Mimring i ny drakt

Den første drakten jeg sydde meg noensinne ble en sånn suksess at jeg aldri har klart å glemme den. Den var sydd i en blå(bærblå) kordfløyel, og ble brukt til stort sett alt. Jeg rakk likevel aldri å slite den ut, da jeg på et eller annet tidspunkt vokste ut av den. Så da jeg kom over en nydelig lilla kordfløyel på Stoff og Stil, hvor jeg kun skulle kjøpe sytilbehør, sto jeg plutselig med 2,5 meter med tekstil under armen. (Ja hvem hadde trodd det). Stoffet har likevel blitt liggende en stund, for utfordringen var at jeg hverken kunne finne den gamle drakten, eller noen bilder av denne. Mønster til en ny drakt måtte dermed gå ut fra en litt sviktende hukommelse.

Drakt sydd i cordfløyel basert på gammel favoritt.

Nå skal det sies at om jeg likevel skulle hatt originalen tilgjengelig ville jeg antageligvis neppe gjort et rent "copy paste". Vi snakker nemlig ikke bare om 10 kg og 20 år, men om en drakt som ble laget på 90-tallet. Vi snakker med andre ord om tidsepoken for høyt og veldig stivt hår, - og store skulderputer! Det aner meg at både skjørtelengde og størrelsen på skulderputene ville hatt behov en aldri så liten modernisering.

Jakke og skjørt ble skissert opp i litt ulike modeller før jeg landet på blyantskjørt og jakke med kapper i rygg, som originalen.

Modellen

Noe av det jeg kunne huske var folder i ryggpartiet og et belte som gikk nesten rundt på jakken festet foran med et par knapper. Jeg begynte derfor først med å skissere litt ulike skjørt- og jakke løsninger basert på både erindring og ønske om modernisering. Jeg endte likevel opp med det alternativet jeg antok var nærmest originalen. En del endringer har det likevel blitt. Noen mer bevisste enn andre

Istedet for en åpen splitt på skjørtet valgte jeg denne gangen en lukket gåfold. Det vil si at jeg syr på et stoff bak i splitten.

Skjørtet

Det opprinnelige skjørtet var laget i blyantfasong med en splitt. Denne gangen valgte jeg å heller lage en lukket gåfold da jeg syntes det tok igjen detaljen fra kappene i ryggen på jakken. Skjørtet har også fått et par praktiske lommer - noe jeg ikke kan huske om originalen hadde. 

Foret ser mer blått enn sjøgrønt ut på bildene, men kan beskrives som nesten turkis?

Jeg brukte litt tid på å finne et passende forstoff til jakke og skjørt. Et lilla forstoff hadde normalt vært det foretrukne valget, men designerspiren ymtet frempå at det kanskje så litt "tantete ut". Etter å ha testet ut burgunder, brunt og beige endte jeg til slutt opp med et sjøgrønt forstoff. Jeg syntes fargekombinasjonen var morsom, i tillegg til at jeg endelig fikk brukt opp to meter med jålefor som jeg ikke lenger kunne huske hvorfor jeg hadde kjøpt. 

Forskjellige for ble vurdert inntill jeg landet på et for som ga en god kontrast. Brunt ble for likt, men likevel ikke likt nok.
Beige ble litt kjedelig. Lilla ble i følge datteren "tantete", med andre ord litt gammeldags...

Jakken

Jeg brukte denne gangen et burdamønster som utgangspunkt, - tror originalen var basert på et mønster fra et Burda-blad. Denne jakken var delt i livet og derfor et godt utgangspunkt. Jeg tredoblet bredden på bakstykket og forlenget den samtidig noe. Jeg kunne ikke huske om det var folder foran på original-jakken, men bestemte meg for å lage denne delen glatt da folder foran fikk meg til å virke rundere over magen enn jeg er. 

Kragestanden som kan skimtes bak løfter kragen litt opp noe jeg synes er fint på en blazer. 

Jeg må ha klippet bakstykket litt lengre enn forstykkene noen som resulterte i at bakstykket ble ca 3 cm lengre enn disse. Istedet for å rette det opp og lage en lik lengde på kappen, som på originalen, valgte jeg heller å skråklippe kappedelen og ha det som en designeffekt.  

Jakken er ca 3 cm lengre bak en foran. Gåfolden tar igjen kappene på jakken. 

Andre endringer

Øverst på ermene laget jeg små folder fremfor å lage en holdning, (en rynketråd for å fordele rynkene jevnt øverst på ermekuppelen), da jeg syntes det passet godt til modellen. Jeg droppet skulderputer, men har sydd inn ermefisk for å holde fasongen over skuldrene. Ermesplitten med knappene nedertst på ermene syntes jeg ble en fin detalj på jakken. Jeg la også inn en kragestand på kragen slik at denne skulle ligge litt høyere enn hva Burda-mønsteret tilsa. Jeg gjorde også slaget på kragen litt bredere enn på mønsteret. 

Mansjettene med alle knappene syntes jeg ble en fin detalj på jakken.

Resultatet

Utfordringen ved denne kordfløyelen var at den manglet litt hold og virket litt løs i vevingen. Det er med andre ord ikke den aller beste kvaliteten på stoffet. Jeg er derfor veldig spent på i hvilken grad den kommer til å holde fasongen ved bruk selv om jeg har helforet både jakke og skjørt. Jeg vil likevel si meg godt fornøyd med kopiering, modernisering og de endringene jeg har gjort. Noen vil kanskje synes fargevalget er litt i overkant "morsomt", men det tar jeg ikke så tungt. - Jeg liker fargen godt! Det gjenstår egentlig bare å krysse fingrene for at stoffet i drakten holder - i alle fall lenge nok til jeg rekker å vokse ut av den...?

Noen vil kanskje synes at en hel drakt i lilla er litt "mye", men nå er det en gang jeg og ikke de som skal bruke den. 

Med eller uten bunad?

Jeg tror dette er første gang på over 20 år at jeg ikke har iført meg bunad på 17. mai. Både bunad og bunadsskjorte var strøket og gjort klart til den store dagen. Men ønsket om å overvære barnetoget sank betraktelig når vi våknet til ulende vind og piskende regn. Husbonden, som hverken hadde en klar skjorte eller sjekket om dressen passet, ymtet frempå om at barnetog sikkert også kunne overværes på TV fra godstolen med en kopp te ..og kanskje strikketøy..? 

Første gang på over 20 år at bunaden ikke har fått "luftet seg" på 17. mai. Det gikk forbausende greit.

Jeg tok omsider hintet da bikkja, som nærer en intens motvilje mot å bli våt i pelsen gjorde et tappert forsøk på å presse en litt for rund kropp under sofaen når hun forsto hva slags vær vi hadde tenkt å ta henne ut i. Og slik ble det i år; en hyggelig 17. mai-feiring med de nærmeste får man like godt til med eller uten bunad. 

Modell og materialer

Design: Modellen er basert på en tidligere drakt. Jeg har gått ut fra Burda 6775 og gjort endringer beskrevet i teksten. 

Materialer: 2.5 m kordfløyel 100 % bomull, 2 m viskoseforstoff

Fra lager: ja

Farge: lilla/aubergine, sjøgrønn

Kjøpt hos: Stoff og Stil, Lillestrøm sysenter

Tilbehør: 13 knapper, 1 glidelås, ermefisker, limstoff/vliseline

Størrelse: S

Ps. For de som ønsker seg søm-tips/tutorials om hvordan jeg har gått frem kan klikke inn på fliken tutorials. Der vil jeg linke videre til blogginnlegg jeg har laget for tusenideer.no.

Håpet er lysegrønt, eller?

Jeg forsøker å eksperimentere med "nye" farger, og kan til min overraskelse konstatere at det er morsommere enn jeg hadde trodd. Stort sett ender jeg jo alltid opp med brunt, rødt eller oransje, og det å gå utenfor disse fargene føles nesten litt utrygt. I alle fall veldig uvant. Jeg synes dette er gode farger å arbeide med, spesielt ild-fargene som jeg synes gir både glede og energi. Et lite paradoks at jeg likevel stort sett alltid ender opp med å ikle meg brunt fra topp til tå. Jeg har lurt på om man må ha energi for å kunne bære ild-og energifargene?

Drakt sydd i 100 % ull.

Grønt har vært en av de fargene jeg har hatt et litt anstrengt forhold til. Når de italienske garnselgerskene insisterende har dyttet grønne garnnøster mot meg har jeg nesten behandlet dem som kryptonitt. (Det grønne garnet, ikke damene). Årsaken er ganske banal, jeg assosierte fargen med en person som jeg forbinder ubehag med. Sagt på en annen måte så ga fargen ga meg en følelse av ubehag, selv om opplevelsen lå mange år tilbake i tid. Litt idiotisk? Vel ikke nødvendigvis, for de fleste av oss reagerer ubevisst på ting vi forbinder med ubehag, farger eller lukter. Mange av oss vil f.eks. føle ubehag ved "tannlege-lukt", selv om det er mange år siden man sist hadde hull i tennene.

Jakken er klippet i tre deler, ingen innsnitt da elastisitet i stoffet gjør at det føyer seg fint etter kroppen.

Ta fargen tilbake
De tydelige tilbakemeldingene på fargen fra garn- og tekstilhandlere i fjor sommer fungerte på sitt vis som en liten vekker. Det var på tide å ta fargen tilbake! Med den følge at jeg har saumfart både garn- og tekstilforretninger på jakt etter grønt. Og må igjen konstatere at dersom en farge ikke er moderne så finnes den heller ikke i garn- og tekstilforretninger. Selv ikke i NYC på Mood var utvalget av grønt noe å juble over. Litt grønt garn fra Purl fikk jeg da med meg, selv om jeg gjerne skulle hatt med mer...kremt..

Skjørtet ble klippet i først 2 deler, før det ble klippet i 4 deler for å gi det en klokkefasong.

Tekstilen og kvaliteten
På Lillestrøm sysenter fant jeg til slutt en strikket ullkvalitet som jeg bestemte meg for å prøve ut. Det var to typer tekstil; den ene ribbestrikket og den andre glattstrikket, og jeg fikk raskt ideen til en drakt. Det resulterte i at jeg dro hjem med nesten 2,5 meter med grønn ull under armen. Da dette var en strikket kvalitet er den er elastisk. Det betyr at jeg ikke behøver å tenke så mye på innsnitt osv, da stoffet vil føye seg etter kroppen. Mønsteret til drakten ble tegnet ut fra et enkelt grunnmønster.

 I en jersey er glidelås unødvendig, og en strikk ble satt i livet.

Skjørtet i to eller fire deler?
Dette er en av de gangene hvor jeg gjerne skulle tatt mer bilder underveis, men prosessen har gått i veldig rykk og napp. Skjørtet ble laget i to deler, men ble litt "formløst" selv om det føyde seg greit nok etter kroppen. Jeg tror noe av problemet var at jeg hadde for mye stoff i skjørtet på grunn av ribben. Løsningen ble å klippe opp for- og bakstykket og klippe til en liten klokke-fasong nederst i både sidene og midtsømmene foran og bak. Skjørtet ble da mer kroppsnært, uten at det ble trangt, og litt nettere og morsommere i fasongen.

En litt stor knapp ble satt i siden som lukning. På innsiden av jakken ble en litt mindre og flatere knapp benyttet for å få festet jakken i begge sider. 

Jakken med og uten bånd
Som vanlig hadde jeg regnet litt i snaueste laget med hensyn til stoffberegning. Det krevde mye planlegging, og bar preg av det reneste puslespill før jeg var i havn til å få klippet jakken som en omslagsmodell med knytebånd. - Knytebånd sier du, hvor? De ble droppet. Jeg syntes de ble for tykke og litt bomsete, i alle fall når skjørtet ble både nett og morsomt. Dessuten så var det noe med å kunne bruke jakken når den var åpen. Jeg sydde først hemper av stoffet, men syntes også de ble en anelse klumpete. En brun snor ble det beste alternativet, i mangel av en grønn snor... Jeg sydde så en knapp i hver side til lukning med hempene.

Et bånd med limstoff og en tråd ble lagt i en del sømmer for å sikre at plagget holder fasongen. Dette ble gjort i skuldersømmene og under kragen i halsåpningen. 

Halsåpningen
Jeg hadde først tenkt å sy en kant i halsåpningen som jeg skulle brette inn, men ombestemte meg og brukte litt av det ribbestrikkede stoffet til å lage en krage istedenfor. Det samme stoffet sydde jeg også på som en ekstra kant nederst på ermene. Jeg syntes at jakken og skjørtet hang bedre sammen som en drakt ved å legge til disse siste detaljene.

Knytebånd ble droppet for at jakken også kunne brukes når den var åpen. 

Resultatet
Overraskende godt fornøyd, spesielt med jakken som jeg har brukt nesten daglig siden den ble ferdig. Prosjektet har vært en god inspirasjon til å arbeide mer med uvante farger, med den følge at jeg har både gravd og lett i "lageret" etter glemte skatter. Jakten har resultert i funn i både grønt og lilla som nå ligger og venter på tur midt i blant de gode og trygge brune nyansene. Nå er det i grunnen bare overskuddet det står på.

Grønt er tatt tilbake. Nå står flere "nye" farger for tur i syrommet. 

Lysegrønt
Heldigvis la jeg ambisjons- og forventningsnivået relativt lavt når jeg bestemte meg for å begynne å blogge igjen. For selv om lysten til å blogge var tilbake hadde ikke overskuddet kommet på samme nivå. Jeg må bare innse at en del tidligere lystbetonte aktiviteter fremdeles krever mer energi enn de gir tilbake. Jeg tar med andre ord en dag av gangen, og tenker at så lenge jeg har lyst til å strikke, sy og blogge så er jeg på riktig vei. Håpet er som kjent lysegrønt, og da kunne det neppe passet bedre at våren har meldt sin ankomst, det spirer og gror, og solen både varmer og gir oss lysere og lengre dager. I mellomtiden får ting gå litt i rykk og napp.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 2,5 m strikket ull
Fra lager: Nja
Farge: Grønt
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 2 knapper, 20 cm snor, strikk
Størrelse: S

Mer enn varm nok

Husbonden og jeg hadde planlagt en storbytur i januar, hvor pakkingen skulle vise seg å være en liten utfordring. Det vil si, det var nok kun jeg som så det som en utfordring, for mitt reisefølge tok problemstillingen med knusende ro. Nå kommenterte flere at det neppe kunne være noe stort problem om jeg pakket litt feil? Jeg kunne jo bare kjøpe nytt! Men i motsetning til majoriteten så foretrekker jeg å kjøpe det meste av klærne mine i gram og meter for å så sette dem sammen selv. Og selv om jeg har begynt å tilbringe litt tid med symaskinen igjen, var det lite aktuelt å ta den med som håndbagasje. Det fikk tross alt være grenser, selv for meg.

Utvilsomt varm nok, drakt sydd i ullfilt. 

Litt av problemet med pakkingen var at yr.no varslet store variasjoner i temperaturen. Med svingninger fra + 5 c til -25 på en uke sier det seg selv at du skal være rustet for det meste. Og det var her utfordringen lå, for undertegnede hadde et stort ønske om å pakke "lett".  - Med tilsvarende store planer om å pakke kompakt på hjemreisen. Det foresvever meg at jeg på et eller annet tidspunkt skal ha gitt meg selv innkjøpsstopp, men på den annen side så "surrer" jeg så mye nå at jeg antageligvis husker feil....

Den buede linjalen er ett av mine viktigste arbeidsredskap når jeg tegner egne mønstre. 

Noe nytt og varmt hadde jeg da likevel lyst til å ha med meg i kofferten, og på ønskelisten sto en ulldrakt. Det er jo ingen ulempe om man kan kombinere praktisk med pent? På lillestrøm Sysenter kom jeg over ullfilt i to brunfarger som syntes å kunne være en god løsning på noe nytt og varmt. Fordelen med denne kvaliteten er at det ikke er nødvendig å fore, og du kan sy hele plagget med overlock om du vil. Du behøver heller ikke å kaste over sårkantene, da stoffet rakner ikke.

Ullfilt er et takknemlig materiale å arbeide med. Det er lettere å forme enn vevde stoffer, samtidig som det er stødig og ikke rakner. 

Inspirasjonen til jakken var den samme som til den naturhvite strikkejakken. Jeg tegnet modellen så ermene ble noe smalere og kragen litt større enn på strikkejakken, men fortsatt en feminin og kort modell. Mønsteret laget jeg basert på egne mål, Jakken ble sydd med overlock i alle sømmer, og var unnagjort på bare noen timer når den først var klippet. Det som tok tid var mønsterkonstruksjonen.

Jakken ble sydd med markert liv og smale ermer. 

Modellen er svært figurnær, hvor midjen er markert ekstra ved at den nesten vipper ut over hoftene. Jeg valgte store mørkebrune knapper i jakken for å ta igjen den mørkere brunfargen jeg hadde valgt til skjørtet. På kraven satte jeg også en hempe så jeg kunne lukke jakken  helt opp, og samtidig ha mulighet til å bruke den som en hals.

Med en liten hempe på kraven gir den god ly mot vær og vind.  

Inspirasjonen til skjørtet kom også fra en gammel favoritt i klesskapet, men som hadde begynt å få merke tidens tand. Jeg brukte først et bomullslerret og modellerte direkte på sømbysten som jeg har stilt inn på mine mål. På den måten kan jeg bruke lerretet til å lage mønsteret, ved å tegne og klippe mønsteret ut fra markeringene gjort på sømbysten. Jeg markerte en midtlinje bak (MB), og målte til innsnitt ut fra den før jeg tilpasset forstykket. Forstykket klippet jeg til etter der hvor stoffet ble lagt over hverandre. De dannet da flere trekanter som jeg klippet til. Nederst fikk jeg en liten glippe som jeg klippet til en ny trekant som dekket denne.

Det kan være greit å teste ut i billig bomullslerret før du setter saksen i stoffet du skal sy i. Stoffet ble viklet om sømbysten før jeg satte nåler i det. Fant MB (Midt bak) og målte ut innsnitt på hver side av denne. Mønsteret til forstykket ble til basert på hvor stoffet overlappet hverandre. Ut fra dette kunne jeg lage et mønster. 

Sømmene sydde jeg over med tvillingnål i samme trådfarge som jeg hadde brukt på jakken. Stikningene ble muligens ikke så synlige som jeg hadde tenkt, og ville muligens vurdert en tykkere tråd en annen gang. Jeg syntes likevel det fungerte greit nok, (til at jeg ikke dro ut og kjøpte ny og tykkere tråd).

Slik så det ut når det var ferdig klippet. De buede kantene er tilpasset i forhold til at det skal sitte pent i livet. Disse tilpasningene ble først gjort i bomulls-lerretet. 

I livet sydde jeg på en strikk på innsiden av skjørtet. Først hadde jeg tenkt å brette ned en kant, men dette ble for tykt. Løsningen ble å feste strikken med en enkel overlcok-som i toppen. Kanten nede har jeg latt være da stoffet ikke rakner. Skjørtet var i likhet med jakken svært lettsydd når det først var klippet, og gjort unna på en halvtime. Det igjen var igjen mønsterkonstruksjonen som tok mest tid.

Strikken ble sydd på med en overlock helt i toppen. De andre sømmene på skjørtet ble gjort ved å legge en del over og sy med tvillingnål. 

Resultatet
Drakten var for varm til bruk på turen vår. Yr.no hadde bommet ganske kraftig på sine antagelser da gjennomsnitttemperaturen lå på +/-1c. Heller ikke underkjolen fra forrige innlegg, som ble sydd for å brukes under denne drakten, ble dermed brukt. Drakten kom først i bruk etter at vi kom hjem til langt kjøligere temperaturer. Jakken har ikke overraskende blitt mest brukt, og den høye kragen har vært kjærkommen i møte med vær og vind. Stoffet i skjørtet har overrasket positivt, da det selv etter en dags bruk ikke har vist tegn til utvidelse som jeg fryktet mest.

Drakten ble mer enn varm nok, og har allerede fått gjort nytte for seg og blir neppe hyllevarmer.

Ut på glattisen
Etter en krevende tid har behovet for en time out vært både stort og kjærkomment. Å få fysisk avstand til ting kan være god hjelp når man har behov for å se ting med nye øyne, samt legge ting bak seg. Å kunne starte med blanke ark uten en masse "grums" i bagasjen gir frihet, samtidig styrker det sjansen for å både se og gripe nye muligheter som måtte dukke opp.

Ikke akkurat Sonja Henie, men veldig gøy! 30 års fravær fra isen merkes dessverre godt. 

Hvor vi dro? Ja nå kan dere gjette: Vi har vært der før, det er en av mine uttalte favorittbyer og den brakte oss bokstavelig talt ut på glattisen. Det viste seg å være det perfekte sted for å hente inspirasjon, garn- og tekstilshopping, - samt sjokoladesmaking.........

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 0,8 og 1,5 m ullfilt
Fra lager: Nei
Farge: Brun: mokka og nougat.
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 5 knapper, 1 hempe, strikk
Størrelse: S

Rett og slett litt kjedelig...?

Fraværet fra blogging skyldes for en gangs skyld hverken en travel hverdag, eller ferie. Jeg har rett og slett ligget litt nede for telling i perioder. Men så skal det også sies at prosjektet som har ligget på syrommet har vært litt seigt . Ikke det at det har vært så vanskelig, men det har vært mye tilpasninger og litt kjedelig å arbeide med, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor.

Brun enkel ull-blazer, noe jeg trenger?

En mulig forklaring kan være at denne jakken er nærmere noe jeg trenger enn noe jeg har hatt lyst til å lage. For det er vel slik at det er morsommere å lage ting man har lyst på enn trenger? Uansett, en ensfarget brun blazer har stått på ønskelisten i flere år. Jeg sverger som regel til mønstrede skjørt, og er derfor i beit for en ensfarget brun blazer de gangene jeg har behov for å kle meg litt formelt i jobbsammenheng. En pen strikkejakke kan gi et morsomt uttrykk, men sammen med dress- og slipskledde menn blir man litt uformell. Løsningen har blitt en sort drakt, noe som egentlig ikke er meg. - Jeg kan dog forsikre om at jeg har sett veldig formell og ordentlig ut.

Jakken med et av favorittskjørtene, som jeg nå ser frem til å kunne gjøre litt mer "ordentlig" på jobb.

Jeg synes gode blazere kan være både vanskelige og tidkrevende å sy. Ikke har jeg funnet det ideelle jakke-mønsteret heller, og må innrømme at jeg hadde håpet å finne en brun blazer i butikken. - Ikke at det har vært spesielt enkelt å finne et egnet stoff for den ønskede blazeren heller.  - Det at man syr, betyr nemlig ikke at man har "hele paletten" å velge mellom. Motestoffer = motefarger i stoffbutikkene.

Lommedelene, bortsett fra "lomme-posen" som ble laget i forstoff. 

I Stockholm kom jeg imidlertid over en litt tykk, men ikke for tykk, ullkvalitet med fiskebensmønster i vevingen. Helt perfekt! Dyrt som søren, men sluttsummen ble likevel mye hyggeligere enn det en butikkkjøpt blazer ville endt på.- Med mindre man er så heldig å komme over noe på HM da? Så da får man vel være fornøyd?

Lommeklaffen legges på over de brettede kantene før man syr og klipper opp.

Så var det mønsteret da. Ingen av de tidligere benyttede modellene fristet til gjenbruk denne gangen. Jeg ønsket nemlig en helt enkel og klassisk, men likevel feminin modell. Løsningen fantes tilsynelatende i et Burda-blad jeg hadde liggende. Uten noe særlig erfaring fra mønstre i Burda-blader klippet jeg ut min faste størrelse og kjørte på. Det skulle vise seg å medføre mye tid på tilpasning og justering. Greit å vite til en annen gang, men frustrerende å skulle bruke så mye tid på å sprette sømmer.

Lommen når den er ferdig. 

En utfordring ved modellen var at sidestykkene var ett stykke fremfor 2 som er mer vanlig. Jeg hadde dermed en mindre side-søm å gjøre justeringer i, noe jeg ikke opplevde som en fordel i forhold til passformen. Spesielt var dette aktuelt da jeg gjorde den mer midjesmal for å understreke den feminine silhuetten. Foruten å smalne den i livet gjorde jeg noen ytterligere endringer på modellen: Jeg rundet kraven, gjorde jakken kortere, satte lommene høyere og på skrå. I tillegg avsluttet jeg kneppingen lengre ned og gjorde den mer åpen enn det originalmodellen tilsa.

Jåleforet, gir jakken en liten ekstra detalj.

Jeg valgte å fore den med et litt stivt for, som tilfeldigvis også var det jeg kaller et jålefor. Selv om det er bare jeg som ser det, så synes jeg det er flott at det skjer noe når jeg åpner jakken. Fordelen ved et litt stivt eller tykt for er at det gir litt mer stødighet til plagget. For å stive plagget ytterligere kunne jeg ha stivet hele jakken med vliselin, som ikke er helt uvanlig når man lager blazere.

Splitten i ryggen kommer litt for langt ned på dukken som er kortere i livet enn undertegnede. 

Resultatet
Selv om jakken er laget i ull, så er det et materiale det er helt greit å bruke selv om våren tilsynelatende har kommet for å bli. Alt i alt er jeg relativt fornøyd med resultatet. Den er klassisk og enkel i snittet, og ganske tidløs. Det er dessverre enkelte skjønnhetsfeil ved jakken jeg irriterer meg over, men de er ikke verre enn at jeg tror jakken likevel kommer til å bli brukt. - Og om noen skulle tro at jeg synes den er kjedelig fordi den var kjedelig å lage, så kan jeg oppklare med en gang. Det synes jeg ikke den er!

På modellen. Så gjenstår det hvor mye skjønnhetsfeilene kommer til å irritere.  

Grip dagen, eller kanskje ikke?
Først vil jeg takke for de hyggelige oppmuntringene om å melde meg på NRKs sy-program: Det store symesterskapet. Jeg er mer enn noe annet veldig glad for tilliten og troen på mine søm- og designferdigheter. Men nei, jeg kommer ikke til å melde meg på. Jeg kunne alltids ha skyldt på at tidspunktet ikke passer, - noe det heller ikke gjør. Men saken er vel heller at det er motet og troen på egne ferdigheter som svikter. - Hadde jeg virkelig hatt lyst skulle jeg alltids fått det til, tross for elendig timing! Men, jeg kommer selvsagt til å følge programmet når det kommer på TV.

Noen ganger så "feiger" man rett og slett ut, uansett hvor morsomt det høres ut.

Selv utfordret med "om Pippi ville meldt seg på", har jeg kommet til at dette er riktig. Selv om noen kanskje synes jeg feiger ut, så orker jeg ikke å utsette meg selv for mer stress akkurat nå. Noe av grunnen til at jeg tidvis har ligget nede for telling i det siste er konsekvensen av litt dårlige prioriteringer. Mye jobb, kombinert med lite trening og lite rekreasjon over flere år gir til slutt resultater... i form av stive skuldre, vond nakke, vond rygg og hyppig migrene. Jeg fikk en vekker for noen uker siden da legen var ganske klar på at om migrene-medisinene ikke virket måtte vi ta et scan av hodet, da det kunne være andre og mer alvorlige årsaker til hodesmertene.

Så blir det opp til meg å finne måter for å skape flere rom for gode stunder.

Jeg slapp heldigvis å vente så lenge på neste anfall, - medisinen fungerte. - Som er gode nyheter. Likevel en viktig påminnelse om at det er på tide å prioritere litt annerledes. Det vanskeligste ved en slik omprioritering blir paradoksalt nok det å tørre å ikke være så "flink" som man pleier, å si mer "nei", og ikke alltid være "på". Å takle andres reaksjoner som man vet kan bli negative, kjempe med egen samvittighet og behov for å prestere.

Stjernenatt av Van Gogh. En av mine favoritter. Dramatisk og vakkert. 

Jeg har tidligere hevdet at ingen kjemper vel for å bli middelmådig? Dette er et utsagn jeg må trekke tilbake.- For det er akkurat det jeg skal gjøre! Nå skal det sies at det allerede er mange områder hvor jeg presterer under middels, men det er områder hvor det ikke er viktig for meg å være flink. Men, jeg har kommet til et punkt hvor jeg har akseptert at middelmådig mange ganger kan, bør og skal være godt nok! Også på de områdene hvor jeg er vant til, eller liker å være "flink". Målet for 2014 blir dermed å senke ambisjonsnivået på flere områder. Akkurat nå kjennes det egentlig helt greit, så får vi se hvor det bærer.

Faktaboks 
Design: Burda 1-2014
Materialer: 1,2 m 100 % ullstoff, 1,2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: sjokoladebrun?/forstoff: mørkebrun
Kjøpt hos: ullstoff  kjøpt hos Siden Carlsson, Stockholm /forstoff kjøpt hos Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 3 knapper, vliselin til innforing av bellegg og krage
Størrelse: 36

Krymper ikke ull da?

Jo da det er akkurat det den gjør. Selv om jeg mer enn en gang har fått høre at akkurat denne kvaliteten krymper lite, stemmer det sjelden med virkeligheten. "Kokt ull", har faktisk vist seg å være noe av det verste, med en krymp på opp mot 15-20 prosent. Klok av skade vasker jeg derfor alle stoffer før jeg setter saksen i dem. Ullfilt skulle nemlig også vise seg krympe en del etter vask.

Ulljakken som ble liggende på vent.

En tur på Stoff og Stil i sommer resulterte i at jeg blant annet fikk med meg en burgunderrød ullfilt som skulle gjøre nytten som jakke. Stoffet skulle derimot endre seg fra å være en tynn ullfilt til en tykkere ullfilt, etter en omgang i vaskemaskinen på ullprogram.- Faktisk litt i tykkeste laget for en jakke som også skulle kunne brukes inne. Dermed ble stoffet liggende mens jeg vurderte om den skulle bli kåpe, (ut å kjøpe mer stoff), bli en barnekåpe (slippe å reise ut etter mer stoff), eller en litt tykkere jakke...?

Et skikkelig jåle-forstoff! 

Etter mye om og men endte jeg da likevel opp med å fullføre den opprinnelige planen. Mønsteret var kjent, så det var ingen store overraskelser underveis. Da det er 3. gang jeg benytter dette mønsteret valgte jeg å gjøre en liten endring på modellen ved å lage den litt lenger og med rettere front enn på de tidligere utgavene. Et lekkert for ble valgt som det lille ekstra, selv om det bare er jeg som ser det.

Ermene er med på å gi jakken sitt særpreg. 

Resultatet
At jeg liker modellen er de vel egentlig liten tvil om da jeg har benyttet denne 3 ganger nå. Den er egentlig veldig enkel samtidig som den er feminin. Det jeg er mer spent på er hvilket bruksområde jakken får, da den ikke er romslig nok til mange gensere under, den er tross alt ganske kroppsnær i fasongen, og litt i varmeste laget til å brukes inne. - Mulig den hadde vært midt i blinken som ytterjakke for et par måneder siden? Å sy i ullfilt var ellers en positiv erfaring. Det sklir ikke, du slipper å kaste over sårkanter, samtidig som stoffet har hold uten at det blir for stivt. Så nå gjenstår det som sagt bare å finne bruksområder for jakken. 

Jakken passer godt i fargen til det rutete skjørtet. 

En liten oppdatering
Jeg klarte ikke helt å slå meg til ro med kjolen i forrige innlegg. Søt, jo da - og tusen takk for både veldig gode ord og tips! Saken er at siden jeg løper rundt med et adgangskort rundt halsen hver dag, bruker jeg nesten ikke smykker eller skjerf lenger. Ganske komisk å la et plastkort være den eneste pynten for en som er såpass forfengelig, men sånn har det nå blitt. Noe mer pynt ville jeg derfor gjerne ha på kjolen.

Beltet er laget av 2 ripsbånd som er sydd oppå hverandre.

Etter å ha fundert litt kom jeg på ideen med å sette på et belte på kjolen. Ideelt sett burde beltet vært laget av et elastisk materiale, men noe slikt hadde jeg ikke tilgjengelig der og da. Løsningen ble 2 ripsbånd som ble lagt oppå hverandre, før jeg laget en lukning med en knapp i mangel av noe bedre.

Kjolen har fått et belte som kan kneppes av og på.

Beltet ble festet fast til kjolen 3 steder for at det skulle holde seg på plass, da linningen er relativt høyt oppe. Jeg vet ikke om jeg er helt i mål ennå, da det hadde vært bedre med et elastisk materiale enn et ripsbånd. På grunn av den manglende elastisiteten må beltet være litt større enn kjolen for at jeg skal ha rom for å puste, spise og ikke minst le (noe jeg gjør så ofte jeg kan). Den gode delen er at kjolen holdt seg godt etter en dag på jobb. Det er da i alle fall noe.

Nesten 1 m ekstra arbeidsplass er endelig blitt ferdig!

Noe mer 
En ny arbeidsbenk er omsider på plass i syrommet. - Hvilken luksus! tidligere har jeg arbeidet på en liten kontorpult som har vært alt annet enn praktisk når jeg sitter og syr på 2 symaskiner. Husbonden har også lovet en ny skuffseksjon - Så dette er ren velstand! Nå gjenstår bare tid til å bruke syrommet, - frem til jul er det nemlig ikke mange pusterom. Nå ja, Husbonden som sjonglerer 2 jobber om dagen glimtet til da han øynet en mulighet for å slippe unna maset med julehandel. - (Han har ansvaret for å kjøpe 3 julepresanger).

Juleforberedelser i København. 

Kort fortalt sender han designerspiren og undertegnede til København neste helg i bytte mot at vi tar ansvaret for å handle inn alle julepresangene. Et forslag vi brukte omtrent ½ sekund på å vurdere og takke ja til. Nå skal det sies at vi begge er såpass slitne etter en travel høst og mas nå før jul, at det første vi gjorde var å:

• bestille time hos et økologisk SPA 
• bestemme hvor vi skulle spise lunsj i 3 dager 
• bestemme hvilket strikketøy vi burde pakke 
• (den eneste) butikken vi har avtalt å besøke er en helsekost.....

Skal se at det for en gangs skyld blir dårlig med julehandel, men forhåpentligvis 2 uthvilte jenter som kommer hjem. Uansett, - snart juleferie og tid i syrommet...

Faktaboks
Design: Burda 7304
Materialer: 100 % Ullfilt og forstoff i viskose
Fra lager: ja
Forbruk:  1,3 m Ullfstoff (1,2 m etter vask), 1,2 m forstoff
Tilbehør: 3 knapper
Farge: burgunder
Kjøpt hos: Stoff og Stil i Oslo
Størrelse: 36

Man skal i alle fall ikke være redd for farger

Valentino, betyr ikke det egentlig kjæreste? Den oransje ullen som har ligget på sybordet de siste ukene kommer fra det Italienske motehuset Valentino, - og kvaliteten skuffer ikke! Samtidig har jeg blitt mer og mer begeistret for fargen mens jeg har arbeidet med stoffet. Nå vil kanskje en og annen stusse over at undertegnede ikke uten videre har omfavnet det oransje ullstoffet, men det satt faktisk ganske lange inne å skulle sy en blazer i oransje. Det forekom meg i overkant fargerikt, selv til meg å være.

Jakke i ull fra Valentino, blir det den store kjærligheten i høst?

Men så var det igjen altså en litt bestemt italiensk ekspeditrise som overtalte meg til å velge dette stoffet. Jeg hadde i utgangspunktet kastet mine øyne på en rødlig tweed som jeg sto og tviholdt på. Denne var hun så skeptisk til at jeg måtte spørre 3 ganger om å få se på den før hun nølende tok den ned fra hyllen. Hun hjalp meg bort til speilet uten å skjule at hun ikke var spesielt fornøyd med mitt valg, før hun danderte den oransje ullen rundt meg og forsikret om at jeg så mye yngre ut i den oransje fargen. - Så var jeg overtalt.

Jakken er foret i et viskosefor.

Det er egentlig ganske morsomt, for når jeg ba om å få se på høststoffer kastet hun kun et raskt blikk på meg før hun gikk rett på den oransje ullen, samt det mønstrede stoffet som skulle ende opp som skjørt. - Et stoff jeg faktisk var i tvil om jeg likte i det hele tatt. Skjørtet har derimot blitt en stor hit, og det er få andre plagg jeg har fått så mange kommentarer på ved bruk! - Jeg begynner med andre ord å ane at de italienske stoff- og garnselgerskene likevel vet hva de snakker om, selv om det er litt slitsomt når man mangler ordforråd og ender opp med å føle seg en smule overkjørt.

For å få jakken til å sitte ordentlig i livet er det satt en knapp på innsiden. Jakkens eneste pynt?

Den neste utfordringen lå i å finne rett jakke-modell. Jeg har et favorittmønster, men dette har jeg allerede sydd to jakker i, en i rødt og en i brunt. En til i samme modell i oransje syntes litt i overkant. Løsningen ble en av høst-nyhetene fra Burda, hvor modellen hadde tilsynelatende alle de elementene jeg var ute etter. Formsydd, feminin og klassisk. Utfordringen for min del når jeg hiver meg på nye mønstre er at jeg sjelden leser sømforklaringer. - Det kan være smart, da søm handler mye om å gjøre ting i riktig rekkefølge.

Kantene er lagt opp for hånd.

Jeg skal ikke kjede dere med hvor mange sømmer som måtte sprettes opp som følge av at det gikk litt fort i svingene, men etter å ha gjort noen oppsprettinger var det egentlig ikke annet å gjøre enn å finne frem sømforklaringen og redusere tidsbruken. Det jeg derimot har brukt litt tid på er håndsøm. Av og til tar jeg en snarvei og vrangsyr ermer og deler av foret og kanten nede før jeg presser og fester. Jeg opplever derimot at jeg har bedre kontroll ved å legge disse kantene opp for hånd, og at resultatet blir mer forutsigbart. Så får det heller bare ta litt lengre tid.

Lengden på jakken er tilpasset for å passe til både skjørt og bukser.

Tilpasninger

Det er egentlig veldig få endringer jeg har gjort i forhold til det opprinnelige mønsteret. I følge modellen skulle jakken ha vært dobbeltspent med tilsammen 8 knapper, eller festes med trykk-knapper på innsiden i kombinasjon med et belte. Jeg syntes derimot at 3 litt store knapper kun på den ene siden gjorde jakken litt morsommere. For å få den til å sitte har jeg satt en knapp på innsiden ved linningen. I tillegg gjorde jeg jakken litt kortere, samt la inn rynker på toppen av ermene. Små justeringer som jeg synes gjorde jakken litt mer feminin.

Ermene har fått en eksta puff/rynk. Dette er gjort ved å klippe ermene litt bredere enn mønsteret.

Resultatet
Jeg er så absolutt fornøyd. Jakken har allerede rukket å bli brukt opptil flere ganger, og jeg sitter med en følelse av at den kommer i likhet med skjørtet til å bli en av høstens store favoritter. Med andre ord en; Valentino. Så da er det bare å innse det, denne høsten skal jeg i alle fall ikke være redd for å bruke farger, - eller for å synes.

Godt synlig er man i alle fall når man stiller i oransje.

Høstferie
Husbonden og undertegnede har lagt vår høstferie litt senere enn skoleferien da det i utgangspunktet ikke passet å ta fri av hensyn til jobb. Nå synes jeg at en av fordelene ved å jobbe når "alle andre" har ferie, er det gir både arbeidsro og mulighet for litt roligere dager. Som igjen fører til mer fritid som fint kan fylles med strikking og lange turer i en fantastisk høstprakt. (Jeg har muligens strikket litt mer enn jeg har gått tur).

Datteren har dratt på høstferie. Noen hadde separasjonsangst, og denne gangen var det ikke mor....

Feiltastisk!
Dessverre har ikke formen vært helt på topp i det siste, så jeg har vært nødt til  å trekke i nødbremsen, og samtidig forsøkt å bli flinkere til å si nei. Det er nemlig veldig skummelt å ikke skulle være så flink. Det å innrømme at man er sårbar er kanskje det skumleste alt? Spesielt i et samfunn hvor man tilsynelatende skal prestere og være online 24/7 for å lykkes. - Igjen trekker jeg frem Kathrine Aspaas, Raushetens tid, som inspirasjon, som ikke ville kalt det å ha svakheter men å være feiltastisk, (kombinasjon av feil og fantastisk). For et i sannhet fantastisk ord! .

Man blir jo nesten glad av å bare omgi seg med de flotte fargene.

Jeg tillater meg å gjenta Brené Browns kloke ord: " Sårbarhet  er et fødested for innovasjon, kreativitet og forandring. Sårbarhet er vårt mest presise mål på mot". Sett i det lyset er det å trekke i nødbremsen og ha vist meg som et feiltastisk menneske antageligvis noe av det smarteste jeg har gjort på lenge. Hvem vet, kanskje det resulterer i det jeg ønsker meg aller mest for resten av året?

Faktaboks 
Design: Burda 7027
Materialer: 1,2 m 100 % ull, 1,2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: oransje
Kjøpt hos: Tessuti Torchio, Alba, Italia
Tilbehør: 3 knapper
Størrelse: 36