Man skal i alle fall ikke være redd for farger

Valentino, betyr ikke det egentlig kjæreste? Den oransje ullen som har ligget på sybordet de siste ukene kommer fra det Italienske motehuset Valentino, - og kvaliteten skuffer ikke! Samtidig har jeg blitt mer og mer begeistret for fargen mens jeg har arbeidet med stoffet. Nå vil kanskje en og annen stusse over at undertegnede ikke uten videre har omfavnet det oransje ullstoffet, men det satt faktisk ganske lange inne å skulle sy en blazer i oransje. Det forekom meg i overkant fargerikt, selv til meg å være.

Jakke i ull fra Valentino, blir det den store kjærligheten i høst?

Men så var det igjen altså en litt bestemt italiensk ekspeditrise som overtalte meg til å velge dette stoffet. Jeg hadde i utgangspunktet kastet mine øyne på en rødlig tweed som jeg sto og tviholdt på. Denne var hun så skeptisk til at jeg måtte spørre 3 ganger om å få se på den før hun nølende tok den ned fra hyllen. Hun hjalp meg bort til speilet uten å skjule at hun ikke var spesielt fornøyd med mitt valg, før hun danderte den oransje ullen rundt meg og forsikret om at jeg så mye yngre ut i den oransje fargen. - Så var jeg overtalt.

Jakken er foret i et viskosefor.

Det er egentlig ganske morsomt, for når jeg ba om å få se på høststoffer kastet hun kun et raskt blikk på meg før hun gikk rett på den oransje ullen, samt det mønstrede stoffet som skulle ende opp som skjørt. - Et stoff jeg faktisk var i tvil om jeg likte i det hele tatt. Skjørtet har derimot blitt en stor hit, og det er få andre plagg jeg har fått så mange kommentarer på ved bruk! - Jeg begynner med andre ord å ane at de italienske stoff- og garnselgerskene likevel vet hva de snakker om, selv om det er litt slitsomt når man mangler ordforråd og ender opp med å føle seg en smule overkjørt.

For å få jakken til å sitte ordentlig i livet er det satt en knapp på innsiden. Jakkens eneste pynt?

Den neste utfordringen lå i å finne rett jakke-modell. Jeg har et favorittmønster, men dette har jeg allerede sydd to jakker i, en i rødt og en i brunt. En til i samme modell i oransje syntes litt i overkant. Løsningen ble en av høst-nyhetene fra Burda, hvor modellen hadde tilsynelatende alle de elementene jeg var ute etter. Formsydd, feminin og klassisk. Utfordringen for min del når jeg hiver meg på nye mønstre er at jeg sjelden leser sømforklaringer. - Det kan være smart, da søm handler mye om å gjøre ting i riktig rekkefølge.

Kantene er lagt opp for hånd.

Jeg skal ikke kjede dere med hvor mange sømmer som måtte sprettes opp som følge av at det gikk litt fort i svingene, men etter å ha gjort noen oppsprettinger var det egentlig ikke annet å gjøre enn å finne frem sømforklaringen og redusere tidsbruken. Det jeg derimot har brukt litt tid på er håndsøm. Av og til tar jeg en snarvei og vrangsyr ermer og deler av foret og kanten nede før jeg presser og fester. Jeg opplever derimot at jeg har bedre kontroll ved å legge disse kantene opp for hånd, og at resultatet blir mer forutsigbart. Så får det heller bare ta litt lengre tid.

Lengden på jakken er tilpasset for å passe til både skjørt og bukser.

Tilpasninger

Det er egentlig veldig få endringer jeg har gjort i forhold til det opprinnelige mønsteret. I følge modellen skulle jakken ha vært dobbeltspent med tilsammen 8 knapper, eller festes med trykk-knapper på innsiden i kombinasjon med et belte. Jeg syntes derimot at 3 litt store knapper kun på den ene siden gjorde jakken litt morsommere. For å få den til å sitte har jeg satt en knapp på innsiden ved linningen. I tillegg gjorde jeg jakken litt kortere, samt la inn rynker på toppen av ermene. Små justeringer som jeg synes gjorde jakken litt mer feminin.

Ermene har fått en eksta puff/rynk. Dette er gjort ved å klippe ermene litt bredere enn mønsteret.

Resultatet
Jeg er så absolutt fornøyd. Jakken har allerede rukket å bli brukt opptil flere ganger, og jeg sitter med en følelse av at den kommer i likhet med skjørtet til å bli en av høstens store favoritter. Med andre ord en; Valentino. Så da er det bare å innse det, denne høsten skal jeg i alle fall ikke være redd for å bruke farger, - eller for å synes.

Godt synlig er man i alle fall når man stiller i oransje.

Høstferie
Husbonden og undertegnede har lagt vår høstferie litt senere enn skoleferien da det i utgangspunktet ikke passet å ta fri av hensyn til jobb. Nå synes jeg at en av fordelene ved å jobbe når "alle andre" har ferie, er det gir både arbeidsro og mulighet for litt roligere dager. Som igjen fører til mer fritid som fint kan fylles med strikking og lange turer i en fantastisk høstprakt. (Jeg har muligens strikket litt mer enn jeg har gått tur).

Datteren har dratt på høstferie. Noen hadde separasjonsangst, og denne gangen var det ikke mor....

Feiltastisk!
Dessverre har ikke formen vært helt på topp i det siste, så jeg har vært nødt til  å trekke i nødbremsen, og samtidig forsøkt å bli flinkere til å si nei. Det er nemlig veldig skummelt å ikke skulle være så flink. Det å innrømme at man er sårbar er kanskje det skumleste alt? Spesielt i et samfunn hvor man tilsynelatende skal prestere og være online 24/7 for å lykkes. - Igjen trekker jeg frem Kathrine Aspaas, Raushetens tid, som inspirasjon, som ikke ville kalt det å ha svakheter men å være feiltastisk, (kombinasjon av feil og fantastisk). For et i sannhet fantastisk ord! .

Man blir jo nesten glad av å bare omgi seg med de flotte fargene.

Jeg tillater meg å gjenta Brené Browns kloke ord: " Sårbarhet  er et fødested for innovasjon, kreativitet og forandring. Sårbarhet er vårt mest presise mål på mot". Sett i det lyset er det å trekke i nødbremsen og ha vist meg som et feiltastisk menneske antageligvis noe av det smarteste jeg har gjort på lenge. Hvem vet, kanskje det resulterer i det jeg ønsker meg aller mest for resten av året?

Faktaboks 
Design: Burda 7027
Materialer: 1,2 m 100 % ull, 1,2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: oransje
Kjøpt hos: Tessuti Torchio, Alba, Italia
Tilbehør: 3 knapper
Størrelse: 36