En liten rest av ull

Med tanke på at jeg ikke hadde konkrete planer for den rød-lilla ulljerseyen, var størrelsen på stoffstykket jeg hadde kjøpt ikke så rent lite imponerende. Selv med en ganske stor krymp av stoffet på hele 15 %, satt jeg fortsatt igjen med et anselig stykke med ulljersey som jeg ikke hadde konkrete planer for! Etter at jeg hadde sydd (og strikket) kjole til niesen av dette stoffet, satt jeg fortsatt igjen med en god størrelse på resten av ulljersyen, hvor det ikke fristet å sende det til lageret med fare for alvorlig langtidslagring. En kjole til undertegnede ble planlagt ut av det resterende stoffet, selv om fargen egentlig ikke tilhører min vanlige skala.

Ullkjole i jersey for kalde dager. 

Modellen ble basert på en sikker variant, det vil si litt høyt liv og vidde i skjørtet. Litt plundring for å få stoffet til å rekke ble det, da en vinterkjole i ull krever lange armer. Uansett hvor mye jeg forsøkte ble det ikke nok. I så fall hadde jeg måttet velge en langt mer kroppsnær variant, som ikke er et førstevalg i disse lite tid til trening-tider. Kompromisset ble 3/4 lange ermer som i og for seg er ganske praktisk da jeg likevel ofte trekker ermene opp.

3/4 lange ermer ble løsningen når det ikke var nok stoff. 

I utgangspunktet går det svært raskt å arbeide i jersey, når man har en overlockmaskin. Den kutter, kaster over og syr sammen i en og samme operasjon. Trikset er da å ikke sy for trangt, da det aldri er noe sømmonn å gå på eller legge ut, og heller sy litt og litt inn til plagget sitter som planlagt. Nå er det også sånn at man får aldri helt den samme passformen i et jerseyplagg som i et fasong-sydd plagg i en fastere stoffkvalitet. Dette er noe jeg har en tendens til å glemme, når jeg arbeider med jersey, og kan derfor oppleve litt frustrasjon over manglende passform underveis.

Splitten og knappen ble den lille detaljen som skulle få halsen til å bli litt mer "morsom". 

Jeg vurderte å lage samme hals som på niesens kjole, men i mangel av mere garn måtte andre løsninger utforskes. Jeg har gått inn på en ny giv med å begrense innkjøp til et allerede overfylt lager, og ønsket ikke å forville meg inn i en garnbutikk med bankkort, men uten viljestyrke til å stå i mot fristelser. En rund hals ble forsøkt, men jeg syntes den ble litt kjedelig uten noe pynt. En splitt lukket med en knapp, ga kjolen litt mer pynt.

Kjolen er sydd etter en godt utprøvd modell, men for første gang i jersey. 

Kjolen var klippet 3-4 cm for kort. i forhold til ønsket lengde. I min iver etter å få nok stoff til både kjole og ermer hadde jeg sjanset på at skjørtelengden var tilstrekkelig, noe den altså viste seg å ikke være. I mangel av mere stoff var det ikke annet å gjøre enn å ta et dypdykk i lageret i håp om at løsningen skulle åpenbare seg der. Ingen åpenbare løsninger, men etter å ha sjekket ut ulike kvaliteter kom jeg frem til at løsningen ble å bryte fullstendig,  hvor et rutet ullstoff i grå-brunt med blå og gylne tråder var det beste alternativet.

Sløyfen bak ble satt på for å ta igjen fargen på kontrast stoffet også i ryggen

For å ta igjen kontraststoffet, ble knappen i halsen trukket i samme stoff, i tillegg til at det ble satt som en kant nederst på ermene. Et silkebånd ble til slutt satt over kappene nederst på kjolen, hvor jeg oppdaget hvor mye stoffet hadde strukket seg når kappen ble sydd på. En av utfordringene ved å sy i jersey er at det fort kan strekke seg. Det er mulig at silkebåndet godt kan strammes enda litt mer og gjøre rysjene tydeligere. Som et alternativ laget jeg også hemper i sidene for at jeg kunne henge på et bånd som en pynt bak, for å ta igjen fargen også der.

Hold inn magen, ut med armene, stå sånn!
Det er ikke bare bare å bli fotografert når man er 40 + .

Resultatet
Den er myk, den er varm, den er i ull, og den er i en farge jeg liker! Bortsett fra at stoffet dro seg når jeg sydde på kappene har jeg lite å utsi på resultatet, og har en god følelse for at den kommer til å bli brukt.
Når det gjelder niesens reaksjon på sin kjole var den akkurat så overveldende som du kan forvente når du kommer med klær i den ene pakken og veldig spennende leker i den andre. Men aller mest fornøyd var hun over at hun kunne bruke kjolen uten å måtte ha på en ekstra hals. Det er da alltids noe.

Drivhuset har tatt juleferie, mens naboens gran allerede har fått julelysene på plass. 

Adventstid
Tiden frem mot jul vet vi av erfaring at kommer til å rase av gårde i et heseblesende tempo, både på jobb og privat. Viktig er det da å ta vare på alle de fristunder man kan finne, så man ikke sliter seg fullstendig tom i sin iver etter å arrangere den perfekte julen. Hva nå det måtte være. Etter at jeg for en del år tilbake senket mine egne forventningene til både kakebakst og kreative (egenproduserte) gaver, har julefeiringen endret seg til å bli en hyggelig opplevelse for undertegnede også. Ved å flytte fokus bort fra det materielle maset, får man også mer tid til samvær med de nærmeste og kjenne på takknemligheten over hva man har. Det er kanskje ikke det dummeste vi kan gjøre i disse hektiske adventstider.


Faktaboks
Design: eget
Materialer: 100 % ulljersey og 100 % ull
Fra lager: ja
Forbruk: 1,2 m ulljersey, 20 cm ullstoff
Tilbehør: 3 m sløyfebånd
Farge: rød-lilla ulljersey, og grå-brun rutet ullstoff med striper i blått og gyllent
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

Et hjerte av ull

Jeg vet ikke hvor tiden blir av om dagene, eller ukene for den saks skyld, men dagene ser ut til å rase av gårde i en forrykende fart. All erfaring tilsier at  tempoet neppe går ned i desember, så her gjelder det å henge med. Egentlig har jeg vært ørlite takknemlig for at dagene har rast av gårde, da formen fortsatt er på et lavmål. En lei senebetennelse i høyre arm har satt en stopper for den vanlige togstrikken, og knapphet på egentid har satt en effektiv stopper for de store prosjektene på syrommet. Et raskt og enkelt prosjekt ble svaret på den utfordringen, i motsetning til noen av de prosjektene jeg har arbeidet med i det siste.

Et hjerte av ull plassert på enda mer ull.

En liten ullkjole til en av niesene ble valgt ut som det perfekte prosjektet. En rød-lilla ulljersey innkjøpt for en tid tilbake dannet utgangspunktet for prosjektet. Den aktuelle ulljerseyen var blitt innkjøpt ene og alene fordi jeg likte fargen så godt, men uten at jeg hadde noen planer for den (veldig dårlig idé). Når stoffet i tillegg krympet 10-15 % var jeg glad jeg hadde kjøpt en "god" bit av det, vel og merke uten at jeg fortsatt hadde de helt store planene for stoffet.

Stort enklere kan det vel nesten ikke bli?

Et helt enkelt mønster fra Onion ble benyttet som utgangspunkt for modellen til kjolen, som ble klippet og sydd på kort tid. Men hva skulle jeg gjøre med halsen, og kjolen var da litt kjedelig uten noe pynt uansett hvor fin fargen var? Etter litt prøving og feiling med bånd og andre stoffer fant jeg frem til et nøste fra Rowan Colourspun som var midt i blinken i forhold til fargekombinasjonene. - Garnet var også i sin tid tatt med hjem kun fordi jeg syntes fargekombinasjonene var så flotte, uten å ha de helt store planene for hva det skulle bli. Bortsett fra kanskje en hals?

Halsen ble strikket 2r 2 vr i ca 12 cm.

Jeg har tidligere brukt garn til å lage applikasjoner med, så veien fra garn til applikasjon var relativt kort. Jeg la garnet innenfor rammene av hjertemønsteret jeg hadde tegnet opp, nålet det fast, i tillegg til at jeg hadde noe løs tråd, som jeg justerte og tilpasset mens jeg sydde det fast med vanlig siksak-søm. En liten sløyfe ble festet i toppen av hjertet i nesten samme farge som kjolestoffet for å gjøre den litt søtere. Mottageren er tross alt en 5 år gammel prinsesse.

Hjerte ble tegnet på med kritt før garnet nålet fast innenfor rammen. 

Halsen var den siste utfordringen. Jeg kunne selvfølgelig ha laget et belegg og sydd en enkel kant, men jeg ville gjerne ta igjen fargene fra garnet flere steder. Å strikke en hals i garnet syntes som en god løsning på dette. Det er tross alt en ullkjole for litt kjølige dager, som jeg synes godt kan ha en god og varm hals. Med en vond arm var jeg glad halsen ikke skulle være til en voksen, men når den ble montert ferdig på kjolen syntes jeg den så absolutt var verdt det ekstra bryderiet.

Halsen ble sydd på og gjør kjolen litt mer lun. 

Resultatet

Vel, det er ikke jeg som er den endelige dommer over denne da mottageren får de den først neste uke når hun fyller år. Jeg håper den faller i smak for jeg syr gjerne flere kjoler til små-niesene i denne modellen, da det var både enkelt og morsomt. Vi får bare håpe at den passer og faller i smak hos den lille prinsessen, som jeg vet mer enn gjerne bruker kjoler i barnehagen.

Jeg krysser fingrene for at den faller i smak hos mottageren.

Inspirasjon, spøkelser og Pc-trøbbel
At Pc-er ferskvare har vi vel alle erfaring med? Evigvarende er de i alle fall ikke! Min laptop er nå blitt 4 år gammel og gir tydelige signaler om at den bør erstattes om ikke så lenge. Det mest overraskende er likevel at de programmene som får maskinen til å "klappe sammen" er antivirusprogrammet Norton og HP-Pc tilstandsrapporten. Ikke kan man klare seg uten et antivirusprogram om man er på nettet i dag, men lei av mange omstarter fordi programmet byr på stadige problemer. Om noen har gode erfaringer med andre antivirus-programmer mottas forslag med takk.

Noen forslag på andre og bedre antivirus-poragram?

For å bevege meg over i papirverdenen så kom jeg over Burda Style i hobbyformat. Jeg har tidligere kun kjent til Burda som et blad for mønstre av klær, men denne oppdagelsen ble en liten mini-julekveld for undertegnede. Nå blir det med andre ord et nytt fast bladinnkjøp til i bladhyllene på syrommet. Når det gjelder syrommet så er tilstanden der nå såpass kaotisk at selv husbonden innså at jeg trengte flere hyller. Det har stått på ønskelisten siden vi flyttet inn for 2 1/2 år siden, men vært nedprioritert i forhold til alt det andre som hastet mye mer. Påstanden om kaotisk kom også etter at 2 deler fra 2 av mine favorittmønstre er sporløst borte. Ikke kan jeg beskylde noen for å ha lånt dem heller.

Man kan saktens klare seg lenge uten Pc når man har nok annet å ha i hendene. 

Vel, det hender dog at jeg skylder på at tidligere huseier kommer igjen og spøker for oss, og "rydder" bort ting bare for å forvirre oss. Nå skal det sies at den tidligere huseieren forsvant for 21/2 år siden, uten noen ny kjent adresse! Vi får fortsatt posten hennes til tross for at jeg har varslet det meste av instanser, selv folkeregistret, om at hun ikke deler bosted med oss. Jeg begynner altså å lure når ting forsvinner på mystisk vis. Husbondens svar er at jeg får nye hyller, og kan få litt mer system i tingene mine. Han tror så absolutt ikke på spøkelser.

Skoleoppgave: mitt første selvportrett. 

I julepresang til meg selv har jeg bestemt meg for å fortsette et semester til på kunstskolen. Mandagskvelden har blitt en kilde til inspirasjon og energi, for selv om jeg ikke er hjemme før sent på kveld er jeg alltid full av ekstra energi etter en undervisnings-kveld. Jeg tar det som et tegn på at det er noe jeg skal fortsette med, selv om jeg ikke aner hva jeg skal bruke det til. Men så må det også være helt greit å gjøre noe for seg selv uten å ha noen annen grunn enn at det gjør meg glad og full av energi. Hvem kan vel klage på det?

Faktaboks
Design: Onion 20021
Materialer: 100 % ulljersey og Rowan Colourspun 72%, Mohair: 14%, Polyamide: 14%
Fra lager: ja
Forbruk: 1 m ulljersey, 50 g Colourspun
Tilbehør: 15 cm sløyfebånd
Farge: rød-lilla ulljersey, Colourspun 274 Jervaulx
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 6 år

Silkestoffer og andre utfordringer

Jeg kunne bare ikke vente med å sette saksen i stoffene fra Roma. Selv om lageret er i ferd med å renne over av ventende prosjekter, klarte jeg likevel ikke å la de nyinnkjøpte stoffene få ligge urørte. Det som overrasket meg mest var at det var det stoffet som jeg hadde vært mest usikker på, som fristet mest. Hadde det ikke vært for den galante Signore, som ga meg gode rabatter fordi han mente at dette stoffet bare måtte jeg ha, så hadde latt det være.

Silkekjole i georgette klar til bruk for hverdag og kanskje litt fest?

Det var det store mønsteret kombinert med stoffkvaliteten, en tynn silke-gerogette, som hadde gjort meg litt i tvil om dette var noe for meg. Jeg har både liten og samtidig dårlig erfaring med å sy i så tynne kvaliteter, så kombinasjonen var ingen åpenbar "må ha" for min del. Den veltalende Signore klarte likevel å overbevise meg om at dette var absolutt ikke noe jeg burde la gå fra meg, og resten av historien er vel kjent.

Det ble et par veldig hyggelig besøk, (litt dyrt også tror jeg..)

Nå lurer jeg på om jeg av og til driver denne Pippi-filosofien litt langt. Min ledesetning: "Det har jeg ikke gjort før, det kan jeg sikkert klare ...",tror jeg at jeg ved en feiltagelse kan ha oversatt med: " Det hørtes veldig vanskelig ut, det skal jeg gjøre...". For alle de som måtte lure: tynn silke-georgette er ikke et takknemlig stoff å arbeide med. Det sklir og drar seg bare for å nevne noe. Jeg hadde full av smiger gått med på å kjøpet 1,2 m av herligheten med tanke på å sy et skjørt med mye vidde. Hva jeg tenkte på i kjøpsøyeblikket må gudene vite, men helt ved mine fulle 5 kan jeg ikke ha vært.

Stoffet sklir og drar seg, og er en utfordring å arbeide med for også de mer tålmodige. 

Skjørt med mye rynker kler jeg ikke, og mange sømmer i et veldig tynt og gjennomskinnelig stoff er heller ikke mitt førstevalg. Så da sto jeg der med et stoff jeg syntes ble flottere og flottere, men ante samtidig ikke hva jeg skulle gjøre med. En silkebluse ble vurdert, men raskt forkastet da jeg aldri bruker stormønstrede bluser. Å sy en kjole av stoffet sto dermed igjen som det opplagte alternativet. En kjole ville "tåle" det store mønsteret, selv med min beskjedne høyde, og kunne også gjøres uten altfor mange sømmer.

Halsåpningen var det eneste stedet hvor sømmene ble lagt rette mot rette. 

Fransk søm ble dermed valgt som søm-metode. Det vil si at man først syr sammen sømmene med vrange mot vrange, ut mot retten. Du bretter og presser denne sømmen inn, og syr en ny søm med rette mot rette hvor sårkantene da er gjemt inne i den nye sømmen. Den eneste ulempen ved denne metoden er at den krever at du ikke trenger å gjøre mye tilpasninger. Selv om jeg sydde etter et relativt kjent mønster jeg har laget selv så hadde jeg likevel gjort noen endringer for å unngå mange sømmer, som viste seg å skape problemer med hensyn til passformen. Det vil si at passformen ble mer lik "sekk" enn kjole.

Plommefarget silke-georgette, nydelig men på ingen måte enkel.

Å sprette opp sømmer i et så tynt og sart stoff er heller ingen enkel oppgave hvor faren for å dra ut tråder er overhengende. Fransk søm ble følgende forkastet, hvor absolutt alle sømmer ble sprettet opp, og overlock maskinen fikk gjøre jobben med overkasting. Ovelockmaskiner kan av og til "spise opp" så tynne stoffer, så jeg må innrømme at jeg hadde gjort en liten test før jeg tok den avgjørelsen. Det var imidlertid ingen vei tilbake om resultatet skulle bli bra! Alle sømmer ble kastet over og innsnitt kunne nå syes inn etter behov, da det var den eneste måten jeg klarte å sikre at kjolen satt pent i ryggen. Det er en balansegang å sy i så tynne og sarte stoffer i forhold til ønsket om passform og at det ikke kan sitte for ettersittende da det fort kan spjære ved bruk om det blir for stramt.

Innsnitt i ryggen måtte til for at kjolen ikke skulle ha  "sekke-fasong". 

Foret i kjolen sørget for den ultimate passformen og fargen. Noe av det interessante jeg oppdaget når jeg lette etter et forstoff, var hvor mye det påvirket fargen på silke-georgetten. Et brunt forstoff gjorde stoffet mørkt og lilla-aktig, mens et rødt forstoff gjorde det mer plommefarget. Valget falt på det røde forstoffet, som også gjorde fargen litt varmere. Foret ble sydd som vanlig, men istedet for å ha alle sårkanter inn vrange mot vrange som er vanlig, ble det nå lagt med med "rettsiden" ut, på grunn av gjennomskinnligheten i kjolestoffet. Forstoffet gjør i dette tilfellet ikke bare nytten som "oppstiver" og tilskudd til god passform, men som en likeverdig del av kjolen.

Det røde forstoffet gjør fargen på silken-georgetten varmere. 

Det tynne stoffet gjør kjolen litt sommerlig, selv om fargen er mer enn vinterlig nok. Jeg var litt i tvil om hvordan jeg skulle løse utfordringen med ermene, da det ikke var nok stoff til å lage lange ermer. Korte ermer ble da løsningen, da det å sy kjolen uten ermer hadde automatisk gjort den til en sommerkjole. Jeg valgte å ikke fore ermene, selv om det medfører at de får en litt annen farge enn resten av kjolen. Samtidig så synes jeg det var en fin måte å få vist frem den tynne kvaliteten i stoffet på.

Små rynker ble lagt nederst på ermene for at de ikke skulle virke trange. 

Resultatet
Jeg er egentlig igjen veldig fornøyd med at jeg ikke ga opp. Spesielt når løsningen var å sprette opp alle sømmene og sette hele kjolen sammen på ny! Det er kanskje ikke så lett å se på bildene men jeg har buet kjolen noe mer enn vanlig i kanten nede for å ta opp formen fra buen under bysten, men i motsatt form. Flere bånd og rysjer ble forsøkt og vurdert som pynt som det lille ekstra til kjolen, hvor jeg til slutt endte opp med en diskret sløyfe under bysten. Mørk burgunder eller litt mer rosa? Jeg tror faktisk jeg holder en liten knapp på den litt mer rosa sløyfen.

Kjolen ferdig med den burgunder sløyfen . 

Hode skulder, kne og tå..
Versene fra barnesangen passer godt med denne uken som har vært alt annet enn oppbyggelig på det kroppslige planet. En liten kløe i halsen forrige helg utviklet seg raskt til halsbetennelsen med feber innen mandag kveld. Nå skal det sies at om jeg hadde vært litt smartere hadde jeg holdt sengen de neste par dagene, så hadde det hele kanskje vært en kortfattet sak. Istedet for valgte jeg å reise til Stavanger med det jeg "trodde" var avtagende forkjølelse.

2 av mine nye bestevenner denne uken.

Om forkjølelsen var avtagende, så snudde den da! Jeg må innrømme at jeg neppe kommer til å sette meg på et fly med "avtagende" forkjølelse igjen med det første. Litt usikker på om trommehinnen(e) sprakk eller ikke, men har fortsatt ikke fått tilbake full hørsel på høyre øre siden onsdag. Resten av uken har blitt tilbragt til sengs med høy feber, og nå også bihulebetennelse.

Litt tid til strikk har det blitt, selv om det fortsatt gjenstår mye. 

Trøsten er at det har blitt litt mer tid til strikking enn normalt, selv om det må sies at det er en bonus med bi-smak når man ikke har ork til noe som helst, og egentlig bare ønsker å sove. Min første dag som feberfri denne uken har blitt tilbragt i syrommet som så mange søndager før, denne gangen uten dårlig samvittighet for å ikke benytte seg av det strålende høstværet utenfor. Noen fordeler med å være syk skal man ha! I syrommet trenger jeg heldigvis bare en dose med tålmodighet for å gyve løs på neste utvalgte prosjekt. Men sånn er det når man lever etter: "Det så veldig vanskelig ut det må jeg prøve meg på....", eller var det noe annet?  Neste gang tror jeg det blir noe enklere.  Det er i alle fall lov å håpe. :)


Faktaboks
Design: eget
Materialer: 100 % silke-georgette og forstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: 1,2 m silke og 1m forstoff
Tilbehør: i usynlig glidelås, 35 cm
Farge: Plommefarget, med rosa og beige motiv
Kjøpt hos: Silke-georgette: Francesco Longo e Figli i Roma, Forstoff: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

Det gjelder å ikke gi opp

For å gjenta meg selv fra forrige innlegg så holdt det hardt å ikke gi opp hele prosjektet. Etter å ha kommet hjem fredag kveld etter en lærerik, spennende men veldig travel uke, så satt det langt inne å skulle gyve løs på noe jeg var høyst usikker på om jeg kom til å bli fornøyd med. Samtidig hadde jeg i løpet av uken fått en påminnelse om at noen ganger må man feile flere ganger før man lykkes, og at det man får med seg på veien av ny kunnskap på ingen måte er bortkastet.

Ulljakken, endelig ferdig. Hvem hadde trodd det?

Jeg kunne derfor i morges ganske fornøyd konstatere at regnet høljet ned, noe som kvalifiserte til inneaktiviteter med god samvittighet. Så mellom økter av klesvask, kakebaking (det er visst farsdag) og forberedelse til middag, har timene blitt tilbragt i syrommet i så dyp konsentrasjon det er mulig å få til når man multitasker.

Det samme lyse foret ble valgt i jakken som i skjørtet.

Etter å ha satt inn foret begynte jeg å se hvor problemet til kragen lå. Jeg ville nesten sagt at det var en feil på en av delene i mønsteret, selv om jeg heller ikke får det til å stemme. Løsningen lå i pressing av kragen om og om igjen, helt til jeg syntes at den lå som den skulle.

Mye tilpasning måtte til før den satt pent i ryggen. 

Det største problemet var likevel passformen i jakken. I følge bildet skulle det være en kroppsnær modell, men den var alt annet enn kroppsnær når jeg hadde satt den sammen første gangen. Heller vid vil jeg nå hevde, noe som jeg hverken syntes passet til skjørtet, eller til meg. Får jeg for vide overdeler ser jeg rett og slett firkantet ut! Løsningen ble å sy inn jakken i stort sett alle sømmene.

Et belte i livet fikk også frem fargen i stripene. 

Om jeg hadde hatt mye stoff å "leke med" hadde jeg muligens selv trodd at jeg hadde klippet et for generøst sommonn, men saken var den at jeg hadde knapt med stoff, noe som medførte at jeg blant annet hadde måttet korte ned modellen med 5 cm for å få nok stoff til jakken. Så generøs klipp til sommonn var altså ikke forklaringen på den tilsynelatende romslige modellen. Den andre endringen jeg gjorde på modellen i forhold til mønsteret var å gjøre ermene litt videre på toppen for å få en litt rundere topp på ermene. Dette synes egentlig best ved at det er noen få rynker på toppen, en liten feminin detalj når jakken ble såpass kort som den ble.

En liten rynk øverst på ermet for å gjøre ermekuppelen litt rundere. 

Resultatet
Jeg skal kanskje ikke klage så altfor mye, men tror ikke at jeg kommer til å bruke dette jakkemønsteret flere ganger. Det var behov for litt for mange justeringer før jeg fikk den til å sitte bra, til at jeg ønsker å gå på den jobben en gang til. Jeg synes jeg fikk til kragen til slutt, og er egentlig mest fornøyd med at jeg ikke ga opp underveis, selv om det til tider holdt hardt.

En drakt i 100 % ull til 40 kr pr m, er i alle fall  ikke den verste investeringen man kan gjøre.

Et brunt skinnbelte i livet syntes jeg fikk tatt opp den mørkebrune stripen i stoffet på en fin måte, samtidig som det var med på å forsterke det feminine snittet i drakten. Så gjenstår det egentlig bare å se om drakten blir hengende i skapet, eller om det blir en av høstens favoritter.

Sem-vannet i Asker

Resten av uken
Et lett dekke av snø kom og overrasket oss i løpet av uken, noe som var en hyggelig opplevelse da jeg tilbragte den sammen med kolleger som aldri hadde opplevd snø før, som straks benyttet anledningen til å kaste sitt livs første snøball. For selv om uken besto av tett program fra tidlig morgen til sent på kvelden, og hvor timene i mellom ble benyttet til jobbing, så har det også vært en uke preget av positivt påfyll.

Jeg følger med, det er bare sånn mine notisbøker alltid har pleid å se ut tidligere. 

Nå kan man kanskje lure på hva temaet var når man kikker i notisboken min etter notatene fra kurset. Tegnegleden er heldigvis på vei tilbake, så mellom leksjoner i budsjettering og likviditet ble det også noen andre skriblerier. Nå skal det sies til mitt forsvar at jeg er en av dem som lærer best når jeg har noe i hendene. Jeg tegnet og strikket meg gjennom både ungdomskole og videregående-skole med gode resultater. Det har noe med at når hendene arbeider så jobber underbevisstheten desto bedre.

Ingen tid til strikking når man mister den faste strikke-tiden på toget. 

Tid til strikking kan det knapt sies å ha vært. Opp tidlig og sent i seng, så strikketøyet fikk som jeg "fryktet" ligge helt i fred, og først tatt frem lørdag kveld. Erfaringene fra kasjmirgarnet er fortsatt positive, garnet er så mykt at man nesten blir sittende å stryke over garnnøstene, selv om det er en utfordring at det ryker lett. Som når for eksempel bikkja ligger på garnet ditt og du drar til, så tåler det altså ikke mer før det ryker. Ingen kommentarer om at bikkja er en smule rund ....

Tid for meditasjon i naturskjønne omgivelser?

Jeg holder fast ved at innstilling gjør det meste enten man ønsker å oppnå noe, eller at det handler om å ha det bra i hverdagen. (Nesten) daglige øvelser på yogamatten ser ut til å ta bort de mest akutte smertene fra ryggen, noe som gjør meg optimistisk i forhold til at dette kommer til å ordne seg. God planlegging og (beinhard) prioritering frigjør tid til de aktivitetene som gir energi, samtidig som jeg er blitt mer bevisst på hva som tapper energi eller gir glede. Først og fremst så handler det vel om å være kaptein i eget liv og bestemme seg for at sånn ønsker jeg å ha det, og sette kursen mot det. For alt ordner seg for kjekke jenter har jeg hørt, og det er jeg jo. :)

Faktaboks
Design: Burda 7135
Materialer: 100 % ull og forstoff
Fra lager: Nei og ja
Forbruk: Skjørt og jakke 1,85 m ullstoff, ca 1,5 m forstoff
Tilbehør: 3 knapper, skulderputer, vliselin
Farge: brunlig med ruter i lyse og mørke gyldne striper
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

Tilbake til ull og ruter

Nesten så det er hakk i plata! Ruter og ull ser ut til å være en gjennomgangsmelodi på majoriteten av innleggene mine. Jeg har nå en gang alltid vært svak for tweed, tykke vevde ullstoffer, gjerne i kombinasjon med strikkede kvaliteter og silke. Det noe English country over det, som jeg assosierer med både kvalitet og tradisjoner. Ved nyåpningen av Lillestrøm sysenter fikk jeg med meg en godbit av et slikt ullstoff, til knappe 40 kr per meter. Drøye 1,85 meter av herligheten ble mitt til odel og eie, og ble straks lagt sammen med de andre vinterprosjektene.

Ruter og ull, det tar visst aldri slutt...

Etter litt fundering ble det ganske klart at stoffet burde rekke til både skjørt og jakke. I utgangspunktet hadde jeg mer enn nok stoff til dette formålet, men det fordret at jeg valgte et smalt skjørt noe jeg ikke gjorde. Jeg valgte derimot et skjørt med mye vidde, som en variasjon til de modellene jeg pleier å ende opp med. I tillegg så gjør rutene i stoffet at man må regne litt ekstra stoff-forbruk, dersom man ønsker at disse skal stemme. Og det gjør jeg jo! 

Jakken er allerede klippet, men fortsatt i deler. 

Å få stoffet til å rekke ble derfor en utfordring, men som jeg likevel synes jeg fant en grei løsning på. Da de lyde gyldne stripene var såpass tydelige i forhold til de litt mindre synlige gyldne brune, syntes jeg det fungerte best å skråklippe skjørtet så rutene kom på skrå. Modellen jeg hadde valgt ble klippet i en stor bue, og fungerte godt med å skrå rutene. Da syntes jeg det egentlig bare gjorde seg godt at jakken ble klippet med de lyse gyldne stripene loddrett, som en kontrast til skjørtets ruter på skrå. 

Resultatet

Skjørtet er egentlig veldig enkel søm. 2 like for- og bakstykker, glidelås i siden og en linning. Jeg endte etter litt tvil opp med et for i gullbeige, da alle de mørkebrune forstoffene jeg hadde liggende ble for røde. Jeg syntes det lyse forstoffet ble litt "vårlig", men fant at det ble det mest delikate alternativet jeg kunne få til ut fra lagerbeholdningen. Det matchet godt til de lyse gyldne stripene i stoffet, som også passer også godt til en tidligere strikket genser. At et nytt prosjekt passer til, eller kan brukes sammen med tidligere produksjoner, er alltid er et pluss. 

Genseren i felted tweed fra Rowan fungerer godt til skjørtet. 

Lite fremgang

Jeg hadde egentlig regnet med at det kom til å bli en ny silkekjole som kom til å bli bakgrunnen for søndagens blogginnlegg. Kjolen skulle lages fra et av silkestoffene jeg kjøpte i Danmark i sommer og skulle være det nye i kofferten i husbondens og min høstferie. En litt modifisert variant av et allerede kjent mønster ble regnet som en rimelig sikker og rask affære på syrommet. En feilklipp satte imidlertid en stopper for den illusjonen. Kjolen var rett og slett klippet litt for trang! Det er mer eller mindre ikke ekstra sømmonn til å berge fadesen. Dessuten så er silken så sart at selv den minste berøring med nålen lager hull, som gjør at oppspretting egentlig ikke er et reelt alternativ. 

Silkekjole uten redningsmuligheter?

Nå er jeg også såpass realistisk at sannsynligheten for at undertegnede kommer til å bli mindre i løpet av en uke med italiensk mat og drikke er mindre enn at jeg kommer til å vinne i Lotto den påfølgende uken. Kjolen er dermed inntil videre lagt i hyllen for ferdigstillelse neste sommer, etter at jeg har rukket å trene litt....

Strikketøy nr 3 denne uken, og fremdeles ikke i havn.

Heller ikke strikketøyet har gitt meg en følelse av mestring denne uken. Jeg tror jeg er på mitt 3! Etter å ha forkastet restegarnsprosjekter plukket jeg opp et påbegynt arbeid i Rowan Lima som jeg tenkte sikkert måtte være løsningen på all strikke-frustrasjon. Et mønster fra Rowans hefte no 52 ble funnet frem og alt så ut til å ligge an til et enkelt togstrikke-prosjekt. Etter litt famling, omstrikk og bytting av pinner for å få strikkefastheten til å stemme var det bare å innse at mønstret jeg strikket ikke syntes i det mørkebrune garnet jeg hadde valgt for anledningen. Fortsatt fast bestemt på å strikke akkurat dette mønsteret var løsningen en tur til Lillestrøm og et påfølgende lite innkjøp av Lima i en rødtone, som syntes perfekt for prosjektet. Jeg ser nå etter å ha tilbragt en kveld med mitt nye strikketøy at fargeskiftet gjorde liten eller ingen forskjell. 

Viktige steder (bl.a. garnbutikker) er allerde merket inn på kartet. 

Pakket og klart

Heldigvis er ikke alt svart til tross for lite suksess på syrommet. Nå har jeg bestemt meg for at det sist påbegynte strikketøyet er det jeg skal fullføre enten mønsteret synes eller ikke. Fargen er i alle fall lekker! Og det skal derfor få lov til å bli med til Roma. Gjort det klart til pakking har jeg allerede gjort, og samtidig kunnet konstatere at legger som aldri rakk å bli sommerbrune har rukket å bli ordentlig vinterbleke. Det får nå gå sin gang, for værmeldingen tyder på at det blir temperaturer som tåler både kjoler og skjørt. 

Klar for sandaler, bare legger og italiensk is?

Faktaboks
Design: Stil 23389
Materialer: 100 % ull og forstoff
Fra lager: Nei og ja
Forbruk: 0,85 m ullstoff,  og 0,6 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 25 cm, vlieselin
Farge: brunlig med ruter i lyse og mørke gyldne striper
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

Helt uimotståelig

Enkelte ganger er det akkurat som om navnet ditt står skrevet på noe, som om det er laget akkurat for deg. Det kan komme i form som et par sko eller støvletter, som garn, eller andre tekstiler for å nevne noe. For min del kan jeg rammes av alle de nevnte kategoriene, hvor alt som kan minne om fornuft og motstandskraft forsvinner til fordel for begeistringen over å ha kommet over noe som var ment for meg. Det er i alle fall slik det er greiest å forklare det, når man kommer hjem med det n-te antallet med brune sko eller garn.

"Du og jeg" sa det, mens jeg lydig adlød og lot det bli med meg hjem. 

Det hersket imidlertid ingen tvil om at dette stoffet og jeg hørte sammen. Stort sett hele fargeskalaen jeg operer i fantes i ett og samme stoff. Hvordan kunne jeg si nei? Ganske opplagt så gjorde jeg jo ikke det. At stoffet er i en syntetisk blanding, overså jeg uten problemer mens jeg funderte over hva jeg kunne få ut av "gullet". Stoffets bakside lignet ikke så rent lite på gull.

Det ligner faktisk på gull på baksiden. 

I utgangspunktet tror jeg stoffet hadde vært utrolig morsomt som en kjole, til en festlig anledning, men jeg har ingen sånne anledninger i kalenderen i den nærmeste tid. Etter litt fundering, og en kjapp kikk på prislappen, som ikke var like ubetinget hyggelig lesning, endte jeg opp med 60 cm til et skjørt. Et skjørt virket som en grei løsning på spørsmålet om hva som kunne komme ut av godbiten, når de festlige anledningene ser ut til å utebli.

Foret som vanlig. Fargegjengivelsen på foret stemmer ikke. Det er mørkebrunt!

Valget av modell falt på et enkel smalt skjørt med litt klokkefasong. I prøvingen kom jeg til å huske på at akkurat denne modellen er veldig trang over baken, noe som har gitt meg noen utfordringer tidligere. Heldigvis var det litt stretch i skjørtestoffet så det ble ingen krise, men jeg måtte legge til et par ekstra cm når jeg klippet foret.

Enkelt og elegant, men likevel var jeg ikke helt i mål?

Alt i alt skulle det være et raskt og enkelt prosjekt, noe det hadde vært dersom jeg hadde slått meg til ro med det ferdige resultatet. Nå syntes jeg at til tross for det nydelige stoffet at resultatet ble ganske ordinært. Greit nok, men ikke noe mer, og levde sånn sett absolutt ikke opp til forventningene.

Samme fargeskala.

En mørkebrun kant nederst på skjørtet ble forsøkt, men forkastet da jeg ikke syntes det løftet skjørtet noe videre. Forskjellige former for applikeringer ble forsøkt, men forkastet. Det ble enten for mye og bråkete, eller så syntes de ikke på grunn av mønstret i stoffet. Til slutt endte jeg opp med et stoff i et helt annet mønster, men med de samme fargene. Kanskje ikke like elegant, men morsommere. Og skulle jeg etterhvert synes at det litt vel morsomt, er den fullt mulig å ta av.

Rysjer i ruter var noe av det siste jeg trodde jeg kom til å sette på dette skjørtet og stoffet. 

Resultatet
Jeg er kanskje mer enn noe annet overrasket over at skjørtet kunne virke litt "kjedelig" når det var ferdig, til tross for feminin fasong og fargespillet i stoffet. Det er kanskje ikke så lett å se på bildene, men det er blankere felter i sjatteringene som burde ha vært mer enn nok til å gjøre skjørtet mer enn fest nok i seg selv.

Passer godt til ulljakken som ble laget til forrige vinter. 

Inspirasjon og frustrasjon
Det vært mye snakk om høst på bloggen min i det siste, som kanskje ikke er så rart med tanke på hvor opptatt vi er av været her i nord. Mindre opptatt av været ble jeg vel ikke når jeg våknet til at det sluddet i dag. Snakk om å få vinteren tett på, allerede 14. oktober. Litt i tidligste laget for undertegnede som foretrekker at sludd og snø godt kan vente til desember.

Mangel på suksess og fremgang skyldes ikke en innpåsliten liten tass, som gjerne holder garnet varmt. 

Denne helgen har faktisk stått i strikkingens tegn, selv om det er et sømprosjekt som presenteres. Årsaken er opprekk og atter opprekk av et strikkeprosjekt. Strikketøyet, som består av restegarn fra Rowan Felted Tweed har vært et tålmodighetsarbeid, som har blitt belønnet med feilstrikk og misnøye. Ingen god kombinasjon, som følgelig har resultert i tilbakeslag fremfor fremgang. Resultatet er at restegarnet har havnet tilbake i posen og lageret en stund til.

Mye godt lesestoff.

Heldigvis har jeg mye annet å henge fingrene i, når jeg er frustrert over mislykkede prosjekter. Det er nemlig ingen mangel på inspirasjonskilder for nye prosjekter. For selv om det sludder og er kaldt ute, så er det fullt mulig å finne inspirasjon inne også. For dager som best egner seg for innendørsaktiviteter har jeg et lite lager med både bøker og blader som tåler og leses mer enn en gang. Fyr på peisen, godt bunkret opp med lesestoff, noe godt på komfyren og i glasset... Frustrert, var det noe som var det?


Faktaboks
Design: Burda 7561
Materialer: Ukjent kvalitet, ullstoff og forstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: 0,6 m m ullstoff, 15 cm ullstoff og 0,5 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 25 cm, vlieselin
Farge: brunt med høstfarger
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36