22. juli 2020

Sommerstrikk og farmors sukkerkopp

Tidligere i sommer deltok jeg på et kurs i Indigofarging hos Hege Dagestad, eller @gullhespa som hun kaller seg på Instagram. Jeg har tidligere plantefarget litt, med varierende resultat. Noe av det jeg har syntes vært utfordringen med plantefarging er at jeg ikke har fått mange nok like nøster til en hel genser. Også skal det medgis at jeg synes det er mye jobb, spesielt når jeg kanskje ikke er helt fornøyd med resultatet. For en som er ihuga plantefarger tror jeg det er selve prosessen, å se magien i hvordan fargene oppstår og endres, som er noe av motivasjonen. For min del handler det kanskje mer om å finne akkurat den magiske fargen som jeg har lyst til å strikke med. Men med indigo kan du få større partier med lik farge.
Deilig indigofarget garn, kombinert med perler og feriekos. 
Etter en morsom og lærerik dag satt jeg igjen med 400 gram indigofarget garn, 300 gram Ask, 50 gram alpakka fra Isager og 50 gram Soft Silk Mohair. I og med at jeg hadde testet ut litt ulik tid i indigobadet satt jeg igjen med 150 gram Ask så likt du kan få det. Resterende var i litt ulike blåtoner, men jeg kom frem til at jeg i alle fall hadde minst 200 -250 gram som fint kunne brukes i samme prosjekt. Om jeg tilsatte tilsvarende i en annen farge burde jeg ha nok til en kort jakke. Da gjenstod bare å bestemme designet. 
Resultatet av en dag på kurs. Tiden fløy av gårde. Fargen blir mørkere for hvert dypp/opphold i kjelen. Det er mye å passe på. tid og temperatur må være riktig. Så skal fargen fremkalles like lenge som den oppholdt seg i gryten. 
Designet
Designet jeg først hadde sett for meg fungerte ikke.  Noen ganger stemmer ikke "skissen i hodet" overens med virkeligheten. Sånn er det bare. Etterhvert måtte jeg innse at her var det bare en ting å gjøre, rykk tilbake til start og tegn et nytt diagram. Fordi jeg ikke var sikker på hvor mye garn jeg ville trenge la jeg opp til at det skulle være naturlige overganger i mønsteret, slik at jeg lett kunne bytte mellom ulike innfarginger. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt keramikkfliser med blå og hvite mønstre. Jeg så for meg en tre-deling av jakken for å få til skifte av ev. innfarging. Jeg hadde sett for meg inndelingen ved at den nederste delen skulle ha mørk bunn, og at den øverste delen skulle ha lys bunn. Utfordringen var midtpartiet. 

Først testet jeg ut ulike blomster, men jeg syntes ikke de fungerte sammen med kubene jeg hadde valgt til "hovedmønster". Jeg vurderte ulike former for lus, mindre kuber, lengre avstand mellom kubene osv. Men landet på at de jeg hadde tegnet først var de beste, da de var passe repetive og hadde korte trådsprang. 

Løsningen kom inn døren med en blivende konfirmant. En gammel Trønderbunad med et forkle jeg ikke hadde sett før hadde mønster som lignet en stjerne. Og da var det bare å sette seg ned og tegne på nytt. 
Jeg får en "ferdig" følelse i det jeg setter ermene sammen med bolen. Uvant farge å arbeide med, men denne fargen synes jeg var lekker! Albert la som vanlig sin elsk på garnet, da all ubehandlet ull lukter godt. 
Mens jeg satt og strikket fikk jeg mer og mer assosiasjon til ferier på de greske øyer, blått hav, hvite hus og ro i sjelen. Jeg kan selvfølgelig ha blitt påvirket av reiseråd og bilder av tomme strender på nyhetene. Underveis sendte jeg bilder av arbeidet til en venninne, jeg trengte tilbakemelding på om jeg var på rett vei eller ikke. Hun ga tommelen opp, med assosiasjoner til vinter og snøkrystaller. 

Noen design har jeg en god følelse på under hele prosessen. Andre tviler jeg mer på. Ofte er det fargene som ikke "snakker til meg". Andre ganger ser jeg at proporsjonene i skissen ikke harmonerer godt nok med virkeligheten, og jeg føler på det jeg kaller en ubalanse i designet. Da er det godt med ekstra øyne som kan hjelpe meg å se ting på en annen måte.

Strikkefasthet.
Jeg messer om og om igjen hvor viktig det er for resultatet at strikkefastheten stemmer. Så hender det at jeg går fem på selv! Jeg har vært litt tilbakeholden med å strikke med Ask fra Hillesvåg. Av en eller annen grunn har jeg slitt med å holde strikkefastheten, jeg har strikket altfor løst. Men jeg tok sjansen og regnet ut oppskriften med en strikkefasthet på 24 masker på 10 cm på 3 mm pinne. Mens jeg satt og strikket syntes jeg at jakken kanskje så litt smal ut. Noe som viste seg å være en korrekt observasjon. En ting er sikkert, mine problemer med å strikke for løst med Ask er over! Jakken hadde blitt strikket med en strikkefasthet på 26 masker på 10 cm. Heldigvis har jeg fått strukket ut jakken noe, men det er en liten størrelse. 
For å få litt bedre plass til skulderen strikket jeg en raglan hvor jeg primært feller på ermesiden. Det er flere metoder for å strikke ermet direkte på bolen. Jeg synes jeg har best kontroll på resultatet når jeg syr fast toppen på ermet til slutt. 
Raglan
Jeg hadde opprinnelig tenkt å strikke jakken med en tradisjonell raglanfelling. Men da fadesen med strikkefastheten ble oppdaget, måtte jeg tenke nytt. For sjansen var stor for at jakken ville bli trang over skuldrene med en vanlig raglan. Jeg valgte derfor å strikke ermene på med en form for raglan med ermetopp. Da gjøres det meste av fellingen kun på ermet. Jeg strikker da kun de to siste cm på skuldrene frem og tilbake. 
Jeg valgte å ikke la den rustfargede kanten gå helt rundt da jeg følte at det lukket jakken for mye. Jeg har derfor også kun heklet en enkel kant i fronten, mens jeg har heklet en større kant nederst på ermene for å dra frem fargen mer.
Dekorasjon
Når jakken endelig var ferdig skuet jeg mot Rørstrand-serviset vårt. Sukkerskålen og fløtemuggen etter farmor sto og lyste mot meg. Finserviset som jeg er så glad i, men bruker så altfor sjeldent. Ostindiaserviset har lys bunn med blå tegninger, med en liten rustfarget kant rundt. Less is more er det noe som heter. Jeg ønsket å beholde den enkle følelsen, samtidig som jeg ønsket å tilføre noe varme og liv slik som den rustfargede kanten gjør med serviset. 
Jeg valgte knapper i ekte swarovski. Ren luksus, men de er et smykke i seg selv. Jeg syntes de også trekker frem og forsterker sølvperlene  på en fin måte. Kjøpt hos Lille Lotte i Lillestrøm. 
Det viste seg å være en balansegang. Veien er kort fra kjedelig, elegant, morsom og til helt sirkus. Flere hjelpefarger ble testet ut, før jeg landet på en litt syrlig grønn som jeg syntes ga jakken et retro-preg. For å gjøre den litt varmere, tok jeg opp rustfargen fra serviset, og heklet en kant i fronten og nederst på ermene. 

Jeg hadde gjerne lagt inn flere farger og brodert mer, men så at da mistet jeg retrofølelsen. Løsningen ble å sy på små glassperler. De fungerer mer som et hint av at noe skjer, uten at de tar all oppmerksomhet. Jeg hadde strikket inn noen litt større perler i mønsteret, men syntes ikke disse kom godt frem før de fikk litt hjelp av flere små perler rundt. 
Sykkelen trenger en oppjustering, men man tar i bruk det man har. Det er det fortsatt sommerferie og livet kan godt gå i sakte tempo en stund til. Og kanskje tid for mer sommerstrikk?
Jakken har fått navnet Judiths kofte etter farmor. Spørsmålet nå er om jeg skal ta jobben med å lage en oppskrift på sommerstrikken min eller ikke. For kanskje det er flere enn meg som har gode assosiasjoner til en sukkerkopp eller et gammelt servise?

18. juli 2020

Sommerblusen

Jeg har nesten ikke sydd bluser siden jeg var gravid med sønnen min, og det begynner å bli noen år siden. Det var den tiden hvor gravide-klær ofte besto av store gensere, bluser og tights eller snekkerbukser. Dette var fortsatt på den tiden hvor det kunne lønne seg å sy klær selv, (med fare for å høres ut som om jeg er 100 år), så jeg kjøpte rimelige bomullsstoffer som jeg sydde romslige bluser av. Etter som klær har blitt rimeligere og rimeligere er det stort sett kun klær jeg ikke kan få tak i butikken jeg syr selv. Skjorter er en av de tingene som det er en del arbeide med å sy, de består som regel av mange deler, og er fristende å kjøpe ferdige. Unntaket er feminine og nette bluser som jeg sjelden finner. I alle fall i de fargene jeg ønsker. Jeg har kun et par som begynner å bære preg av god bruk, og uten hell har funnet erstatninger for.
Sommerblusen. Stoffet ble innkjøpt til en ny kjole, men i kjent stil blitt til noe annet enn først planlagt. En bluse, et underskjørt og en pute har foreløpig blitt til av et nydelig bomullstoff. 
Og da har jeg jo egentlig bare et valg om jeg ønsker nye bluser, å sy dem selv. Som sagt så gjort. Tekstilene kjøpte jeg på Lillestrøm Sysenter. 100 prosent bomull, stødige og gode tekstiler å  arbeide med. Kjærkomment å arbeide med etter å ha kjempet med skråklippet silke. Utgangspunktet var et Burda mønster, (7831), som jeg tenkte kunne være et godt grunnmønster for en slik bluse. Det viste seg å stemme, jeg endte opp med å sy to bluser på rappen av dette mønsteret, selv om det var behov for litt justeringer.
Jeg la 2 innsnitt på forstykket fremfor et veldig stort. Jeg syntes stoffet la seg penere da. 
Endringene jeg gjorde i forhold til mønsteret. 
I mønsteret er det lagt opp til et veldig stort innsnitt. Antageligvis for at blusen skal vippe litt ut nede. Jeg syntes det var et for stort innsnitt, og valgte på den første blusen og heller lage 2 mindre innsnitt da jeg syntes stoffet falt penere med den løsningen. På den første blusen hadde jeg ikke fått med meg, når jeg klippet og tilpasset delene, at det skulle skråklippes en kant til å ha på innsiden i nakken.

Jeg brukte da et skråbånd, da jeg ikke hadde nok stoff til å skråklippe den siste delen. Rysjekappen, som skulle brettes dobbelt, valgte jeg heller å brette inn på hver side, og rynke på midten. Jeg satte den så oppå kanten nede, fremfor bak kanten.
Forstatt puff, men litt mindre fremtredende. Da syntes jeg rysjen  nederst fikk spille hovedrollen, og det ble ikke for mange designelementer som skulle konkurrere om oppmerksomheten. 
Ermene skulle hatt en større puff, men jeg reduserte puffen, da jeg syntes de var i største laget. Jeg satt så en strikk nederst på ermene fremfor å lage en kant. En strikk gir mer bevegelse for ermene.
Innsnittene i ryggen er gjort litt dypere enn i mønsteret. 
Lengden er den samme som i mønsteret. Som regel må jeg legge litt opp, men denne lengden syntes jeg var fin til bruk for både bukser og skjørt. Det eneste jeg er usikker på er om jeg husket å vaske dette stoffet før jeg sydde i det. Stoffet ble innkjøpt i fjor høst og har ligget på vent siden da. Så det kan hende blusen kan bli litt kortere ved neste vask, men noen krise blir det neppe.
Jeg syntes lengden ble nett og fin, og kommer nok til å bruke den til både skjørt og bukser. 
Endringer på bluse nr 2.
På bluse nr to gjorde jeg noen andre justeringer. Det første var at jeg delte forstykket i to. Jeg la kun inn ett litt dypere innsnitt denne gangen, men mindre enn anvist i mønsteret. Men for å kompensere for dette tok jeg den litt mer inn i sidesømmen rundt midjen. Istedenfor innsnitt i den øverste delen valgte jeg å lage rynker under bysten.
Belegget ga mulighet for en mer utbrettet krave. 
I mønsteret var det en påsydd knappestolpe. Den syntes jeg var veldig smal, noe som var en utfordring når jeg skulle sy knapphull. Så på bluse nr to laget jeg forstykkene bredere, og klippet et løst belegg som også gjorde det mulig å ha blusen åpen i halsen.

Ermene forminsket jeg enda mer på bluse nr to. Igjen valgte jeg å sette strikk nederst på ermene da jeg syntes det ble en fin avslutning.
 Her har jeg vasket stoffet før jeg sydde og føler meg trygg på at den ikke kommer til å krympe .
Rysjen laget jeg denne gang dobbel, og satt på baksiden av kanten nede. Det ble en mye tyngre og tettere kant, og mindre håndterbar på en måte. Så jeg måtte kutte litt av på lengden på rysjen for at blusens kant ikke skulle bli for stiv. Den sto først veldig ut, og ville ikke falle ned.
Favoritten? I alle fall modellen. Ikke umulig at det blir en 3.bluse innen sommeren er over. 
Hvilken bluse som ble favoritten? Det vet jeg ikke. Nå er jeg veldig glad i rødt, samtidig så likte jeg kanskje rysjen på den gule blusen best. Men, det gjenstår fortsatt å se hvem som blir mest brukt i sommer.

16. juli 2020

Feriesøm og litt gull?

For en håndarbeidsnerd er ikke gråvær i ferien nødvendigvis noe man klager høyt og lenge over. I full feriemodus har jeg begynt på listen over ting jeg lenge har hatt lyst til å lage. Jeg må bare erkjenne at om jeg skal ha noe håp om å bli ajour med den listen så kreves det ikke bare to uker, men snarere et par år med ferie. Men ok, vi får ta det vi har og arbeide med det. Denne sommerferien blir uansett veldig annerledes enn det vi hadde planlagt. I januar drømte jeg fortsatt om bilferie til Italia. Etterhvert har ferieplanene våre endret seg til mer hjemlige trakter. Eller sagt på en annen måte, å fikse opp hjemme og starte på listen over det jeg har lyst til å lage. Og det er en omfattende liste! En del av det håper jeg at jeg får vist frem også her. Ellers er Instagram blitt det stedet hvor jeg er mest aktiv med å dele glimt fra systuen og strikkeprosjekter.  
Den første ferieuken har store deler av tiden blitt tilbragt foran symaskinen. Nye prosjektposer til strikketøyet hjelper til med å rydde opp i mange pågående prosjekter. 
På den berømmelige og omfattende listen finnes både store og små prosjekter. Denne sommeren har jeg fokusert mest på søm, selv om strikkepinnene her i huset sjelden blir helt kalde. Jeg begynte nemlig så vidt å plukke på stofflagrene mine for noen uker siden, og hva kan jeg si, det har gitt mersmak. Alt fra bunadsøm, til små prosjektposer, vesker, og annet småtteri. 
Til og med et par gamle og slitte  par sko har fått ny finish. Og gull er vel årets farge?
Jeg har savnet noen enkle sommertopper, og har hatt planer for flere. Først ut var en topp jeg hadde sett for meg med en drapert front. Jeg hadde tidligere hatt noe lignende, helt enkel uten innsnitt. Helt superenkelt å lage altså! - Og da går det som det ofte gjør, jeg ryker på noen utfordringer.
Superenkel, men likevel nok jobb. 
Jeg tok utgangspunkt i et grunnmønster  som jeg tilpasset for å få nok vidde til at draperingen skulle henge fint. Til prosjektet hadde jeg plukket ut en tynn silke charmeuse, kjøpt på Mood Designer fabrics. Fargen heter gull, og den er ganske «gullete». Greit nok, da bør den passe til både hverdag og fest. Stoffet er elastisk, og svalt og behagelig å ha på.
Enkelt forklart hvordan jeg tilpasset grunnmønsteret med den ekstra vidden foran. 
For å få et pent og tungt heng foran valgte jeg å skråklippe forstykke. Det jeg hadde glemt siden forrige gang jeg sydde i samme stoff er at det er bortimot levende. Og skråklippet blir det nesten så det kryper bortover bordet av seg selv. Det sklir og drar seg, og er rett og slett lite samarbeidsvillig. 

Det var egentlig ganske åpenbart at skråklippingen ikke hadde vært nødvendig på dette stoffet, men gjorde at forstykket la seg på en måte over magen som ikke var heldig. Først så hele forstykket ut som en sekk. Så gjorde jeg det mindre, men da satt det for stramt over magen. Og det til tross for at det ikke var tettsittende. Vel, klippet er klippet. Løsningen ble å bue forstykket under bysten og sette inn et litt større stykke under som ikke ble skråklippet. Da falt det pent over magen. 
Helt enkel i ryggen, uten innsnitt. 
Jeg veide for og i mot om jeg skulle legge inn innsnitt i ryggen, men kom frem til at dette stoffet la seg mer enn villig inn mot alle kroppens kriker og kroker uten hjelp. Så jeg lot det være. Og da beholdt jeg også det enkle uttrykket og snittet som var utgangspunktet for toppen.
Joda, den krøller seg fortsatt over magen når jeg sitter. Men det gjør også magen under genseren. Så det er vel som det skal. Stående henger den  rett over magen uten for mye "klemming" som den skal. 
Ermene gjorde jeg helt enkle, og muligens litt kortere enn jeg hadde tenkt. Jeg har fortsatt litt mer stoff igjen, men tviler på om jeg kommer til å ta jobben med å klippe og lage nye. Lengden på toppen derimot syntes jeg ble litt for lang til skjørt, men fin til bukser. Så da blir vel dette en topp til bukser. Og da er det vel  bare å fortsette der jeg slapp, å arbeide meg videre ned på listen og fortsette å nyte noen kjærkomne feriedager. 
God sommer!

4. juli 2020

Skjorteblusekjole

Vi har utsatt ferien vår en uke. Da varmebølgen i juni slo ned over oss som et varmt og klamt teppe, gikk produksjonshastigheten i systuen merkbart ned. Desto varmere det ble desto tregere gikk nålen. Ull er blant mine desiderte favorittmaterialer, så jeg skal ikke klage. Men å sitte med fanget fullt  av tunge bunader i 30 varmegrader kan ta piffen fra selv den mest entusiastiske. Svetten rant og hodet kokte. Så for å få en litt lettere start etter ferien i august, har assistenten og jeg bestemt oss for at vi heller satser på litt ekstra fri utover høsten.
Assistenten, (Albert), og undertegnede nyter en dag i solen før et varslet værskifte. 
I helgene har jeg derimot allerede startet nedtrappingen mot ferietid, og setter meg gjerne ned noen timer foran den nye symaskinen som jeg får brukt altfor lite i min vanlige jobb. Det er også både godt og hyggelig å sy noe helt annet innimellom. Ikke minst å sy bare for kos. Denne gang hadde jeg plukket frem et tekstil som jeg hadde tenkt å sy en skjortebluse av. Forskjellen på en skjorte og en bluse kan være litt diffus. 

I følge Wikipedia er en "bluse  er en betegnelse som har vært brukt om flere typer klesplagg i form av tynne, livlange overdeler. I dag brukes ordet hovedsakelig om visse typer plagg for kvinner. " En skjortebluse ligner en manns kneppeskjorte. Den tradisjonelle skjorten har gjerne knepping foran med krave og mansjetter. Her skiller skjorteblusen seg fra den vanlige skjorten med at den kan være mer pyntet med kraver, blonder, draperinger etc. Så jeg velger å kalle det planlagte prosjektet for en skjortebluse.
Det er mulig jeg bytter ut knappene etterhvert. Men når man sitter og syr på kvelden tar man det man har.
Som vanlig litt snaut 
Tekstilet som jeg hadde kjøpt i Quilte-avdelingen  på Lillestrøm Sysenter, var av typen litt stiv trykket bomull. Et godt egnet stoff til både skjortebluser og kjoler. Og etterhvert som jeg satt og funderte over modellen dukket ideen opp til en lengre kneppet skjorteblusekjole.  Utfordringen var at jeg kun hadde ca 140 cm til rådighet. Jeg hadde kjøpt 150 cm, men tekstilet var kun 110 cm bredt. Så hadde hadde jeg allerede brukt litt av det til å sy en lue, til en baby, i forbindelse med den siste boken min. Så igjen så sto jeg overfor utfordringen med knapt med materiell. Det var såpass lenge siden jeg hadde kjøpt tekstilet så jeg anså sjansen for å få tak i mer som lite sannsynlig. Men ok, er man løsnings-orientert så finner man en løsning.
I utkastet mitt hadde jeg både lommer og krave samt paneler nedover kjolen. Dette var det ikke nok materialer til å få til.  
Modellen
På grunn av mønsteret måtte alle delene legges samme vei. Etter å ha forkastet mønsteret jeg tegnet først brukte jeg et enkelt kjolemønster fra Burda som utgangspunkt og la til ekstra bredde på forstykkene for å få med knappestolpen. For å få det til å gå opp måtte jeg dele forstykket en gang ekstra under bysten. Jeg synes den ekstra sømmen ikke spiller så stor rolle, men valgte å legge en bise med skråbånd rett under bysten for å trekke oppmerksomheten litt bort fra den ekstra sømmen.

To-delte ermer
Flere kompromisser måtte gjøres underveis. Jeg hadde lyst på korte ermer, men uansett hvordan jeg snudde og vendte på mønsterdelene så ble det ikke plass til et helt erme. Løsningen ble å klippe ermet med en søm på midten. For at sømmen skulle ha en hensikt lagde jeg en splitt nederst. Jeg sydde til slutt en knapp over for å forme ermet litt mer.
Splitten ble lagt omtrent midt på ermet så det traff skuldersømmen. Jeg la til maks bredde for å få en liten puff på ermene.
Lommer eller krave?
Jeg hadde lyst på både lommer og krave, men innså fort at jeg måtte velge. Jeg hadde sett for meg lommer som lå litt mer synlige på forstykkene. Da jeg først tegnet mønsteret hadde jeg tegnet det i flere paneler foran og bak. Det gikk ikke av hensyn til stofforbruket. Jeg valgte derfor å gjøre den mye enklere med færre deler og bruk av innsnitt, derav bruken av Burdamønsteret som utgangspunkt.

Lommen som jeg hadde plassert på sidepanelene falt dermed også ut. Og inn kom mulighet for en liten krave. En krave som ble til ved hjelp av klipp og lim. Undersiden av kraven er satt sammen av tre deler. Overkraven har en søm midt bak. For å gjøre kraven litt bredere la jeg igjen inn en bise av kantebånd. Det ble også en fin gjentagelse fra båndet under bysten.
Kjolen ble vurdert både med og uten krave. Jeg landet på at krave ville gi kjolen det uttrykket jeg ønsket fremfor lommene.
I ryggen vurderte jeg både biser og knytebånd, men fant ut at jeg likte at den var så enkel som mulig. Da alle delene var klippet med så snaue mål som mulig var det lite sømmon igjen til opplegg. Så kanten nederst på kjolen, i halsen og ermene er skonert og lagt opp med kantebånd.
I mønsteret fra Burda er det søm i ryggen på overdelen også. Den droppet jeg for å spare stoff, men har lagt inn et par innsnitt for å kompensere for en liten kromming inn mot nakken. (Stripen midt bak var stoffold, og er nå presset bort). 
Jeg hadde tenkt å bruke trukne knapper, noe jeg fortsatt tror hadde vært fint, men kom til at jeg ønsket en knapp som lå mer nedpå stoffet for å holde delene mer sammen. Heldigvis hadde jeg 12 like knapper, som jeg også syntes passet i fargen, blant fjorårets suvenir-innsamling fra Isager Garn. Enda godt at jeg kjøper litt ekstra når jeg først er ute på garnsafari....

Neste prosjekt, vel det ligger allerede på klippebordet. Men denne gangen har jeg kjøpt rikelig med stoff. Tror jeg da. Med mindre jeg finner på at jeg skal lage noe helt annet enn det jeg først hadde tenkt...
Snart ferie, nå har vi bare en liten uke igjen før vi setter oss i hammocken med strikketøy!
Ha en fortsatt god helg, og god sommer om du allerede er på ferie.

Ps. En liten rettelse til forrige innlegg. Tekstilet var en stoffrest som jeg hadde kjøpt på Lillestrøm sysenter. Det var grunnen til at målet var så snaut.

Kilde: Wikipedia_bluse