Høst er en god tid for rødt

Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som blir inspirert av fargeprakten i naturen om høsten. Enkelte ganger kan lysten til å ta frem malerskrinet bli ganske overveldende på min vei til toget om morgenen, hvor jeg får dagens første innsprøytning av både frisk luft, mosjon og inspirasjon. Dette fører til at både pågående strikke- og sømprosjekter bærer preg av å være utsatt for en aldri så liten farge-inspirasjon. Det er liten tvil om at høsten er en av mine favoritt-årstider med sin naturlige skjønnhet og den skarpe friskheten i luften. Også er det litt godt å dra frem noen av ullklærne igjen, (i alle fall de gangene vi har hatt en lang og varm sommer).

Rød ulljakke til høstbruk. 

Det vil si at jeg har en spesiell forkjærlighet for høsten helt frem til det er slutt på sommertiden. Etter at vi stiller klokkene tilbake er det plutselig kaldt og mørketid, som jeg må innrømme at jeg ikke er like begeistret for. Nå skal det sies at selv om det skulle være mørkt og kaldt ute merkes det likevel ikke så mye til det i syrommet, som for tiden er stappfullt av godsaker, (les stoffer og garn). Så fullt at man nesten kan få beslutningsvegring i forhold til hva man skal sette pinnene eller saksen i først. Så mens husbonden ser med bekymring på at designerspiren og undertegnede til stadighet dukker opp med nytt strikketøy, og hvor frykten for å sette seg på strikkepinner i sofaen er mer enn høyst reell, er andre i familien veldig takknemlig for å ha strikke-selskap.

Helt enkel og fasongsydd. 

Med så mange fristelser var det godt å kunne finne frem tegningene for høst-inspirasjonen, og få litt fokus igjen. Dermed var det ganske enkelt å ta opp tråden for de røde prosjektene igjen, hvor denne jakken sto på listen over ting jeg hadde lyst til å lage. Stoffet er det samme som jeg laget kanter til den røde blomstrede kjolen i.

Kantene på kjolen er sydd i samme stoff som jakken.
Kantene på kjolen kom som en følge av lite stoff.

Jeg har laget denne jakken en gang tidligere, da i et tykkere stoff som nok var å foretrekke til dette formålet. Denne er sydd i en ullgeorgette, perfekt til kjoler og skjørt, men kanskje litt i tynneste laget til jakker. Modellen er imidlertid en suksess; feminin, passer godt til skjørt og ikke altfor komplisert sømtekninsk.

Foret i jakken er flott nok til å kunne fungert som jakkestoff!

Nesten det flotteste av alt er foret i jakken, et skikkelig jålefor med blomster som (dessverre) kun synes når jakken er åpen. Knappene har jeg trukket i skinn da jeg syntes det ble en fin detalj. Jeg vurderte også å trekke dem i jakkestoffet, men syntes at det ble litt flatt. 

Knappene er trukket i skinn. 

Stoffet ble opprinnelig kjøpt inn for å lage en jakke som kunne passe til skinnskjørtet, så jeg syntes de trukne skinnknappene også fikk det til å henge litt mer sammen. Som en annen morsom detalj kan man også ta sløyfen fra kjolen og sette i ryggen på jakken når man føler for det. 

Sløyfen kan settes på som ekstra pynt.  

Resultatet

Jeg må si meg fornøyd, selv om jeg godt kunne ha tenkt meg at stoffet var litt tykkere og med litt mer hold. Fargen derimot synes jeg er nydelig, og får derfor leve med at jakken blir mer til sommer- eller til innebruk om høst-/vinteren. Jeg har også droppet splitten i ermene som mønsteret tilsa, da jeg var redd det kom til å bli litt slaskete på grunn av litt lite hold i stoffet. Jeg forsøkte først å legge inn skulderputer for å kompensere for noe av det manglende holdet i stoffet, men kom til at det ikke fungerte og fjernet dem. Det er for ordens skyld ikke lagt opp til at det skulle være skulderputer i modellen. – Det stemmer nok at den fungerer best uten. 

Som vanlig er jeg tilhenger av mix og match, hvor det meste kan brukes om hverandre.

Rett fokus

Nå kan jeg kanskje høres litt i overkant begeistret ut over høstens fortreffelighet. Om det skyldes all den friske luften eller Pippi-påfyllet vites ikke. Kanskje rett og slett en heldig kombinasjon? Samtidig vil jeg si tusen takk for alle de hyggelige hilsninger og tilbakemeldinger for min modell-og designerdebut. Som Flowermouse design sa så er vi kvinner ikke alltid så snille med oss selv. Det er rett og slett vi selv som ofte setter de største begrensningene for oss selv. En ganske forstemmende oppdagelse å gjøre, men desto bedre og mer befriende når man klarer å bryte noen egne barrièrer, som jeg gjorde på torsdag.

Fantastiske farger på vei til toget en tidlig morgen.

Tid for refleksjon

Som vanlig raser tiden til tider avgårde i et heseblesende tempo, men denne gangen er altså vel så mange private forpliktelser som har vært årsaken til den tettpakkede timeplanen som en tidkrevende jobb. Pippi-kurset forrige helg var av typen; refill, en påminnelse og en oppmuntring til å fortsette den reisen mange har startet på. For noen kan det bety store omveltninger i livet som krever både mot og planlegging. Nå er det likevel ikke alle forunt å kunne gjøre store og dramatiske endringer i livet sitt, da mange av oss har forpliktelser som familie, lån etc. I alle fall ikke uten en del planlegging, og kanskje noen kompromisser?

Strikketøy og en kopp te er godt selskap.

Ikke minst så blir en slik samling en påminnelse om hvor privilegerte vi er i vår del av verden, det at vi kan ta slike valg. En kollega fra Sør-Amerika uttrykte nylig hvor heldige vi er i Skandinavia. I hennes hjemland var det sjelden snakk om å kunne velge og vrake mellom mulige yrker, alt handlet om å finne EN jobb. Selvutvikling kommer ganske langt ned på listen i land med høy arbeidsledighet og fattigdom. For å ikke snakke om andre samfunn hvor man blir nektet skolegang basert på kjønn, og dermed er fratatt de fleste muligheter til å kunne forsørge seg selv. - Da kan det virke en smule paradoksalt når kvinner i vår del av verdenen som har alle muligheter lar seg mer enn noe annet stoppe av egne begrensninger.

Hva er det minste jeg kan gjøre for å bruke mer tid på dette?

Så hva ville du gjort dersom det ikke var noen begrensninger som stoppet deg? Det er noe med å tilbringe tiden der den gir oss mest tilbake, og ikke minst! Det kan være nyttig å få en påminnelse om hvor man bør ha fokus, da den fort kan forsvinne i hverdags-trivialiteter, som ofte er fylt med plikter og andre burde burde. Så hva er nå det minste jeg kan gjøre for å bruke tiden min der den gir meg mest tilbake, når jeg ikke setter begrensninger for meg selv?" Nesten så jeg vurderer å henge denne setningen på kjøleskapet, sammen med et par garnnøster og bilder av familien, i tilfellet jeg noensinne skulle ha vært i tvil....

Faktaboks

Design: Burda 7304

Materialer: ullgeorgette

Fra lager: ja

Forbruk: 1,2 m ullstoff, 1m forstoff

Tilbehør: 3 knapper, vliselin 

Farge: varm-rød

Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter

Størrelse: 36