"Hva er det minste jeg kan gjøre...."

Helgen er tilbragt i Pippi Langstrømpes ånd, sammen med 18 flotte damer som har utstrålt mye energi og livsglede. Vi har danset, ledd, meditert, stilt oss selv mange vanskelige spørsmål og drukket Champagne! Det har med andre ord vært et høyt energinivå, med mye "kvinnekraft". Men først og fremst har det vært både fantastisk hyggelig og lærerikt, og vi gleder oss allerede til neste samling i november. Jeg gjorde meg noen tanker i løpet av helgen om det at vi tar slike "time out" for å kjenne på hva er det jeg vil, er et symptom på hvor privilegerte vi egentlig er. - Det kan også være greit å ta med seg i en hverdag full av stress og mas. Vi har valgmuligheter om vi bare tør!

Skikkelig gøy i Pippis ånd!

En slik intensiv helg gir mye inspirasjon, i tillegg til at den fører med seg mange spørsmål, som vi tar med oss videre i hverdagen. Ofte kan vi være fanget av en situasjon eller et mønster vi ikke helt vet hvordan vi skal komme ut av. At vi ikke ser skogen for alle trærne, som vi sier. Ved å stille oss selv spørsmål som: Er det en annen måte å se dette på?, kan det åpnes rom for å se nye muligheter eller løsninger. Hvordan ønsker vi at historien skal se ut, for hva er egentlig fakta, og hva er følelser?

Ingen jobb for stor. Den lille karen tar sin jobb som vakthund med største alvor.

En annen ting jeg har tatt med meg fra helgen er hvordan store og ambisiøse mål lett kan virke skremmende og ta motet fra oss, før vi i det hele tatt har begynt, istedenfor å virke inspirerende. Ved isteden å fokusere på: Hva er det minste jeg kan gjøre for å komme nærmere mitt mål om å xxxx, så oppleves ting fort mindre uoverkommelig. Som Gitte sier; det handler om å ta styring i sitt eget liv, fremfor å la det bli styrt av ytre forventninger som ingen av oss har noen mulighet til å påvirke. Rett og slett bruke energien vår på det vi kan gjøre noe med. Så enkelt at det er banalt, men av og til trenger vi en påminnelse på selv det banale. 

Det ble mye tanker, og jeg trenger nok å lande litt etter helgen full av Pippiekraft som jeg ennå er. I løpet av en slik hektisk helg har strikkepinnene mer eller mindre fått ligge urørt, så hendene har fått ligge i ro mens hodet har arbeidet. Jeg kommer forhåpentligvis snart tilbake med noe nytt, for er det en ting jeg er helt sikker på etter denne helgen, så er det hvor viktig det er for meg å arbeide med farger. - Det skårer høyt på lykke- eller nytelsesbarometret. - Og det vil vi som kjent gjerne ha mer av :)