ET VILMA-SKJERF

I forbindelse med Kirkens Bymisjons oransje-skjerf kampanje spurte Tusenideer.no om jeg ville være med på kampanjen ved å strikke et skjerf, og å blogge om det hos dem. En forespørsel jeg vanskelig kunne takke nei til. Selv om kirkens bymisjon har en oppskrift på skjerfene, fikk vi frie hender til å utforme våre egne skjerf. Vi ble oppfordret til å bruke skjerfene i november og desember i solidaritet med dem som gruer seg til jul. Alle skjerfene skulle være ferdige til 1. november, dagen da Kirkens Bymisjon farget flere byer over hele landet oransje.

Det oransje skjerfet mitt, strikket i forbindelse med #gledensomgruersegtiljul kapanjen.

Stort sett strikker jeg gjerne større ting som jakker og gensere, selv om jeg i det siste også har laget mindre plagg. Som votter, hals og pulsvanter. Skjerf kunne jeg faktisk ikke huske sist jeg strikket. Oppgaven ble ikke mindre morsom av den grunn.

1.november knøt man skjerf rundt stolper og statuer slik at dem som trengte det kunne ta det. 

Materialer
Vi fikk tilsendt 4 knall-oransje nøster med Freestyle fra House of Yarn som var med som sponsor. Så var det opp til oss bloggerne å se hva vi kunne få ut av dem. - Nå har jeg i ettertid sett at flere av oss som deltok heller brukte eget garn, noe jeg også kommer til å gjøre ved neste års kampanje. Skjerf er nemlig et perfekt prosjekt for restegarn!

Skjerfet var lettstrikket, morsomt  og relativt raskt å strikke. Hyggelig var det også å kunne bidra til en god sak.

Designet
Så det store spørsmålet, for med kun 4 nøster og ca 300 meter til rådighet var det begrenset hva jeg kunne finne på. Materialkrevende mønstre som flettestrikk ble derfor raskt utelukket. Patentstrikk synes jeg er kjedelig å strikke, og kunne følgelig heller ikke se for meg at jeg skulle strikke 1.5 meter med den teknikken. - Men det burde være enkelt, noe som kunne strikkes foran TV-en, samtidig som det hadde litt variasjon i seg. I alle fall nok til at du ser at det vokser, ellers kan et skjerf fort føles som et evighetsprosjekt.

Det røde skjerfet er strikket i et annet garn, og holdt ikke helt samme strikkefasthet. Det ble derfor litt mindre. 

Jeg vurderte også hullstrikk for å gjøre det litt feminint, men syntes ikke garnet og fargen fungerte godt med den strukturen. Oppgaven gjenstod fortsatt: hvordan kunne jeg gjøre det litt feminint og morsomt? En form for rysjekant med en svak økning ble løsningen. Den lille økningen gjorde at jeg fikk en opplevelse at arbeidet vokste: du vet når du er halvveis og nesten ferdig. Valg av garn, og rysjekanten syntes jeg nå harmonerte godt med hverandre. Litt rufsete i kantene, men likevel flott! Skjerfet ble et både hyggelig, morsomt og meningsfylt arbeide. Å strikke for en god sak kommer jeg garantert til å gjøre igjen.

Det røde skjerfet blir nok favoritten blant de to, men flere skjerf er allerede underveis. 

Mønsteret
Jeg ble så begeistret for fasongen at jeg ønsket å strikke opp ett til. I tillegg fikk jeg god strikkehjelp av Siv fra bloggen "Snertne Sneller" som hjalp meg med tips og gode innspill på hvordan jeg kunne forenkle forklaringen. - Det er noe med at når man har strikket siden man er 5 år, så ligger det en del "taus kunnskap" bak det man gjør. Det er litt som å kjøre bil, det er mye du gjør på automatikk som du ikke alltid ville tenkt på å forklare til en nybegynner. Ekstra øyne er derfor gull verdt!

Perler og glitter, kanskje det likevel blir litt hullstrikk i Vilma etterhvert?

Da jeg syntes at Freestyle ble litt stivt, strikket jeg det neste i en blanding av Isager alpakka og et håndfarget garn fra Malabrigo, en liten skatt jeg fikk med meg fra San Fransisco. Dette skjerfet ble mykere, og fikk et annet spill da det håndfargede garnet sørget for at det ble litt liv i fargene. Jeg har allerede plukket ut garn til to nye skjerf. I det ene blir det eksperimentering med perler og gulltråder? Det andre skjerfet blir strikket i et håndfarget garn som igjen skal sørge for litt ekstra liv i skjerfet. Det beste er vel at også dette er et garn som ble tatt med som et ferieminne hvor jeg nå endelig har funnet det rette prosjektet! Du vet, den følelsen ...

MODELL OG MATERIALER
Design: Vilma, tilgjengelig for gratis nedlasting på Ravelry ut desember 2016
Materialer: Freestyle, evt Mitu, Isager alpakka og Malabrigo
Fra lager: ja
Farge: Oransje eller rød
Strikkefasthet: 18 m og 22 omg på p 5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Sponset fra House of Yarn/Sommerfuglen i København og IKnit i San Franssisco
Tilbehør: -
Størrelse: 150 cm lengde, ca 32 cm bredde

ELISE - EN OVERRASKENDE LANG STRIKKEHISTORIE

Jeg synes bypåske egentlig er veldig deilig. Da vi ikke har hytte på fjellet er det heller ingenting som drar oss oppover mot mer snø og vinter, eller mer skigåing. Dessuten synes jeg det er deilig å sitte i ro og fred med et strikketøy i solveggen, og kanskje med et glass hvitvin...? Nå har det riktig nok vært uvanlig mye strikking i påsken. De siste ukene har nemlig vært preget av hurtig-strikking, noe som ikke alltid er like lurt. I forbindelse med at en av modellene mine skulle fotograferes til et ukeblad, ønsket jeg å få med så mange modeller som mulig til denne photo shooten.

Elise topp og Fie pulsvanter, - alt strikket i Tumi, en deilig og myk blanding i ull og alpakka.

Jeg hadde håpet å få hjelp til å få fotografert noen av modellene fra serien "Bakklandet" innen juni. Men da vi måtte leie studio med flere dagers påfølgende etterarbeide for fotografen, var det fornuftig å få ferdig så mange modeller som mulig til denne dagen. Det er tross alt grenser for hvor mange og hvor store tjenester man kan be om.

Sofie var den første modellen i serien/kolleksjonen Bakklandet. Sofie kommer forøvrig ut i ukebladet Familien til 17. mai.

Jeg forsto tidlig at jeg måtte ha hjelp om jeg skulle nå mine ambisjoner om å få ferdig ønsket antall med plagg. Litt av utfordringen med at det bobler over med ideer i hodet er at man må begrense hva man faktisk setter ut i live. For ikke bare skulle det strikkes, det skulle jo også lages litt tilbehør når vi først var i gang. Designerspiren og en av mine tidligere kursdeltagere, stilte sporty opp som test- og modellstrikkere. Ideen til toppen Elise hadde jeg gått med i hodet en stund, og fikk designerspiren til å hjelpe med å sam- og teststrikke en tilsvarende modell for meg.

Det ble laget flere belter, hårbånd, pulsvanter, smykker etc som accesories til fotograferingen. 

Når jeg lager en modell tar jeg alltid utgangpunkt i snittet. Hvor lang, innsvinget, krave etc er alltid på plass før jeg begynner å plassere mønsteret. Noen ganger kommer ønske om farge som nummer to, men ofte gis det av seg selv basert på mønsteret. Plassering av mønsteret er også ofte noe som gir seg selv, da snittet ofte gir noen føringer på hvor det er naturlig å legge linjer. I dette tilfellet ønsket jeg å lage en effekt som et belte under bysten. For selve modellen er helt enkel. Mønsterborden hentet jeg fra luen Sofie, som jeg justerte noe og tilpasset til toppen.

Elise, første utgave. Litt trang i ermehullene. Fungerte greit med en genser under, men bunadsskjorte var helt uaktuelt. 

Hastverk er lastverk
Så burde det jo ha gått greit, eller? Vel, har du dårlig tid, så er risikoen stor for at du støter på noen humper underveis. For mens jeg normalt regner ut mønsteret i Excel, kontroll-regner og lager et skjema, brukte jeg denne gangen kun penn, papir og kalkulator før jeg raste avgårde. Å ikke gjøre den ekstra kontrollen skulle vise seg som en dårlig idé. For målene mellom byste og ermehull hadde jeg regnet feil på. Med den følge av ermehullet ble litt for trangt. Det vil si, det kunne fungert med litt godvilje. Utfordringen var at jeg hadde ønske om å putte en bunadsskjorte inni, noe som krever litt vidde i ermehullet. Ikke mer enn normalt, men et litt trangt ermehull ble helt feil. Og dette oppdaget jeg først når toppen var ferdig strikket med kanter og alt.. Heldigvis fikk jeg advart designerspiren som ikke hadde kommet like langt i strikkingen.

Må innrømme at jeg hadde mest lyst til å begynne å grine da jeg oppdaget fargeforskjellen. Men det hadde jeg jo ikke tid til! Her gjaldt det kun å finne løsninger fremfor å se problemer. 

Det var bare å rekke opp. Neste feil var at jeg satt og strikket sent om kvelden, og tydeligvis ikke var helt på nett. For mens jeg strålende fornøyd strikket opp for- og bakstykke igjen på en kveld oppdaget jeg påfølgende morgen at jeg hadde brukt et nøste med en annen innfarging. – Det var i og for seg bare halve problemet, for det var så godt som tomt for garn i den opprinnelige innfargingen. Selv om jeg kjente at jeg begynte å få lyst til å gi opp hele prosjektet, hadde jeg fortsatt så stor tro på ideen at jeg nektet å gi opp. Det ble en ny runde med opprekking, og etter noen nervepirrende timer kunne jeg konstatere at det holdt akkurat med garn, med kun med noen få gram til overs.

Det var ikke mange hverken metre eller gram igjen når toppen var ferdig strikket. Men det holdt!

Dekor
Da mønsterborden under bysten hele tiden hadde vært tenkt som et belte, var det om å gjøre å forsterke det inntrykket. Brodering med maskesting i mønsteret ga en dybdeeffekt, som jeg syntes fungerte godt. Selvfølgelig måtte jeg også gjøre et aldri så lite dykk i perleboksen når jeg først var i gang. Da jeg fant frem paljettene skjønte jeg imidlertid at det var på tide å sette strek for ytterligere dekorering. Pulsvantene syntes jeg ble en fin ekstra detalj til toppen, som godt kunne lages av det garnet fra den forkjærte innfargingen. Garn må som kjent ikke gå til spille..

Ikke så rart jeg ser fornøyd ut, etter flere runder med opprekkinger og akkurat nok garn?

Resultatet
Jeg tror fortsatt på ideen, liker både mønsteret og fargen godt. Og for en fryse-pinn som er lei av å fryse på 17. mai er det slettes ikke utenkelig at jeg bytter ut det vanlige bunadslivet med topp og strikkejakke i ull og alpakka i år. – Men som designerspiren kommenterte: i år får vi sikkert den varmeste 17. mai på det vi kan huske…. Om så skjer skal jeg leve godt med det. Om ikke annet er jeg i alle fall godt forberedt til neste år.

Godt forberedt på en kaldt 17. mai. Eller rett og slett bare en kald vår?

Fotografering
Selv om vi hadde brukt uker på forberedelsene, var selve fotograferingen unnagjort på noen få timer. Designerspiren stilte sporty opp som modell i sin mors design. – Noe hun også gjorde med glans. (Ingen tvil om at det meste ser bedre ut på en 20-åring enn en "litt voksen dame"). Min bror, Are Knudsen, som også er en svært dyktig fotograf sto for fotograferingen. Studio hadde vi leid på Torshov i Oslo, og til en barnekjole hadde vi fått låne en liten pike som stilte opp som modell for anledningen.

Nå gjenstår det å renskrive og skalere opp alle modellene som vi har strikket de siste ukene. Travelt, men gøy har det vært!

Både venner, bekjente og familie har blitt involvert i dette prosjektet, enten som strikkere eller som modeller. Det er godt å kjenne på at andre tror på en, og er villige til å stille opp uten å få annet igjen for det enn takknemlighet, (- og kanskje noen fine bilder). - I hvilken grad jeg klarer å gjøre hobbyen min til noe mer enn en hobby, eller liten bigeskjeft, får tiden vise. Men bare det å bruke tid og energi på noe som oppleves meningsfylt, kombinert med å ha mennesker rundt en som heier på og vil en vel, - vel, da kan faktisk det meste kjennes mulig! Jeg gleder meg uansett til å kunne presentere bildene når de er klare. Men en ørliten smakebit kan vi vel alltids klare...

Foto: Are Knudsen 

Modell og matereialer

Design:
Elise topp, ligger Ravelry på norsk. Kommer på engelsk før sommeren.

Fie pulsvanter, ligger også på Ravelry på norsk. Kommer også på engelsk før sommeren.

Materialer til Elise: 300 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull

Fra lager: ja

Farge: tomatrød, natur, oker

Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm

Kjøpt hos: Strømmen Husflid

Tilbehør: perler

Størrelse: 36

Ps. Du kan følge med for flere oppdateringer på Helles Syskrin på Facebook. 

En katt og en knapp

En knapp fra Snella og Petronella har vært en av inspirasjonskildene for dette prosjektet. Jeg har stor sans for knappene derfra, men har ikke alltid noen idé om hva de kan brukes til når jeg står der og sikler over dem. Jeg har dermed klart å begrense innkjøp av dem, men når den lokale garnbutikken hadde salg på alle varer i butikken fikk et par bli med meg hjem (sammen med noe garn). Mange av knappene kan ha et litt barnlig motiv, men denne katteknappen syntes jeg var kjempesøt også til en voksen dame.

En katteknapp var en av inspirasjonskildene til dette prosjektet. 

Jeg tenkte først at knappen kunne bli til hårpynt, eller som pynt på en hanske, eller som en brosje på en genser, eller osv.. uten at jeg ble helt overbevist. På en bytur med designerspiren hvor planen kun var lunsj og litt (obligatorisk) garn/ stoffinnkjøp bedrev vi aktiv vindushopping. I en av byens mer eksklusive veskeforretninger vinket en veske forlokkende oss inn i butikken. En nydelig skinnveske i akkurat passende størrelse når man kun skal ut og spise ble prøvd foran speilet opptil flere ganger. Jeg har lenge ønsket meg en litt røff brun selskapveske, og har det samme problemet hver gang jeg skal ut ved at jeg enten ender opp med en diger veske med plass til alt, eller må ty til husbondens lommer til sterke protester.

Oppmålingen til bunnen ga målene til resten av vesken.

Det ante meg at betjeningen syntes det kanskje var opplagt at det ikke ble den helt store handelen med denne kunden. Noe det heller ikke ble, for prislappen tilsvarte det samme som 2 flybilletter og overnatting i Amsterdam. Det minner meg på når jeg var på tur med en kollega i Italia hvor vi snublet over en Christian Loboutin skobutikk. Dette er blant Rolls Royce-ene av skodesign, på linje med Jimmy Choo og Manolo Blahnik. Vi måtte selvsagt inn og kikke, og jeg fikk prøve et par helt fantastiske stiletthæler mens min kollega passet på å ta bilder av meg iført Christian Loboutin-sko. Jeg skyldte på at skoene desverre var trange og derfor likevel ikke aktuelle. Betjeningen virket ikke overrasket. Skikkelig vindushopping med andre ord.

Pass på å "fore" alle delene til vesken med vliselin før man syr den sammen. 

Helt ute av hode kunne jeg likevel ikke få denne vesken og lurte veldig på hvordan dette kunne løses uten store investeringer. Lommeboken er fortsatt en smule skrapet etter ferieturen vår i påvente av påfyll, så her gjaldt det å tenke alternativt. Endelig ga katteknappen meg ideen om at den kunne brukes som pynt på en veske, og en restebit av brun (imitert) nubuc/ skinn ble løsningen på materialet. Delene til vesken ble klippet til etter beste evne, og en litt god og bred bunn ble laget i vesken.

Ullfilt ga vesken en mykere bunn. Sydd fast for at den skal holde seg på plass. 

For å stive opp bunnet laget jeg først en dobbel bunnplate med kartong og et ekstra lag som jeg limte på, men syntes det ble altfor stivt og at kantene kunne føles altfor godt. Litt ullfilt ble hentet frem, og limt på en form for kartong med lim. Hjørnene ble klippet bort for at de ikke skulle kjennes gjennom stoffet. Selv om hele vesken er "foret" med en litt tykkere vliselin, er den fortsatt ikke like kraftig slik ekte skinn ville vært.

Lokket på vesken ble sydd på til slutt.

Lokket til vesken ble sydd som en egen del, da jeg ønsket noen sømmer bak etc, i tillegg til en kantesøm rundt vesken, som jeg ikke så hvordan jeg kunne ha løst dersom lokket og baksiden av vesken hadde vært klippet i en del. Som for falt valget på rester av foret benyttet til den blå og brune kjolen. Foret går i en blå-turkis nyanse, noe som jeg syntes var en litt frekk kombinasjon. Tenkte som så at dersom jeg hadde kjøpt vesken ville jeg ha reagert med positiv overraskelse over en slik fargekombinasjon. En glidelåslomme ble lagt inn i foret for å gjøre vesken litt mer oversiktlig. Den grove glidelåsen ble valgt simpelthen fordi det var den eneste korte lyseblå glidelåsen jeg hadde liggende.

Blå-turkist for i vesken gir en litt uventet fargekombinasjon. 

Etter at lokket ble sydd på, måtte jeg finne en løsning for både lukking og hold for hanken. Det spesielle med vesken var vel egentlig at hanken var festet i lokket noe som gir noen utfordringer. Det begrenser blant annet hvor mye vekt man kan ha i vesken, og stiller krav til en solid lås. 2 trykknapper ble valgt som løsning på låsen. Etter å ha testet litt med det som må tilsvare en mobiltelefon, bankkort og en lipgloss (3 garnnøster, og en saks), fant jeg at dette tålte vesken fint. (Det er forøvrig ikke så veldig ofte jeg drar på fest med 3 garnnøster og en saks i vesken). 

Ringene på lokket skal forhindre hull i veskelokket ved tung last. 

Når løsningen med låsen var klar var det på tide å finne en løsning for hanken. En gammel veskelenke funnet innerst i en skuff, hadde blitt hentet frem for anledningen og satt sammen til en del. På toppen av vesken satte jeg 2 ringer som jeg tredde lenken gjennom ( før den ble satt sammen). For å sikre at tyngden av vesken ikke skulle lage hull i stoffet sydde jeg fast noen mindre ringer på innsiden av lokket. Dette for å sikre at det ble en motvekt, samtidig som alle sømmene ble sydd med ekstra sterk sytråd. Det ble forøvrig også alle stikninger gjort, for å gi et inntrykk av at det er et kraftig materialet.

Vesken passer fint til den blå og brune kjolen. Fylt med garnnøster for anledningen. 

Katteknappen som var den indirekte årsaken til prosjektet ble satt på til slutt. Om jeg skal si det selv, så ble resultatet ikke så altfor galt. Absolutt ingen Mulberry, men en "Helle". Jeg har valgt en del andre løsninger enn inspirasjonskilden, hvor størrelsen var større, materialet var i ekte skinn, samt at den hadde noen små detaljer som jeg syntes min versjon fungerte bedre uten. Nå skal det også sies at inspirasjonskilden heller ikke fantes i mørkebrunt, som var det jeg egentlig var ute etter/ ønsket. Så nå venter jeg igrunnen bare på en anledning til å ta både vesken og kjolen i bruk, jeg håper bare jeg husker å ta ut garnnøstene først. :)

Den indirekte årsaken til hele prosjektet.

Faktaboks
Design: egen, men inspirert av en rådyr designerveske og en katteknapp
Materialforbruk: 0,3 m imitert semsket skinn (nubuc), liten rest av forstoff
Tilbehør: 1 glidelås 15 cm, vliselin, 1stk 60 cm lenke, 1 katteknapp, 2 trykknapper, 4 ringer
Fra lager: ja
Størrelse: høyde 17 cm, bredde 19 cm, dybde 9 cm


Helt på tampen vil jeg takke for alle de hyggelige tilbakemeldinger som kommer inn på bloggen her. De er til stor inspirasjon, og jeg føler på at jeg skulle vært så mye flinkere til å gi kommentarer hos mine inspirasjonskilder, men tiden er nå en gang fortsatt en knapphetsressurs. Spesielt morsomt syntes jeg det var å lese om deres egne symaskinopplevelser, hva dere syr på og å oppdage at jeg er langt fra den eneste som har hatt opplæring på noe tilnærmet antikvarisk i barndommen. :)