27. januar 2013

På garn- og tekstiljakt i München

Under forberedelsene til helgens tur spurte husbonden, klok av skade, om hvor mange garnbutikker jeg hadde plottet inn på kartet. Jeg måtte innrømme at jeg egentlig kun hadde funnet frem til en butikk, da reisebudsjettet vårt hadde forsvunnet i en verkstedregning. Jeg hadde følgelig gjort et forsøk på å opptre ansvarlig ved å kun finne frem til en eneste garnbutikk, etter et tips fra en kollega, hvor det kunne være rom for å løsne litt på den selvpålagte shoppingstoppen.
Marienplatz i München
En av de tingene jeg synes er et herk med å reise er at alt må pakkes i små flasker og krukker dersom du ikke sjekker inn bagasjen din. Herlighet så mye stæsj man trenger for å se anstendig ut en helg. Med en svært knapp mellomlanding på Kastrup, tok vi nemlig ikke sjansen på at de ville rekke å laste om koffertene våre og tok dem heller med som håndbagasje. En avgjørelse vi var takknemlige for da flyet fra Oslo var nesten 20 min forsinket, noe som ga oss knappe 15 minutter til neste flyavgang. Og for de som måtte lure, fly-terminaler er laaaange. Spesielt når du løper med høye hæler og koffert på slep. Vi rakk det, og ble samtidig minnet om at ingen av oss neppe hadde overlevd et maraton. (Ikke at det noen sinne har vært en reell problemstilling).
For de som lurer på hvorfor det er en krok bak på flysetet,
så er det selvfølgelig for at du skal kunne henge fra deg strikketøyet ditt der. 
Hotellet vi bodde på lå i begynnelsen av den største handlegaten i München, hvor vi hadde kort vei til det meste. Betjeningen på hotellet virket mer enn vanlig service innstilt, for så fort husbonden slapp taket på koffertene tok en dørvakt bestemt hånd om dem. Våre forsikringer om at vi var i stand til å ta med koffertene på rommet selv ble kun møtt med et høflig smil. Så når de spurte om det var noe mer de kunne hjelpe til med tok jeg sjansen på å spørre etter en garnbutikk i nærheten. Jeg forsto ganske raskt på både betjeningen og husbonden at dette ikke var et spørsmål som hotellbetjeningen fikk ofte, men de kom raskt opp med et tips sammen med en vei-anvisning.
Garn, bånd, stoffer, knapper.. kun et lite utsnitt.
Jeg fikk en sterk følelse av at de måtte ha misforstått hva jeg mente med garn, (strickwolle som jeg hadde Googlet meg frem til), når jeg så hvor de hadde sendt oss. Vi forsto at vi hadde lagt oss inn på et hotell med bra standard, da de automatisk hadde understreket butikkene i high end strøket, og regnet det nok som mer sannsynlig at vi var på jakt etter Gucci fremfor garn. Oberpollinger som vi hadde fått tips om var et kjøpesenter hvor du blir møtt av Louis Vuitton, Prada, Burberry etc i første etasje, hvor jeg var på nippet til å snu da jeg fikk øye på "Heimtextilen" i butikkoversikten, og øynet igjen håp om å finne det jeg var på jakt etter.
Silke, kasjmir og ull. 
Det viste seg at de ikke hadde misforstått hva jeg var ute etter, for her var det både garn og stoffer. Det helt enorme garnutvalget var det ikke, men likevel spennende Italiensk og Tysk garn, i ull og kasjmir for å nevne noe. På grunn av valutakursen ble ikke prisen helt avskrekkende heller. Blant stoffutvalget kunne det gått ordentlig dårlig, om jeg ikke hadde fått et lite klart øyeblikk av fornuft mens jeg løp (i lykkerus) rundt med stoffrullene. Fantastiske kvaliteter i silke, ull og kasjmir, stort sett produsert i Tyskland og Italia, kunne ha gitt beslutningsvegring til mer sindige personer enn undertegnede. Jeg endte til slutt opp med en silkejersey, ulljersey, og en litt stødigere ullkvalitet som egner seg godt til jakker og lignende, samt noen nøster i en ull- og kasjmirblanding.
Viktualienmarkt, et åpent marked hele året, rett ved Marienplatz. 
Om jeg skal si det selv så var jeg usedvanlig god på vindusshopping de neste dagene. Ingen prøving av klær eller sko, og den eneste gangen jeg dro Husbonden inn i en butikk var for å varme oss, da det var vintertemperatur ute. Inne i varmen på varehuset Kaufhof øynet jeg "Heimtextilen" i etasjeoversikten, og kan ha villedet husbonden noe om hva vi kom til å finne i 4.de etasje. Og innerst i butikken, ved siden av noen skilt skimtet jeg knapper og garnnøster, og forventet å høre et "ring meg når du er ferdig" fra Husbonden....
Klar beskjed til resten av husholdningen.
Husbonden trenger som regel kun et par sekunder på å rekognosere og finne ut om dette ikke er et sted for ham. Denne gangen kom det ingen innvendinger, noe som skyldtes at han hadde oppdaget at det var en seksjon med verktøy plassert rett ved siden av garnavdelingen. At ingen har tenkt på det før! Bortsett fra et skilt til kjøkkenet, litt sytilbehør og strikkepinner, noe som det absolutt var penger å spare på, ble det likevel lite handel på undertegnede her. Men en morsom erfaring å ta med seg.
Mathall, med mye godt på menyen. 
God mat og drikke er en viktig ingrediens for oss når vi er på tur hvor Scrannenhalle, like ved et annet utendørs marked, var en positiv opplevelse. Et sted hvor du kan plukke med deg lokale smaksopplevelser, og litt fra naboregioner/ land. München ligger såpass nærme Italia at du hører Italiensk mange steder, i tillegg til at man finner mange spor fra det Italienske kjøkkenet. Etter en bedre lunsj på Schrannenhalle, falt "noen" for fristelsen og sjekke på knitmap.com om det tilfeldigvis fantes noen garnbutikker i nærheten. Noe det også gjorde, bare noen få kvartaler unna.
Garn og litt smykketilbehør, absolutt verdt et besøk. 
Wolle Rödel skuffet ikke. Her var det både silke, ull og angora. Noe av det jeg synes er litt av opplevelsen ved å finne slike skatter av garnbutikker, er at man også møter andre likesinnede der. Vi opplevde at til tross for at engelskkunnskapene ofte kunne være litt begrensede, så manglet det ikke på entusiasme, vilje til å forstå og hjelpe. Sett med norske øyne ble vi møtt med god service og høflighet over alt hvor vi dro.
Stor konsentrasjon over hyller med ull i Tyske eller Italienske kvaliteter. 
Med meg fra Wolle Rödel hadde jeg noen nydelige nøster i Baby Alpakka, et av produktene fra Wolle Rödel. Jeg hadde valgt noen nøster i farger jeg syntes fungerte godt sammen, samtidig som jeg mente å huske fargene fra stoffinnkjøpet godt nok til at det skulle fungere sammen. Noe det også viste seg å gjøre. Litt flaks skal man også ha. En kollega hadde anbefalt en garnbutikk til, Lanaiolo, men ble valgt bort da den lå et stykke utenfor selve sentrumskjernen. Nå skal det sies at det heller ikke var rom for å overtale reisefølget til å ta S-banen for å dra på mer garnshopping.
Baby alpakka; mykt, varmt og godt. 
Jeg må si at vi opplevde at årstiden ikke ydet byen rettferdighet. Jeg kan levende forestille meg at den må være helt praktfull i april/mai hvor det er både grønt og varmt. Sånn sett så veide mye av den vennligheten vi ble møtt med opp for den kulden vi kjempet mot når vi gikk gatelangs.
Espressomaskin, sjokolade på puten, bådekåper, SPA produkter. Hotellet kan absolutt anbefales. 
Nå skal det sies at jeg begynte å lure på om jeg hadde blingset på en null når jeg hadde bestilt hotellet, når betjeningen kom med sjokolade på døren og lurte på når det passet at de gjorde klar sengen for kvelden, noe vi litt lattermildt kunne forsikre dem om vi klarte helt fint selv.... Akkurat da måtte vi sjekke om kvitteringen sto i NOK eller Euro. Antageligvis så fikk vi en veldig god pris via hotels.com, på det som viste seg være et 5 stjerners luksushotell, fordi vi reiste utenfor sesong. Vi led med andre ord absolutt ingen nød for noen som trodde de måtte bo på vandrerhjem. Mest spent var vi på om det kom til å komme noen til å bre over oss også om kvelden, noe det heldigvis ikke gjorde...
Vi skal nok tilbake, men da på våren.

Vi kommer nok tilbake til byen da den absolutt vekket vår interesse, men da reiser vi nok på våren for å se den fra en annen side. Uansett kan jeg anbefale München som reisemål, både for de garn- og tekstil interesserte, eller om man rett og slett bare er glad i god mat og drikke.

Reisefakta:
Reiste: med SAS.
Flybilletter: Eurobonus julekalender tilbud.
Bodde på: Hotel Koeningshof, midt i sentrum/gamlebyen.
Hotellet kostet ca 1500 NOK per rom per døgn. Hotellene lå generelt rundt denne prisen i dette området. Ved å bo litt lenger unna sentrum kan bokostnadene kuttes.
Enkelt og rimelig å komme til sentrum med S-banen (nr S8) til og fra flyplassen.


20. januar 2013

Dilla på Marius

Til tross for at denne genseren egentlig har vært overraskende lettstrikket, har jeg brukt lengre tid på den enn det jeg hadde forventet. Det vil si, jeg hadde forventet å bruke et par uker på å gjøre den ferdig, men brukte 3 uker istedet. Ikke at jeg kan skylde på at jeg har tilbragt så mye tid i syrommet heller, så årsaken ligger nok  heller i en kombinasjon av en hektisk hverdag, og at jeg har prioritert lesing fremfor strikking på toget.
Mariusgenser med rundfelling.
Det er egentlig ikke så mye å si om selve utformingen av genseren, for jeg har mer eller mindre fulgt mønsteret slavisk. Fargene var det designerspiren som valgte, da genseren er strikket til henne. Garnet er også et annet enn det som er anbefalt i boken, da jeg igjen har byttet det ut det anbefalte garnet fra Sandnes garn, med garn fra en annen fabrikant, til Falk fra Dale Garn.
Mønsteret er både dekorativt og enkelt å strikke.
Størrelsene er heller litt romslige enn små, for selv om designerspiren er av den slanke sorten, hadde jeg forventet at XS skulle være litt mindre på henne. Hun er tross alt litt høyere enn sin mor. Men genseren ble mer enn lang nok, og det samme kan man si om armene som godt kunne ha vært noen cm kortere. Nå var designerspiren fornøyd med litt lange ermer, så det utgjorde det ingen krise.
Egentlig burde det vel stått: Laget av mamma?
Mønsteret i boken virker godt gjennomarbeidet, og medførte ingen problemer underveis. Den største utfordringen var at jeg ikke kunne finne hverken min 40 eller 80 cm rundpinne og måtte ut og oppdatere utstyrs-beholdningen av strikkepinner. Det som holdt på å skape store problemer for meg var at jeg til tider mistet masker når jeg strikket på strømpepinner, (før jeg fikk kjøpt en ny 40 cm rundpinne), noe jeg ikke alltid oppdaget med en gang.

Nesten lik foran og bak, kun overgangen mellom rundene gir antydninger om for- og bakstykke. 
Riktig galt av sted kunne det gått, for når jeg skulle sette på ermene sammen med bolen, oppdaget jeg at det manglet en maske på den ene armen. Denne hadde "forsvunnet" helt ned til vrangborden og var en ikke så rent liten jobb å få hentet helt opp igjen. Det resulterte i en liten stripe oppover den ene armen, men jeg regner med at det vil jevne seg ut etter at jeg har vasket den. Det hjalp godt på å bare presse genseren, men designerspiren var ikke villig til å vente på en vask før hun kunne ta den i bruk.
Mer enn lang nok på ermene, men så lenge mottageren er fornøyd så får vel jeg også være det. 
Resultatet
Mottageren av genseren virker mer enn fornøyd med resultatet, så da skal jeg også være det. Det har vært hyggelig å strikke noe til henne igjen, det er som tidligere nevnt en stund siden sist. Det skal vel også sies at hun virket betydelig mer begeistret over at genseren var ferdig enn det bikkja gjorde, når hennes var ferdig. Et koselig og matchende par utgjør de i alle fall i sine Mariusgensere. - Og til alle dere som har spurt; Ja, Maja protesterer ikke når vi kler på henne. Hun trives bedre og er mer aktiv ute i kulden med litt ekstra polstring.
Et koselig par. 
Tidsklemme eller mangel på prioritering?
Det må innrømmes at jeg til tider skulle ønske at døgnet hadde et par ekstra timer. Jeg har for lengst innsett at jeg ikke kan gjøre alt jeg har lyst til, men opplever til tider at andelen av MÅ, kan ta litt overhånd. Lange dager og reising i forbindelse med jobb, gir lite overskudd av tid til egne aktiviteter. Selv om jeg ganske konsekvent pakker ned strikketøyet når jeg skal på reise, ender jeg likevel oftere opp med en bok enn strikketøyet når jeg først har mulighet for et lite pusterom i en fullpakket hverdag.
En gripende og godt fortalt fortelling fra 2.verdenskrig har gjort at jeg velger bort strikketøyet på toget. 
Prioriteringer
En klar prioritering for høsten er tegnekurset som jeg starter på igjen denne uken. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt semester, selv om det betyr enda flere sene kvelder. Det jeg oppdaget var at når jeg bevisst satte av tid på å være kreativ, men ikke minst det å treffe andre likesinnede, påvirket meg positivt også på andre kreative områder enn tegning. Et annet bevisst mål er å få mer fritid, hvor jeg forsøker å finne en løsning på hvordan vi kan få det til. Vi har vurdert å kjøpe en bil til, men etter å ha sett verkstedregningen etter min bulking før jul, så mistet jeg litt av motivasjonen for å bekoste 2 biler. Det betyr i så fall mindre reising som det sitter langt inne å kutte ned på.
En ekte hund av en strikker. Alltid på plass i mors strikkekurv i stuen, til tross for egen seng innen rekkevidde. 
De gode bildene
Min far havnet på sykehuset i nyttårshelgen, nå skal det sies at dette er 3 julen som vi ikke trodde han skulle stå over, men hvor han fortsetter å trosse dårlige odds. En ting som er vanskelig når noen nær en blir alvorlig syk, er å stå på sidelinjen ute av stand til å egentlig kunne gjøre noe. Et annet aspekt ved alvorlig sykdom er hvordan man husker den som blir syk. Det kan være vanskelig å huske personen fra tiden før denne ble syk, som både sterk og livskraftig.
Maihaugen en gang tidlig på 70-tallet.
Jeg har måttet bla meg igjennom en del fotoalbum, for å få de "gode" bildene av min far tilbake inn i bevisstheten, slik at jeg også ser ham slik når jeg treffer ham nå . For det er jo slik jeg ønsker å både huske og møte ham, både nå og senere. 

Faktaboks
Design: Marius strikkebok
Materialer: Falk fra Dalegarn
Fra lager: ja
Forbruk: 550 g fordelt på 400 g koks, 100 g natur og 50 g grønn
Tilbehør: intet
Farge: Koks 0083, natur 0017 og grønn 9155
Strikkefashet: 22 m og ca 30 omg på p 3,5 = 10 cm.
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Størrelse: XS

13. januar 2013

Blir dette årets ullbukse?

En rask gjennomgang av hva jeg har laget de siste årene, avslører at jeg i gjennomsnitt har sydd 1 bukse i året. Det kan selvfølgelig ha flere årsaker; som at jeg trives best i skjørt eller kjoler, det er mye morsommere å sy kjoler, eller at det simpelthen er et plagg som krever mye tilpasning og kan være litt krevende å lage. Når man i tillegg også begrenser seg til å kun lage 1 bukse i året blir man heller aldri noen ekspert på akkurat dette.
Ullbuksen for 2013?
Det ergerligste er egentlig at man glemmer hvordan man gjør ting fra gang til gang, som for eksempel å lage gylf i en bukse. Fremgangsmåten var som visket ut av hukommelsen, og en dressbukse ble nøye studert for å finne ut av hvilken rekkefølge man syr de ulike delene sammen. Jeg ser at jeg klippet innbretten til gylfen litt høyere opp en det som kanskje hadde vært en penere løsning, å gjøre den litt lenger. Nå snakker vi kun om 1 cm eller i høyden 1,5 cm, men det er de små detaljene som kan være med på å løfte et plagg. Nå klippet jeg buksen før jeg hentet dressbuksen for studier av gylf, så da ble følgelig resultatet der etter.
Å sy gylf i en bukse fordrer at man husker hvilken rekkefølge man gjør ting i.  
Stoffet som jeg oppfattet som stødig i butikken, viste seg å ikke leve opp til den forvenningen når jeg begynte å arbeide med det. Det ble klart allerede under første prøving at det ville vide seg ut og miste fasongen rimelig raskt ved bruk. Til å begynne med resulterte det i en del ekstra inntagninger i lårene for at de ikke skulle bli altfor vide. For å få bukt med utvidelsen av stoffet, som tilsynelatende aldri tok slutt, valgte jeg å fore buksen. Å fore ullbukser er ikke uvanlig, da mange sliter med at ull klør. Selv har jeg aldri vært plaget med at det klør, men foret hjelper også til med å holde fasongen i buksene.
Å fore bukser til knærne hjelpe til å holde fasongen på plass i tillegg til at det hjelper mot kløe. 
Jeg vurderte å lage lommer foran på buksen, men forkastet dette da jeg husket at jeg ofte ender opp med å måtte justere linningen ned foran for å få bukt med rynker foran på buksen. Noe jeg også gjorde denne gangen. Jeg kunne selvfølgelig ha laget lommer etter at jeg hadde fått tilpasset linningen, men det ville krevd mye ekstraarbeid. Jeg valgte derfor å lage 2 lommer bak på buksen og lot det være med det. Jeg syntes at jeg hadde "knotet" nok med denne buksen for å få den til å sitte pent, om jeg ikke skulle gjøre det enda vanskeligere for meg selv.
Passepoilerte lommer bak på buksen som eneste detalj. 
Resultatet
Litt i tvil om hva jeg skal si. Det er et faktum at jeg har plundret en del, og at det er et par små detaljer som jeg ikke er helt fornøyd med. På den annen side så er buksen veldig behagelig å ha på seg og den har allerede blitt brukt ved flere anledninger. Jeg ser at den til tross for foret ikke holder fasongen så godt som jeg hadde håpet, men når jeg ser på stoffets veving var det rimelig å anta at det ville utvide seg ved bruk. Jeg hadde med andre ord ikke vært observant nok når jeg valgte stoff til buksen.
Til tross for skjønnhetsfeil er den allerede godt brukt. 
Mer Marius på pinnene
Jeg synes jeg ser Marius-gensere over alt om dagen, på både store, små og til og med på et par 4-beinte. Når designerspiren tydelig tilkjennegav at hun hadde funnet sin modell i Marius strikkeboken, og det fantes garn til den i det innholdsrike lageret i akkurat hennes farger, vel da lot jeg meg overtale til å gyve løs på mønsteret en gang til. Ikke at jeg var så vanskelig å overtale, for mønsteret er enkelt å strikke, og selv om designerspiren er mer enn kapabel med strikkepinnene selv var det hyggelig å skulle strikke noe til henne igjen. Det er mange år siden sist hun ville ha noe hjemmestrikket fra denne kanten. Og som mor faller jeg selvfølgelig for følelsen av å bli trengt.
Marius-genser, også denne i utradisjonelle farger. 
Trening i 2013
Jeg har endelig fått noen svar på min vonde rygg, som er både gode og ikke så gode nyheter. De gode er at jeg endelig kan begynne å trene Yoga igjen. I den anledning må jeg si at den største gleden over det var at jeg hadde savnet å trene, noe jeg aldri hadde trodd jeg ville si for et par år siden. Så hvem kan påstå at det å ha et mål om at "det skal bli skikkelig morsomt å trene" ikke har noe for seg? En del annen trening må jeg droppe, men er heldigvis utstyrt med en "trenings-gal" fysioterapeut som garantert vil finne noen nye og morsomme treningsformer for meg. Det viktigste nå blir å lære å leve med ryggen på best mulig måte og forebygge, og da er det viktig å fokusere på det positive. Og til det har jeg som kjent veldig god hjelp.  
Det gjelder å ha riktig utstyr, som f.eks. gode og inspirerende joggesko. 
Faktaboks
Design: basert på Burda 7286. Dette mønsteret har ikke gylf. 
Materialer: 80 % ull, 20 % andre fibre
Fra lager: ja
Forbruk: 1,1 m ullstoff, 50 cm forstoff
Tilbehør: glidelås 10 cm, 1 knapp, vliselin til linning
Farge: brun 
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

9. januar 2013

En hund etter Marius

Til tross for at jeg ikke hadde rukket å bla i boken, skal det innrømmes at jeg hadde hintet ganske tydelig om at jeg ønsket meg Marius strikkeboken under juletreet. Omslaget på boken alene hadde vært tilstrekkelig til å fange min interesse, deriblant bildet av en liten hund iført Marius-genser. I tillegg har mange strikkebloggere vært en inspirasjon, der de har tryllet frem den ene flotte Mariusgenseren etter den andre i løpet av høsten.
Maja ute i ny Mariusgenser.
 Når «mini-Marius» kjolen var strikket ferdig var det liten tvil om hva neste prosjekt på pinnene ville bli. En del vil kanskje synes det er en smule tullete å strikke genser til bikkja, men hunder er forskjellige akkurat som vi mennesker. Vårt 4-beinte familiemedlem er av den frosne sorten, i motsetning til hund vi har hatt tidligere. Med 10 cm lange bein henger magen lavt over bakken, og hun blir fort nedkjølt. Etter av vi for mange år siden gikk til innkjøp av en vinterjakke til henne, opplevde vi at hun plutselig trivdes mye bedre ute i kulden.
Ekstra tilpasninger for lang rygg og utsående brystbein.
Nå skal det også sies at det å kjøpe eller lage klær til en dachs, ofte kan medføre utfordringer, da denne skiller seg ut kroppslig i forhold til mange andre hunder, med sin veldig lange rygg, utstående brystbein og korte bein. Jeg forsto derfor ganske raskt at oppskriften på hundegenser neppe var tilpasset vårt lille familiemedlem. Det medførte en del måling og prøving før vi var vel i havn, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har strikket en genser med en så «rar» fasong før. At hun var vilt begeistret for å prøve underveis, vil være å ta skikkelig i. Som regel foregikk prøving sent på kveld hvor hun hadde «lagt seg» og gjorde seg så tung og uformelig hun bare maktet.
Ser nesten ut som noe en pingvin kunne ha brukt?
Nå skal det sies at det å finne et tidspunkt som passer for en hund som normalt sover 22 timer i døgnet, sterkt angrepet av narkolepsi, ikke er så enkelt. Fornøyd over å bli bakset med for å få trædd noe over hodet, var hun uansett ikke. Ikke var hun spesielt enkel å ta bilde av når vi kjørte testrunden på henne heller, men hun virket varm og beveget seg fint i genseren uten å virke sur eller misfornøyd når den først var på.
Ikke alle setter pris på prøving?

Endringer og tilpasninger
Det måtte som sagt gjøres en del endringer i mønsteret av hensyn til passformen, i tillegg valgte jeg  et annet garn enn det som sto i oppskriften. Valget falt, på grunn av fargene, på et litt tynnere garn enn det som sto anbefalt som medførte omregninger av maskeantall for å få strikkefastheten til å stemme. Når det var gjort var det tid for dachs-tilpasningene:

  • Ekstra masker lagt ut etter halsribben for å komme over brystbeinet. 
  • Lengre avstand mellom hull til beina på grunn av det samme brystbeinet
  • Inntaking etter kulen over brystbeinet, da magen er mindre – her kunne jeg tatt inn noen flere masker enn jeg gjorde.

Og resultatet? Om den er varm nok vet bare bikkja, men ellers satser jeg på at de andre hundene blir skikkelig misunnelige på den varme og fine genseren, når vi runder hundehjørnet i den lille «Rådhusparken» vår.


Faktaboks
Design: Marius strikkebok
Materialer: Freestyle fra Dalegarn
Fra lager: nei
Forbruk: 200 g/ 100 g rød, 50 g sort og 50 g naturhvit
Tilbehør: intet
Farge: rød  4137, sort 0090 og naturhvit 0020 -
Strikkefashet: 14m og 20 omg på p 4,5 = 10 cm.
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: dachs..?

5. januar 2013

Mini-Marius

Blant alle bøkene jeg fikk til jul kan det synes som om Marius strikkeboken kommer til å bli den mest leste denne vinteren. Den er stappfull av inspirasjon og oppskrifter, en god kombinasjon for "noen" som har et stort behov for å bedrive litt lager-tømming i 2013. Jeg er fortsatt ikke sikker på om det blir Marius-mønstrede pynteputer i stuen eller trekk til vinkartonger, men bevares, det er veldig mye annet som frister å sette på pinnene.
Marius selekjole til en liten prinsesse (niese).
Mine egne barn manglet hverken strikkegensere eller hjemmesydd tøy når de var små. Det er både morsomt å hyggelig å lage klær til barn, inntil de kommer i den alderen hvor alt er feil eller de helst vil se ut som alle andre. Et annet hyggelig aspekt ved å lage barnetøy er at de er raske å lage, i forhold til voksenstørrelser. Nå begynner det å bli en del år siden undertegnedes barn befant seg i den kategorien, så jeg blir nesten litt nostalgisk når jeg har noe til småfolket i familien på pinnene. Denne kjolen var så intet unntak. Den skulle egentlig ha blitt til votter og en lue i det nye VM-mønstret, men i kjent stil så endres planer. Med en ny og spennende strikkebok i fanget røk planene om votter og luer ganske raskt, for å bli erstattet av et ønske om å strikke en kjole istedet for.
Alt fra Bamse-gensere, til mobiletuier, vinkartong-trekk.. 
Kjolen er strikket etter mønsteret i boken, som jeg har fulgt mer eller mindre slavisk, med unntak av en ekstra stripe med naturhvitt før det røde hovedfeltet. Fargevalget er også mitt, det samme er valg av garn, da jeg strikker med garn fra Dale istedet for Sandnes garn som er anbefalt i boken. Garnvalget er vel egentlig kun en smakssak så lenge strikkfastheten stemmer, når man likevel avviker fra de tradisjonelle "Marius"-fargene.
Kjolen er nesten lik foran og bak, kun med unntak av et par knapper til lukking på forstykket. 
Resultatet
Vel, akkurat det må egentlig noen andre mene mest om, da mottageren er en 2 år gammel liten prinsesse. Jeg håper den passer, for da jeg selv ikke lenger har småfolk i huset måtte jeg stole på målene i oppskriften. Sånn i utgangspunktet synes jeg den heller virker litt stor enn liten, men på den annen side blir jeg alltid like overrasket over hvor mye småfolket har vokst iløpet av den perioden jeg ikke har sett dem.
Allerede på vei i posten et sted.
På pinnene
På pinnene har jeg allerede neste Marius-prosjekt, og noe sier meg at det kommer til å bli mer enn et par prosjekter herfra i løpet av vinteren. Problemet er egentlig at jeg kun har 2 armer, litt for lite tid og altfor mange ideer til å få gjennomført alle. Prioriteringer må til, noe som er vanskelig når man har lyst til alt på en gang. Men igjen, for å se det positive i det, så er dette mye bedre enn å ikke ha noen inspirasjon eller skapertrang.
Kanskje ikke så lett å se hva dette skal bli? 
Utferdstrang 
Jeg kjeder meg fort, som sikkert er en av årsakene til mengden av stadig nye påbegynte prosjekter. Samtidig så har jeg et stort behov for påfyll av inspirasjon, noe jeg gjerne henter på reise. Ofte planlegger jeg neste reise nesten før jeg har rukket å pakke ut etter en akkurat avsluttet en. Det var derfor med tungt hjerte vi ikke så noen annen mulighet enn å avlyse en planlagt helg i Brüssel etter en del uventede utgifter i desember, (flere besøk hos dyrlege og bulking av bildør), som innebar solide innhugg på lønnskontoen. Den 22 desember snudde Sas-julekalender den saken til optimisme, hvor vi uten stort besvær endret reisemålet til München. Oppsparte bonuspoeng og et julekalendertilbud viste seg å være en svært god kombinasjon. Vi fleiper riktig nok med at vi må bo på herberge og leve på "bier und Bratwurst", men nå er husbonden glad både øl og pølser så jeg tror ikke det kommer til å bli det største problemet.
Helgens meny?
Når vi først besøker en ny by vil vi selvfølgelig gjerne ha med oss noen suvenirer hjem (les garn), så om noen har noen spennende tips om hvor vi bør legge ruten er jeg takknemlig for tilbakemeldinger. Jeg har forsøkt å søke litt via nettet og hos andre strikkebloggere, men svært få oppgir navn på butikkene de har vært innom. - Jada, jeg vet at jeg har et mer enn velfylt lager kombinert med et begrenset reisebudsjett, men det må da være lov å "kikke" på de lokale spesialitetene, eller?
Sånn kan et tastatur på en 3 dager gammel pc altså se ut...
Fortsatt ikke (beste)venner
Forholdet mellom den nye pc-en og meg? Vel, vi er ikke like uvenner som til å begynne med, men har fortsatt en lang vei å gå før vi er BFF (best friends forever). For å toppe det hele løsnet Å-tasten allerede 3 dag! Jeg har ikke klart å få satt den på ennå, og har forstått at det ikke er gitt at de klarer å hjelpe meg i butikken heller. Det betyr at Pc-en må sendes inn til rep i x-dager/ uker for å få løst den saken. Dagens anbefaling er derfor: ikke kjøp Samsung pc. Nesten så jeg likevel begynner å vurdere om en Mac hadde vært et bedre alternativ.

Faktaboks
Design: Marius strikkebok
Materialer: Falk fra Dalegarn
Fra lager: ja
Forbruk: 250 g/ 150 g rød, 50 g sort og 50 g naturhvit
Tilbehør: 2 knapper
Farge: rød  4137, sort 0090 og naturhvit 0020
Strikkefashet: 22 m og 30 omg på p 3,5 = 10 cm.
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 2 år


2. januar 2013

Strikker du Forbrytelsen..?

Det var i alle fall det husbonden trodde når ha så stjernemønsteret vokse frem, og var skråsikker på at undertegnede kopierte Sarah Lund-genseren. Uansett hvor begeistret jeg måtte være for TV-serien så var det ikke den som var utgangspunktet for dette prosjektet. "Norsk" eller "nordisk" mønster ser ut til å være i vinden som aldri før. Jeg leste en forklaring på dette fra en moteekspert, som hevdet at folk søkte tilbake til det tradisjonelle og trygge når det var nedgangstider.
Jakke i "norsk/ nordisk" mønster, i 100 % ull. 
Det nordiske-mønsteret til denne jakken kommer opprinnelig fra et debbie bliss hefte, fra 2011 som jeg har hatt liggende tilsvarende lenge, hvor et gensermønster i en relativt tynn garnkvalitet hadde fanget min interesse. Til tross for et velfylt lager fantes ikke denne garntykkelsen i mitt forråd, og ikke var jeg klar for genservarianten heller. Jeg blir fort varm i ullklær og synes det er en fordel å kunne kneppe opp fremfor å måtte kle helt av (og bli kald igjen). En jakke i en tykkere kvalitet ble dermed løsningen på denne utfordringen.
Mønsteret går over rygg og ermer. 
Under nyåpningen av Lillestrøm sysenter hadde jeg hamstret med meg litt forskjellig av garn (med 30 % rabatt, hvem av dere ville ikke gjort det?), og satt følgelig på et spennende utvalg innen brun-toner. Etter å ha omregnet maskeantall, strikket feil 3 ganger, kom jeg omsider opp til mønsterborden. Tanken var å ha mønsteret i 2 eller 3 ulike farger. Først ble blått og naturhvitt  forsøkt og testet, men blåfargen jeg hadde ble for mørk, og forsvant i det brune.
Resultatet ble kun 2 farger, etter mye prøving og feiling. 
Naturhvitt og beige ble testet ut som alternativ 2, uten at det ga meg noen større hjertebank av den grunn. Det neste hinderet var at jeg hadde feilberegnet litt i forhold til hvor mange cm i høyden mønsteret utgjorde, som selvfølgelig krevde både opprekk og omstrikk. Denne gangen gjorde jeg kort prosess og laget mønsteret kun i naturhvitt. Det får være måte på tålmodighet!
Nok jobb å få mønsteret til å nesten stemme ved sammensying. 
Den neste utfordringen var armene. Jeg er ikke spesielt begeistret for å strikke mønster frem og tilbake på pinnene, men her måtte det til om mønsteret skulle stemme over bol og ermer. En enklere måte å gjøre det på er å strikke raglan eller rundfelling, den siste strikkeboken til Tine Solheim, Retromasker, har mange gode mønstre for nettopp dette. Men for dette prosjektet var det ingen andre løsninger enn å strikke armene frem og tilbake.
Mye god inspirasjon mellom 2 permer. 
Jeg ser at jeg kunne ha felt av mye mer opp mot ermekuppelen de siste 4-6 cm, da hadde jeg sluppet den lille "puffen" på ermene som absolutt ikke var tilsiktet. Jeg forsøkte å sy inn ermene 2 ganger, før jeg syntes de satt bra, men puffen var ikke til å unngå uten en ny runde med opprekk som ikke var et alternativ på det tidspunktet.
Til tross for flere omganger med symaskinen er det nervepirrende å sette saksen i arbeidet. 
Jeg sitter alltid med hjerte i halsen når jeg skal klippe opp et strikketøy. Til tross for både en og 2 sømmer + overlock så synes jeg det alltid er en tråd som klarer å rive seg løs. Først hadde jeg tenkt å lage en vanlig halsåpning, men fikk det for meg at det hadde vært fint med en V-skjæring og sjalskrage, noe som resulterte i en ny omgang under symaskinen. Jeg forsøkte å få til kragen ved å strikke forkortede pinner, og ser at jeg med fordel kunne ha lagt inn enda flere omganger for å få den effekten jeg egentlig ønsket.
Sjalskragen kunne nok ha vært litt bredere. 
Resultatet
Tja, hva skal jeg si. Med en gang jakken var ferdig virket den trang, med litt lange ermer. Men etter å ha vasket jakken, ble ermene altfor lange, så disse har jeg nå måttet brette opp. Jeg synes det også virker som om det er litt mindre hold i plagget etter vask, noe jeg heller ikke er så begeistret for. Jakken er heldigvis ikke trang lenger, det er da heldigvis alltids noe, om man skal fokusere på det positive? Jeg slapp også opp for garn i samme innfarging mens jeg strikket den siste armen. Heldigvis så skjedde garnbyttet rett oppunder der hvor mønsterborden starter, så jeg regner vel egentlig med at du må vite om det for å legge merke til det. Jeg kunne godt ha tenkt meg at kragen hadde blitt litt bredere, men går man tom for garn midt i nyttårshelgen så setter det begrensninger for arbeidet. Å legge det til side var ikke et alternativ, så får heller tiden vise om den blir brukt.
Om undertegnede er litt uklar på bildet, skyldes det at fotografen var mer opptatt av bikkja. 
Mer strikk og nye prosjekter
Lene kommenterte at mine blogginnlegg stort sett alltid kommer på søndager, ikke så rart da det er min dag i uken. Jeg har innvilget meg selv et par ekstra fridager i forbindelse med nyttårshelgen, som følgelig skal benyttes til kreativitet og er forklaringen på et uventet blogginnlegg midt i uken. Kan med en gang berolige mine faste lesere med at fra og med neste uke er vi tilbake til normalen igjen.
Neste prosjekt er allerede godt i gang på pinnene. 
I mellomtiden har jeg begynt på et par andre både søm- og strikkeprosjekter, så jeg "rives" mellom syrom og strikketøy. Den store Marius strikkeboken lå pakket inn under treet til undertegnede, og jeg har allerede lagt opp de første maskene til et prosjekt derfra. Og noe sier meg at det kan bli flere prosjekter med Marius-mønstre i løpet av vinteren, da dette viste seg å være et veldig enkelt og se på TV-vennlig mønster å strikke..
Allerede tatt i bruk, med godt resultat. 
En garnvinde, eller et hespetre har stått på ønskelisten i flere år, og jeg tror vel egentlig at det avgjørende for oppfyllelse av ønsket var at husbonden var blitt såpass lei av å sitte med armene rett ut, mens han forsøker å se sport på TV. Uansett motiv fra giveren, så er jeg strålende fornøyd med gaven. Jeg har nemlig en mistanke om at den ikke kommer til å klage om jeg skulle trenge "et par utstrakte armer" i en eller annen innspurt med Bjørgen eller Northug...

Faktaboks
Design: kombinasjon av debbie bliss fall/winter 2011 og eget mønster
Materialer: Rowan pure wool dk
Fra lager: ja
Forbruk: 550 g/ 450 g brun og 100 g naturhvit
Tilbehør: 6 knapper
Farge: brun 018 og naturhvit 013
Strikkefashet: 22 m og 30 omg på p 4 = 10 cm.
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36