Fra et sitrontre

Selv korte besøk på IKEA har en lei tendens til å bli mer omfattende enn hva handlelisten skulle tilsi. Det vil si at når husbonden drar alene har han av en eller annen merkelig grunn sjelden med seg mengder av lys og servietter hjem, som ser ut til å være standard tilbehør når noen andre har handlet. Kombinasjonen av undertegnede og designerspiren på IKEA er erfaringsmessig ikke gode nyheter for lommeboken, hvor vi på vårt siste besøk kloke av skade skippet besøk i både kafeen og hele 2.etasjen.

Ikke dårlig utkomme av en IKEA-handel.

Her skulle det handles effektivt. 8 glass og 6 tallerkener sto det på handlelisten. Ok, og noen gule påskeservietter og lys... Det skal sies at vi var ganske flinke, uten det vanlige kafebesøket hvor vi ikke hadde tid til å komme på ting som hadde vært smart å kjøpe. Vi rushet dermed effektivt gjennom kjøkkenavdelingen, gikk på en liten smell ved avdelingen for blomstervaser og tulipaner, før vi kom over et aldri så lite sitron-tre. Perfekt til drivhuset forsikret designerspiren, også kan vi bære det inn om vinteren.... Lang historie kort, selvsagt kom vi hjem med et sitron-tre.

Forsiktig plassert i bilen, klart til innhøsting. 

Husbonden som er hakket mer hageinteressert enn undertegnede så at de trengtes å høstes sitroner umiddelbart om grenene ikke skulle brekke. Dermed ble det igjen min gode venn Google som ble redningen. Sitronlemonade, sitronpai, sitronkylling, alt som nå må testes ut. Først ut var sitronpai med marengslokk, en oppskrift jeg mer enn gjerne deler med dere. (Selv om dere ikke har et eget sitron-tre i stuen).

Google er blitt den nye veien til kokeboken...

Bunn
3,5 dl hvetemel	Smuldre smør, sukker  og hvetemel sammen i en bolle. Tilsett eggeplommen.  Pakk deigen inn i plast og la den stå kjølig i kjøleskap i ca 30 min til en time.  Ta den ut og press den ut i en form, med litt kanter oppover. Stek den i ca 15 min på 200c. Pensle den med eggehvite når du tar den ut av ovnen.
125 g smør
0,5 dl sukker
1 stk eggeplomme
Fyll	Varm opp vann, maisennamel og sukker til det tykner. Tilsett smør i terninger, deretter eggeplommene, sitronskall, saft. La det stå på svak varme til det blir tykt. NB, det er viktig å røre hele tiden. Avkjøl fyllet.
4 stk eggeplommer
4 ss maizennamel
1,5 dl vann
2 stk sitroner, revet skall
2 dl sukker
Saft av 1 sitron
2 ss smør
Marengstopp/lokk:	Stivpisk eggehvitene og sukker. Pisk i noen minutter til etter at det blir stivt og tilsett sitronsaften. Legg sitronkremen i paibunnen og bre marengsmassen over. Stek videre ved 175 grader i 10-15 minutter eller til marengsen er gylden. Kaken bør serveres avkjølt eller kald.. Oppskriften er en kombinasjon av 3 oppskrifter jeg fant på nettet, hvor jeg oppgir 2 av dem som kilderefeanse: http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Sitronpai-med-marengs http://www.tine.no/oppskrifter/kaker/frukt-og-barkaker/sitronpai
4 stk eggehviter
110 g sukker
Sitronsaft

Tar det aldri slutt med brunt?

Nei det gjør visst ikke det i mine prosjekter. Må bare innse det; jeg elsker brunt og jordfarger. Skjønner ikke helt når den forelskelsen kom, tror det må ha vært en gradvis ting. I ungdomstiden var jeg nemlig sortkledd fra topp til tå, bare avbrutt av knallfarger som cerise-rosa i kombinasjon av veldig høyt og stivt hår en gang på 80-tallet. Enkelt ting kunne kanskje med fordel glemmes. 

Cardigan i en ull/ bomullsblanding

Så var det prosjektet jeg har syslet med i det siste. Det har vært et greit togstrikke-prosjekt uten de helt store vanskelighetene. Et forstykke har jeg riktignok måttet strikke om et par ganger, men det var mer et resultat av at jeg har strikket jakken uten mønster. Jakken er strikket i Wool cotton fra Rowan, et garn jeg absolutt kommer til å strikke med flere ganger. Det har vært et behagelig garn å arbeide med, og plagget blir som følge av ullblandingen lett til å være et «bomulls» plagg, og et godt helårsplagg. Jeg strevde litt med å holde den strikkefastheten jeg hadde beregnet uten at det kan tillegges egenskaper ved garnet, men heller strikker'n.

Puff-ermene var utgangspunktet for modellen.

Fargen heter coffee rich, og er mørkebrun med mye rødt i brunfargen. Det var i grunnen den eneste nedturen med garnet som ble bestilt via yarn.com. Jeg sier nedtur fordi det gjør brunfargen vanskeligere å kombinere med andre brunfarger i min garderobe, enn om det hadde vært litt mer gult i den. I og med at en mørkebrun kortermet cardigan i bomull har stått på ønskelisten lenge, hadde det selvfølgelig vært ønskelig at den skulle kunne kombineres med mer enn det den kan nå. 

Heldigvis passer den til noe i garderoben.

Mønsteret hadde jeg i hodet, hvor utgangspunktet var at jeg ønsket en kortermet cardigan med puffermer. Jeg ønsket en feminin modell, noe det ble. Jeg ser at den hadde blitt mye mer feminin dersom jeg hadde strikket den samme modellen i en pastellfarge. Jeg er egentlig veldig glad i pasteller, selv om det ikke ser sånn ut på denne bloggen. Jeg assosierer pasteller med; ro, skjønnhet, sarthet og noe delikat. Nesten som man ville beskrevet en vakker rose? Egenskaper de fleste av oss gjerne ville assosiert oss med. Dessverre får de fleste pasteller meg til å se gråblek og gusten ut, og får meg til og føle meg alt annet enn vakker, sart eller delikat. Sånn er nå en gang situasjonen og fargevalgene for mine prosjekter styres følgelig av det. Brunt og atter brunt..

Hullmønsteret var et resultat av at jeg syntes det var kjedelig å strikke bare glattstrikk. 

En av ulempene med å strikke uten mønster er at resultatet ikke er gitt på forhånd, men blir til underveis. Selv om jeg har strikket litt før og vet sånn nogen lunde hvor mye som må tas inn og ut for å få en innsvingning klarer jeg ikke alltid å se for meg hvordan ermer og halsfellinger kommer til å fungere. I dette tilfellet hadde jeg sett for meg en mye rundere halsringning, hvor jeg burde ha felt av mer mot skuldrene. Jeg orket dog ikke å rekke opp forstykkene når de først var strikket og sydd sammen over skuldrene, og tenkte at jeg sikkert kunne dra halsen litt utover når jeg satte på ermene. Feil! Da skulle jeg ha strikket helt andre ermer, uten puff! Nå var puffen utgangspunktet for hele ideen og for å gjøre modellen mer feminin, så noen kompromisser må inngås. Sprette opp og strikke armene på ny, eller sprette opp og strikke forstykker og hals på ny? Har ennå ikke bestemt meg… Er redd den kan bli liggende en stund for jeg har allerede begynt på neste prosjekt. 

Neste strikkeprosjekt i farger med en smak av sommer.

Kommer sommeren?

Vi venter nå bare på sommeren etter at vi diskuterte oss frem til å investere i en Hammock i hagen fremfor henger-feste til bilen. Etter at vi fikk en smak av sommer forrige helg med temperaturer langt opp på 20-tallet, var det lett at det gikk litt varmt med hageplanleggingen. Når jeg våknet opp til snø i hagen i dag morges, lurte jeg på om husbondens forslag om henger-feste til bilen ikke hadde vært så dumt likevel. Enn så lenge får man bare kle på seg, for jeg har argumentert heftig for at den er perfekt for både kos og avslapning (strikketøy). Og strikketøy har jeg som kjent flust med. :)

Akkurat her har jeg store planer om å tilbringe store deler av sommeren.
Ikke så lett å legge merke til, men jeg har på både ullsokker og ulljakke.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: Rowan wool cotton / 50% merino ull og 50 % bomull
Fra lager: tja
Forbruk: 350g / 791m
Farge: Coffee Rich 956
Kjøpt hos: yarn.com
Tilbehør: 9 knapper
Størrelse: S

Ettermiddag i drivhuset

Så er tiden endelig inne for bruk av hagen igjen. En søndag som ga oss en smakebit på hvor flott det kan være, inspirerte til en utflukt til Plantasjen hvor stauder og Rhododendron sto på handlelisten. Når vi flyttet inn i huset vårt for ca 2 ½ år siden var det meste nedslitt og nedgrodd. Lite var gjort med hverken hus eller hage siden 1969, og renoveringsbehovet var prekært. Stort sett er det kun grunnmur og tak som har fått stått urørt siden vi tok over, da det elektriske, rør, gulv, isolering i vegger, utskifting av vinduer og dører har blitt skiftet ut for å nevne noe.

Akkurat nok plass til 2 etter en dag i hagen. 

Hagen var en jungel, og vi hadde egentlig ingen aning om hvordan tomten vi hadde kjøprt så ut. Ripsbusker så store som trær, og brennesle på 1,5m gjorde opprydningsarbeidet omfattende. Det første som måtte vike var 10 stk  25m høye bjørketrær, (undertegnede er pollenallergiker), fulgt av noen like høye grantrær. Da både husbonden og undertegnede hadde tilbragt hele vår voksentilværelse frem til da i blokk, med kun et par verandakasser og krukker med tomatplanter, var vår hageerfaring noe begrenset.

Reddiker, gressløk, basilikum....

En hagearkitekt fra Landbrukshøyskolen på Ås ble løsningen. Hun forsto problemet og laget en 5 års hageplan for hagen vår. Med løsninger for alt fra bil-oppstillingsplass til hvilke planter man burde plante hvor, har hageplanen antageligvis vært, en av de smarteste investeringene vi har gjort. Vi har et begrenset budsjett og så at for at vi skulle komme i mål måtte vi fordele kostnadene over 5 år. Planen er forsøkt fulgt så godt det lar seg gjøre, med klare prioriteringer for de ulike årene.

Ingen beplantning, men derimot ferdig pergola og platting

Første året ble det prioritert ny brosteinbelagt bil-oppstillingsplass og støttemur da eksisterende parkeringsplass var både trang og full av gjørme. I fjor ble det investert i drivhus, hekk mot den ene naboen, pergola med platting, nye hagemøbler og trapp med innebygget redskapsbod. I år er det beplanting som står for tur, mens det neste år blir storinnkjøp av skiferheller. I år 5 er det igjen beplantning som står for tur.

Agurker og tomater er i full spiring. 

At planter skal være så kostbart ante vi ikke før vi startet på dette prosjektet. 2 verandakasser ble aldri den helt store ruin for lommeboken. En god investering nr 2 er derfor utvilsomt drivhuset, som sørget for at vi var selvforsynt med blant annet tomater i hele fjor sommer. Både tomater, agurk, basilikum, chili og jordbær er for lengst i jorden.

Stemorsblomster i hagen.

I tillegg dyrker vi frem våre egne blomster til bedene, som valmuer og stemorsblomster da de er ganske takknemlige i det klimaet vi har. Inspirert av det flotte været er vi nå på vei til å legge til ett ekstra element for listen i år, en hammock hvor vi (jeg) kan lese bøker og strikke. Med pågående sommerkjoleproduksjon og hammock i sikte satser jeg med andre ord på at det blir en varm og solrik sommer i år.

Er det mulig???

Ja det er visst det. Jeg tror jeg snart innehar en eller annen rekord i feilstrikking. Ikke at det er noe å trakte etter, og min selvtillit som strikker har følgelig fått seg en kraftig knekk. Sjalet som jeg begynte på etter strikkefestivalen har vist seg å være en større utfordring enn jeg hadde sett for meg. Skjønner nå hvorfor jeg var litt tvilende til å strikke sjal i utgangspunktet. Ut fra mønsteret jeg strikket først skulle det benyttes pinne str 5,5 eller 6, noe som ga et hullmønster langt over det jeg syntes var pent.

Blir dette noen sinne ferdig ...?

Etter tips og råd på bloggen ble pinnene byttet til nr 4. Og ganske riktig ble mønsteret penere, men jeg forsto straks, at selv om vask og blokking skulle gjøre underverker så stemte det ikke lenger med mønsteret. Etter å ha strikket det samme mønsteret 5 ganger, ble løsningen Ravely. Her fant jeg frem til et mønster som skulle egne seg for selv den ikke så altfor erfarne strikker. Uha, her kommer knekken. For følgende har vært resultatet: Feilstrikk, rekke opp, feilstrikk, rekke opp, trodde jeg hadde forstått mønsteret, feilstrikk..... For å gjøre det hele fullkomment er garnet av en type som tvinner seg i hverandre, og derfor nesten umulig å rekke opp uten å ryke. Ryke og reise gjør snart hele strikketøyet.

Dårlig planlegging, eller simpelthen ikke nok erfaring?

Det har tydeligvis ikke vært helt min uke, for sømprosjektet har heller ikke vært helt uten utfordringer. Mønstrene til Simplicity, er som navnet tilsier veldig enkle. Enkle i den forstand at de har få deler, noe som gjør at det kreves mye tilpasning. Selv om jeg har sydd en del og derfor stort sett vet hvor jeg må gjøre justeringer, betyr det mye mer jobb. Nei, jeg tror jeg lander på Burda, som min foreløpige favoritt når det gjelder sømmønstre. Den andre utfordringen dukket opp når jeg forsto at jeg igjen manglet 20 cm av kjolestoffet for å bli ferdig. Er det mulig? - Ja det er visst det. Nok en gang blir jeg minnet på at man faktisk går på skole for å lære å sy, og at selv om noe ser enkelt ut, behøver det ikke å være det. (Litt som når jeg forsøkte å stripe og klippe håret mitt selv før 17.mai, og endte opp med tiårets dårligst utførte hår-sveis. Frisøren min lo ikke når jeg kom for å redde hårmanken). Neste ukes timeplan fordrer liten eller ingen tid til stoffbutikker, så her gjelder det å være kreativ og se etter andre løsninger.

Morsomme kjolestoffer uten planer

I utgangspunktet bør jeg heller ikke sette av tid til snarturer innom hverken stoff eller garnbutikker med det første. Lageret er sprekkfullt og tiden er som alltid en begrenset ressurs. - Det er forresten også lommeboken, og måtehold og selvbeherskelse er noe som jeg ser ut til å mangle i enkelte butikker. En tur til Stoff og stil sammen med designerspiren, hvor jeg virkelig ikke skulle ha noe, resulterte i 3 m kjolestoff. Fine stoffer, ja bevares, men jeg har allerede hyllen full av planlagte prosjekter. Jeg vurderer derfor sterkt å utfordre meg selv til en innkjøpsfri måned, (hørtes veldig lenge ut), som et tiltak til reduksjon av lageret.

Forhåpentligvis et nyttig verktøy.

På stoff og stil fikk jeg også tak i en skråbåndsfolder. - Ikke stoff, men verktøy så det må være greit? Kaoz pleier ofte å kante sine plagg i andre stoffer etc, som jeg synes gir en veldig sprek effekt.

Gemini og plommetomater, gjett om vi gleder oss!

I hagen og drivhuset begynner ting endelig å ta form. De første tomatene er klare for innhøsting. Vi syntes det gikk så sent med modningen, og lurte på om alt var som det skulle, men nå ser det ut til å ha skjedd en liten vekst og modnings "eksplosjon". Dette har gitt oss håp om at i løpet av de neste ukene kommer vi til å kunne ha storinnhøsting fra eget drivhus.

Pergolaen er oppe, og nå venter vi bare på plantene (2012 budsjett)

Husbonden har som vanlig vært i full gang i hagen, og i dag la han ferdig skiferhellene i tilknytning til plattingen. Den omdiskuterte utepeisen har fått den foreløpige hedersplassen, mens pergolaen fått sitt siste strøk med maling. Vi har kjøpt drueplanter, en klatreplante som visstnok skal kunne bli opptil 7 m, som skal settes på hver side av stolpene ved pergolaen. De vil på sikt danne et koselig bladverk i taket. -Hm, tenk om en 3 års tid kan vi altså ha druer i taket. Og værgudene? De ser faktisk ut til å ha ombestemt seg, så alt tegner til at jeg kan henge lykter i taket i stedet for presenning i morgen kveld. Det er lov å ha litt flaks?

Og før jeg glemmer det, så ønsker jeg velkommen til nye lesere og følgere. Håper bloggen min kan være til  inspirasjon. :)

En utepeis?

En utepeis er en av de mange ting som har stått på ønskelisten for utvikling av hagen. Hagen var intet mindre en jungel når vi overtok huset for 2 år siden, og det krevde adskillig med arbeid før vi i det hele tatt fikk en oversikt over hva vi egentlig hadde kjøpt (både ute og inne). Hagen oppdaget vi utmerket seg med nivåforskjeller og sitt rikholdige flora av ugresstyper. Ikke det beste utgangspunkt og en hageplan med et 5 års perspektiv ble utarbeidet for at det skulle virke noenlunde overkommelig. Unødvendig å si at det har gått med både mye tid og penger for å forbedre hagen så langt, og mer blir det.

Peis eller lykt?

Husbonden har jobbet som en ekte helt for å gjøre hagen klar for sommeren etter hageplanen. Platting, trapp, bod, støttemur og drivhus er allerede på plass. Trinnene i tappen ble sogar tilpasset så familiens firbente uten problemer skulle komme seg opp og ned. - Veldig lang kropp og korte bein kan være sjarmerende på en pelskledd kropp, men har også sine ulemper. I løpet av den siste uken har husbonden snekret en pergola, som han forsøker å male mellom regnskurene som vi stadig er forsynt med. Her er det overhodet ingenting å si på innsatsen!

En pergola skaper en hyggelig romfølelse uten å stenge
helt for solen. 

Så var det utepeisen. På ønskelisten sto det en stor og fin utepeis som skulle stå i tilknytning til plattingen ute i hagen. Problemet var at den modellen undertegnede hadde sett seg ut, kostet en liten formue og sto følgelig ikke på årets to-do eller innkjøpsliste. Ikke neste års heller, med mindre den kunne finansieres av en Lottogevinst. Nå spiller jeg ikke Lotto, så dermed er sjansene for å vinne mindre enn minimale.

Sjefen over hagen

Stor var derfor overraskelsen når husbonden stolt kom hjem og fortalte at han hadde kjøpt utepeis. "Denne kunne duge til vi vant den store gevinsten", forkynte han. Designerspiren og jeg trodde først det var en stor lykt, og var nok litt lunkne i vår entusiasme når vi så vidunderet. Jeg må innrømme at jeg i det hele tatt er lunken til ting som bare skal være midlertidige. Det er litt sånn som når kommunen setter opp midlertidige brakker i stedet for å bygge ut eller rehabilitere skolen, mens de venter på at de skal få råd til investeringen. Det er mange skolebarn i dette landet som har ventet i brakke-skolerom gjennom hele skoletiden på at kommunen skal få råd.

Men nå må jeg berømme og gi ham ros for initiativet. For med forestående grillparty 4.juli hvor værutsiktene varsler om regn, regn og atter regn, trenger vi all den hygge og kos vi kan få. Og hva er vel bedre egnet til å skape det, enn levende ild i en utepeis kjøpt av en mann som vil overraske og glede sin kone?