Rett og slett litt kjedelig...?

Fraværet fra blogging skyldes for en gangs skyld hverken en travel hverdag, eller ferie. Jeg har rett og slett ligget litt nede for telling i perioder. Men så skal det også sies at prosjektet som har ligget på syrommet har vært litt seigt . Ikke det at det har vært så vanskelig, men det har vært mye tilpasninger og litt kjedelig å arbeide med, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor.

Brun enkel ull-blazer, noe jeg trenger?

En mulig forklaring kan være at denne jakken er nærmere noe jeg trenger enn noe jeg har hatt lyst til å lage. For det er vel slik at det er morsommere å lage ting man har lyst på enn trenger? Uansett, en ensfarget brun blazer har stått på ønskelisten i flere år. Jeg sverger som regel til mønstrede skjørt, og er derfor i beit for en ensfarget brun blazer de gangene jeg har behov for å kle meg litt formelt i jobbsammenheng. En pen strikkejakke kan gi et morsomt uttrykk, men sammen med dress- og slipskledde menn blir man litt uformell. Løsningen har blitt en sort drakt, noe som egentlig ikke er meg. - Jeg kan dog forsikre om at jeg har sett veldig formell og ordentlig ut.

Jakken med et av favorittskjørtene, som jeg nå ser frem til å kunne gjøre litt mer "ordentlig" på jobb.

Jeg synes gode blazere kan være både vanskelige og tidkrevende å sy. Ikke har jeg funnet det ideelle jakke-mønsteret heller, og må innrømme at jeg hadde håpet å finne en brun blazer i butikken. - Ikke at det har vært spesielt enkelt å finne et egnet stoff for den ønskede blazeren heller.  - Det at man syr, betyr nemlig ikke at man har "hele paletten" å velge mellom. Motestoffer = motefarger i stoffbutikkene.

Lommedelene, bortsett fra "lomme-posen" som ble laget i forstoff. 

I Stockholm kom jeg imidlertid over en litt tykk, men ikke for tykk, ullkvalitet med fiskebensmønster i vevingen. Helt perfekt! Dyrt som søren, men sluttsummen ble likevel mye hyggeligere enn det en butikkkjøpt blazer ville endt på.- Med mindre man er så heldig å komme over noe på HM da? Så da får man vel være fornøyd?

Lommeklaffen legges på over de brettede kantene før man syr og klipper opp.

Så var det mønsteret da. Ingen av de tidligere benyttede modellene fristet til gjenbruk denne gangen. Jeg ønsket nemlig en helt enkel og klassisk, men likevel feminin modell. Løsningen fantes tilsynelatende i et Burda-blad jeg hadde liggende. Uten noe særlig erfaring fra mønstre i Burda-blader klippet jeg ut min faste størrelse og kjørte på. Det skulle vise seg å medføre mye tid på tilpasning og justering. Greit å vite til en annen gang, men frustrerende å skulle bruke så mye tid på å sprette sømmer.

Lommen når den er ferdig. 

En utfordring ved modellen var at sidestykkene var ett stykke fremfor 2 som er mer vanlig. Jeg hadde dermed en mindre side-søm å gjøre justeringer i, noe jeg ikke opplevde som en fordel i forhold til passformen. Spesielt var dette aktuelt da jeg gjorde den mer midjesmal for å understreke den feminine silhuetten. Foruten å smalne den i livet gjorde jeg noen ytterligere endringer på modellen: Jeg rundet kraven, gjorde jakken kortere, satte lommene høyere og på skrå. I tillegg avsluttet jeg kneppingen lengre ned og gjorde den mer åpen enn det originalmodellen tilsa.

Jåleforet, gir jakken en liten ekstra detalj.

Jeg valgte å fore den med et litt stivt for, som tilfeldigvis også var det jeg kaller et jålefor. Selv om det er bare jeg som ser det, så synes jeg det er flott at det skjer noe når jeg åpner jakken. Fordelen ved et litt stivt eller tykt for er at det gir litt mer stødighet til plagget. For å stive plagget ytterligere kunne jeg ha stivet hele jakken med vliselin, som ikke er helt uvanlig når man lager blazere.

Splitten i ryggen kommer litt for langt ned på dukken som er kortere i livet enn undertegnede. 

Resultatet
Selv om jakken er laget i ull, så er det et materiale det er helt greit å bruke selv om våren tilsynelatende har kommet for å bli. Alt i alt er jeg relativt fornøyd med resultatet. Den er klassisk og enkel i snittet, og ganske tidløs. Det er dessverre enkelte skjønnhetsfeil ved jakken jeg irriterer meg over, men de er ikke verre enn at jeg tror jakken likevel kommer til å bli brukt. - Og om noen skulle tro at jeg synes den er kjedelig fordi den var kjedelig å lage, så kan jeg oppklare med en gang. Det synes jeg ikke den er!

På modellen. Så gjenstår det hvor mye skjønnhetsfeilene kommer til å irritere.  

Grip dagen, eller kanskje ikke?
Først vil jeg takke for de hyggelige oppmuntringene om å melde meg på NRKs sy-program: Det store symesterskapet. Jeg er mer enn noe annet veldig glad for tilliten og troen på mine søm- og designferdigheter. Men nei, jeg kommer ikke til å melde meg på. Jeg kunne alltids ha skyldt på at tidspunktet ikke passer, - noe det heller ikke gjør. Men saken er vel heller at det er motet og troen på egne ferdigheter som svikter. - Hadde jeg virkelig hatt lyst skulle jeg alltids fått det til, tross for elendig timing! Men, jeg kommer selvsagt til å følge programmet når det kommer på TV.

Noen ganger så "feiger" man rett og slett ut, uansett hvor morsomt det høres ut.

Selv utfordret med "om Pippi ville meldt seg på", har jeg kommet til at dette er riktig. Selv om noen kanskje synes jeg feiger ut, så orker jeg ikke å utsette meg selv for mer stress akkurat nå. Noe av grunnen til at jeg tidvis har ligget nede for telling i det siste er konsekvensen av litt dårlige prioriteringer. Mye jobb, kombinert med lite trening og lite rekreasjon over flere år gir til slutt resultater... i form av stive skuldre, vond nakke, vond rygg og hyppig migrene. Jeg fikk en vekker for noen uker siden da legen var ganske klar på at om migrene-medisinene ikke virket måtte vi ta et scan av hodet, da det kunne være andre og mer alvorlige årsaker til hodesmertene.

Så blir det opp til meg å finne måter for å skape flere rom for gode stunder.

Jeg slapp heldigvis å vente så lenge på neste anfall, - medisinen fungerte. - Som er gode nyheter. Likevel en viktig påminnelse om at det er på tide å prioritere litt annerledes. Det vanskeligste ved en slik omprioritering blir paradoksalt nok det å tørre å ikke være så "flink" som man pleier, å si mer "nei", og ikke alltid være "på". Å takle andres reaksjoner som man vet kan bli negative, kjempe med egen samvittighet og behov for å prestere.

Stjernenatt av Van Gogh. En av mine favoritter. Dramatisk og vakkert. 

Jeg har tidligere hevdet at ingen kjemper vel for å bli middelmådig? Dette er et utsagn jeg må trekke tilbake.- For det er akkurat det jeg skal gjøre! Nå skal det sies at det allerede er mange områder hvor jeg presterer under middels, men det er områder hvor det ikke er viktig for meg å være flink. Men, jeg har kommet til et punkt hvor jeg har akseptert at middelmådig mange ganger kan, bør og skal være godt nok! Også på de områdene hvor jeg er vant til, eller liker å være "flink". Målet for 2014 blir dermed å senke ambisjonsnivået på flere områder. Akkurat nå kjennes det egentlig helt greit, så får vi se hvor det bærer.

Faktaboks 
Design: Burda 1-2014
Materialer: 1,2 m 100 % ullstoff, 1,2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: sjokoladebrun?/forstoff: mørkebrun
Kjøpt hos: ullstoff  kjøpt hos Siden Carlsson, Stockholm /forstoff kjøpt hos Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 3 knapper, vliselin til innforing av bellegg og krage
Størrelse: 36