26. oktober 2013

Bruker du bukser?

Som så mange ganger tidligere fortalt er jeg en erklært skjørte-jente. Det er såpass gjennomført at når jeg en sjelden gang stiller i bukser på jobb er det ikke helt uvanlig om det blir kommentert. Senest i forrige uke kommenterte en kollega at jeg hadde stilt i bukser 2 ganger på samme uke, og lurte på hva som skjedde? - I min forrige jobb trodde de ikke en gang at jeg eide et par jeans. - Jeg er forøvrig eier av flere par, men det er en helt annen sak.
Ull hele veien, i både jakke og bukse - klar for høst og vinter. 
Den økte buksebruken skyldes blant annet at min nåværende arbeidsplass er en produksjonsbedrift, hvor vernesko og signalgul-vest fort kan bli en del av jobb-antrekket. Et lite kledelig tilbehør til skjørt og kjoler. Og selv om jeg halvt for spøk har bedt om vernesko med høye heler, noe de lattermildt forsikrer meg om at de skal skaffe, så er jeg forfengelig nok til å forstå at enkelte dager bør skjørtet byttes ut med bukser - av rene praktiske årsaker - selvsagt!
Bak på buksen er det kun sydd innsnitt.
Nå skal det sies at akkurat brune bukser er noe jeg er en storbruker av, noe som ikke er helt uten utfordringer. Det går nemlig mange år mellom hver gang mørkebrunt er en motefarge. Hadde jeg vært ute etter en sort bukse hadde utvalget vært enormt! Noen vil kanskje tenke at siden jeg kan sy buksen selv burde det ikke være noe stort problem. Men det er ikke slik at selv om man syr klærne sine selv så har man dermed hele "regnbuen" å velge ut fra. For stoffbutikker er i mye større grad opptatt av å følge motefargene enn hva garnbutikkene er. Med andre ord, det å finne egnede og gode bukse-stoffer i akkurat den fargen, er som regel en mye større utfordring enn man skulle tro. Med mindre man "svipper" en tur over Atlanteren og stikker innom Mood designer fabrics.... You wish
Belegget ble kantet med et fargerikt og mønstret bånd innkjøpt på Sardinia, - endelig kom det til nytte!
Utfordring nr 2 er at bukser er en av de tingene som er vanskelig å sy i den forstand at de krever mye tilpasning. Med andre ord så er et godt snitt, og litt kunnskap om hvordan man retter opp bulker og rynker nødvendig. Da jeg i utgangspunktet ikke syr mange bukser blir dermed hver bukse en ny utfordring, spesielt når jeg som i dette tilfellet forsøkte meg på en ny modell.
Lommene er sydd som passepolierte.
Planen var å sy bukser av et brunt buksestoff som jeg kjøpte med meg fra Stockholm, bare for å finne at det ble litt stivt etter vask. Jeg hadde ikke uten videre lyst til å gi slipp på bukse-prosjektet, og etter litt fundering og leting fant jeg nok et brunt stoff i en ullkvalitet liggende i lageret. Etter som jeg husker var planen å sy en kjole av stoffet, men det hadde blitt liggende både urørt og glemt som en følge av at mer spennende prosjekter hadde dukket opp. - Kvaliteten var i stretch og ull, - kombinasjonen kunne knapt ha vært bedre for en bukse.
Lommene ble løsningen på mangel av dekor på en ellers enkel bukse. 
Modellen jeg hadde valgt var smal i bena med glidelås i siden. Nesten for enkelt. For etterhvert som jeg arbeidet syntes jeg dette ble vel kjedelig. For å pynte litt på den satte jeg inn et mønstret skråbånd på belegget, men det var det jo bare jeg som så.... Lommer foran ble dermed løsningen, hvor glidelåser ble satt inn som ekstra dekorasjon.
Buksene er allerede godt i bruk. 
Resultatet
Buksen har allerede rukket å bli en favoritt. Stretch og ull var akkurat en så god kombinasjon som jeg håpet på. Modellen viste seg å være god, og krevde minimalt med tilpasninger. Den kommer med andre ord til å bli benyttet igjen. Buksen har dermed allerede rukket å bli hyppig brukt, så ofte at jeg som sagt har begynt å få kommentarer fra kolleger som lurer på hva som skjer..
I mangel av nytt garn, er nye strikkehefter et godt hjelpemiddel til å få ned lageret. 
Inspirasjon mellom 2 permer
Et nytt strikkehefte fra Kim Hargreaves dumpet ned i postkassen mens husbonden og undertegnede fartet rundt i London på jakt etter garn-skatter. I den anledning; tusen takk for de mange og gode tips. Tror absolutt at Loop kommer til å stå på listen over steder vi må besøke ved neste anledning. Jeg så faktisk et innslag på nyhetene samme helg vi kom hjem om at strikking nå var blitt hot i England. Mye takket være en den norske designeren Eline Oftedal som hadde utgitt en strikkebok med norsk-strikk: Knit Nordic. Innslaget var fra: Loop. Selvfølgelig.
Boken som har fått engelskmenn til å gripe til pinnene igjen. 
Å komme tilbake etter et avbrekk medfører som regel svært liten tid til tid i syrommet, -egentlig akkurat da man ønsker og trenger tid i syrommet aller mest. Når man kommer hjem med en koffert full av inspirasjon så er det siste man har lyst til å la det ligge urørt! Nå har heldigvis ikke pinnene fått ligge like uvirksomme som syrommet, da min krok i sofaen tilsynelatende flommer over av garn om dagen. Ikke at det har resultert i så mye annet enn 3 påbegynte prosjekter. - Men, lykke-følelsen man får av å flytte garn fra en pinne til en annen skal så absolutt ikke undervurderes. Da ønsker jeg dere en fortsatt fortreffelig helg, med eller uten flytting av garn...

Faktaboks 
Design: Burda 7027
Materialer: 1,1 m  ullkvalitet. Denne er nok ikke 100 %, da det er stretch i den
Fra lager: ja
Farge: brun
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter? - Ligget i lageret så lenge at jeg ikke er sikker
Tilbehør: 1 m skråbånd, 1 25 cm usynlig glidelås, 2 x 12 cm metall-glidelåser
Størrelse: 36

20. oktober 2013

Garn- og tekstiljakt i London

Allerede på vei til flyplassen lurte husbonden på hvor mange butikker jeg hadde krysset av som severdigheter for denne turen. Jeg kunne ikke annet enn å medgi at det var noen, men skulle vi først til London så hadde jeg ingen planer om å tilbringe hele turen på museum. Andre i reisefølget hadde nemlig nedlagt veto mot Musicals og teatre. God tid til shopping var med andre ord et reelt alternativ for turen til tross for at husbonden sjelden er den som inviterer til det.
Klar for shopping-maraton i London. 
Nå skal det sies at vi har vært i London mange nok ganger til at det begynner å bli tynt med obligatoriske severdigheter igjen, men heller tiden for å utforske enkelte områder bedre. (Stoff) Butikker i Soho sto tilfeldigvis også på den listen over steder det kunne være interessant å utforske bedre. Noen vil kanskje hevde at det er en smule sært å legge inn garn- og stoffbutikker på listen over severdigheter når man skal til London. Heldigvis regner jeg med at de fleste av de som leser denne bloggen vil innta en mer forståelsesfull holdning, da de allerede er kjent med at dette er en håndarbeidsblogg - hverken mer eller mindre! Så om noen skulle ha forvillet seg innpå denne bloggen i håp om en beskrivelsene av de mest kjente severdighetene fra London, kan de klikke seg videre med en gang.
Berwick Street, selve tekstil-gaten i London. 

I Soho er det Berwick Street som gjelder, her ligger stoff-butikkene tett og på rekke nedover gaten. Heldigvis var husbonden villig til å studere lokalbefolkningen på den nærmeste Pub-en når undertegnede trengte litt ekstra tid til sondering. (For å være helt ærlig så hadde jeg antageligvis gjort det samme om han hadde insistert på å tråle gjennom et ukjent antall verktøy-butikker!)
Om planen var å sy en festkjole hadde mulighetene og utvalget vært imponerende. 
Første tur gikk innom The Silk Society. Butikken har som navnet tilsier et imponerende utvalg av silkestoffer, likevel endte jeg tomhendt opp etter besøket. - I mangel av spennende innbydelser mangler jeg følgelig også anledninger til å både sy og iføre meg de flotteste festkjolene. Synd for det er uten tvil de som er noe av det morsomste å sy. - i tillegg til at det er hyggelig med festlige lag!
Litt knapper, men ikke så mye å ta turen innom for. 
The Cloth House at jeg lest om i MM (made by me?). Jeg kom på at vi (designerspiren og undertegne hadde jentetur til London i fjor) hadde vært innom her tidligere og var egentlig like lite imponert denne gangen som forrige gang. Mye plastknapper og ikke et spesielt spennende utvalg av tekstiler heller.
Biddler Sawer silks, et imponerende utvalg av silke. 
Biddler Sawer Silks var et annet tips fra MM, og det skal de ha: Skal du på fest, i bryllup eller gifte deg ... var dette absolutt stedet. Her Fantes det silkestoffer i de fleste fargesjatteringer og kvaliteter for de fleste festlige anledninger. - Med andre ord, for min del som hadde hverdag og jobb-antrekk i mente ble dette helt feil....
Hos Misan fant jeg både ull og litt skinn. 
En positiv endring fra når designerspiren og undertegnede var på tekstil-jakt i Soho i fjor var at det nå var et godt utvalg av skinn flere steder. Jeg husker dessverre ikke navnet på den butikken som hadde det beste utvalget av skinn, men kan henvise til at butikken ligger like ved Misan, ganske langt nede i Berwick Street.
Ren ull og litt skinn. 
Igjen ble det nemlig Misan som ble redningen. Misan har 2 butikker i den samme gaten, med et litt ulikt vareutvalg. Her fikk jeg tak i det meste av det jeg endte opp med, bortsett fra det brune skinnstykket. Uten at jeg skal foregripe begivenhetene virker kvaliteten på stoffene gode, alle i 100 % ull. Til tross for flotte ull-kvaliteter, synes jeg det mørk-burgunder pels-skinnet likevel er den morsomste fangsten.
Butikkene i Carnaby Street var morsommere enn i den mer berømte Regent Street bare noen kvartaler unna.
China Town og julehandel
Selvsagt ble det tid til litt annet også, som f.eks. sko-shopping, - for garn måtte jeg nesten gi opp! En tur på John Lewis i garnavdelingen endte med tom handlepose da det omtrent var umulig å få hjelp når man trengte mer enn de få garnnøstene som lå i hyllene. Patricia Roberts i Mayfair ble besøkt, men der var utvalget så lite og lite inspirerende at jeg rygget ut like fort som jeg hadde kommet inn. Fortsatt like tomhendt.
Julestemning hos Harrods
London begynner å bli julepyntet, og vi måtte spørre oss selv hvordan det er der nærmere desember, da det var mye folk overalt. Vi gav opp flere av de store varemagasinene da vi ble lei av å tråkke i kø og stadig miste hverandre av synet. - Takke oss til stoffbutikkene hvor det var mindre folk (kremt).
Moon fest i China Town.
I China Town hadde de Moon fest, uten at vi helt fikk taket på hva det innebar utover at det hang rød og oransje lykter over alt. I tillegg til pynt og utsmykninger var det utstilling av mat og da i særdeleshet kaker i butikkvinduene som garantert fristet flere enn oss.
Legg merke til kakefigurene nederst i bildet. 

Notting Hill
Filmen Notting Hill har antageligvis gjort mer for dette området enn noe turistkontor hadde kunnet makte. Vi ante at vi ikke var de eneste som hadde tenkt oss til Portobello Road og markedene allerede nede på Tube-en. Og derfra gikk vi i flokk og følge, uten å ane veien var det bare å følge med strømmen.
Denne veggen og utstillingen var det flere enn meg som stoppet opp ved. 
Notting Hill er koselig med små butikker, kafeer og gateunderholdning. - Men litt mer "folkelig" enn i Covent Garden. Portobello Road nesten et eneste langt bruktmarked, hvor du kan finne alt fra gamle fotoapparater, bøker, smykker og klær. Jeg kan vel egentlig bare si med en gang at vi angret på at vi ikke hadde satt av mer tid til å utforske dette området, og at vi hadde ventet med det til en lørdag. - Vi hadde nemlig et håp om at det kanskje var litt mindre folk der på en f.eks, torsdag? Om noen har fasiten på når det er best å ta turen må de gjerne dele.
Sytilbehør, midt i Notting Hill.
Størst var kanskje gleden over å finne en sytilbehørsbutikk midt i Portobello Road. Lyndon's Stiches & Beads. De hadde ikke allverden med utvalg av garn, mye var syntetisk, men en med godt utvalg av knapper og bånd. De hadde også et generelt bra utvalg av sytilbehør, noe jeg slet med å finne i Soho. Jeg hadde fått tips om en butikk i Marshall street; Creative Beadkraft, bare for å finne ut at det var en ren "perle-butikk".
Flotte bånd i de aller fleste farger var å finne hos Lyndon's.
På gjensyn?
På vei hjem etter 4 dager i London var vi begge enige om at vi skal tilbake igjen om ikke så lenge. Pub-kvelder, mye god mat og hyggelige Londonere frister til gjentagelse. - Og om noen skulle lure så fikk jeg ikke med meg så mye som ett garnnøste hjem etter denne turen! - Med andre ord en skuffende garnjakt. Så om noen har tips til gode garnbutikker i London er jeg takknemlig. Metervare og sko vet jeg derimot nesten litt for godt hvor jeg kan få tak i. - Men det kan vi snakke om en annen gang. - Fortsatt god søndag.
Sko i ku-skinn - ikke de mest praktiske, men bare måtte ha.....

Reisefakta
Transport: reiste med SAS til Heatrow
Flybilletter: ca 1 400 NOK t/r per person
Bodde på: Best Western Mornington Hotel, - lå greit i forhold til Underground, Paddington Station, og Pub-er og restauranter. Hyggelig og rolig strøk. Bra frokost og hyggelig hotell-bar. Litt dyrt. Vil antageligvis forsøke å finne noe litt rimeligere neste gang.

12. oktober 2013

Med eller uten?

Er det ikke rart hvordan veien har en tendens til å bli til underveis, til tross for gode intensjoner om å følge en plan. Planen for høsten var å sy i mørk-burgunder, brunt og litt oransje. Istedenfor ser det ut til at det blir motsatt, mest oransje, en del brunt og kanskje litt mørk-burgunder. Alt dette som en følge av 2 butikkbesøk, et i Italia hvor ekspeditrisen nærmest bestemte hva jeg skulle handle, det andre som en følge av en lekker vindusutstilling i Stockholm.
Rutet ullskjørt, ikke akkurat noe nytt her på bloggen. 
Vindusutstillingen jeg refererer til er selvfølgelig Siden Carslons, et kort og hektisk besøk da jeg kun hadde fått innvilget en svært tilmålt tid til shopping i forbindelse med en jobb-reise. Et besøk hvor jeg endte opp med en mengde ull- og silkestoffer i variasjoner av brent-oransje og litt brunt. Stoffet som var selve trekkplasteret var en rutet ull i grå og oransje som jeg ønsket å sy et skjørt av. Selv om veldig kort tid i butikken har sine fordeler for lommeboken, så går det tilsvarende utover planleggingen. Jeg glemte dermed å sjekke bredden på stoffet når jeg beregnet forbruk, og det jeg hadde antatt var romslig mål viste seg å  ikke være det. Stoffet var nemlig mye smalere enn jeg hadde fått med meg i butikken. Hørtes det kjent ut?
Hemper ble sydd på for å gjøre det enklere å henge opp i mangel av skjørtehengere. 
Det ble dermed tidlig klart at planen om et skråklippet skjørt med et høyt liv måtte skrinlegges. Jeg vet ikke om det var det oransje i stoffet som ga meg litt Pippi-assosiasjoner, men jeg hadde lyst til å lage et litt "morsomt" skjørt. Jeg var heller ikke villig til å gi slipp på ideen med det høye livet uten videre, da jeg syntes det kunne gi det et litt annet uttrykk enn en del av de andre skjørtene jeg lager. 
Halvparten av lengden på det høye livet ble beholdt som et kompromiss. 
Av en eller annen grunn fungerte det likevel ikke. Det var verken morsomt eller spesielt kledelig. Etter å ha rådført meg med designerspiren fikk jeg tilbakemelding om at det høye livet fikk meg til å se "helt firkantet ut!". Og hun hadde rett. Selv om jeg er liten og nett, er midjen ikke mitt smaleste punkt, det sitter litt høyere opp. - Nærmere bestemt like under bysten. Det er ingen tilfeldighet at jeg foretrekker kjoler med et litt høyt liv, som kutter meg der jeg og de fleste andre er som smalest. Det skaper en fin optisk effekt av å ha en midje. Snittet på dette skjørtet bidro til å skape akkurat den motsatte effekten!
Skjørtet er foret, et innlegg ble laget og tilpasset til den ekstra høyden i livet, før den ble stivet opp med vliselin.
Etter litt rådslagning med meg selv kom jeg frem til at jeg måtte redusere linningen med 4 cm. Jeg hadde i utgangspunktet lagt 8 cm til på et skjørte-grunnmønster, så livet var fortsatt litt høyere enn vanlig. Med andre ord et lite kompromiss hvor resultatet ble mer kledelig. Men så var jo skjørtet litt kjedelig da. - En kant nederst ble forsøkt både i sort og brunt før jeg endte opp med brent-oransje, som jeg syntes fungerte godt. 
Belte er stivet med vliselin og vrangsydd. Det er sydd sammen for hånd midt på for å få avrundingene i endene. 
For å få litt balanse i skjørtet ble et belte vurdert. For nå var skjørtet fint nederst, men fortsatt litt tamt oppe. Å lage belte i det samme oransje stoffet tok for mye oppmerksomhet fra plagget, hvor løsningen ble å lage knapper i det oransje stoffet. Et belte ble laget, først med rette kanter, som ble justert til runde da jeg gjerne syntes det gjorde uttrykket litt mykere sammen med de store knappene. 
Beltet og kanten er nå på plass. Kanten er med på å forsterke den oransje fargen i skjørtet. 
I følge designerspiren skulle jeg ha satt stopp der, men jeg syntes det fortsatt var litt skolepike uniform over det. Nå ja, ikke helt for Husbonden lurte på om vi var på vei til Skottland da han så skjørtet. - Spørsmålet var om det var morsomt nok. Med litt stoffrester laget jeg noen blomster som jeg satte nederst på skjørtet.- I midten av blomstene satte jeg en knapp som var trukket i det samme oransje stoffet for å fremheve fargen ytterligere. 
Blomstene er rynket sammen før knappen er sydd fast. 
Resultatet
Ja hva kan jeg si, for jeg både håper og tror at skjørtet kommer til å bli en favoritt basert på både farge og mønster. Stoffet er en nydelig kvalitet, og passer uten tvil godt inn i undertegnedes garderobe. Det store spørsmålet som jeg nå retter til dere som er lesere av bloggen: - Skal skjørtet være med eller uten blomster? Jeg blir nemlig ikke enig med meg selv....
Mulig det ble litt vel morsomt, men morsomt å forsøke seg utenfor komfortsonen. 
Utover høsten
Takk for mange hyggelige hilsener er og gode ord på forrige innlegg. Det er lett å skjønne at det flere enn meg som har kjent på "høye skuldre" og lite overskudd i perioder. Kanskje nettopp som en følge av at man rett og slett er litt for flink! Bare ikke flink nok til å sette grenser for seg selv. Litt av utfordringen opplever jeg også å være at man har lyst til så mye mer enn hva både døgnets timer gir rom for og hva man har ressurser til å gjennomføre. Så gjelder det å prioritere!
Husbonden lurte på om vi hadde planlagt tur til Skottland når han så skjørtet.
Selv om de aller fleste av oss ikke ville vært i tvil om hva de ville svart dersom de ble spurt om hva som er viktigst i livet deres, er det forbløffende mange som ikke prioriterer deretter. For min egen del fikk jeg en skikkelig vekker for noen år siden da en venninne brått og uventet gikk bort. Hva om det hadde vært meg, - ville jeg kunne sett tilbake på livet og tenkt at jeg ikke ville gjort noe annerledes? Det spørsmålet har jeg tatt med meg videre, og bruker det som et styringsverktøy når jeg innimellom opplever at jeg er på kollisjonskurs med meg selv.  
Ingen tvil om at det blir en fargeglad garderobe denne høsten. 
Mye alvor, men nettopp derfor det er viktig å huske å ta vare på de gode stundene i hverdagen. Også akseptere oss selv som feiltastiske. Klarer vi det, - da tror jeg faktisk at hverdagen blir mye morsommere!  

"Gör som du vill, det är det bästa. Det har jag alltid tyckt!
(Pippi Langstømpe)

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 0,8 m 100 % ull, 0,5 m forstoff
Fra lager: tja
Farge: rutet grått og oransje
Kjøpt hos: Siden Carlson, Stockholm
Tilbehør: 1 glidelås, 5 knapper
Størrelse: 36

5. oktober 2013

Man skal i alle fall ikke være redd for farger

Valentino, betyr ikke det egentlig kjæreste? Den oransje ullen som har ligget på sybordet de siste ukene kommer fra det Italienske motehuset Valentino, - og kvaliteten skuffer ikke! Samtidig har jeg blitt mer og mer begeistret for fargen mens jeg har arbeidet med stoffet. Nå vil kanskje en og annen stusse over at undertegnede ikke uten videre har omfavnet det oransje ullstoffet, men det satt faktisk ganske lange inne å skulle sy en blazer i oransje. Det forekom meg i overkant fargerikt, selv til meg å være.
Jakke i ull fra Valentino, blir det den store kjærligheten i høst?
Men så var det igjen altså en litt bestemt italiensk ekspeditrise som overtalte meg til å velge dette stoffet. Jeg hadde i utgangspunktet kastet mine øyne på en rødlig tweed som jeg sto og tviholdt på. Denne var hun så skeptisk til at jeg måtte spørre 3 ganger om å få se på den før hun nølende tok den ned fra hyllen. Hun hjalp meg bort til speilet uten å skjule at hun ikke var spesielt fornøyd med mitt valg, før hun danderte den oransje ullen rundt meg og forsikret om at jeg så mye yngre ut i den oransje fargen. - Så var jeg overtalt.
Jakken er foret i et viskosefor.
Det er egentlig ganske morsomt, for når jeg ba om å få se på høststoffer kastet hun kun et raskt blikk på meg før hun gikk rett på den oransje ullen, samt det mønstrede stoffet som skulle ende opp som skjørt. - Et stoff jeg faktisk var i tvil om jeg likte i det hele tatt. Skjørtet har derimot blitt en stor hit, og det er få andre plagg jeg har fått så mange kommentarer på ved bruk! - Jeg begynner med andre ord å ane at de italienske stoff- og garnselgerskene likevel vet hva de snakker om, selv om det er litt slitsomt når man mangler ordforråd og ender opp med å føle seg en smule overkjørt.
For å få jakken til å sitte ordentlig i livet er det satt en knapp på innsiden. Jakkens eneste pynt?
Den neste utfordringen lå i å finne rett jakke-modell. Jeg har et favorittmønster, men dette har jeg allerede sydd to jakker i, en i rødt og en i brunt. En til i samme modell i oransje syntes litt i overkant. Løsningen ble en av høst-nyhetene fra Burda, hvor modellen hadde tilsynelatende alle de elementene jeg var ute etter. Formsydd, feminin og klassisk. Utfordringen for min del når jeg hiver meg på nye mønstre er at jeg sjelden leser sømforklaringer. - Det kan være smart, da søm handler mye om å gjøre ting i riktig rekkefølge.
Kantene er lagt opp for hånd.
Jeg skal ikke kjede dere med hvor mange sømmer som måtte sprettes opp som følge av at det gikk litt fort i svingene, men etter å ha gjort noen oppsprettinger var det egentlig ikke annet å gjøre enn å finne frem sømforklaringen og redusere tidsbruken. Det jeg derimot har brukt litt tid på er håndsøm. Av og til tar jeg en snarvei og vrangsyr ermer og deler av foret og kanten nede før jeg presser og fester. Jeg opplever derimot at jeg har bedre kontroll ved å legge disse kantene opp for hånd, og at resultatet blir mer forutsigbart. Så får det heller bare ta litt lengre tid.
Lengden på jakken er tilpasset for å passe til både skjørt og bukser.
Tilpasninger
Det er egentlig veldig få endringer jeg har gjort i forhold til det opprinnelige mønsteret. I følge modellen skulle jakken ha vært dobbeltspent med tilsammen 8 knapper, eller festes med trykk-knapper på innsiden i kombinasjon med et belte. Jeg syntes derimot at 3 litt store knapper kun på den ene siden gjorde jakken litt morsommere. For å få den til å sitte har jeg satt en knapp på innsiden ved linningen. I tillegg gjorde jeg jakken litt kortere, samt la inn rynker på toppen av ermene. Små justeringer som jeg synes gjorde jakken litt mer feminin.

Ermene har fått en eksta puff/rynk. Dette er gjort ved å klippe ermene litt bredere enn mønsteret.
Resultatet
Jeg er så absolutt fornøyd. Jakken har allerede rukket å bli brukt opptil flere ganger, og jeg sitter med en følelse av at den kommer i likhet med skjørtet til å bli en av høstens store favoritter. Med andre ord en; Valentino. Så da er det bare å innse det, denne høsten skal jeg i alle fall ikke være redd for å bruke farger, - eller for å synes.
Godt synlig er man i alle fall når man stiller i oransje.
Høstferie
Husbonden og undertegnede har lagt vår høstferie litt senere enn skoleferien da det i utgangspunktet ikke passet å ta fri av hensyn til jobb. Nå synes jeg at en av fordelene ved å jobbe når "alle andre" har ferie, er det gir både arbeidsro og mulighet for litt roligere dager. Som igjen fører til mer fritid som fint kan fylles med strikking og lange turer i en fantastisk høstprakt. (Jeg har muligens strikket litt mer enn jeg har gått tur).
Datteren har dratt på høstferie. Noen hadde separasjonsangst, og denne gangen var det ikke mor....
Feiltastisk!
Dessverre har ikke formen vært helt på topp i det siste, så jeg har vært nødt til  å trekke i nødbremsen, og samtidig forsøkt å bli flinkere til å si nei. Det er nemlig veldig skummelt å ikke skulle være flink. Det å innrømme at man er sårbar er kanskje det skumleste alt? Spesielt i et samfunn hvor man tilsynelatende skal prestere og være online 24/7 for å lykkes. - Igjen trekker jeg frem Kathrine Aspaas, Raushetens tid, som inspirasjon, som ikke ville kalt det å ha svakheter men å være feiltastisk, (kombinasjon av feil og fantastisk). For et i sannhet fantastisk ord! .

Man blir jo nesten glad av å bare omgi seg med de flotte fargene.
Jeg tillater meg å gjenta Brené Browns kloke ord: " Sårbarhet  er et fødested for innovasjon, kreativitet og forandring. Sårbarhet er vårt mest presise mål på mot". Sett i det lyset er det å trekke i nødbremsen og ha vist meg som et feiltastisk menneske antageligvis noe av det smarteste jeg har gjort på lenge. Hvem vet, kanskje det resulterer i det jeg ønsker meg aller mest for resten av året?

Faktaboks 
Design: Burda 7027
Materialer: 1,2 m 100 % ull, 1,2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: oransje
Kjøpt hos: Tessuti Torchio, Alba, Italia
Tilbehør: 3 knapper
Størrelse: 36