STRIKKE STRIKKE STRIKKE....FESTIVAL

Etter at jeg offentlig kom "ut av skapet" som strikker, har jeg plutselig oppdaget et vell av strikkefestivaler og arrangementer. Nå kan det godt hende at det har skjedd en formidabel oppblomstring av disse i løpet av de siste årene, og at det var med rette at jeg trodde det ikke foregikk noe som helst angående strikking? Eller så kan det ha en sammenheng med at jeg har oppmerksomheten rettet mot helt andre ting i dag enn jeg hadde for noen år siden?

Et vakkert syn. Man trenger ikke være glad i strikking for å sette pris på farger. 

I dag har jeg inntrykk av at både biblioteker, kulturhus og foreninger gjerne setter strikking opp på agendaen. Og det er hyggelig er det å møte likesinnede. Spesielt hyggelig er det å bli invitert til å delta, som jeg ble til å stille ut på Strikkefestivalen på Hadeland Glassverk.

Sidsel J. Høiviks modeller. 

Festivalen gikk av med brask og bram forrige helg. 20 norske og 5 utenlandske designere stiller ut ulike strikkedesign. Noen er rene installasjoner, mens andre er plagg og interiør. Utstillingen gir et bilde av fargeglede og mangfoldet i norsk-strikkekunst.

Annemor Sundbøs samling av gamle strikkegensere er også utstilt. 

Utstillingen er også en hyllest til strikking som håndverk! Jeg pleier å si at grunnen til at jeg i dag er flink til å strikke henger også sammen med at jeg fortsatte å strikke alle de årene strikking var noe av det mest u-kule du kunne gjøre.

Nina Granlund Sæther stiller ut 30 vottepar. 

På utstillingen kan du finne u tstillere som: som Tine Solheim, Tove Fevang, Linda Marveng, Sidsel J. høivik, Nina Granlund Sæther, Vanja Blix Langsrud, Ellen Andresen , Christel Seyfarth og Hønsestrikk representert ved Cecilie Kaurin og Linn Bryhn Jacobsen. Denise Samson vant forøvrig pris for beste design under åpningen. .

Kristin Makeløs holder til i Fredrikstad. Du finner henne igjen på strikkefestivalen i Fredrikstad. 

Kristin Makeløs holdt mannekeng-oppvisning hvor hun kombinerte strikkedesign med sine redesign kreasjoner. Utstillingen er åpen hver dag frem til 30. oktober. Det skjer aktiviteter stort sett hver eneste helg i utstillingsperioden.

Christel Seyfarts flotte mønstrede sjal er også med. 

Hadeland Glassverk ligger i naturskjønne omgivelser og danner en flott ramme om utstillingen. Her er det mulighet for aktiviteter for hele familien.Også for de som ikke er så opptatt av strikking. Dessuten, trenger man ikke være spesielt opptatt av eller flink til å strikke for å ha glede av utstillingen, det holder lenge å sette pris på godt håndverk! Her kan du lese litt mer om programmet. 

Jeg stiller ut 4 antrekk. Om noen uker tar jeg turen til Fredrikstad og strikkefestivalen der. Foto: Geir Arnesen.

FOREDRAG
15.oktober skal jeg opp igjen på Hadeland Glassverk og holde et lite foredrag om hva strikking har betydd for oss, et aldri så lite stykke strikke-historie. Foredraget heter: Fra nytte til lyst. Kanskje har du lyst til å komme?Du kan lese mer om foredragene som holdes i utstillingsperioden her. I mens forbereder jeg meg til strikkefestivalen i Fredrikstad hvor vi (Nina Granlund Sæther, Denise Samson, Ellen Andresen, Pinnedans og undertegnede) skal stå på en felles stand,. Jo ho, som jeg gleder meg. Dette blir gøy!

Dilla på Fana?

Etter 2 boleroer i Fana-mønsteret oppstår nå Fana-mønsteret i en kjole. Til alt overmål i sukkertøys-farger, men ikke mindre gjenkjennelig av den grunn. Fargevalget og størrelsen avslører ganske raskt at dette ikke er strikket til meg selv, men til en liten niese. Jeg er såpass trygg på at mor til denne niesen ikke er en av bloggens faste lesere, at jeg likegodt presenterer den lille prinsessens fødselsdagspresang her.

Fana- denne gang presentert i kjole str. 4 år.

Jeg tror noe av grunnen til at jeg har fått "dilla på" Fana-mønsteret er to ting. Det ene er at det skjer noe hele tiden når du strikker Fana. Bortsett fra stjernemønsteret er det meste helt på autopilot, dvs. ingen tvinning av tråder bak på arbeidet og rimelig repetivt. TV-titting og strikking er med andre ord fult forenlige med Fana-strikk.

Brodering og kanter kombinert med egne fargevalg gjør det mulig å sette sitt preg på plagget. 

Den andre grunnen for begeistringen er nok muligheten for å gi den et personlig preg. Det siste er nok mulig med flere av våre tradisjonelle kofte-mønstre, men de har jeg altså ikke begitt meg ut på. Mulig de kommer senere. Kjenner jo nå på at jeg muligens har strikket mitt siste Fana-plagg på en stund, selv om dekoreringen har vært utrolig morsom.

Modellen er hentet fra den samme boken som boleroene: Lekre masker og lekne sting.

Nå skal det sies at jeg synes kjolen var så fin når den var ferdig strikket at jeg faktisk vurderte om den var vel så fin uten ekstra påbroderte blomster og annen pynt. Et rikholdig lager av restegarn etter Arne og Carlos strikkedukke-produksjon var imidlertid avgjørende. Det er ikke så ofte jeg strikker med rosa og her hadde jeg en god mulighet til å få avsetning på litt av restegarnet.

Bruker man en knapp i nakken på str. 4 år, eller når slutter man med det?

Det er såpass lenge mellom hver gang jeg strikker i str.-barn så jeg opplever at niesene vokser merkelig fort mellom hver gang jeg finner frem pinner og garn til et nytt niese-prosjekt. Mens egne barn har rukket å bli voksne er det fint lite jeg har å sammenligne med når jeg lurer på hvor stort er egentlig et barn på 3-4 år? Heldigvis finnes det mønstre på nett med målskjemaer som er en god hjelp. Mønsteret gikk nemlig kun opp til str 2 år og måtte dermed økes både i høyde og bredde. Men hvor mye skulle det økes? Og bruker man fortsatt knapp til lukning i nakken på str 4 år?

Broderingen går rundt hele kjolen.

Under tvil kom knappen med. Et målskjema funnet på garnstudio.no ble redningen og veiledende for utregning av størrelsen. For ikke bare strikket jeg det i 2 størrelser større enn det mønsteret oppga, så hadde jeg selvfølgelig også valgt et annet garn med en annen strikkefasthet. Nå jeg må egentlig bare krysse fingrene for at den ikke er strikket for liten. - De små i familien vokser som kjent fortere enn det jeg klarer å følge med på.

Broderingene rundt livet følger rundt hele plagget. Blomstene på skjørtet er derimot kun på forsiden. 

Resultatet
Etter å ha strikket de siste prosjektene i alpakka-garn virket rent ullgarn ganske stivt. Designerspiren som holder på med et arbeid i samme kvalitet forsikret imidlertid om at garnet var langt fra stivt og at det ville bli mykere ved bruk. Jeg håper den lille vil synes kjolen er myk nok. Falk holder i alle fall fasongen godt. (Det ergrer meg bare veldig at Dale flagger produksjonen sin ut av Norge). Men, den endelige vurderingen av resultatet får jeg først om noen måneder når den lille mottar gaven sin. Jeg tror jeg har truffet riktig på fargevalget. Så gjenstår det å se om modellen faller i smak. - Jeg kunne jo alltids legge ved en liten prinsesse-krone i håp om at det kan øke gavens popularitet?

En stille stund i en hektisk hverdag - nyt!

Om å tro mer på det man gjør
Et av prosjektene mine i år er å tro mer på det jeg gjør. For meg handler det om å ha mot til å følge sin egen intuisjon når jeg er i tvil om at det jeg holder på med er bra nok. Det handler ikke om at jeg ikke skal være åpen for andres innspill. Tvert i mot, så opplever jeg andres innspill som berikende på flere måter. Om så bare for å bli utfordret på å "argumentere" bedre for det jeg har tenkt i utgangspunktet, eller som læring? Og læring, det er noe jeg setter pris på.

Neste prosjekt ut, denne gang med design fra Leila Hafzi. 

Det handler vel i bunn og grunn om å akseptere sitt eget uttrykk. På male- og tegnekurset jeg går så ser jeg klart og tydelig at jeg har et klart uttrykk som tvinger seg frem uansett hva oppgaven er. Det gjelder ikke bare form og farge, men også stemning! En morsom erfaring å ta med seg. Har du tenkt på hvordan man kan få energi av å arbeide med enkelte farger, mens andre ikke gir deg noen ting?

“Faith is a place of mystery, where we find the courage to believe in what we cannot see and the strength to let go of our fear of uncertainty.” 
― Brené Brown, The Gifts of Imperfection: Let Go of Who You Think You're Supposed to Be and Embrace Who You Are

For min del er det å tørre å feile viktig, samtidig uten å føle at jeg ikke strekker til. Jeg har tenkt på det litt som å sammenligne f.eks. ulike malere opp mot hverandre. Hvem er best? Der vil de fleste strides, da det kommer an på smak og hva som treffer en personlig. Men hva om alle hadde vært like i sitt uttrykk? Da hadde ingen hatt noe som gjorde dem unike. Veldig kjedelig om du spør meg. Det er litt som Brené Brown sier, Uperfekt men bra nok. - Eller var det det å være feiltastisk som var målet?

Faktaboks 
Design: Kjole i Fana-mønster fra boken: Lekre masker og lekne sting
Materialer:
Til kjole: 350 g Falk fra Dale garn, 200 g rosa, 150 naturhvit (50 g =106 m/forbruk 742 m)
Til kanter og brodering: rester av Falk fra Dale garn
Fra lager: ja
Farge:  Naturhvit 1017 og rosa 4536
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Strikkefasthet: 22 m = 10 cm på p. 3,5
Tilbehør: 1 knapp til lukning
Størrelse: 4 år

Av ren sjokolade...

Kan det se ut som om denne kjolen er laget av. Som uhelbredelig sjokoholiker klinger derfor sjokoladefarget særdeles godt. Nå er den selvsagt ikke laget av den spiselige varianten, men fargen sjokolade gir unektelig gode assosiasjoner. Nå er det lenge siden jeg har strikket noe i Muskat, og jeg hadde neppe tenkt på det som et alternativ heller om det ikke var for dropssalget. Jeg må da skynde meg å legge til at at det frister til gjentagelse, for garnet er godt å strikke med i tillegg til at det tilsynelatende også holder fasongen godt.

Sjokoladebrun, men ikke til å spises.

Kjolen er basert på et dropsmønster som jeg har justert litt på. Jeg har forlenget kjolen med ca 15 cm for å få den til omtrent knelengde. - Tiden for lårkorte kjoler er for lengst forbi! Kjolen var egentlig først ferdig allerede på lørdag, men jeg syntes den ble så kort mellom mønsteret i skjørtet og overdelen at jeg først trodde jeg hadde strikket feil. Etter litt nilesning av mønsteret fant jeg at; nei, jeg hadde gjort riktig. Konklusjonen måtte være at det enten var en feil i mønsteret, eller at modellen på bildet har sine bryster mye høyere plassert enn hva jeg har. - Med 20 års aldersforskjell er det selvsagt ikke umulig, men jeg holder en knapp på feil i mønsteret.

Du må ha armene ut fra kroppen ellers ser du tykk ut sa fotografen.. (17 år)
Holde inn magen gjorde jeg allerede..

Det ble derfor omstrikk av overdelen i løpet av helgen for å få den til å passe. Alt som skulle til var 3 ekstra cm før ermefelling, men det gjorde underverker for passformen. Når det gjelder fargevalget er jeg midt på treet fornøyd. Tanken var en liten kontrast i 2 bruntoner, hvor det blanke garnet ville bli en morsom effekt mot det litt mattere Muskat. Når man holder garnnøstene ved siden av hverandre ser man også at Cotton Viscosen er mørkere enn Muskaten, men det kommer dessverre ikke like godt frem på strikketøyet. Effekten med spissene i mønsteret i skjørtet kommer derfor ikke så godt frem som jeg hadde håpet. Resultatet likevel helt ok, da en sjokoladebrun kjole aldri kan bli helt feil for undertegnede.

Omtrent umulig å finne et sted for innendørs
fotografering uten noe som står i veien

Harry Potter

Det hersker full Harry Potter-feber om dagen i heimen. Den yngste ble fullstendig bitt av basillen når hun ble introdusert for trollmannen for ca 10-11 år siden, bare 7 år gammel. Den gang hadde vi egne Harry Potter events med utkledning i regi av både jobb og skole, hvor både voksne og barn var helt i Potter-mania. Designespiren har omfavnet Galtvort av hele sitt hjerte, og stilt på de siste premiærer i full HP-bekledning sammen med likesinnede. Hun har sogar også fått sin far til å dreie en tryllestav for å gjøre bekledningen komplett! Krisen var derfor stor når mor først klarte å legge familieferien til premiæreuken. Den ble seg som hør og bør flyttet til et bedre tidspunkt, bare for å oppdage at billettene til premieren ble lagt ut mens vi var i NY. Hadde man ikke visst bedre kunne man mistenkt sabotasje. En onkel med kredittkort ble redningen, og den unge damen hadde HP-filmmaraton i flere dager hos en venninne som oppladning til premieren i forrige uke.

Tryllestav dreiet av Ol(e)ivander

I går fikk også husbonden og jeg med oss siste del av historien. Iført 3D-briller og utstyrt med Popcorn var vi klare for årets kinobegivenhet, og ja, jeg må si at den siste delen innfridde. De 2 foregående filmene har jeg syntes vært stillestående og kjedelige og jeg vurderte faktisk å droppe hele greia om det ikke hadde vært for alle de gode tilbakemeldingene.

På Pinnene
Jeg har ikke orket å ta frem sjalet eller noen av de andre mer eller mindre mislykkede strikkeprosjektene jeg har omgitt meg med i det siste. En lakserød Muskat blir løsningen på neste prosjekt, uten at jeg helt har klart for meg designet ennå, noe som er et litt dårlig tegn. Effektgarnet med det passende navnet Broadway er imidlertid litt for fristende til å legge i kurven, eller lageret (som om det bare er en kurv, knis), så det strikkes og tenkes om hverandre om dagen. 

Litt for lekkert til å motstås.

Sommerferien
Ellers er jeg i gang med første uken av sommerferien som ikke helt innfrir i forhold til forventning om sol og varme. Planen var å tilbringe denne uken på plattingen som husbonden har laget, hengende i en hengekøye med en god bok. Akkurat nå tegner det vel heller til at gummistøvler kommer til å bli sommerens mest brukte plagg. Regn gir jo selvsagt en unnskyldning for inneaktiviteter og muligheten for tid i syrommet, ellers blir det ofte til at man bruker slike regntunge dager til rydding som man ikke har tid til i hverdagen.

Passer godt til bæreren av smykket:)

Ofte ender jeg da opp med å finne ting som jeg nesten hadde glemt, men som det likevel kan være knyttet ganske stor affeksjonsverdi til. Det slo meg at affeksjonsverdi og en gjenstands opplevde verdi ofte ikke henger sammen med dets reelle verdi. Jeg har for eksempel noen få favorittsmykker som jeg opplever som umistelige. De har nesten alle det til felles at de går under kategorien bijouteri. Et herlig lite troll kun bestående av symaskindeler, kom fem fra glemselen i dag. Absolutt i kategorien høy affeksjonsverdi. Så får vi se hva annet vi klarer å grave frem i løpet av uken, det tegner til å bli mye rydding...

Faktaboks:
Design: Drops 
Garn: Muskat og Cotton Viscose
Garn fra lager: Nei
Forbruk: Muskat 500g (1000 m) og Cotton Viscose 150 g (330 m)

Farge:Muskat no. 75 sjokoladebrun, Cotton Viscose no. 23 sjokoladebrun 

Køpt hos: Trådsnella, Lørenskog
Pinne: 3,5
Størrelse: S

Rett og vrang, søm og strikk i skjønn forening

Med ski-VM i bakgrunnen på TV har jeg i løpet av helgen krøpet ned i hobbyrommet og rukket å både påbegyne og ferdigstille et par prosjekter. Hobbyrommet er mitt "tilfluktssted" hvor jeg senker skuldrene, og kan bruke en side av meg selv jeg dessverre altfor sjelden får benyttet i mitt profesjonelle liv. Du som jeg har savnet det!

Den rosa strikkekjolen (rosa sukkerspin) falt heldigvis i god smak hos mottakeren, som påsto at den var finere i virkeligheten enn på bildene. Det er alltid hyggelig å gi bort noe, når det mottas med så stor entusiasme. 

Den røde kjolen i ull er omsider ferdig etter mye prøving og feiling. Resultatet ligger langt fra opprinnelige planer. Jeg undervurderte både tyngden og stretchen i stoffet. Noe som gjorde at løsningen jeg hadde tenkt med omslag ikke fungerte slik jeg hadde håpet.

Stoffet var rett og slett for elastisk. Løsningen ble et lite påfyll av rødt stoff på en Stockholmstur i januar, hvor jeg klippet nederdelen på nytt for å få en annen fall i skjørtet. Overdelen ble klippet på nytt ut av den påbegynte kjolen i 2 forstykke varianter. Stoffet var ikke bare mer elastisk enn forventet, men også ganske tykt, noe som gjorde at en del løsninger ikke fungerte like godt, da det fort ble litt klumpete.

For å få et eget særpreg på kjolen bestemte jeg meg derfor for å kombinere med strikk, da jeg ikke hadde noen passende bånd liggende. Alpakka fra Garnstudio ble løsningen, i en rustrød tone ganske lik kjolen. Her strikket jeg fletteremser som jeg monterte i stedet for ullbånd på kjolen. Synes det ga kjolen et særpreg, uten at det stjal altfor mye av oppmerksomheten bort fra det enkle snittet.

MATERIALER

1,8 m rødt ullstoff innkjøpt på Sidencarslon på NK i Stockholm

50 g Alpakka fra Garnstudio innkjøpt på Strikkedilla på Oslo City.

OPPSKRIFT PÅ FLETTEBÅND
Legg opp 18 m på p 3 mm. Strikk mønster til ønsket lengde, og fell av.  Vær oppmerksom på at båndet kan strekkes noe ved damping. Fest tråder, damp arbeidet forsiktig på baksiden og sy fast båndet på kjolen eller genseren din.

Flettebånd med kant. Legg opp 21 m. Str 3 m glattstrikk på begynnelsen av p, str mønster. Disse 3 m str i glattstrikk på alle p, og brukes til kant og brettes inn og syes fast på baksiden av flettebåndet.

Diagram og mønsterforklaring