Redesign eller full "make over"?

Det hører med til sjeldenhetene at jeg handler klær i en annen form enn i metervis eller i gram. Til unntakene hører f.eks. sportstøy, jeans og enkle t-skjorter. Men så er det også grenser for hvor mye jeg har behov for, i alle fall av treningstøy. Jeg er ikke akkurat kjent for å overbruke medlemskapet mitt på SATS. Så i motsetning til turer i garnbutikker sammen med designerspiren, kan besøk i klesforretninger kvalifiseres som trygt. – Jeg ender nemlig alltid opp med å sjekke kvaliteten (for mye syntetiske materialer og sømmer), og finner alltid noe å sette fingeren på.

Sommerkjole i velbrukt modell. 

På vei ut av HM-butikken var det likevel et plagg som fanget min interesse. Det vil si det var ikke plagget, men fargen. Om jeg skulle plukke ut en favorittfarge må det være en blanding av rust og cognac. Det var denne fargen som hadde fanget min interesse. Plagget var en enkel kjole med strikk i livet uten ermer. Ikke noe jeg fikk pustebesvær av, men fargen derimot gjorde meg interessert. 

Utgangspunktet, kjolen fra HM. 

Etter å ha vurdert for og imot, denne fargen er nemlig ikke så enkel å få tak i, bestemte jeg meg for å kjøpe den største størrelsen de hadde og satse på redsign (eller make over). – Jeg ville gjøre den om til en av mine favoritt modeller. Etter som jeg husker laget jeg ikke mindre enn 3 kjoler i denne modellen i fjor.

Mye mer stoff på en kjole enn jeg hadde forventet.

Med så store stykker var stoffbergeningen relativt enkelt. Jeg hadde faktisk mer stoff til rådighet enn det jeg pleier ved sømprosjektene mine, som heller pleier å preges av stoff-knapphet. Jeg oppdaget da til min store skuffelse at stoffet var en ren syntetkvalitet. Egentlig en skikkelig nedtur, men ikke nok til å skrinlegge prosjektet.

Fra HM til Helles....

Det skulle vise seg at stoffet heller ikke var noen fornøyelse å arbeide med. Det strakk seg eller trakk seg sammen etter eget forgodtbefinnende, og var så hardt at tråden på den vanlige symaskinen røk! Selv ikke overlockmaskinen håndterte stoffet spesielt godt, selv om tråden ikke røk her. Den neste overraskelsen var at selv om stoffet absolutt var en jersey så var den på ingen måte spesielt elastisk. Det vil si at selv om jeg hadde lagt inn gode klippemål på alle delene, ble plagget litt trangt. – De andre kjolene jeg har sydd i samme mønster er sydd i langt mer elastiske materialer.

Kjolen er litt trangere over ryggen enn jeg setter pris på, men kan fortsatt brukes. 

For å løse det mest akutte plassbehovet valgte jeg å la forstykkene dekke hverandre litt mindre enn jeg har gjort tidligere. De dekket hverandre akkurat nok til å ikke kvalifisere til en veldig generøs utringning. Eller for dristig om man vil. Jeg hadde opprinnelig planlagt å legge opp ermer og kanten nede, men lot det være når jeg så hvordan alle sømmer enten trakk seg sammen eller strakk seg. En enkel rullefald ble da løsningen, selv om det var vanskelig å få pent også med overlocken.

Rullefald nederst på ermer og på skjørtet. 

Resultatet
Hvor fornøyd jeg er? Faktisk litt usikker. Jeg ser at stoffet ser litt gjennomskinnelig ut når jeg trer det på dukken og vil muligens bruke en underkjole under. Forhåpentligvis vil det bare få kjolen til å sitte enda bedre. Et par av sømmene ser ut til å krype oppover, til tross for at det ser helt fint ut etter at jeg har gitt det en omgang med strykejernet. Jeg håper at det gir seg etter hvert ved bruk, godt hjulpet av tyngdekraften. I tillegg kommer det uomtvistelige faktum at kjolen er litt trangere enn jeg liker, i tillegg til at den er laget i et syntetisk materiale. Om den likevel skulle vise seg å være behagelig ved bruk, blir ingen gladere enn jeg. - For jeg synes jo i all beskjedenhet at min versjon er finere enn originalen.

Resultatet etter make over, - eller redesign.

En inn = en ut?
Jeg vet at det er de som har en regel om at skal noe inn i klesskapet må noe annet ut. Jeg skulle ønske jeg var like flink. Samtidig har dette prosjektet minnet meg om at redsign er noe jeg antageligvis burde bli mye flinkere til å gjøre mer av. Både av hensyn til min egen økonomi, - hverken garn eller tekstiler er gratis, - men også av hensyn til miljøet. Med dagens klespriser har det utviklet seg en "bruk og kast" mentalitet jeg ikke setter pris på.

Det er godt å sette av tid for ettertanke. 

Med fare for å høres fryktelig gammel ut, men da jeg vokste opp hadde svært mange av oss hjemmesydde klær. For det å kjøpe klær i butikken var dyrt. Det var noe jeg fikk til 17. mai og kanskje til jul. Ellers gikk alt i arv. Gardinstoffer ble omgjort til kjoler, - man kastet ikke gammelt tøy med mindre det var utslitt. Man til og med stoppet sokker! Hvem gjør det dag?

Bilde fra male- og tegnekurset mitt. 

Jeg tenker også at vi godt kunne ha tålt litt høyere klespriser. De fleste av oss er klar over at klærne vi kjøper ikke er laget under forhold vi ville ha akseptert i Europa, 18 timers dager og luselønn. Vi kunne med fordel ha vært litt mer solidariske med tekstilarbeiderne enn det vi er. For hvor mange t-skjorter trenger vi egentlig? Kunne vi kjøpt færre til en litt høyere pris? Derfor stiller jeg meg fortsatt tvilende til politikere som vil at vi skal arbeide mer for å øke kjøpekraften. (Å jobbe mer er uansett uaktuelt for min del).

Er økt kjøpekraft ubetinget bra, og den arven vi egentlig ønsker for miljøet og kommende generasjoner?

Kanskje vi heller skulle ha sørget for at de som leverer våre varer arbeider under akseptable forhold først, før vi snakker om at vi trenger å fylle opp klesskapet ennå mer? Jeg vil i alle fall starte med å sjekke ut om butikken jeg handler hos har en samfunnsansvaraplan og stiller krav til sine underleverandører, og heller boikotte verstingene i bransjen. Og etter det (lille utbruddet) ønsker jeg dere en fortsatt god og kreativ helg.

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 1stk kjole fra HM i 100 % polyester
Fra lager: nja
Farge: rust
Kjøpt hos: HM
Tilbehør: intet
Størrelse: 36