Moteshow i Lillestrøm

Uken har ikke vært uten forventninger til moteshow med påfølgende modelldebut. Nå vil noen hevde at det er litt i seneste laget å debutere som modell, og planen var i utgangspunktet å nyte moteshowet i kulissene slik andre designere gjør det, mens designerspiren gikk catwalken alene.

Mor og datter på catwalken i Lillestrøm i mors kreasjoner.

Etter å ha fortalt Pippi-søstrene i helgen om mine planer for uken ble jeg møtt med forbauselse over at jeg ikke grep sjansen til å ha det litt moro. Og etter å ha blitt peppet på Pippi-kurset, hvor jeg fikk påfyll av både mot og inspirasjon i kjent Pippi-stil, var jeg ikke lenger like vanskelig å be når jeg igjen ble spurt om hvorfor jeg i all verden ikke gikk selv.

Kategori ullkjoler/ hverdagsklær

Spørsmålet kom sent søndag kveld, som ble brukt til å finne frem mulige antrekk for visningen. Etter litt leting hadde vi funnet frem til 6 antrekk som kunne passe til kategoriene hverdag og selskap. Så når spørsmålet kom om hvorfor jeg selv ikke kunne gå: Det hadde da vært morsomt med en mor og datter visning? 

Siste kategori i selskapstøy

Vel, så tenkte jeg s.. heller, de skal jo ha andre voksne modeller, så hvorfor skulle ikke jeg også kunne gå på catwalken? Vi snakker tross alt om å gå modell på Sømsentret i Lillestrøm, ikke på catwalken i Milano! Onsdag kveld ble følgelig benyttet for en siste sjekk av antrekk, praktiske detaljer og gjennomgang av rekkefølge for hvordan vi skulle gå. Pippi-påfyll eller ikke, en viss spenning var knyttet til både modelldebut og visning av egne klær i full offentlighet.

For de som fortsatt lurer på hvorfor jeg tilbringer mye tid der, så kan jeg fortelle at dette er bare et lite utvalg..

Alle modellene var en samling med lykkelige amatører, så det hadde neppe gått like glatt uten en liten test-runde for flere enn meg. For torsdag kveld braket det løs! I heseblesende tempo fra jobb, med innstillinger av tog fra NSB som forsmak på kvelden, ble vi sminket og stylet klare for showet.

For de som fortsatt ikke har fått med seg at de har garn. Med 30% rabatt ble det helt umulig å opptre rajonelt.

Ventetiden benyttet designerspiren og jeg klokelig til å sanke garn og stoffer med 30 % rabatt. En skikkelig godtekurv om jeg skal si det selv. (Nå skal det sies at selv med rabatt ble sluttregningen ganske heftig).

En egen avdeling for kostymer. 

Overraskende mange hadde møtt opp til moteshowet, noe som var hyggelig. Det hadde tross alt vært ganske trist å debutere både med egen design og på catwalken til tomme stolrader. Litt fomling ble det, men antageligvis så la vi mer merke til det enn tilskuerne, som var fantastiske og møtte oss med begeistring. Jenny Jensen og Geir Ove Bredesen sto for underholdningen i pausene, mens Jenny gikk catwalk sammen med oss.

En siste runde med alle modellene til slutt, slik seg hør og bør. 

Alt i alt en utrolig morsom erfaring, noe også designerspiren kunne samtykke i. Likevel må jeg si at det jeg kanskje satte mest pris på var at vi var de eneste kundene som viste frem vårt tøy. Resten var i utgangspunktet produsert av de som arbeider på sømsenteret. Det tok jeg som et kompliment, og en inspirasjon til å fortsette med min kreative prosess. Det er tross alt større sjanse for at jeg ender opp med å ha et kreativt yrke på mine eldre dager, enn som modell.