig, og de gliste ganske bra når jeg dro frem kredittkortet. Og hadde dette vært det eneste besøket hadde det sikkert vært vel og bra, men man klarer jo ikke fordøye 3 etasjer på en gang, så det ble det ikke ett, men to besøk til. Det "morsomme" var at vi ble umiddelbart gjenkjent som the norwegians når vi kom dit for andre gang.
Litt av knappefangsten
The doorman som hadde skremt vannet av oss første dagen viste seg å være noe av det hyggeligste vi hadde truffet, selv om det skal sies at det sikkert også hadde noe med at han åpenbart hadde et godt øye til designerspiren. Hver gang hun rundet hjørnet han satt ved, spratt han opp og lurte på om hun hadde det bra. (Han gjorde ikke det når jeg kom, hm men derimot sjefen for knappedisken som var 30 år eldre..)

Sateng med gulltrykk som ikke forsvinner i vask!

Første gang vi var der var de også fryktelig strenge med at vi benyttet rett disk til rett produkt. Du kunne bare prøve deg på å gå til knappedisken med et bånd, eller med knapper til disken for bånd, eller be noen som klippet stoff om hjelp til bånd etc. Og trakk du ut for mange knappeesker på en gang,- vel det gjorde man altså ikke.
Silkekvaliteter.

Når vi kom for tredje gang, litt flaue over å være helt uten selvkontroll ble vi hilst velkommen som gamle venner. Når jeg litt usikker kom med flere knappeesker og bånd til feil disk fikk jeg høre; "Honey you can mess all you want, it's a delight to have you here". Når jeg sjekker kontoutskriften på MasterCard-et mitt skjønner jeg i grunnen hvorfor, men for en lykke! Hadde jeg hatt tid skulle jeg gjerne rukket et fjerde besøk...

Fuskepels i helt fantastiske kvaliteter
Må innrømme at jeg gruer litt til å ta fatt på alle de flotte stoffene vi fikk med oss. Det er litt av den samme følelsen med garnet; redd for å gjøre noe feil eller sløse. Eller at jeg ikke vil bruke opp opplevelsen, for det kan være veldig lenge til vi kommer tilbake.

Silkechiffon i samme farge som garnet

Hsubonden og gromgutten forsto at behovet for shopping var ulikt fordelt innen familien, og satte seg på bussen til Harlem mens jentene satte seg på subwayen på vei til Tribeca og Soho, der alle de litt kule butikkene var. Det gikk stort sett i sko og make-up, og jeg må bare innse at hadde vi hatt mer tid ville vi hatt overvekt på bagasjen. Presanger til hundepassere ga unnskyldning for en tur innom en gigantisk lekebutikk på Broadway. 4 etasjer med eget innendørs pariserhjul  i butikken, og et 2 etasjes Barbiehus i fullskala gjorde et visst inntrykk.
Dette var gøy også for store jenter.

Egen Willy Wonka avdeling fra Charlie og sjokoladefabrikken med sjokoladedufter gjorde oss ganske øre og lattermilde. Jeg var rimelig sikker på at hadde designerspiren vært 10 år, hadde dette besøket blitt styggdyrt! Vi hadde 4 kofferter på 19,x ..kg, så det var kanskje like greit at vi ikke hadde mer tid uten selvkontroll.

Ingen Ross, men derimot T-Rex på naturhistorisk museum.
Mine beste minner? - Vanskelig å velge ut ett for det var så mange. Utrolig morsomt å se alle disse tingene som vi har sett i filmer og på TV. Vi måtte selvfølgelig innom naturhistorisk museum hvor Ross fra Friends jobbet, se Flat iron building som Spiderman svingte seg fra i film nr 2.

Flat Iron Building, kjent fra flere filmer
Spiderman fant vi forøvrig igjen på Broadway. Først ganske fomlende med mobiltelefonen og litt klumpete hansker som ikke egnet seg for små knapper.

Klar til action
Men lynrask til å posere når han forsto at det var kameraer og turister i nærheten. Selv om vi bodde i Theatre district fikk vi ikke med oss noen show, men det er ingen hemmelighet at gutta hadde vært vanskelig å overtale til akkurat det. Tydeligvis en jentegreie?

Og i full utfoldelse
Besøkene i China Town med levende ål i butikkene, og middag med påfølgende fortune coocies i en litt luguber restaurant hvor kvitteringen var håndskrevet på kinesisk, var kuriositeter som var morsomme å få med seg.

Little Italy besto for det meste av restauranter
Little Italy var koselig, men favorittområdet var nok rundt Tribeca, Soho og Greenwich Village, hvor de filmet leiligheten til Carrie i Sex and the City. Området rundt Times Square var fantastisk sydene av liv og en opplevelse i seg selv, men alt i alt tror jeg det var menneskene som gjorde størst inntrykk på meg. I en millionby med et yrende liv, sto du aldri lenge på et gatehjørnet før noen kom bort og spurte om alt var ok, eller om du trengte hjelp. Uansett hvor vi beveget oss ble vi møtt med høflighet og en stor vilje til å hjelpe. Om jeg skal tilbake? You bet. I'm in love. :)

Lunsj i Little Italy :)