Litt mye på en gang

En litt uoversiktlig start på høsten på alle områder, har også spredd seg til syrommet, med den følge av at det er lite som blir ferdigstilt i disse dager. Til tross for, eller kanskje nettopp fordi en god del av aktivitetene foregår på toget har det ene prosjektet etter det andre endt i "håpløshet". Serien med uferdige prosjekter startet med at jeg fant frem noen herlige nøster av Rowan Lima, som ble innkjøpt på jenteturen til London i vår, som det perfekte tog-strikkeprosjekt. Vel, det viktigste var at det kunne strikkes på relativt tykke pinner og ville dermed ikke være altfor tidkrevende.

Ikke alle modeller passer like godt i alle farger. 

Et par mønstre ble funnet frem via Ravelry, hvor det til alt hell viste seg at jeg var innehaver at de Kim Hargreaves heftene som var aktuelle. Modellen Saffron ble valgt ut, etter å ha stått på listen over mulige prosjekter i lengre tid. Selvfølgelig burde jeg ha strikket en prøvelapp, for etter å ha strikket en stund oppdaget jeg at strikkefastheten ikke stemte, med påfølgende opprekk. Større pinner ble valgt og alt så ut til å fungere, inntil jeg fant ut at modellen tilsynelatende likevel ikke kom til å fungere slik jeg hadde håpet i mørkebrunt. Prosjektet havnet dermed i den berømte kurven.

Strikket i en størrelse for stor. Hva gjør man da? Putter den i en kurv, eller rekker opp?

Etter litt fundering kom jeg til at jeg ikke hadde lyst til å gi opp modellen, den hadde tross alt stått på ønskelisten over mulige prosjekter en god stund. Modellen med det så treffende navnet Saffron (safran) var strikket i en safran lignende farge, som jeg syntes fungerte godt. I alle fall mye bedre enn mørkebrunt. Noen nøster med Cascade 220 ble funnet frem fra lageret i en passende gulgrønn-farge. Etter å ha strikket prøvelapper denne gangen var jeg rimelig trygg på pinnevalg, før jeg dro med meg mønster, pinner og garn på toget. Å strikke på pinne 5 er rene drømmen for en som vanligvis ender opp med prosjekter på pinne 2 1/2 og 3, så dette gikk i rakettfart på vei inn til jobb.

Alle gode ting er 3 heter det,  for jeg håper inderlig at jeg slipper mer opprekk på en stund. 

Det er mulig jeg skulle strikket flere prøvelapper, for når jeg begynte å sy sammen arbeidet foresvevet det meg at det var noe som ikke stemte. Og ganske riktig så stemte ikke lenger strikkefastheten, med den konsekvens at genseren var strikket en hel størrelse for stor. Med kun en arm unna ferdigstillelse skal jeg ikke late som om jeg ikke var frustrert. Både modell og garn ble vraket (lagt i den store kurven), og nytt garn ble funnet frem. Denne gangen falt valget på en modell jeg har strikket tidligere; Searing. Garnet Cashsoft dk, fra Rowan, er jeg litt ambivalent til da det inneholder 33 % akryl. Heldigvis er majoriteten av fibrene naturfibrer som ull og kashmir, noe som gjør garnet usedvanlig mykt, og som gjør at jeg gir det en sjanse.

Hverdag og fest
Også symaskinen har nesten fått stått helt urørt de siste ukene, noe som dessverre betyr mer enn ett halvferdig sømprosjekt. Jeg skal la være å lage en kavalkade over samtlige, men det kan synes som om ting går i feil retning i forhold til både ambisjoner om mer egentid, og tid til kreative sysler.

Ett av flere prosjekter som ligger halvferdig på syrommet i disse dager. 

Hverdagen har nemlig igjen vært preget av mange deadlines, lange arbeidsdager, og der igjen lite fritid. Noe som egentlig ikke er så rart når man blant mye annet skal arrangere fest for 8-900 personer, selv om det er tilfredsstillende når alt går som planlagt og gjestene er fornøyde. Med de største leveranse i havn, krysser jeg fingrene for noen roligere uker, så jeg får tid til å både puste og samle tankene. Men det skal også bli tid for litt fest. Opptakten var at det for kort tid siden kom det noen "merkelige" venneforespørsler på facebook, hvor jeg ikke kunne forstå hvorfor noen tilsynelatende middelaldrende damer ville legge meg til som venn. Hva i all verden ville de med meg? Etter å ha sjekket litt nærmere oppdaget jeg at vi hadde gått på samme ungdomsskole, med samme avgangs-år... Like etter dumpet det ned en invitasjon til samling med gjengen fra 1-9 klasse i mailboksen min.

Overraskende oppdagelser. 

Det skal bli ganske rart å møte igjen klassen, da det er 30 år siden jeg traff de fleste sist. Spesielt morsomt skal det bli å treffe igjen de jeg hadde mest kontakt med den gangen. Valg av ulike videregående skoler ga oss nye vennekretser, og så gikk livet som kjent videre. Fest skal det også bli når Pippi-søstrene møtes om 3 uker, hvor vi nå for alvor har startet nedtelling til samlingen vår.

Litt for spennende for toglesning, men ypperlig til en kveld i sofaen. 

Mellom strikkefadeser, forventninger til festlige anledninger og tegnekurs kan det være greit å finne frem til litt lektyre som drar en ut av en hektisk hverdag. Noen bøker er dessverre såpass spennende at de medfører både avgang på feil stasjoner og tørrkokte poteter til middagen. Det jeg imidlertid synes er mest leit ved slike bøker, er at de alltid tar slutt. Heldigvis er jeg forutseende nok til å alltid ha en ny bok klar for å slippe "ubehagelige" lese-pauser. Men i morgen har jeg tatt meg fri kun for å senke skuldrene, lese, strikke og igjen kjenne gresset under føttene.