29. september 2013

Hvordan strikker man innsnitt?

Dette prosjektet kan kort oppsummeres med lite garn og stort pågangsmot. Som vanlig har den kreative prosessen ikke gått helt knirkefritt for undertegnede. Siv har tidligere kommentert at hun trodde det var selve oppgaveløsningen som trigget meg, og selv om jeg på mange måter må gi henne rett i det, så kan det bli litt vel mye utfordringer enkelte ganger.
På tide med ull nå. - Høsten har kommet for fullt. 
Garnet hadde ligget høyt oppe i garnkurven i stuen i lengre tid. En alpakka-kvalitet i en nydelig mursteinsfarge. Selve garnet var innkjøpt for en god stund siden, med en plan som jeg ikke lenger husker. Problemet var at jeg heller ikke husket hvor mange nøster jeg hadde kjøpt inn av herligheten. Og her starter bare et av problemene. Jeg levde nemlig lenge i den tro at jeg hadde kjøpt inn flere nøster enn det skulle vise seg at jeg hadde gjort.
Felling i ryggen gir bedre passform. 
La oss likevel begynne i riktig rekkefølge. Jeg hadde bestemt meg for å strikke en jakke, hvor jeg skulle forsøke å lage den litt mer figurstrikket enn det jeg pleier. Syersken i meg har ofte tenkt at strikkeplagg godt kunne fasongstrikkes litt mer enn det som regel legges opp til. Det vil si at jeg ønsket å ta den ekstra inn i ryggen, godt tilpasset en litt svai rygg.  Dette skulle gjøres i tillegg til de vanlige justeringene i siden. Som et ekstra element hadde jeg planer om å lage en form for et innsnitt på forstykkene uten at jeg helt hadde funnet ut hvordan det skulle utføres i praksis.
Kun en bitteliten pynt på ermene.
Godt i gang med arbeidet avdekket febrilsk leting i syrommets hyller 2 nøster mindre enn jeg hadde forventet. En rask sjekk av ordrehistorikken hos yarn.com bekreftet at varebehodlningen stemte, det var kun 7 og ikke 9 nøster å leke med. Heldigvis hadde jeg startet med ryggen, og ikke forstykkene og tenkte at da slapp jeg i alle fall å rekke opp. Så feil kan man altså ta. For da jeg skulle felle av til skuldrene oppdaget jeg en feil i maskeantallet. Løsningen på mysteriet var at jeg hadde mistet en maske helt nederst og ytterst i arbeidet. Det gikk med andre ord ikke å hente den opp. Dermed ble opprekk som vanlig likevel løsningen.
Ikke alle strikkeoppskrifter er like velorganiserte. 
Kanten
I runde nr 2 satte jeg arbeidet på en rundpinne, jakken var blitt til en genser. På dette tidspunktet hadde jeg fortsatt en illusjon om at det kom til å være nok garn til å hekle en kant nederst på arbeidet. Jeg hadde følgelig kun strikket en rille nederst. Det som skjer da er kjent for de fleste strikkere. Kanten ruller seg oppover. Løsningen da det ble klart at det ikke var nok garn til en heklekant, ble å plukke opp masker nedenifra i oppleggskanten. Dette ble gjort både på ermene og bolen, for så å strikke en ekstra rille. Det ga en fin og litt tykk kant.
Innsnittet ga ca 2 cm ekstra rundt bysten Dvs at forstykket ble litt lengre enn bakstykkket. 
Innsnitt
Den neste utfordringen var så å få finne løsningen på innsnittet ved bysten. Innsnittet løste jeg ved å strikke forkortede pinner over til sammen 6 omganger, tilsvarende ca 2 cm. Jeg satte markører i hver side som jeg strikket meg frem til, litt kortere for hver pinne. Jeg vet ikke hvor smart det egentlig var, men jeg opplever at genseren faktisk sitter litt penere over bysten med dette “innsnittet”.
Enkel, men forhåpentligvis tilsvarende bruksvennlig. 
Resultatet
Garnet var såpass godt å strikke med at det utvilsomt vil være et alternativ ved en annen anledning. Jeg må bare passe på å ha nok garn! Fargen er fortsatt en favoritt, med sin mursteinsrøde farge passer det også godt til store deler av den eksisterende garderoben. Selve modellen er veldig enkel, men den har vært et godt studie i strikk og passform. For fellingen i ryggen syntes jeg var så vellykket at det allerede er implementert i det neste prosjektet. Brunt og italiensk! Men så forholdt det seg nå slik, at det var kun brunt garn de italienske damene lot meg kjøpe i sommer....
Igjen er det Italiensk brun ull på pinnene.
Power-shopping
I forrige innlegg kunne jeg fortelle om power-shopping i Stockholm og Helsinki med varierende resultat. Denne uken har jeg tilbragt 1,5 dag på jobb i København. Før jeg dro var det et par ting som sto ganske klart for meg:

  1. Dette er antageligvis den eneste gangen jeg besøker i København i år
  2. Jeg kommer ikke til å ha mye fritid mens jeg er der, så jeg må velge meg ut 1 sted for power-shopping

København er en trivelig by, kvelden ble avsluttet med Danske smørrebrød og godt drikke til. 
Jeg hadde ikke tatt feil når jeg antok at jeg kom til å få lite tid til egne aktiviteter. Når kl. var 16 var vi fortsatt langt fra ferdige med dagens oppgaver. Sjansen bød seg når sjefen kommenterte at dersom vi kjappet oss litt med de resterende oppgavene ville jeg sikkert rekke å handle litt garn før vi skulle møtes til middag. Et raskt overblikk over gjenstående oppgaver fortalte meg at vi neppe kom til å være ferdige før Sommerfuglen hadde stengt. Her var gode råd dyre, og må man så må man, og forhandlinger måtte følgelig innledes.
Jeg endte opp med rødt og oransje garn. Det oransje lingarnet fra BC kommer nok raskt på pinnene (håper jeg).
Forhandlingene resulterte i 30 min fri på vei til hotellet. Jeg følte meg som en karikatur der jeg nærmest datt ut av taxien utenfor Sommerfuglen mens jeg ropte" Sees om en halvtime". Inne på Sommerfuglen fikk jeg forklart at jeg hadde fått 20 min (10 min å gå til hotellet) fri til å handle garn. Hadde de kanskje noe spennende oransje garn? Og hjelp fikk jeg, og lykken som fulgte med var tilsvarende stor. Neste uke er det ingen reising, men derimot høstferie, (ikke for meg, men forhåpentligvis for mange andre), noe jeg håper betyr en rolig uke som igjen gir kortere dager = tid til håndarbeid. Tror det kalles hverdagslykke. :)

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer: 350 g Melange fra blue sky ALPACAS/ 700m
Fra lager: ja
Farge: 804 Brick, mursteinsrød
Kjøpt hos: yarn.com/ Webs
Tilbehør: 0
Pinner: 3 til kant og 3,5 til resten av arbeidet
Strikkefasthet: 19 m = 10 cm
Størrelse: 36


18. september 2013

Men den skulle jo vært oransje....

Jeg har tidligere fortalt om garnkjøp i Italia hvor jeg endte opp med et litt kjedelig brunt garn fremfor et litt morsomt oransje garn som jeg hadde sett meg ut. Det vil si at når jeg tenker meg om så har jeg denne erfaringen fra 2 Italia besøk, både i Alba og i Roma. Man skal med andre ord være utrustet med mer enn bare et par gloser på italiensk i vokabularet om man skal ha noen sjanse i å være uenig med de som ekspederer i garnbutikker. Mitt vokabular på italiensk er som kjent rimelig beskjedent.
Ikke så imponerende, ikke er den komplisert og ikke er den oransje. ...
Nå er det ikke bare fargen som er flausen denne gangen. Det skal også sies at jeg er nesten litt flau over å vise frem et så enkelt skjerf til en så garvet sjal-strikke-gjeng som jeg vil kalle et flertall av de som stikker innom her. Det er nå likevel mitt første sjal, noe jeg må si meg fornøyd med å ha klart å fullføre.
Fargen er vel egentlig heller ikke den beste til undertegnede,
men det passer sikkert fint til det andre brune jeg har i garderoben?
Det kunne vel nesten ikke ha vært gjort enklere: rillestrikk, økning i midten og sidene med en enkel hullrad i hver ende. Så har jeg strikket helt til det ikke var mer garn igjen til annet enn et par dusker som ble satt på i hvert sitt hjørne. Det vil si, jeg syntes det ble litt mye med dusker i alle 3 hjørnene da sjalet ikke er spesielt stort. Det er ca 1,5 m langt og 65 cm høyt.

Mye vanskeligere enn man skulle tro å ta bilder av seg selv. Skal ikke klage på foto-innsatsen til designerspiren igjen.
Resultatet
Det kunne godt ha vært litt lengre, men nå slapp jeg opp for garn og da var det lite å gjøre med den saken. Å reise tilbake til Alba for ett garnnøste hadde jeg neppe fått gehør for. Sjalet er til tross for den litt kjedelige fargen allerede tatt i bruk i sofakroken. Det føles nemlig fortsatt litt for tidlig til å fyre i peisen, men da fungerer sjalet fint som varme over skuldrene sammen med en kopp te og stearinlys i de tidlige høstkveldene.
De grønne trikkene preger bybildet i Helsinki
Som en sporhund etter garn..
Jeg har vært på jobbreise til Helsinki og Stockholm i løpet av uken. Da jeg aldri hadde vært i Helsinki tidligere fikk jeg overtalt sjefen til at vi la overnattingen der istedet for i Stockholm. Sjefen kommenterte tørt at det å se butikker i Helsinki neppe ville kvalifisere til å se byen, et utsagn jeg stilte meg ganske uforstående til. Etter en lang dag på kontoret fikk jeg 45 min fri til "sightseeing". Jeg var sluppet "fri" på Stockman, et av Helsinkis større butikker, ala Steen & Strøm i Oslo. Som en sporhund fant jeg raskt frem til - ja dere gjettet antageligvis riktig: garn- og stoffavdelingen.
Tomhendt hjem fra Stockman.
Jeg hadde håpet å finne et godt utvalg av Marimekko-stoffer der, men fant til min skuffelse kun et veldig lite utvalg, og ga det fort opp. Til tross for at de hadde både salg på og en del spennende garnkvaliteter endte jeg opp tomhendt, da de kun hadde noen få nøster i de fargene jeg syntes var interessante. Snakk om nedtur...
Her var det egentlig veldig greit at jeg ikke hadde mer tid....
Sjefen skjønte nok skuffelsen (han begynner å kjenne meg) for han ga meg 1 time fri i Stockholm til å gjøre byen. Da bar turen rett til en av forvorittbutikkene; Sidencarlson, hvor jeg sist hadde stått å røsket i døren før åpningstid i desperat jakt etter et sommerfuglstoff. En rask kikk på utstillingsvinduet avslørte at dette kom til å bli dyrt. Sidencarlson er ikke et billig sted å handle. De har til gjengjeld ull fra Italia, og silke (som navnet avslører) i de fleste kvaliteter og farger.
Favorittene var nok det rutete stoffet og den rust-oransje silken.
Et brunt ullstoff til bukser syntes jeg også var et aldri så lite kupp.
Her skal jeg være ærlig nok til å innrømme at hadde jeg hatt mer tid kunne det fort blitt havregrøt til middag de neste ukene. Så takket være sjefens tilmålte tid var det en målrettet og svært effektiv handel som ble gjennomført. Alt i de faste og vante fargene, rust-oransje og brunt. For selv om jeg syr selv er det nemlig ikke så ofte at jeg kommer over akkurat de fargene jeg er ute etter. Ofte styres stoffbutikkenes utvalg av hva som er sesongens mote, fremfor å sikre et godt utvalg i en større del av fargeskalaen. Her synes jeg at Sidencarlson treffer godt med variasjonen i utvalget av farger og kvaliteter.
Spiste godt gjorde vi alle fall. 
Garnbutikker derimot har som regel hele fargeskalaen uansett sesong, så egentlig synes det litt merkelig at stoffbutikkene legger seg så tett opp til motebildet. Litt av vitsen med å sy selv er da virkelig at man ønsker noe annet enn det man finner i kjedebutikkene? Nå ja, neste uke bærer det av sted med 2 dager på jobb i København. Da får jeg igjen krysse fingrene for en time i frihet, - jeg har nemlig helt tilfeldigvis booket hotell i nærheten av Sommerfuglen....

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer: Katia  Peru, 150 g 330 m
Fra lager: ja
Farge: brun/muldvarp
Kjøpt hos: Alba, Italia
Tilbehør: 0
Pinner: 6,5
Strikkefasthet: 16 m = 10 cm
Størrelse: 150 x 65 cm



15. september 2013

Pledd i varmen, eller var det kledd i varmen?

Det er ikke alle som synes at det er helt greit når det regner på en søndag. Mange vil bli skuffet over at turplanene gikk i vasken. De mest sporty av oss tenker antageligvis: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, og lar seg ikke hindre av en liten regnskyll eller to. Andre vil gripe regnet som en grunn for at dagen med god samvittighet kan brukes til inneaktiviteter, entre syrommet og sette ikke forstyrr på døren. - Og håpe at det blir tatt hensyn til. (I dette huset må både klesvask og matlaging til, bikkja lufter heller ikke seg selv, men det er jo lov å prøve seg.)
Dette er ullskjørtet for de virkelig kalde dagene. 
Prosjektet som skal presenteres er en rest kjøpt med tanke på at det skulle bli et omlagsskjørt. Det var de gyldne fargene i stoffet som gjorde at det fant veien hjem til syrommet mitt. Klok av skade vasket jeg stoffet før jeg satte saksen i det. Jeg har nemlig en del erfaringer på at ull kan krympe, og da mener jeg krympe mye. En av mine største overraskelser -og læring vedr. krymp stammer ganske langt tilbake, men faktisk ikke med et ullstoff.
Skjørtet ble foret med et viskosefor.
Etter å ha arbeidet deltid i butikk i flere år hadde jeg satt meg på skolebenken et års tid og var nå klar for min første kontorjobb. Garderoben på den tiden var for å si det pent fargerik og kreativ, og ikke spesielt representativt for kontorbruk. Løsningen ble å sy en drakt i en nydelig brun og myk kvalitet. Fin ble den også, spesielt med tanke på at det var de første buksene jeg hadde sydd til meg selv. Det vil si, de var fine helt til jeg vasket dem og krympet 10 cm. Buksene sto rett og slett ikke til å redde, ikke skjørtet heller når det nærmet seg lårkort etter vask.
Mønsteret. I tillegg ble det klippet trekanter til falden .
Restebiten lignet ikke like mye på det myke skjørtestoffet etter vask. Det hadde langt flere likheter med et pledd. Det satt likevel langt inne å skulle kante det og gi det til bikkja. - Hun foretrekker dessuten heller å rappe en av undertegnedes gensere fra vaskerommet, fremfor egne pledd. Så jeg bestemte meg for å forsøke meg på et skjørt likevel. Planen om å sy omslagskjørt ble vraket da stoffet hadde krympet for mye, samtidig som jeg syntes det ble for tykt. Et enkelt smalt skjørt ble vurdert men forkastet, da jeg syntes rutene/mønsteret ble for stort.
Kanten nederst ble laget som en dobbel kant, henholdsvis klippet på 4 og 6 cm.
 Kanten er lagt opp med rullefald. 
Løsningen var like åpenbar som lite gjennomførbar. Klippe det på skrått i 3 deler, hvor jeg heller skulle gjøre et poeng av at ingenting stemte. I tillegg valgte jeg å legge inn en fald, for å gi skjørtet litt ekstra vidde. Tanken var at det skulle gi ekstra liv eller bevegelse i skjørtet. Egentlig et lite vågestykket, da stoffet var såpass tykt.
Litt flaks kan man ha, i sidene stemmer mønsteret litt mer enn på resten av skjørtet,
selv om intensjonen var at ingenting skulle stemme!
Mette, fra sømsenteret på Lillestrøm kommenterte at jeg virkelig hadde lett etter måter å gjøre det vanskelig for meg selv når jeg senere måtte en tur innom for å redde prosjektet. For mens jeg sydde og justerte delene ble det klart at jeg hadde klippet delene akkurat litt for korte. Jeg trengte en skjøt nederst på skjørtet. Hørtes kjent ut? Selv med et rikholdig lager, hjelp fra designerspiren og mange forslag fant vi ikke løsningen i de hyllene. Sømsenteret  og 0,5 m stoff i en ukjent kvalitet ble løsningen.
Skjørtet var tenkt benyttet til denne ulljakken, men synes det kanskje ble litt for lyst?
Resultatet
Herlighet, dette er skjørtet for de virkelig kalde dagene. Å ha det på i 23c, som under photo-shooten, var ikke å anbefale. Jeg må innrømme at jeg hadde foretrukket å kunne hente ut en av de mer gyldne fargene i skjørtet, og gjort det litt mørkere. Jeg er i utgangspunktet glad i en litt mørkere og sterke palett, så jeg har en følelse av at dette neppe blir favoritten i vinter. Jeg vurderer derfor å legge det ut til salg.
Jeg har sjelden vært så "het" under en photo-shoot som her. 
Carpe diem (grip dagen)
En del har kommentert at jeg tilsynelatende alltid har reiseplaner, noe som ikke er så langt fra sannheten. Å reise er en av mine viktigste kilder til inspirasjon, samtidig som jeg opplever at jeg lader batteriene ved miljøforandring på en helt annen måte enn når vi har fri hjemme. Fri hjemme er en sannhet med modifikasjoner, da jeg synes helgene forsvinner i stor grad til det jeg kaller practicalities; kjøring, rydding, vasking osv. Da tenker jeg det er viktig å huske på at vi lever her og nå, og legge inn pusterom. For livet bør bestå av mer enn bare hverdager.
Gleden over å tilhøre en flokk. :)
Mayen er flink til å gjøre hverdagene til noe mer. Hun dekker nydelige bord med det fineste hun har midt i uken, og lar det ikke støve ned i skapene som vi andre ofte gjør. Det minner meg om min far som skulle spare alt til en spesiell anledning. Han hadde blant annet kjøpt en flaske med fin vin som han stadig utsatte med å åpne, i påvente av den perfekte anledning. Hele livet sparte han til pensjonisttilværelsen, men bare måneder etter at han ble pensjonist ble han også syk. Selv uten håp om helbredelse fortsatte han å spare på den kostbare vinen mens han ventet på den perfekte anledningen. Til slutt sa min mor stopp, erklærte anledningen som god nok og hentet frem vinen som var blitt udrikkelig!
Høsten har såvidt begynt å komme med all sin fantastiske fargeprakt.
På mange måter en trist historie, men ikke uten lærdom. Hverdager er nødvendige for å sette pris på festdagene, men det bør være en balanse mellom de to. Nå sier jeg ikke at man trenger å feire med dyr vin eller reise til London for å oppleve hverdagsgleder. Det er evnen til å glede seg over de små hverdagsgledene, som å glede seg over: høstfargene, en god kopp kaffe, sette frem arve-serviset på en tirsdag, eller dele et måltid med noen man er glad i, som avgjør hvordan vi opplever kvaliteten på hverdagen. Og i dag så gleder jeg meg over regnet som gir meg tid i syrommet.

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 0,8 m ull, 0,5 m stoff i ukjent kvalitet, 0,5 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: Rutet i beige og gyldne toner
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 1 glidelås 25 cm
Størrelse: 36

12. september 2013

Fargerik og litt retro host

En snarvisitt i Bloggland, også midt i uken? Du verden, dette minner nesten om litt velstand. Nå ja, det skal både spises middag og trenes før kvelden er omme, og kanskje strikkes en pinne eller 2 før "noen" segner om på sofaen. Aller helst skulle jeg vel ha tilbragt litt tid i syrommet, men inspirasjonen uteblir og da er det om å gjøre å bruke den uventede tidslommen til noe annet hyggelig.
Ingen fare for å ikke synes i denne silkeblusen!
Silkestoffet er et innkjøp fra Mood i New York. Jeg hadde gått og sett på det i flere omganger, nydelig kvalitet og alle mine farger. Men, det var altså et men. Det var litt i overkant mønstret, - og nesten litt retro. Da jeg under vårt 3. besøk på Mood fortsatt sto og dro i den samme stoffrullen sukket designerspiren litt oppgitt, " Mamma, nå bare kjøper du stoffet. Flyet vårt går om 5 timer!" Flyet vårt gikk virkelig om 5 timer, så om noen lurte på hvor vi tilbragte de siste ledige minuttene mens vi var i NY vet dere det nå.
Relativt enkel i snittet, og en modell som med fordel godt kan gjenbrukes. 
Mine protester om at dette var da for kult og retro for en dame på min alder ble blankt avvist av hun som ekspederte oss. Jeg tror hun følte designerspirens frustrasjon og målte opp 2 yard til en kjole. Det ingen av oss tenkte på når vi beregnet stoffmengden var at stoffet kun var 1 m bredt. Ikke så mye å sy en kjole av. Ikke at det hadde vært umulig, men når jeg nå sto i syrommet og danderte stoffene over prøvedukken syntes en bluse langt mer overkommelig i forhold til stoffet.
Mørkebrunt ble den naturlige kombinasjonen til det fargeglade stoffet. 
Etterhvert som blusen begynte å ta form ble det mer og mer klart at mitt førsteinntrykk av at det var litt vel mye mønster ikke hadde vært helt feil. Jeg følte meg mer og mer som et maleri som hadde gått litt amok når jeg prøvde blusen. For å dempe det fargerike inntrykket byttet jeg ut kraven med en ensfarget brun silke, samt mansjettene. Det gjorde resultatet litt roligere, selv om jeg fortsatt føler meg i overkant fargerik.
Blusen var planlagt som tilbehør til et brugunderrødt skinnskjørt.
Dessverre ble skinnskjørtet litt for brunt i forhold til det røde i blusen
 og ikke helt den kombinasjonen jeg hadde håpet på. 
Resultatet
Jeg hadde ikke brukt dette mønsteret før og måtte gjøre noen justeringer underveis. Et ekstra innsnitt ved bysten ble lagt til, da jeg syntes det ble for mye stoff. Mulig modellen var beregnet for en litt mer brystfager modell enn meg, men den samme personen må ha veldig smale hender! Mansjettene ble vel trange til tross for at jeg la til et par cm. Jeg har egentlig (trodde jeg) relativt små hender, så her skulle man nesten tro at det var en feil i mønsteret.
Høst = eplehøst. vårt nye elpetre har gitt oss hele 3 epler i år. :)

Høstferie
Da vi ikke lenger har skolebarn er det ikke like naturlig å ta seg høstferie, - noe jeg må innrømme at jeg savner. Jeg pleide å ha et par dager høst-fri sammen med barna hvor vi gikk på kino, utstillinger eller rett og slett bare tilbragte tid sammen. Men selv om man ikke har skolebarn så er det nødvendig med små pauser underveis i en travel hverdag for å lade batteriene. Så når husbonden ymtet frempå at han godt kunne tenke seg en høst-tur var jeg ikke sen om å ta ham på ordet. Etter å ha vurdert 3 alternativer med kort reisevei falt valget på London, hvor jakt på hotell til en overkommelig pris og standard startet.
Covent Garden i oktober, det kan vel ikke bli helt feil?
Påstanden om at undertegnede lokaliserer garnbutikker før jeg booker hotell kan ha snev av sannhet i seg når jeg reiser på tur med designerspiren. Vi er i alle fall aldri langt unna shoppingstrøket! Når jeg reiser på tur med husbonden er det derimot helt andre faktorer som spiller inn: som frokosten! Husbonden hevder med tyngde at frokosten er dagens viktigste måltid. En god frokostbuffet er dermed en forutsetning for et bra opphold. Følgelig jaktes det på bilder fra hotellets frokostsal, og gjesteanbefalinger som beskriver frokosten. - Hva kan jeg si, jeg krysser fingrene for at frokosten holder mål. (Garnbutikkene vet jeg jo allerede hvor jeg finner.)

Faktaboks 
Design: Burda 7126
Materialer: 1,8 m silke
Fra lager: ja
Farge: Mønstret i høstfarger
Kjøpt hos: Mood designer fabrics, NYC
Tilbehør: 1 glidelås 35 cm
Størrelse: 36



4. september 2013

Så kom høsten

Vel i alle fall til syrommet. Bortsett fra noen beskjedne tegn ute i naturen, ser det fortsatt ikke ut som om vi skal trenge å dra frem ull-stillongsen helt ennå. Ikke strømpebukser heller. Bare legger er med andre ord fortsatt en mulighet for de som sverger til skjørt på jobben. Og flere skjørt og velge mellom ser det ut til at det kommer til å bli i klesskapet til undertegnede i løpet av høsten. "Om jeg ikke allerede har mange ullskjørt???"  "Øhh, jo. Men finnes det noe eksakt svar på når det blir for mange?"
Høsten første ullskjørt. Et av flere...
Om det finnes er jeg litt i tvil om jeg ønsker å vite svaret. Nå skal det sies at det ryddes og gis bort for å gjøre plass til nykomlinger i ull. Husbonden har holdt ganske hardt på sin andel av klesskapet, så her gjelder det å tenke praktisk. Det gjorde jeg også når jeg begynte på dette skjørtet, som er sydd i en ulljersey fra årets Italia-ferie. Stoffbiten var for liten til å lage en kjole av, selv om ekspeditrisen hardnakket hevdet at det var tilstrekkelig.
Blyantskjørt med splitt, enkelt og tidløst.
Nå kan det hende at skjørtelengden på spinkle italienske senorinaer kan gå til midt på låret som den selvfølgeligste ting. For undertegnede er det MANGE år siden jeg slo fra meg lårkort som et alternativ. Nå skal det sies at langbeint har jeg aldri vært, så det har vel heller ikke vært den kroppsdelen jeg har vært ivrigst etter å fremheve. Et knelangt blyantskjørt syntes dermed som et mye bedre alternativ. Jeg fant ganske fort ut at jerseyen gjorde skjørtet veldig behagelig å ha på seg, men at faren for å sitte rompe i skjørtet var mer enn overhengende. Ikke ville den være noen hjelp i å holde inn magen etter en bedre middag heller.
Foret ble valgt for passform.
Uten for ville det i tillegg garantert henge seg opp i de berømte strømpene. Skjørtet ble dermed foret, selv om det betød at jeg mistet mange av fordelene som følger med jersey. En enkel linning ble sydd på for å løfte det litt ekstra opp. Jeg forsøkte først å la det ligge litt mer på hoftene, men syntes det da la seg feil over magen (forstørret den).
Linningen ble valgt for å holde skjørtet "over magen"
Resultatet
Jeg venter egentlig bare på at det skal bli litt kjøligere, så jeg kan ta frem strømper og de nye støvlettene. I 20c blir det litt i overkant. Men at jeg synes det ser fint ut på dukken, det kan jeg bekrefte. Så nå mangler egentlig bare tilbehøret som gensere og kardiagans som skal produseres på pinnene i løpet av høsten. - Og et par ullskjørt til..
Venter nå bare på litt kjøligere vær og støvlettene. 
Neste ut
Som regel er årsaken til mitt beskjedne bidrag, og besøk i Bloggland en kombinasjon av liten egen tid og at jeg ikke har rukket å lage noe nytt som jeg kan skrive om. Jeg er ikke så flink til å skrive uten prosjekter, dette er tross alt en hard core håndarbeidsblogg. Denne gangen brenner jeg faktisk inne med et par ferdige prosjekter som jeg ikke har rukket å blogge om ennå. Hard prioritering av tid i syrommet har gitt resultater i stoffhyllene.
Litt retro, silken fra NY.
For da jeg for noen uker siden fylte år spurte husbonden meg om hva jeg ønsket å gjøre på dagen min. Jeg tror han forventet et restaurant-forslag, men fikk beskjed om at alt undertegnede ønsket seg var en hel dag i syrommet, (dette var en søndag og det regnet...). Og jeg fikk det som jeg ønsket! En dag fri fra forstyrrelser og plikter. Så, neste gang jeg finner tid til besøk i Bloggland er det en silkebluse som har ligget på sybordet. Utfordringer? Aldri en dag uten.

Faktaboks 
Design: Burda 7161
Materialer: 0,6 m ulljersey, 0,5 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: Mønstret i høstfarger
Kjøpt hos: Tessuti Torchio, Alba, Italia
Tilbehør: 1 knapp, 1 glidelås 25 cm
Størrelse: 36