Nå venter vi bare på sommeren

Når man er glad i å strikke og sy, er det en egen glede i å planlegge sommer- eller vintergarderoben. Ofte kjøpes stoffer og garn inn med tanke på akkurat den garderoben man har i hodet. Planleggingen er med andre ord halve moroa. De siste somrene vi har hatt her på berget har dessverre ikke akkurat gitt rom for bruk av mer enn en brøkdel av sommergarderoben, med mindre man har satt nesen sydover. I fjor tilbrakte vi riktignok 14 fantastiske dager på begynnelsen av sommeren i Danmark, - resten av sommeren regnet bokstavelig talt bort. Mye av de planlagte prosjektene ble dermed lagt på is i påvente av bedre tider. Det er ett av disse prosjektene fra fjorårets sommer jeg nå har holdt på å bale med i hobbyrommet de siste dagene. Fortsatt med optimisme for årets sommer.

Stoffet i kjolen er kjempesøtt! Kjøpte det nettopp fordi blåfargen var litt mindre rød enn de blåfargene som er vanligst å finne i tekstiler. Det merket jeg da også når jeg skulle kjøpe forstoff og bånd til stoffet, - det var omtrent umulig å finne noe som passet til. Mener å huske at jeg resonnerte meg frem til at stoffet, som er litt krinklet, var såpass tungt at det ville falle pent selv uten foring. Det var også såpass tett, at foring heller ikke var et behov med tanke på gjennomskinn. Så skulle det vise seg at akkurat det at stoffet var såpass tungt, skulle bli den største utfordringen. Først trodde jeg mønsteret jeg benyttet som utgangspunkt var helt vilt i forhold til størrelsen, før jeg forsto hvor elastisk stoffet faktisk var på grunn av krinklingen, samtidig som det var såpass tungt at det ség nedover.

Litt store i størrelsen

Jeg måtte innse at foring måtte til om jeg skulle ha et håp om å få til en passform i kjolen. I tråd med forsetter om mindre innkjøp, (kommer snart et innlegg hvor denne uttalelsen kommer i et merkelig lys), var det om å gjøre å finne noe fra eget stofflager. Da jeg husket at blåfargen var såpass spesiell, antok jeg at det var lite håp om å finne et forstoff som ville matche blåfargen, og at jeg uansett kunne spare meg for det butikkbesøket. Et beige forstoff ble funnet frem med tilhørende usynlig beige glidelås, da den blå ble altfor rød. Med de hvite og beige blomstene syntes jeg beige var et greit kompromiss i mangel av et bedre alternativ.

For og glidelås i beige fungerer selv om det ikke er helt optimalt

Selv med for i kjolen, var det fortsatt utfordringer med passformen. Utringningen ség stadig nedover istedenfor å legge seg pent over brystet. Jeg forsøkte med skråbånd i halsåpningen, uten at jeg syntes det fungerte optimalt. Løsningen ble å sy en strikk på innsiden av halsåpningen som ga akkurat nok motstand til at stoffet la seg pent slik jeg ønsket.

Strikk i halsåpningen holder stoffet på plass

Neste utfordring var vidden rundt livet, eller det vil si under bysten. Selv om jeg hadde sydd inn kjolen i flere omganger fortsatte den å sige utover. Her fant jeg at en todelt løsning måtte til. Jeg syntes det var viktig at kjolen satt godt under bysten, da det er her jeg er smalest.

Knytebånd ble sydd av kjolestoffet

God passform under bysten gir et optisk bilde av en "smal" midje, samtidig som den gjør meg litt lengre. Med mine hele 158 cm på strømpelesten trenger jeg all den hjelp jeg kan få til å skape en illusjon av høy og slank. Løsningen på dette ble ett bånd som jeg sydde fast i både kjole og underkjole. Samtidig gjorde båndet at jeg fikk kontroll på det stoffet som ble ekstra i ryggen, på grunn av elastisiteten i stoffet, uten flere innlegg eller sidesømmer. Knytebåndene i ryggen ble sydd av kjolestoffet da jeg ikke ønsket at de skulle sloss om oppmerksomheten med kanter etc. 

Skråbånd ble klippet til riktig bredde

Stoffet er som sagt veldig søtt. Jeg ønsket derfor å fremheve blåfargen, da det var den jeg hadde falt for i utgangspunktet. Løsningen ble et skråbånd fra lageret som passet i fargen. Båndet var blankt på den ene siden noe jeg ikke syntes fungerte, men ved å benytte det på vrangen ordnet seg. Tilstrekkelig bredde fikk jeg ved å stryke ut innbretten. Jeg klippet deretter bort en fjerdedel av bredden på båndet. Når jeg videre sydde en søm midt i fikk jeg et rynkebånd som jeg syntes ga en morsom effekt, ved at den rammet inn kjolen samtidig som den forsterket det blå. Jeg er litt usikker på hvor godt kantene på båndet holder ved vask, så det er mulig "ullvugge" og vaskepose blir løsningen på det.

Båndet i ryggen gir en bedre passform

Båndet ble satt ved ermene for å holde stoffet på plass ved utringningen. Da stoffet er såpass elastisk var jeg redd halsåpningen kunne bli litt løs til tross for strikken, om jeg ikke holdt det mer på plass på et eller annet vis. Kanten nederst på skjørtet synes jeg rammet inn kjolen på en god måte. Det at rynkekappen er såpass smal, ca 3 cm, gjør at den ikke blir for prangende selv om den synes godt nok.

Mange små deler til neste prosjekt. :-)

Da kan jeg altså krysse av- og rose meg selv for et både fullført og planlagt prosjekt, til sommerens nye garderobe/kolleksjon. - Å tvil ikke, det er mye igjen før alle prosjekter er i nærheten av å bli fullført. - Trenger bare litt oppmuntring underveis. - Eller ta det etappevis for å ikke bli helt overveldet av mengden av oppsamlede ideér. Hva er det man sier, "toppen av isfjellet". - Men hva skulle jeg gjort uten all denne inspirasjonen. :) Og neste prosjekt er..?

Faktaboks:
Design: Simplicity 4273
Materialer: En viscosekvalitet, antistatisk forstoff, satengskråbånd 
Fra lager: Ja (når stoffet har ligget i hyllen i 1 års tid regnes det vel som forbruk fra eget lager?)
Forbruk: Ca 1,2 m kjolestoff, 1 m forstoff, 5 m skråbånd 
Farge: Blå blomstret og beige
Kjøpt hos: Sømsenteret i Oslo sommeren 2010
Størrelse: 36