Garn- og tekstiljakt i London

Allerede på vei til flyplassen lurte husbonden på hvor mange butikker jeg hadde krysset av som severdigheter for denne turen. Jeg kunne ikke annet enn å medgi at det var noen, men skulle vi først til London så hadde jeg ingen planer om å tilbringe hele turen på museum. Andre i reisefølget hadde nemlig nedlagt veto mot Musicals og teatre. God tid til shopping var med andre ord et reelt alternativ for turen til tross for at husbonden sjelden er den som inviterer til det.

Klar for shopping-maraton i London. 

Nå skal det sies at vi har vært i London mange nok ganger til at det begynner å bli tynt med obligatoriske severdigheter igjen, men heller tiden for å utforske enkelte områder bedre. (Stoff) Butikker i Soho sto tilfeldigvis også på den listen over steder det kunne være interessant å utforske bedre. Noen vil kanskje hevde at det er en smule sært å legge inn garn- og stoffbutikker på listen over severdigheter når man skal til London. Heldigvis regner jeg med at de fleste av de som leser denne bloggen vil innta en mer forståelsesfull holdning, da de allerede er kjent med at dette er en håndarbeidsblogg - hverken mer eller mindre! Så om noen skulle ha forvillet seg innpå denne bloggen i håp om en beskrivelsene av de mest kjente severdighetene fra London, kan de klikke seg videre med en gang.

Berwick Street, selve tekstil-gaten i London. 

I Soho er det Berwick Street som gjelder, her ligger stoff-butikkene tett og på rekke nedover gaten. Heldigvis var husbonden villig til å studere lokalbefolkningen på den nærmeste Pub-en når undertegnede trengte litt ekstra tid til sondering. (For å være helt ærlig så hadde jeg antageligvis gjort det samme om han hadde insistert på å tråle gjennom et ukjent antall verktøy-butikker!)

Om planen var å sy en festkjole hadde mulighetene og utvalget vært imponerende. 

Første tur gikk innom The Silk Society. Butikken har som navnet tilsier et imponerende utvalg av silkestoffer, likevel endte jeg tomhendt opp etter besøket. - I mangel av spennende innbydelser mangler jeg følgelig også anledninger til å både sy og iføre meg de flotteste festkjolene. Synd for det er uten tvil de som er noe av det morsomste å sy. - i tillegg til at det er hyggelig med festlige lag!

Litt knapper, men ikke så mye å ta turen innom for. 

The Cloth House at jeg lest om i MM (made by me?). Jeg kom på at vi (designerspiren og undertegne hadde jentetur til London i fjor) hadde vært innom her tidligere og var egentlig like lite imponert denne gangen som forrige gang. Mye plastknapper og ikke et spesielt spennende utvalg av tekstiler heller.

Biddler Sawer silks, et imponerende utvalg av silke. 

Biddler Sawer Silks var et annet tips fra MM, og det skal de ha: Skal du på fest, i bryllup eller gifte deg ... var dette absolutt stedet. Her Fantes det silkestoffer i de fleste fargesjatteringer og kvaliteter for de fleste festlige anledninger. - Med andre ord, for min del som hadde hverdag og jobb-antrekk i mente ble dette helt feil....

Hos Misan fant jeg både ull og litt skinn. 

En positiv endring fra når designerspiren og undertegnede var på tekstil-jakt i Soho i fjor var at det nå var et godt utvalg av skinn flere steder. Jeg husker dessverre ikke navnet på den butikken som hadde det beste utvalget av skinn, men kan henvise til at butikken ligger like ved Misan, ganske langt nede i Berwick Street.

Ren ull og litt skinn. 

Igjen ble det nemlig Misan som ble redningen. Misan har 2 butikker i den samme gaten, med et litt ulikt vareutvalg. Her fikk jeg tak i det meste av det jeg endte opp med, bortsett fra det brune skinnstykket. Uten at jeg skal foregripe begivenhetene virker kvaliteten på stoffene gode, alle i 100 % ull. Til tross for flotte ull-kvaliteter, synes jeg det mørk-burgunder pels-skinnet likevel er den morsomste fangsten.

Butikkene i Carnaby Street var morsommere enn i den mer berømte Regent Street bare noen kvartaler unna.

China Town og julehandel
Selvsagt ble det tid til litt annet også, som f.eks. sko-shopping, - for garn måtte jeg nesten gi opp! En tur på John Lewis i garnavdelingen endte med tom handlepose da det omtrent var umulig å få hjelp når man trengte mer enn de få garnnøstene som lå i hyllene. Patricia Roberts i Mayfair ble besøkt, men der var utvalget så lite og lite inspirerende at jeg rygget ut like fort som jeg hadde kommet inn. Fortsatt like tomhendt.

Julestemning hos Harrods

London begynner å bli julepyntet, og vi måtte spørre oss selv hvordan det er der nærmere desember, da det var mye folk overalt. Vi gav opp flere av de store varemagasinene da vi ble lei av å tråkke i kø og stadig miste hverandre av synet. - Takke oss til stoffbutikkene hvor det var mindre folk (kremt).

Moon fest i China Town.

I China Town hadde de Moon fest, uten at vi helt fikk taket på hva det innebar utover at det hang rød og oransje lykter over alt. I tillegg til pynt og utsmykninger var det utstilling av mat og da i særdeleshet kaker i butikkvinduene som garantert fristet flere enn oss.

Legg merke til kakefigurene nederst i bildet. 

Notting Hill
Filmen Notting Hill har antageligvis gjort mer for dette området enn noe turistkontor hadde kunnet makte. Vi ante at vi ikke var de eneste som hadde tenkt oss til Portobello Road og markedene allerede nede på Tube-en. Og derfra gikk vi i flokk og følge, uten å ane veien var det bare å følge med strømmen.

Denne veggen og utstillingen var det flere enn meg som stoppet opp ved. 

Notting Hill er koselig med små butikker, kafeer og gateunderholdning. - Men litt mer "folkelig" enn i Covent Garden. Portobello Road nesten et eneste langt bruktmarked, hvor du kan finne alt fra gamle fotoapparater, bøker, smykker og klær. Jeg kan vel egentlig bare si med en gang at vi angret på at vi ikke hadde satt av mer tid til å utforske dette området, og at vi hadde ventet med det til en lørdag. - Vi hadde nemlig et håp om at det kanskje var litt mindre folk der på en f.eks, torsdag? Om noen har fasiten på når det er best å ta turen må de gjerne dele.

Sytilbehør, midt i Notting Hill.

Størst var kanskje gleden over å finne en sytilbehørsbutikk midt i Portobello Road. Lyndon's Stiches & Beads. De hadde ikke allverden med utvalg av garn, mye var syntetisk, men en med godt utvalg av knapper og bånd. De hadde også et generelt bra utvalg av sytilbehør, noe jeg slet med å finne i Soho. Jeg hadde fått tips om en butikk i Marshall street; Creative Beadkraft, bare for å finne ut at det var en ren "perle-butikk".

Flotte bånd i de aller fleste farger var å finne hos Lyndon's.

På gjensyn?
På vei hjem etter 4 dager i London var vi begge enige om at vi skal tilbake igjen om ikke så lenge. Pub-kvelder, mye god mat og hyggelige Londonere frister til gjentagelse. - Og om noen skulle lure så fikk jeg ikke med meg så mye som ett garnnøste hjem etter denne turen! - Med andre ord en skuffende garnjakt. Så om noen har tips til gode garnbutikker i London er jeg takknemlig. Metervare og sko vet jeg derimot nesten litt for godt hvor jeg kan få tak i. - Men det kan vi snakke om en annen gang. - Fortsatt god søndag.

Sko i ku-skinn - ikke de mest praktiske, men bare måtte ha.....

Reisefakta
Transport: reiste med SAS til Heatrow
Flybilletter: ca 1 400 NOK t/r per person
Bodde på: Best Western Mornington Hotel, - lå greit i forhold til Underground, Paddington Station, og Pub-er og restauranter. Hyggelig og rolig strøk. Bra frokost og hyggelig hotell-bar. Litt dyrt. Vil antageligvis forsøke å finne noe litt rimeligere neste gang.