På tide med litt ull igjen?

Aller først, det er da aldri helt feil med ull? Kanskje litt varmt i juli men..? Det skal likevel sies at dette ikke var blant de prosjektene som lå ferdig klippet på syrommet. I klippebunken lå det langt mer sommerlige og kanskje passelige prosjekter – som med fordel burde ha vært prioritert før et ullskjørt da de andre prosjektene nå står i fare for å overvintre. Men så har også symaskinen fått stå urørt i hele sommer, da må det nødvendigvis bli en backlog. Og når jeg først fikk inspirasjon til å sette meg ned foran symaskinen igjen - ja da syntes jeg det var vel så greit at jeg valgte å arbeide med yndlingsmaterialet over alle. (Ull om noen lurte). Kommer det attpå til i ruter eller i hundetannsmønster synes jeg det knapt kan bli bedre.

Gjentagelse hver høst, rutete ullskjørt. - Men så blir de som regel også godt brukt.

Ullstoffet var med som det eneste i ull fra Hamburg og Mahler Stoffe, min nye favorittbutikk nr 2 for tekstiler etter Mood Fabrics i NYC (og det sier ikke lite). Under besøket (som husbonden hardnakket hevder pågikk i over 2 timer, mens jeg heller mer til 30 min…) hentet jeg frem det ene rustfargede stoffet etter det andre mens de som jobbet der ristet tilsvarende oppgitt på hodet over min manglende fantasi. «Du kommer jo med det samme hele tiden», fikk jeg høre. «Hva med å prøve litt andre farger, som f.eks. grønt?» Grønt, jeg bruker jo ikke grønt. Bare fordi jeg har rødt hår må jeg da ikke elske grønt?

Brunt, grønt, beige....Ikke så lett å se det grønne. Kanskje derfor den falt i smak?

Jeg liker oransje og brunt (hørtes veldig 70-talls kombo ut), men hva er galt med det?

Jeg forsto imidlertid rask basert på holdningen deres at jeg var i selskap med noen som var nær beslektet med bestemte italienske garnselgersker. For til tross for at jeg hadde hentet frem det ene stoffet etter det andre var det nemlig ingen som gjorde noe tegn til å hente frem saksen. Så jeg gjorde som jeg gjør i italienske garnforretninger, jeg kapitulerte og ba om hjelp, og håpet på et kompromiss.

Silkestoffet ble benyttet på vrangen med den matte siden ut, da den blanke forsiden ble for stor kontrast til det røffe ullstoffet.

Det ene grønne stoffet etter det andre ble hentet frem. Jeg så antageligvis like begeistret ut som de hadde gjort over mine forslag. Vi endte på et kompromiss: gønn-brunt. Vi plukket ut et ensfarget silkestoff og et ullstoff i: grønt, brunt, beige og litt gyllent. I tillegg fikk jeg etter hvert med meg noen silkestoffer med brun og rød/rust-toner også. Alt i alt en vellykket handel (langt og dyrt om du spør noen andre).

Kappen viste seg som en utfordring. Først hadde jeg klippet den for stor, og måtte kutte en del på den foran før jeg var fornøyd.

Modellen
Jeg hadde sett for meg et helt enkelt blyantskjørt, men slo det fra meg når jeg danderte stoffet over dukken. Det fikk da være måte på ordentlig. En av de tingene jeg savner er nettopp det å leke litt mer, og kanskje til og med gjøre litt feil? En smal modell ble likevel valgt da jeg ikke kler rynker rundt livet. Løsningen ble en kappe som jeg laget litt lenger (7 cm) bak enn foran. I tillegg lot jeg kappen være åpen bak som en splitt, da jeg syntes det kunne bli en fin effekt når skjørtet er i bevegelse.

Med den grønn-brune kanten syntes jeg at de mørke fargene i skjørtet kom litt bedre frem

Etter å ha sydd kappen på skjørtet syntes jeg likevel at det var noe som manglet. Stoffet var fint, modellen var feminin, men det virket litt blast…? Etter litt fundering kom jeg frem til at jeg måtte jeg trekke ut en av de mørke fargene i stoffet for å dempe det blasse inntrykket. Brunt var selvfølgelig førstevalget, og bånd og stoffer i mørke og gylne nyanser ble hentet frem uten at jeg kom i mål.

Den beige silkeblusen pyntet opp skjørtet. En god ullgenser og støvletter vil gi et litt mer hverdagslig utrykk. 

Litt motvillig ble det grønn-brune silkestoffet hentet frem, laugt på vrangen da den blanke fremsiden ga for stor kontrast. Men fargen var der! Neste skritt ble da å finne hvor og hvor mye. Overraskende lite viste det seg. Et lite bånd ble laget av silkestoffet som jeg satte rett under linningen. Egentlig kunne jeg sagt meg ferdig da, men kunne rett og slett ikke motstå fristelsen til å sette på en liten sløyfe bak. Litt som prikken over i-en. Også var det noe med å leke litt.

Silkesløyfen bak på skjørtet ble den lille ekstra prikken over i-en. 

Resultatet
Det er behagelig å ha på seg, selv om det er smalt er det godt å sitte i og til å bevege seg i. Det er fortsatt litt tidlig for støvletter og ull, så den store testen har det ikke fått gjennomgått ennå. Det er enkelte ting som jeg gjerne skulle ha gjort annerledes om jeg hadde kunnet. Jeg strevde en del med å få kappen foran pen, og er ikke 100 % fornøyd med resultatet. Jeg tror at det hadde kunnet vært unngått dersom jeg hadde hatt nok stoff til å legge kappen i en brett uten skjøt foran, fremfor å måtte skjøte den som jeg har gjort. Jeg kunne ha valgt å klippe kappe-forstykket helt, og lagt skjøtet i sidene, men ble ikke oppmerksom på dette før det var for sent. Alt i alt så må jeg si meg fornøyd med at jeg har både lekt og gjort litt feil. – Så gjenstår det å se om grønn-brunt kan bli en ny favorittfarge.

Etter at naboen satte opp en skigard i sommer har vi "døpt" denne kroken  hagen for "bitte-lille skogen" . 

Høst-tegn
Selv om meteorologene hevder at vi har hatt en helt normal august, er det flere enn meg som synes den minner mer om høst enn sommer. På den annen side så har jeg også klare minner om tidligere års juli-måneder hvor regnjakke og ullgenser var påkrevet bekledning. – I følge de samme meteorologene var dette var også innenfor normalen. – Men det er ingen tvil om at bladene på trærne har begynt å skifte farge, og kjølige morgener og kvelder viser med all tydelighet hvor vi er på vei, uansett hva ekspertene måtte hevde. Men det er i grunnen greit, for høsten er min favoritt-årstid. Det er tiden hvor vi igjen tenner stearinlys, sitter under ullpledd i sofaen med strikketøy, eller kanskje baker eplekake av høstens epler? Jeg henter dessuten inspirasjon fra fargene i naturen, og elsker den rene, litt skarpe og klare luften.

Høsten byr på både fargeglede og matglede for de som bryr seg om slikt da...

Alf Prøysens sang/vers : «Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står og med blanke ark og farjestifter tel,» synes jeg passer godt på høsten. Den forteller om muligheten for en ny start, og kanskje noe enda viktigere: Det å kunne se noe med friske/nye øyne. "Den virkelig store oppdagelsesreisen består ikke i å finne nytt land, men å se det med nye øyne." (M. Proust.). Det er ikke alltid man må reise så langt for å finne lykken, enkelte ganger ligger det rett foran nesen på oss.

Faktaboks

Design: Eget

Materialer: 0,8 m 100 % ull, 10 cm 100 % silke

Fra lager: ja (1 mnds lagring = lagervare)

Farge: hundetannsmønstret i brun, grønn, gyllen, beige

Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg

Tilbehør: 1 glidelås, 1 knapp, 10 cm (0,3 mm) silkebånd 

Størrelse: 36

Sa jeg myke fibre?

Jeg lovet flere innlegg om plagg i myke fibre, og her kommer det et ordentlig mykt et. Til tross for at jeg etter ferien kom hjem med en haug av skatter, som burde gjort meg både blank i øynene og mo i knærne, har mye fått liggende overraskende lenge urørt. Jeg hadde særlig store forventninger og planer for stoffene fra Hamburg, og hadde flere av dem klare på klippebordet. Flere prosjekter hadde jeg sågar rukket å klippe før jeg innså at hverken syglede eller overskudd var tilstede. Denne blusen har hatt med andre ord hatt en svært lang produksjonstid, uten at det står til vanskelighetsgraden.

Silkebluse til både hverdag og kanskje litt fest. Nydelig å ha på i alle fall.

Med fra Hamburg hadde jeg med opptil flere silkestoffer, i tillegg til litt ull. - Overraskende lite ull faktisk? - Av dette hadde jeg planlagt å sy to bluser ut av 2 x1 meter med ensfarget silke, i henholdsvis lys beige og brun/grønt. Åpenbart hadde jeg ikke planlagt å sy bluser med ermer, - uten at jeg kan huske å ha hatt noen modell i hodet når jeg sto i butikken, men målet på 1 meter tyder ikke på at jeg kan ha tenkt veldig langt. Prisen på stoffet var det heller ikke noe å si på, så hvorfor jeg ikke kjøpte med meg mer er en liten gåte.

Bærestykket er lagt dobbelt, det blir både pent og gir en litt stødighet til plagget.

Modellen ga seg imidlertid selv. En bluse innkjøpt på HM i vår har noe overraskende vist seg å bli løsningen hver gang jeg skulle se litt ordentlig ut på jobb i vår og sommer. Modellen er enkel og tidløs, knyting i halsen og uten ermer. Originalen var derimot litt trang over ryggen, - jeg havnet midt mellom 2 størrelser og fant at størrelsen over ble uformelig og for lang, mens størrelsen under kunne virke litt trang i ryggen. En god motivasjon til å finne frem joggeskoene og sørge for at 3 uker med pasta ikke setter for store spor, men likevel en liten hake.

Knyting foran, eller bare hengende ned som slips?

Jeg forsøkte dermed å hente ut de detaljene jeg likte ved originalen og justere på det som ikke fungerte. Jeg kortet ned på lengden. La utringningen noen cm høyre opp, og la mer vidde i ryggen samtidig som jeg passet på at den ikke ble for vid slik at den fikk "sekke-fasong". Med "sekke-fasong" har jeg nemlig en tendens til å bli veldig firkantet, (og det liker jeg jo ikke). Dette løste jeg ved å legge noen flere rynker i ryggen samtidig som jeg gjorde bærestykket over ryggen relativt smalt.

Tilstrekkelig rynker ble lagt i ryggen for å sikre vidde, samtidig som bærestykket sørget for at den ikke ble for vid.

Silken som er myk, fjærlett og med litt stretch er en drøm å ha på seg. Den var derimot ingen drøm å arbeide med. Stoffet skled og dro seg, og var absolutt ingen venn med symaskinen. Jeg hadde kjøpt 60-nåler for dette formålet, uten at det hjalp nevneverdig. For å sikre et best mulig resultat endte jeg
dermed opp med å tråkle mange av sømmene før jeg sydde dem på maskin. Tungvint, men det sikret et bra resultat.

De fleste sømmer ble tråklet før de ble sydd med maskin. Ermeåpningen ble kantet med en "remse" laget av silke-stoffet.

Resultatet
Jeg er fornøyd. Jeg ser små skjønnhetsfeil, men alt i alt synes jeg blusen ble bra nok. Og godt er det med tanke på hvor lang tid jeg brukte på å lage den. - Men modellen likte jeg så godt at jeg tror jeg kommer til å lage en til, jeg har fortsatt en meter med samme type silke liggende på lur. Jeg krysser
fingrene for at tørken ved symaskinen snart er over.

Tror den kommer til å fungere godt til både jeans og skjørt. 

Veiskille
Av og til kommer man til et punkt hvor det å fortsette rett frem ikke er et alternativ lenger. Kroppen
har tydelig sagt sitt, så timingen kunne derfor ikke vært bedre for at danske Gitte Jørgensen kom og holdt et motivasjons-foredrag i Oslo. Hun inspirerer, men også utfordrer. Det kan være skummelt å gjøre de nødvendige endringene, det kan ta tid å akseptere at ved å velge en nye vei må du også gi slipp på mye annet. Andre ting som du kanskje setter pris på, men som ikke er forenlig med den veien du egentlig ønsker å gå.

Kruset kom som en hyggelig overraskelse og oppmuntring fra en venninne. Sånne kan man ikke få for mange av.

På veien har jeg fått med meg noen spørsmål som jeg tror kanskje også andre kan synes er nyttige i en travel hverdag hvor det er lett å miste fokus. " Hva ville en person som er glad i seg selv gjort i denne situasjonen?", "Hvilke valg vil gi meg mest fred?" Jeg spør meg selv av og til, "Hvordan ville jeg rådet en venninne eller min egen datter i en tilsvarende situasjon." Svaret tyder overraskende ofte på at jeg godt kunne vært litt rausere med seg selv. Men jeg er kanskje ikke den eneste flinke piken her?

Faktaboks
Design: Eget
Materialer: 1 m 100 % silke
Fra lager: ja (1 mnds lagring = lagervare)
Farge: Lys beige
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: 0
Størrelse: 36

"Du får ikke god kondisjon av....."

En del av dere tippet ganske riktig at jeg sto bak illustrasjonene i forbindelse med oppussingen på bloggen. - Jeg skulle jo hatt mer enn litt flaks for å finne andre som tegner rødhårede damer og litt runde dachser. Med litt rund refererer jeg til midjen til den firebente, som godt kunne ha vært noen cm smalere. Dessverre har hun aldri vært spesielt glad i å gå tur, om det regner kryper hun under sofaen - men hun er imponerende raskt ute igjen om noen skulle åpne en boks med leverpostei på kjøkkenet.

Litt rund på midten, men uten tvil: familiens ubestridte midtpunkt. 

Jeg oppdaget i ferien at tegnelysten fortsatt var sterk, noe jeg også satte av tid til. Tegning er en av de aktivitetene hvor jeg går inn i flyt-sonen, - tid og sted forsvinner. Jeg var god til å tegne som ungdom, egentlig helt frem til i begynnelsen av 20- årene. Forskjellen var at den gangen tegnet jeg hver dag. Og som min tegnelærer på kunstskolen sa, "Du får ikke god kondisjon av å ha løpt en gang i fjor. Skal du bli god til noe enten det er å gå på ski eller tegne må du øve, øve og atter øve." Og hun har selvfølgelig helt rett. Å tegne en kveld i uken i fire måneder, for å så legge det på hylla i flere måneder, gir ikke god "kondisjon".

App-en Scetch Book Pro gir mulighet for å finne frem tegnesakene uten for mye bry også vel installert i sofaen

For å få teknikken tilbake i hendene forsøker jeg nå å tegne når jeg har ledige stunder. iPaden som tidligere kun ble brukt til email og nettavis-lesning har nå også blitt et verktøy for tegning ved hjelp av en kjekk liten app, Scetch Book Pro. Den kan på ingen måte sammenlignes med å bruke blyant eller penn, men nå er jeg kun på dag 2 og har tilegnet meg kunnskap om ca 5 % av funksjonalitetene. Men jeg har tro på at den kommer til å bli hyppig brukt når jeg likevel sitter i sofaen og multitasker, mellom nyheter på TV, strikketøy og nå litt tegning.

Inspirasjon var et bilde min bror tok av en skuespiller, Hannah som jeg har forsøkt å gjengi med blyant.

Bilde i bevegelse
På tegne- og malekursene jeg gikk i vår, (dessverre blir det ingen kurs i høst, men mulighet for å male en kveld i uken hos en lokal kunstforening), arbeidet vi en del med hvordan man tar en inspirasjon som man utvikler videre, også kalt bilde i bevegelse. Det vil si at ut fra ett bilde kunne vi lage videre 5-6 nye bilder hvor det var en eller flere fellesnevnere som gikk igjen, men resultatet ble likevel helt ulike bilder. Dette som en følge av f.eks. fargebruk, eller ulike tegneteknikker. Se bare hvor forskjellig en og samme genser kan bli om den er strikket i rosa eller sort, med tykt eller tynt garn?

Her er har hun blitt til en figur tegnet med penn.

Selv om jeg vil forsøke å prioritere tid til å tegne utover høsten, er jeg rimelig trygg på at jeg kan garantere at det ikke kommer til å være mangel på innlegg som handler om plagg laget i de mykeste og herligste fibre. Jeg har på ingen måte lagt bort pinnene eller ryddet bort symaskinen ennå. - En ambisjon om å bruke tiden på det som gir energi kan jo ikke bli feil...?

"Ring the bell that still can ring, forget your perfect offering, there is a crack in everything, that is how the light gets in." L. Cohen. 

Litt hjemmepusling faktisk

Jeg tilhører ikke dem som ominnreder til stadighet, eller som løper ned interiørbutikker på jakt etter nye puter og pyntesaker. Fraværet av interiørtips på denne bloggen har vel i grunnen avslørt det for lengst. Jeg tilhører nok heller gruppen som oppdager at vinduene burde vært vasket når jeg har en langhelg eller ferie, eller at teppet i sofaen kanskje er modent for utskifting - men løser det helst ved å male en vegg... Jeg er jo tross alt glad i farger.

Å strikke puter har vært hyggelig pausestrikk når tellingen går over styr i koftestrikken. En knapp i midten ble eneste pynt.

Min manglende interesse for interiør henger nok sammen med at jeg ikke uten videre klarer å se hva et rom trenger. Heldigvis har jeg en svigermor som er flink til disse tingene, og som av og til kommer med noen smarte tips. Vi har dermed endt opp med å innrede med en kombinasjon av min forkjærlighet for praktiske løsninger fra IKEA, og husbondens interesse for loppefunn. I tillegg har vi vært heldige og arvet et og annet møbel etter en besteforelder som vi etter beste evne har forsøkt å finne en plass til.

Den første puten jeg strikket i dobbelt alpakka-garn. Strukturen for å få litt variasjon. Lukket på toppen med 8 knapper.

Da vi flyttet for ca 5 år siden hadde jeg bestemt meg for at nå skulle vi endelig ha et litt stilig hjem. Huset vil flyttet til var mye større enn leiligheten vi flyttet fra, så det var et naturlig behov for å fylle på med litt møbler. - Jeg kan si med en gang at det fungerte ikke. Vi mistrivdes alle mann, og det var nok flere enn meg som savnet den lille koselige (og varme) leiligheten vår.

Stolen er et av husbondens loppefunn. (I bakgrunnen skimtes Ivar fra IKEA). Stolen ble pusset ned og trukket om. Datteren syntes stolen var så stygg at hun nektet å bli sett med den i bilen  - og gikk heller hjem!

Huset vi hadde kjøpt var et oppussingsobjekt hvor det sto dårlig til med isolasjon i veggene, samtidig som det blåste friskt inn fra de gamle vinduene. Varmeannlegget fungerte ikke, og strøm-tilgangen var ikke dimensjonert for elektrisk oppvarming. Sikringen gikk hver gang vi satte på komfyren den første vinteren, - og vottene mine frøs fast i veggen i gangen.... Ikke hadde vi lys på soverommet heller. Da hjalp det lite med stilige puter og design-lysestaker i stuen.

Restegarn skal brukes i disse dager. Hule dekorpinner fra IKEA skapte litt ekstra hodebry når de skulle spisses. 

Siden da er vinduer byttet ut og vedovner installert. De lekre turkise putene er byttet ut med noen røde, bestefars gamle ulltepper hentet frem fra garasjen, tøfler blitt obligatorisk, og kjøkkenveggen malt oransje. Men nå har jeg altså overgått meg selv og strikket puter. - Fantastisk pausestrikk, inspirert av Sylvia som både ominnreder, strikker puter og mye annet.

Etter inspirasjon fra Dorrit som lagde disse i gult. Perfekt for de av oss som ikke har grønne fingre, eller som bare glemmer å vanne.

Nesten så jeg begynner å lure på hva som blir det neste? Husbonden blir alltid engstelig for at jeg (les han) skal male en vegg når jeg begynner å få øynene opp for "rikets tilstand" i heimen. Men ingen fare, denne gangen er det bare bloggen som har fått en liten make-over, - vet ikke om jeg er helt i mål ennå? Men, jeg er nok tilbake til koftestrikking før jeg vet ordet av det.


Faktaboks
Design: Eget
Materialer:
Burgunder pute: 150 g Rowan Lima, 50 g = 110 m/330 m
Oransje pute: 250 g Mirasol fra Du Store Alpakka, 50 g = 125 m/625 m
Blomster: 50 g Mirasol, Du Store Alpakka, 50g = 125 m
Fra lager: ja
Kjøpt hos: Rowan Lima /John Lewis i London og Mirasol/ Oslo Sømsenter
Pinner: 5 mm
Tilbehør: 9 knapper
Størrelse: 40 x 40 cm

Pusterom

Jeg forsøker etter beste evne å lage små pusterom eller pauser der det passer seg. Du vet, små øyeblikk av hverdags-lykke bestående av: nybakte kanelboller og nytrukket kaffe, lyden av regn på taket, en varm og kosete hund, eller tid med tegnesakene?

Ikke så lett å strikke når bikkja gjør krav på strikketøyet som seng. 

Tid hvor det er om å gjøre å være tilstede, uten å være flink til å minne seg selv om alt som burde vært gjort. Akkurat den listen kan som kjent være både lang og tung lesning, og bør vel egentlig unngås så langt det kan la seg gjøre.

Smakebiter fra Kim Hargreaves siste strikkebok. Noen favoritter har vi allerede funnet og krysset av på listen...

Hva kan vel være en bedre pauseaktivitet enn å sette seg ned med Kim Hargreaves nyeste hefte North, planlegge høstens og vinterens søm-prosjekter, eller rett og slett glede seg over at det er kommet nye Burda-mønstre i handelen?

Planlegging av høsten foran symaskinen, i første omgang med penn og papir.

Jeg har også introdusert pause-strikk. I utgangspunktet er jeg forsiktig med å ha for mange prosjekter på pinnene på en gang, da det har en lei tendens til å resultere i en opphopning av uferdige prosjekter. Men så har koftestrikk vist seg overraskende vanskelig å kombinere med TV-kikking.( Spesielt når bikkja bruker strikketøyet som seng).

Pausestrikk. Uovertruffent sammen med TV-kikking. Fredagskrimmen er dermed reddet.

For å ikke snakke om at man skal være både våken og motivert for å holde styr på masker, økninger og 5 pinner. Da er det godt å ha enkel pausestrikk på pinnene. Noen som klarer å gjette hva det skal bli?

Faye - med litt justeringer

Dette må være en av de somrene hvor pinnene virkelig har fått holde seg varme! Jeg har sjelden beveget meg langt uten at strikketøyet har fått bli med i vesken, ikke at jeg klager, men dessverre har flere av arbeidene resultert i omstrikk. Rett og slett fordi en del av prosjektene har båret preg av litt dårlig planlegging. Sagt på en annen måte, jeg har ikke strikket prøvelapp og forsikret meg om strikkefastheten, men tatt sjansen på at den stemmer med strikkefastheten på etiketten. - Noe jeg trygt kan si har straffet seg, opptil flere ganger! Noen har tydeligvis litt tungt for det.

Faye fra Kim Hargreaves i en alpakka og ull-blanding.

Igjen er det et design fra Kim Hargreaves som har vært på pinnene, denne gangen Faye. Jeg er en stor fan av hennes design, som jeg synes er både feminint og enkelt. Garnet var en fangst med fra Amsterdam, den samme kvaliteten som ble brukt i "Fjærvekt". En jakke som har blitt uventet mye brukt i sommer med tanke på at den er strikket i ull og alpakka. Det sier vel litt om hvor god varmregulerende effekt garnet har, brukt i en sommer hvor selv kvelds-temperaturene har ligget godt over 20-tallet.

Mer bolero enn jakke, men fin lengde for oss som ikke ruver all verden over bakken.

Det var datteren som først satte meg på designet etter at hun hadde Faye på pinnene før sommeren. Jeg syntes den ble veldig flott, og hadde pakket garnet med som en del av feriestrikken i sommer. Prosjektet ble påbegynt på Kiel-fergen på vei hjem. Jeg kunne nok ha startet på den før, men hadde støtt på en liten utfordring ved bil-ferie: nøsting av garn! Jeg hadde først forsøkt å bruke beina som garnvinde (la garnet rundt knærne mens jeg nøstet) mens vi kjørte bil. Selv om jeg er myk etter å ha trent yoga fant jeg dette relativt tungvint i en trang og etterhvert overfylt bil. Hotell-stoler kunne heldigvis gjøre nytten som garnvinder uten behov for bruk av yogalignende-øvelser på svært begrenset plass.

Da garnet er relativt tykt syntes jeg det ble penere med en enkel rygg da plagget er kort. 

Justeringer
Modellen er nesten en bolero, da den er relativt kort. Den kom som både jakke og genser, hvor det er mønsterstrikk på for- og bakstykke, mens ermene strikkes i glattstrikk- med vrangen som rett-side. Da jeg hadde valgt en litt tykkere garnkvalitet syntes jeg at jakken ble stor (eller ruvende) nok med kun mønster på forsiden, og strikket bakstykket på samme måte som ermene. Og er godt fornøyd med den løsningen. Knappestolpen ble også smalnet noe inn, da jeg syntes den var litt bred. Også endret jeg også litt på vrangbordene... Men det var alt.

Ikke så lett å se, men garnet er litt melert med hint av brunt. Brune knapper og tilbehør blir naturlig følge.

Resultatet
Jeg er godt fornøyd med jakken, selv om den ikke har blitt brukt så mye ennå. Antageligvis en kombinasjon av varmen og at fjærvekt fortsatt "leder" på favoritt-toppen. Jeg tror den likevel kommer til å passe godt til min brunlige høstgarderobe, og sammen med kjoler eller skjørt med høyt liv. Fargen er vanskelig å gjengi på en del av iPhone-bildene, men kan best beskrives som oransje/lys murstein, og forhåpentligvis innenfor de fargene jeg hadde fått kjøpe av selv en italiensk garnselgerske.

Fargen er kanskje litt for lik håret? Tar akkurat det helt med ro. 

Mange prosjekter, men liten fremdrift
Det blir tidvis litt dårlig med fremdrift om man ender opp med å rekke opp mesteparten av det man strikker på. Og det har vært en del feilstrikk i det siste som følge av dårlig planlegging. Tydelig at jeg ikke har hodet helt med meg om dagen. - Men, jeg har nemlig en liten målsetting om å lage en del julepresanger selv i år, og er følgelig allerede i gang. Det er liten vits i å vente til november med den type aktiviteter, spesielt når alt må strikkes 2 ganger... Dette innebærer at jeg har kastet meg på kofte-bølgen, med håp om at det skal resultere i at noen nieser skal få hjemmestrikkede kofter til jul, og (nesten enda viktigere) at jeg får litt avsetning på et ganske omfattende garnlager.

Applesin-koften; hvor jeg bommet på strikkefastheten.  = Full opprekk. 

Det mangler hverken på restegarn eller halvferdige prosjekter i hyllene mine. Det jeg imidlertid ikke har; er full oversikt over hva som ligger der. Tenkte jeg var heldig når jeg fant 5 nøster med naturhvit Falk fra Dale til et av prosjektene. Det jeg ikke kikket så nøye på var innfargningen, som viste seg å tilhøre 3 ulike partier. Og ikke nødvendigvis mulig å bruke ved siden av hverandre. - Noe jeg først oppdaget senere. Her ligger det med andre ord an til "mikling" og tilsvarende smarte løsninger. Men en kofte skal det nok likevel bli til slutt, jeg må nok bare innse at det kan ta litt tid. Heldigvis er det lenge til jul. ..

Den lille garn-resten på bildet skulle helst å rukket til 5 cm til. Løsning = bolero-kofte?

Faktaboks
Design: Faye, Kim Hargreaves hefte Honey
Materialer: 400 g Owl fra Quince & Co, 50 % alpakka og 50 % ull, 50 g = 110 m (880 m)
Fra lager: ja
Farge: Cinnamon 313
Kjøpt hos: Penelopes Craft, Amsterdam
Pinner: 3,5 mm
Strikkefasthet: 20 m = 10 cm på p 3,5
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: S

Madeline igjen, - med litt justeringer.

Jeg har vært "off line" på enkelte områder i det siste. Bloggingen har derfor blitt nedprioritert da den ellers ville blitt en burde burde, og de har vi som kjent mange nok av fra før. Så om noen har lurt på hvor jeg har vært, så er svaret at jeg har vært delvis "off line". Jeg har forsøkt å følge litt med på dere som er mine inspirasjonskilder i Bloggland, men har rett og slett ikke hatt overskuddet til å legge igjen en hilsen hos dere. Heldigvis har jeg ikke vært like "off line" med kreative sysler som med bloggingen. - Selv om symaskinen har fått stå mer eller mindre urørt i sommer. - Og det til tross for at syrommet, som ligger i kjelleren, har vært det behageligste rommet å oppholde seg i når gradestokken har tippet 30c.

Madeline, denne gangen strikket i 100 % bomull.

Så har jeg da heller prioritert strikking i varmen. Og dette er feriestrikken som jeg faktisk rakk å få ferdig i det vi svingte inn på Kiel-ferjen på hjem-turen i ferien vår. Egentlig så kunne jeg rukket å strikke 2 av denne i løpet av ferien, men det viste seg at strikking i bil, mens husbonden holdt 180 km/t på Autostradaen, ikke var det samme som å strikke mens jeg ser på TV. Hele bilen ristet og dirret, og jeg var alvorlig bekymret for om remmer og tøy kom til å holde for å si det sånn.

Hele bilen ristet mens husbonden presset gassen i bånn på Autobahn. - Vi ble ofte forbikjørt ...

Det resulterte i at jeg strikket ryggen ikke en, og heller ikke to, men tre ganger. Helt utrolig idiotiske feil, - som feil ofte er; Som at jeg hadde lagt opp tre masker for lite, og først oppdaget det når jeg kom til fellingen av armene...

Ikke like lett å holde konsentrasjonen  og orden på maske-telling når man er ekstra-sjåfør.

Eller når jeg hadde klart å plukke opp ekstra masker etter hullborden og fikk heller ikke maskeantallet til å stemme ved ermefellingen. Det ble nok en del høylydt sukking underveis, for husbonden lurte på hva jeg holdt på med når jeg begynte å rekke opp et nesten ferdig arbeid for andre gang..., og kommenterte at jeg slettes ikke trengte å rekke opp strikketøyet for å drøye garnet. Jeg hadde jo et lite lager i bagasjen...( Jeg lo ikke).

Enkel, og sommerlig. Her i en litt kortere variant enn originalen.

For de som følger med bloggen husker muligens at jeg allerede har strikket en utgave av Madeline. Et litt mindre vellykket prosjekt som følge av et dårlig valg av garn. Strikket i et lin/viskose-garn fra Rowan endte den opp både vid og lang. Denne gangen valgte jeg garnforslaget i oppskriften, Rowan Cotton Glace, som jeg har god erfaring med. Det pleier å holde fasongen ved bruk.

Knappene har jeg ventet lenge på å finne et prosjekt til. Kjøpt i Stockholm for 4-5 år siden.

Jeg valgte denne gangen å gjøre noen små endringer til mønsteret. Da jeg ikke er spesielt høy opplever jeg at enkelte av modellene til Kim Hargreaves kan bli noen cm for lange. Jeg kuttet derfor ned på lengden med ca 5-6 cm, da jeg synes denne lengden blir finere til skjørt. I tillegg laget jeg et lengre erme til jakken. Jeg syntes de ermene som hørte til ble veldig sommer og fritid. Ønsket var da å gjøre den til litt mer "jakke". Det syntes jeg fungerte bedre med litt lengre ermer.

Ermene måtte strikkes etter prøve og feile metoden, men likevel med mindre plunder enn ryggen.

Resultatet
Av en eller annen grunn har denne jakken blitt liggende lenge på strykebordet før jeg fikk somlet meg til å presse den og gjøre den klar. Den er derfor fortsatt sørgelig ubrukt, men jeg håper at den vil bli en favoritt i klesskapet nå som den endelig er ferdig. Alt i alt synes jeg at den svarer til forventningene så langt.

Madeline -den ble i grunnen ganske ok? Benken har vært et av husbondens sommer-prosjekter. 

"Time out"
Fraværet fra bloggen og Bloggland har sitt utspring i at jeg har hatt og har behov for en time out, og er dermed "off line" fra flere aktiviteter. Det er ganske paradoksalt, men når man først har muligheten til å hvile, - det er først da man kjenner hvor sliten man egentlig er. Og først da kroppen for alvor gir deg en status-rapport. For min del har den ikke vært spesielt lystig lesning. Det er ikke uten frustrasjon jeg ser hvor mye tid og energi jeg bruker på å være flink pike, som går på bekostning av de som er viktige for meg.

Lite gevinst i å være flink pike. - Hvem tar vare på deg om du ikke gjør det selv? 

Mer lystig lesning er dessverre heller ikke listen over "gevinsten" jeg sitter igjen med av å være flink pike. Her er noen eksempler:

• Konstant sliten og i dårlig humør (går utover meg selv og familien)
• Dårligere helse, har sjelden tid og overskudd til å trene - (går utover meg selv og familien)
• Ingen ekstra god lønn (ganske idiotisk å tro at noen vil belønne eller takke deg for at du jobber deg syk)
• Ingen håp om ekstra lønn i himmelen (er Humanetiker)

Jeg burde ha tegnet mer = Jeg vil tegne mer. => Da må jeg sette av mer tid til det!

Jeg er heldigvis ikke dummere enn at jeg forstår at dagens regnestykke ikke går i min favør, og at endringer må til om jeg i det hele tatt skal ha behov for en pensjonsplan! Jeg øver nå på å bytte ut "bør" og "må" med "vil", som har vist seg som en uventet spennende øvelse. Det ligger mye makt i hvordan vi tenker, samtidig som det er krevende å endre kjente tankemønstre og bytte dem ut med nye. - Men, hvem har sagt at man ikke kan lære en gammel hund (voksne damer) nye triks? Jeg sier fortsatt som Pippi, "Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert klare".

Faktaboks 
Design: Madeline fra Kim Hargreaves, Honey
Materialer: 300 g Rowan Cotton Glace 50 g = 114 m/ 684 m
Fra lager: ja
Farge: brun (Earth) 863
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Pinner: 3
Strikkefasthet: 22 m = 10 cm på p 3,5
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 36