Høstkåpe til en liten prinsesse

Plutselig var høsten her. Etter noen deilige dager med forsinket sommer, så viste gradestokken om morgenen knappe 4c, hvor planer om skjørt og bare legger hurtig ble skrinlagt. Bare dagen før hadde husbonden kommentert at det var rart at bladene på trærne fortsatt var helt grønne, og at høsten så ut til å komme sent i år. Ren ønsketenkning viste det seg å være. Bunkene av vintertøy som aldri nådde kjelleren er nå tilbake i hyllene, og skjerf og vanter må letes frem og bli en del av den daglige påkledningen om dette fortsetter. Og det gjør det vel med tanke på at vi skriver september.

Høstkåpe i ull til en liten frøken (prinsesse).

Sånn sett var timingen for dette prosjektet bedre enn jeg hadde regnet med. Årsaken til pausen i søm av egen høstgarderobe skyldtes designerspirens behov for fornøyelse i garderoben til skolestart. Da lommeboken hennes var mer enn slunken etter sommerferien, hadde hun ikke annet valg enn å finne frem materialer fra av stoff- og garnlageret sitt, (tidlig krøkes og alt det der). Nå går fargeskalaen til designerspiren ikke i brunt, med den følge at symaskinene ble tredd om til sort, før jeg tidvis ble kastet ut av min eget syrom. I pausene hennes var det da om å gjøre å benytte tiden godt, hvor det gjaldt å finne frem til prosjekter som kunne syes med sort tråd.

Potene ble klippet ut og limt på før de ble sydd fast.

Valget falt på et tykt ullstoff med hundetannsmønster innkjøpt i fjor, hvor planen var at det skulle bli et omslagsskjørt. I mellomtiden hadde jeg kommet over et koselig kåpemønster til barn som jeg hadde lyst til å sy. Selv om det hadde vært mer passende å sy kåpen i en mer jentefarge, som rødt eller rosa, så var det smått med andre stoffer i lageret som egnet seg til å bli kåpe. Noen rosa stoffer fantes heller ikke i lageret.

En liten hilsen fra Maja, familiens dachs?

Nå syntes jeg at mønsternavnet også passet godt til mottageren, da dette er en spesielt hundekjær person. For å forsterke hundetemaet la jeg inn et lite poteavtrykk på innsiden av innforingen på kåpen. Mønsteret til avtrykket fant jeg via min venn Google, hvor det var enkelt å kopiere dette over før jeg først limte det fast, og så til slutt sydde siksak over kantene.

Litt vatt ble lagt inni for at sløyfen skulle få litt mer fylde.

Da stoffet kunne virke litt voksent, syntes jeg at kåpen kunne trenge noen litt flere ungpike-detaljer utover poteavtrykket, som kun synes når du åpner kåpen. Opprinnelig var det foreslått et spensel i ryggen, som jeg syntes gjorde kåpen mindre feminin.

Små sløyfer på lommene for å gjøre kåpen litt mer jentete.

Dette ble da enkelt byttet ut med en sløyfe, en detalj jeg gjentok på lommene som er foret og vrangsydd før de ble sydd fast for hånd. Jeg vurderte å lage sløyfene i rødt, men syntes det ble for dominerende, og valgte derfor sort som harmonerte med mønsteret. Farge på lue og votter får bli fargeklattene til denne kåpen.

Det nærmeste jeg kom jentefarge var den rosa hempen.

Det ble en høstkåpe, da jeg ikke har foret den med noe mer enn et vanlig for. I mitt rikholdige lager fantes det kun brunt kåpefor, så valget falt på et sort vanlig forstoff. Jeg regner uansett ikke med at kåpen blir det den unge frøkenen kommer til å bruke i barnehagen, men til og fra bursdager i bil. Og da bør den holde i massevis.

Sløyfe istedet for spensel, syntes jeg gjorde seg godt.

Mer inspirasjon
Har jeg fått fra Kim Hargreaves siste hefte Quirky. Problemet er at jeg ikke strikker like fort som inspirasjonen melder seg, så jeg sitter og strikker og strikker mens jeg nesten gleder meg mer til å starte på neste prosjekt, enn jeg er til å bli ferdig med det pågående. Dette til tross for at det nå ser ut til at alle gode ting er 3, hvor Searing nr 2 kommer til å forløpe uten de store utfordringer. Kun ermene mangler i skrivende stund.

En del gamle favoritter med små forandringer. 

Det ordner seg for kjekke jenter
Nå vet jeg godt at om jeg vil at noe skal skje så må jeg selv ta styring og initiativ så langt det går. Jeg arbeider derfor målrettet med å ta tilbake mer av tiden min. For det er ganske paradoksalt at jeg bruker det meste av tiden min der hvor jeg opplever å få minst igjen for det. For selv om enkelte har skuffet, så har jeg selv bidratt ved å sette andres behov foran mine egne behov, i tillegg til at jeg har vært litt for naiv. Oppskriften videre blir derfor at både flink pike og storesøster-takter som driver en til å ønske å ordne opp og ta ansvar i enhver situasjon må holdes tilbake, og Pippi må dyttes lenger frem.

Kanskje Maja har skjønt det? Hun gjør nemlig nesten kun det hun vil, når hun vil....

En kollega minnet meg på hva jeg burde spørre meg selv om når den flinke piken blir for påtrengende: hva er det verste som kan skje om jeg ikke gjør dette? Dør noen av det?. Svaret på det siste spørsmålet er heldigvis svært sjelden ja. Med dette i bakhodet ser jeg frem til å spise middag med familien min før kl 20.00 denne høsten, i tillegg til mulighet for tid til både trening og kreative sysler. For hvem vet hva som kan dukke opp av spennende muligheter utover høsten. Jeg har nemlig hørt at det ordner seg for kjekke jenter, de flinke pikene derimot er jeg redd kan gå en tung høst i møte.

Faktaboks
Design: Burda 9501
Materialer: 1m 100% ullstoff, 0,8m forstoff
Fra lager: ja
Farge: naturhvit og sort hundetannsmønser, sort forstoff
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 6 knapper
Størrelse: 6 år