15. oktober 2012

Helt uimotståelig

Enkelte ganger er det akkurat som om navnet ditt står skrevet på noe, som om det er laget akkurat for deg. Det kan komme i form som et par sko eller støvletter, som garn, eller andre tekstiler for å nevne noe. For min del kan jeg rammes av alle de nevnte kategoriene, hvor alt som kan minne om fornuft og motstandskraft forsvinner til fordel for begeistringen over å ha kommet over noe som var ment for meg. Det er i alle fall slik det er greiest å forklare det, når man kommer hjem med det n-te antallet med brune sko eller garn.
"Du og jeg" sa det, mens jeg lydig adlød og lot det bli med meg hjem. 
Det hersket imidlertid ingen tvil om at dette stoffet og jeg hørte sammen. Stort sett hele fargeskalaen jeg operer i fantes i ett og samme stoff. Hvordan kunne jeg si nei? Ganske opplagt så gjorde jeg jo ikke det. At stoffet er i en syntetisk blanding, overså jeg uten problemer mens jeg funderte over hva jeg kunne få ut av "gullet". Stoffets bakside lignet ikke så rent lite på gull.
Det ligner faktisk på gull på baksiden. 
I utgangspunktet tror jeg stoffet hadde vært utrolig morsomt som en kjole, til en festlig anledning, men jeg har ingen sånne anledninger i kalenderen i den nærmeste tid. Etter litt fundering, og en kjapp kikk på prislappen, som ikke var like ubetinget hyggelig lesning, endte jeg opp med 60 cm til et skjørt. Et skjørt virket som en grei løsning på spørsmålet om hva som kunne komme ut av godbiten, når de festlige anledningene ser ut til å utebli.
Foret som vanlig. Fargegjengivelsen på foret stemmer ikke. Det er mørkebrunt!
Valget av modell falt på et enkel smalt skjørt med litt klokkefasong. I prøvingen kom jeg til å huske på at akkurat denne modellen er veldig trang over baken, noe som har gitt meg noen utfordringer tidligere. Heldigvis var det litt stretch i skjørtestoffet så det ble ingen krise, men jeg måtte legge til et par ekstra cm når jeg klippet foret.
Enkelt og elegant, men likevel var jeg ikke helt i mål?
Alt i alt skulle det være et raskt og enkelt prosjekt, noe det hadde vært dersom jeg hadde slått meg til ro med det ferdige resultatet. Nå syntes jeg at til tross for det nydelige stoffet at resultatet ble ganske ordinært. Greit nok, men ikke noe mer, og levde sånn sett absolutt ikke opp til forventningene.
Samme fargeskala.
En mørkebrun kant nederst på skjørtet ble forsøkt, men forkastet da jeg ikke syntes det løftet skjørtet noe videre. Forskjellige former for applikeringer ble forsøkt, men forkastet. Det ble enten for mye og bråkete, eller så syntes de ikke på grunn av mønstret i stoffet. Til slutt endte jeg opp med et stoff i et helt annet mønster, men med de samme fargene. Kanskje ikke like elegant, men morsommere. Og skulle jeg etterhvert synes at det litt vel morsomt, er den fullt mulig å ta av.
Rysjer i ruter var noe av det siste jeg trodde jeg kom til å sette på dette skjørtet og stoffet. 
Resultatet
Jeg er kanskje mer enn noe annet overrasket over at skjørtet kunne virke litt "kjedelig" når det var ferdig, til tross for feminin fasong og fargespillet i stoffet. Det er kanskje ikke så lett å se på bildene, men det er blankere felter i sjatteringene som burde ha vært mer enn nok til å gjøre skjørtet mer enn fest nok i seg selv.
Passer godt til ulljakken som ble laget til forrige vinter. 

Inspirasjon og frustrasjon
Det vært mye snakk om høst på bloggen min i det siste, som kanskje ikke er så rart med tanke på hvor opptatt vi er av været her i nord. Mindre opptatt av været ble jeg vel ikke når jeg våknet til at det sluddet i dag. Snakk om å få vinteren tett på, allerede 14. oktober. Litt i tidligste laget for undertegnede som foretrekker at sludd og snø godt kan vente til desember.
Mangel på suksess og fremgang skyldes ikke en innpåsliten liten tass, som gjerne holder garnet varmt. 
Denne helgen har faktisk stått i strikkingens tegn, selv om det er et sømprosjekt som presenteres. Årsaken er opprekk og atter opprekk av et strikkeprosjekt. Strikketøyet, som består av restegarn fra Rowan Felted Tweed har vært et tålmodighetsarbeid, som har blitt belønnet med feilstrikk og misnøye. Ingen god kombinasjon, som følgelig har resultert i tilbakeslag fremfor fremgang. Resultatet er at restegarnet har havnet tilbake i posen og lageret en stund til.
Mye godt lesestoff.
Heldigvis har jeg mye annet å henge fingrene i, når jeg er frustrert over mislykkede prosjekter. Det er nemlig ingen mangel på inspirasjonskilder for nye prosjekter. For selv om det sludder og er kaldt ute, så er det fullt mulig å finne inspirasjon inne også. For dager som best egner seg for innendørsaktiviteter har jeg et lite lager med både bøker og blader som tåler og leses mer enn en gang. Fyr på peisen, godt bunkret opp med lesestoff, noe godt på komfyren og i glasset... Frustrert, var det noe som var det?


Faktaboks
Design: Burda 7561
Materialer: Ukjent kvalitet, ullstoff og forstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: 0,6 m m ullstoff, 15 cm ullstoff og 0,5 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 25 cm, vlieselin
Farge: brunt med høstfarger
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36