31. desember 2019

Det skumle steget

Dette synes jeg faktisk er litt skummelt å skrive. Det er noe med at i det du har sagt noe høyt så er det vanskelig å ta tilbake igjen. Da jeg i 2014 bestemte meg for at jeg ønsket å lage en bok, gikk det 9 måneder før jeg turte å si det høyt til noen andre. Så skummelt kjentes det! Når det først var sagt, så var det egentlig bare å lage en plan for å få realisert bokdrømmen. Det er noe med at når snøballen først har begynt å rulle. Nå er det en annen drøm som jeg har tenkt å forsøke å realisere....

Et lite tilbakeblikk
Livet består av både opp og nedturer, og i noen perioder lugger det ekstra. Det gjorde det så til gangs for meg i 2013, at jeg bestemte meg for at i 2014 skulle alt bli så mye bedre. Det ble bedre, ikke supert, men det viktigste jeg gjorde var å ta meg selv på alvor. Å være tro mot meg selv. Det innebar å ta farvel med en god karrière og stake ut en helt ny kurs. Noe som er ganske skummelt når man har passert" ung og lovende". Jeg pleier å si at nå er jeg bare lovende...

Livet går så fort! Selv om jeg tenker at det mest konstruktive er å se fremover, så kan det innimellom være lurt å se seg tilbake og gjøre opp en liten status.  Av og til kan jeg føle at livet står i stampe og at jeg ikke kommer noen vei. Da kan et lite tilbakeblikk fortelle at mye har skjedd om jeg ser litt lenger enn bare den siste uken. I løpet av disse årene har jeg rukket å ta grunnleggende pedagogikk, utgitt en bok, reist rundt på strikkefestivaler hvor jeg har holdt kurs og foredrag, fullført en modulbasert bunadopplæring over tre år, og startet mitt eget firma. Og alt har skjedd fordi jeg endelig tok meg selv på alvor og rettet fokus mot det som kjentes riktig, istedenfor det jeg følte at andre forventet av meg.

En fot i bakken og et skritt videre
De siste årene har jeg sjonglert mellom 3 jobber og utdannelse, og kjent på kroppen at jeg har passert 25 år med god margin. Så jeg sto igjen overfor et nytt vanskelig valg. Skulle jeg si opp tryggheten i  deltidsjobben med de aller beste kollegene, og heller satse fullt og helt på mitt eget? For på et eller annet tidspunkt, etter å ha bygget stein på stein i egen bedrift så må man enten satse fullt eller gjøre det om til en hobby. Så falt valget på å gjøre det jeg har drømt om, å satse på egen kreativitet og bunadsøm. Det innebærer at jeg allerede fra nyttår får frigjort en dag i uken til egne aktiviteter. Det er fortsatt mye som skal på plass, blant annet korrektur til min neste bok, (utgivelse mars 2020), og en ny nettside for strikkeoppskrifter. Men fra 1.mars står jeg på helt egne ben!
Dette betyr at jeg ser frem til travle dager i systuen, og det er jo lov å håpe på mer tid til blogging og mye annet gøy også! Så da ønsker jeg dere alle et Godt nytt år, og takk for følget i 2019. Nå gleder jeg meg til nye utfordringer i 2020!

16. desember 2019

Hjemmekontor og juleforberedelser

"Ikeatur rett før jul? Er du sikker på at det er lurt?" var det flere som spurte meg, og kikket samtidig medfølende bort på mannen min. Jo da, hvert år havner vi på Ikea rett før jul. Et år kjøpte vi ny sofa to dager før jul som ikke passet med fargene på veggene i stuen. Det ble en travel førjulstid. Men det var ingen vei utenom dersom ikke hjemmekontoret enda en jul skulle gjemmes under stoler, benker og på soverommet. Om du ikke er så heldig å ha et eget kontor blir det ofte mange provisoriske løsninger på hvor permer, pc og printer skal plasseres når du arbeider hjemme. I alle fall hver gang det kommer gjester. 
Selv liker jeg å jobbe hjemmefra. Jeg oppdaget tidlig at jeg arbeidet mer konsentrert og fikk fordypet meg mer i arbeidet når jeg satt mutters alene. I tidligere jobber har jeg gjerne sittet i åpne landskap og slitt med å koble ut: telefoner, alle som går forbi pulten min til kaffemaskinen, avbrytelser fra de som bare har et lite spørsmål, (her var nok jeg gjerne også en av dem som syndet), eller skjedde det noe spennende borte hos kundeservice..? Listen over mulige avbrytelser var lang.

Hjemmekontor betyr at du bør være strukturert og flink til å disponere tiden din. Selv bruker jeg en  "timeplan" hvor jeg plotter inn sømtid, møter og kontortid. Ekstra fint er det om du også har et eget sted å sitte og oppbevare tingene dine. Noe jeg ikke har hatt de siste årene. En stund hadde jeg eget kontor, mens systuen lå i kjelleren. Systuen er nemlig også hjemmebasert. Men utfordringen var at den firbente assistenten, (Albert), ikke slo seg til ro i kjelleren. Flere poser med godbiter, leking og god-snakking endret ikke på det. Løsningen ble å flytte systuen opp, noe som ga mange andre fordeler, som bedre plass og lys. Men dermed forsvant kontorplassen min.

Plassering er viktig. At systuen er plassert et stykke fra kjøkkenet er i grunnen helt greit, for jeg tar aldri med mat og drikke inn dit uansett. Men, på kontoret vil jeg ha kaffe. Mye kaffe. Og sitter jeg med regnskap vil jeg gjerne også ha tilgang på litt snacks, sjokolade eller noe annet som kan ligge gjemt i skapet... Med andre ord, kort avstand til kjøkkenet er viktig for plasseringen av kontoret. Og i  kjelleren hadde jeg "lang vei" til kjøkkenet, mindre lys, Albert som ikke ville slå seg til ro. Spisestuen ble det opplagte valget.

Men valget var kanskje ikke helt ideelt for en som alltid har konkurrert i toppen om å ha den mest rotete pulten alle steder hun har jobbet. Ikke minst har oppbevaring vært en utfordring. For selv i vårt papirløse samfunn flommer det over av utskrifter av  korrekturer, regninger etc. Å lage en, for å ikke snakke om to, strikkebøker reduserer heller ikke papirmengden. Et besøk hos Ikea og en av deres interiørdesignere hadde gitt meg noen tips til oppbevaring for å gjøre spisestuen til et litt mindre, "alltid på jobb følelse". Og lettere å rydde når det var behov for det.
For en av utfordringene ved å jobbe hjemmefra er at du selv kan bestemme når du vil jobbe. For mange blir det fort litt hele tiden. For det er en frihet som går begge veier. Et fysisk skille, som et adskilt kontor hvor du kan lukke døren, kan hjelpe med å sette grenser for arbeidstider. Selv om jeg har blitt flinkere til å skjerme helgene, blir det fort til at jeg sitter utover kveldene fordi alt likevel ligger fremme.
Så det ble "Same procedure as every year", Ikea-tur rett før jul. Som en del av de faste juleforberedelsene svingte vi innom restauranten og testet ut Ikeas juletallerken. (Han som ufrivillig har fått jobben som vaktmester, sjåfør, bærehjelp og montør får nemlig lite annen lønn.) Denne gangen var han rask med å velge farge på skapene, han hadde antageligvis ikke lyst til å male stuen på nytt. (Kan i grunnen forstå det). Men for en glede når to nye skap var montert og satt på plass. Albert tok jobben med å sjekke om skapene var fri for katter.. eller ..? Printer, permer, papirer, hele mitt lille kontor har nå fått plass i de nye skapene. For en lykke! Jul i stuen blir det hvert år, men jeg gleder meg veldig til å endelig bare kunne lukke en dør til kontoret! For snart skal vi ha juleferie!

29. november 2019

Grunderdrømmen - lykkelig som liten?

Etterhvert som den ene mailen med Black Friday tilbud etter den andre dukker opp, kan jeg ikke la være å gjøre meg noen refleksjoner om å være en liten aktør blant store. Jeg synes også indiedyeren Nina Petrina satte gode ord på hvordan livet bak kulissene som Grunder fortoner seg. På Instagram, viser vi glansbildene, men sannheten er at livet i en oppstartfase er langt fra glamorøst. Den består som regel av hardt arbeide og mye usikkerhet. Det er langt mellom champagne-lunsjene. Knekkebrød ved benken er mer sannsynlig.

Halvparten gir opp innen et år
Mange går med en drøm om å starte for seg selv. Men å lykkes er ikke like enkelt. I følge SSB går halvparten av alle nyoppstartede bedrifter dukken innen et år. Ikke direkte lystige tall, og i følge den samme statistikken overlevde kun 3 av 10 bedrifter etter 5 år. Det er med andre ord ikke risikofritt å satse hus og hjem på en drøm.

Jeg tenker på det når jeg ser noen som tar steget fullt ut og satser på en drøm. Mange gjør som meg og begynner i det små ved siden av annen jobb. For dessverre har jeg også erfart at flere av "drømmefølgerne", jeg har fulgt med- og heiet på, har kastet inn håndkle og gitt opp etter noen år. For mange blir konkurransen med de store aktørene for tøff. De har ikke de samme innkjøpsordningene, færre å dele faste kostnader på, og heller ikke mulighet til å kaste seg på Black Friday eller Black Week. Bare for å ha sagt det, i systuen Helles Syskrin for bunadsøm er det Green Year hele året. Ta vare på det du har, eller lag noe du ønsker å ta vare på!

Hobby eller næring
Da produksjonen av bunadsøm oversteg grensen for når virksomheten min ville bli MVA- pliktig måtte jeg ta et valg. Skulle jeg satse, eller fortsette med bunadsøm som hobbyvirksomhet? Det var jo dette jeg hadde hatt lyst til. Så jeg satset på å være 50 prosent selvstendig næringsdrivende og har siden bygget stein på stein. Det har innebåret at jeg ikke tok ut noe som minnet om lønn før etter 2 år, (takket være en veldig snill mann). Men det ga meg mulighet til å investere i kompetanse, utstyr og materialer de første årene som er helt nødvendig, men vanskelig uten oppstartkapital.

Da jeg startet opp var det mange råd om jeg burde ha et AS eller et Enkeltmanssforetak. Et AS gir deg flere sosiale rettigheter om alt skulle gå skeis. Men mange som begynner i det små har ikke muligheten til å skaffe til veie aksjekapitalen, og sette seg inn i en mer komplisert foretaksform. Et enkeltmannsforetak (Enk) har enklere regnskap og er lettere tilgjengelig når man begynner i det små. Men siden du ikke er ansatt har du heller ikke krav på dagpenger, yrkesskadeforsikring, yrkesskadetrygd, pensjonsordning og redusert krav på sykepenger.

Som liten aktør har du kanskje bare deg selv som arbeidskraft. Timelønnen din skal dekke utgifter til regnskap, ulike betalings-løsninger (Vipps for bedrifter er ikke gratis), det er egne krav til betalingsterminaler og salgsrapporter, husleie, strøm, innkjøp av nytt utstyr, vedlikehold av utstyr, kontorrekvisita, software til pc, feriepenger, markedsføring...etc. Er du heldig sitter du igjen med ca halvparten av den summen du har fakturert (eksl. MVA). Det sier seg selv at desto flere som kan dele på en del av disse kostnadene desto bedre.

De gode dagene
Jeg skal ikke svartmale, for det er de grunderne som gjør stor suksess, som skaper seg både den arbeidsplassen de elsker og en formue på kjøpet. Og det er fordeler ved å være sin egen sjef. Du har full fleksibilitet, får arbeide med noe du liker og kan håndplukke dine ansatte. (I mitt tilfelle er det dachsen Albert). Foreløpig kan jeg si at jeg ikke har angret en dag på det valget jeg gjorde for noen år siden. Glamorøst er det definitivt ikke! Jeg har sjelden jobbet så mye og hardt for så lite. Samtidig føler jeg meg privilegert når jeg kan ta med meg Albert ut på tur midt på dagen, og bestemme at i dag blir det en times lunsjpause ute i det fri. Strikke i kaffepausene får jeg også lov til. Har tross alt en veldig grei sjef.

24. november 2019

Søndagsblogg eller bare noen tanker på en søndag?

Jeg har hatt mange blogginnlegg i hodet den siste tiden, men innen jeg har hatt tid til å sette meg ned foran pc-en er de borte som dugg for solen! Heldigvis har jeg ikke lenger dårlig samvittighet for at bloggen tidvis kan bli litt stemoderlig behandlet. For er det ikke lystbetont, så bør man finne noe annet å bruke tiden sin på. Men bloggen var en av mine faste lystbetonte søndagsaktiviteter i flere år. Og innimellom kan jeg savne det faste ritualet med å sette noen ord og tanker ned på tastaturet, søndagsblogging.
Søndagsblogg, og kosestund med assistenten (Albert). 
 Jeg har vurdert bloggens fremtid mange ganger underveis i dens levetid. Den er, til tross for sjelden oppdatering, fortsatt høyst levende takket være besøk fra interesserte lesere. Jeg kan bli litt nostalgisk når jeg tenker på hvordan det hele begynte. Jeg har strikket og sydd så lenge jeg kan huske. Men det har ikke alltid vært like trendy å strikke. I alle fall ikke i alle miljøer, og jeg befant meg i et av dem hvor det ikke ga plusspoeng å kunne strikke. Jeg ble ofte møtte med: "Er ikke det noe bare gamle tanter gjør?" eller " Du ser ikke ut som en strikker?" eller " Er ikke det litt dølt?". Bloggen Helles Syskrin ble min inngang til å møte andre som delte den samme interessen uten å måtte fortelle om det på jobben.
Herlige arvestykker skal sys og tilpasses til en ny eier. 
Siden den gang har det blitt trendy å strikke, i tillegg til at min arbeidssituasjon har endret seg totalt. Den er fortsatt i endring, men mer om det kommer i et senere blogginnlegg. Men arbeidsledig er jeg ikke.

Manuskriptet til bok nr 2 er levert, og skal ut våren 2020 på Cappelen Damm forlag. Igjen er det strikking det handler om, og bittelitt søm. Mer enn det får jeg ikke fortelle ennå. Men jeg håper du kommer til å like den. I systuen sys det bunader jevnt og trutt. Ferden går fra Akershus til Vestlandet, Nordland, en liten tur innom Gudbrandsdalen. Jeg snakker selvsagt om bunadene jeg er så heldig å få tilliten til å sy på.
Den neste boken er fotografert i Gamlebyen Fredrikstad.
På toppen av dette arbeider jeg med en ny nettside. Det er her bloggens fremtid vurderes. Bloggen har noen klare begrensninger når det gjelder mulighet til å laste ned filer og andre smarte løsninger når man driver for seg selv. Foreløpig har jeg landet på at jeg beholder denne bloggen en stund til, rett og slett fordi det er en del besøk på siden.  - Hvem vet, kanskje jeg får tid til å blogge noen av de innleggene som plutselig dukker opp før de forsvinner igjen?
Underskjørt til bunader lages i systuen, og kommer i webhopen som lanseres på nyåret. 
Jeg kan ikke love noen fast søndagblogging fremover, men om du kan ha litt tålmodighet meg meg så kommer det mer om ny jobbtilværelse, bok og web-planer senere! Og kjenner jeg meg selv rett så blir det litt blogging om strikking og bunader også.

18. juni 2019

Egosøm og egentid

Å gjøre hobbyen sin til jobb kan ha både sine fordeler og ulemper. Fordelen er blant annet at du holder på med noe du virkelig liker, hvor tiden kan rase avgårde uten at du merker det. Det kan også være en av ulempene, fordi du risikerer å alltid være på jobb. For skillet mellom hva som er jobb og hobby kan fort viskes ut om du ikke er god til å sette grenser. Da risikerer du at gleden og rekreasjonen som lå i hobbyen kan gå tapt. For min egen del har det blitt en øvelse i balansekunst, med  prøving og feiling. Helt fri har man nok aldri som selvstendig næringsdrivende, men jeg har blitt flinkere til å sette grenser mellom jobb og fritid.
Sommerkjolen 2019?
Egentid
De av dere som har fulgt bloggen over lengre tid husker kanskje søndagsblogging som et fast innslag. Hver søndag formiddag var min, i mange år, nøye tilmålte egentid som jeg brukte på kreativ utfoldelse i syrommet. Erkjennelsen av hvor viktige disse søndags formiddagene var for å hente meg inn, og lade batteriene, var sterkt medvirkende for å gi meg motet til å velge en helt ny retning i livet.
En liten strikkejakke kan være greit å ha over kjolen om vi får en vanlig norsk sommer. 
Egosøm
Men nå skal det også sies, selv om jeg er glad i å sy er det veldig annerledes å sy på bestilling for andre, fremfor å sy til seg selv som rekreasjon. Ofte er det veldig absolutte tidsfrister forbundet med bunadsøm. 17.mai og konfirmasjoner er vanskelige å utsette, og dette er gjerne ting som kommer på omtrent samme tid. I fjor var jeg så sliten etter nasjonaldagen at jeg nesten ikke orket å ta i dørhåndtaket på systuen i flere uker etterpå. Det er i sånne tilfeller at jeg tvinger meg selv inn på systuen, og syr noe bare for gøy! Å få lov til å prøve og feile, kjenne på gleden over håndverket, leke litt, lage noe bare for min egen skyld.

Kjolen
I perioden frem til 17.mai blir det en del turer til Lillestrøm Sysenter. Påfyll av nåler, bomullstråd, knapphullsilke, bånd til hemper, mm . Og mens jeg lette etter bomullstoff til skonering fikk jeg øye på det jeg visste skulle bli mitt "etter 17.mai-egosy-prosjekt". Et herlig herlig blomstret bomullsstoff med litt stretch som gjør at det er ekstra behagelig å ha på. Full av forventning gikk jeg ut av butikken med knapphullsilke, stoffer til bunad og 2 meter med forhåpninger om egosøm.
Nok vidde til å kunne svinge seg i. 
Jeg så modellen for meg egentlig allerede i butikken. En enkel modell med krave i halsen. Korte ermer og mye vidde i skjørtet. Mønsteret brukte jeg litt tid på å tegne. For selv om grovskissen var klar hadde jeg fortsatt noen uavklarte punkter.

  • Hvor mye vidde ønsket jeg i skjørtet? 
  • Skulle det legges ekstra vidde i skjørtet med folder eller kiler?
  • Burde forstykket deles i to fordi jeg ville ha en krave? 
  • Burde forstykket deles i to fordi jeg ville ha en splitt?
  • Skulle jeg ha hele paneler, eller skulle jeg dele den under bysten eller ved midjen? 

Lengden  og bredden på stoffet ga noen begrensninger på vidden i skjørtet. Folder i skjørtet kunne ha vært en mulighet, men jeg ønsket hele linjer fordi mønsteret er såpass "voldsomt", dermed ble foldene droppet. De korte ermene ble også valgt bort av samme grunn.
Mønsteret lager jeg basert på en grunnform.
Kraven, som var det viktigste elementet på kjolen, laget jeg så den gikk kant i kant med splitten i front. For å slippe en søm midt foran i det mønstrede stoffet valgte jeg heller å lage en splitt. Den synes jeg åpnet kjolen, og ga den et litt mer sporty utseende. Det jeg ikke hadde tenkt på var krymp! Stoffet krympet ca 4 %, noe som er helt vanlig for denne type stoffer. Jeg målte meg frem og kom til at det likevel burde gå akkurat. Men da jeg prøvde kjolen på så jeg at den rakk til ca midt på kneet, og hadde liten lyst til å gjøre den kortere med en oppleggskant. Det var ingen krise, men jeg var superfornøyd da jeg fant et bånd i passende farge. Båndet har antageligvis vært innkjøpt som suvenir på en ferietur. Heldigvis hadde jeg kjøpt med meg nesten 3 meter, akkurat langt nok, og dermed var lengden der jeg ønsket den - fortsatt midt på kneet.
I ryggen har jeg sydd inn en usynlig glidelås. Jeg kunne ha lagt glidelåsen i siden og sluppet sømmen midt bak. Men sømmen i ryggen gir meg mulighet til å skrå litt inn ved nakken, og kompensere ekstra for en litt svai rygg i midjen.. 
Fornøyd?
Stretchen gjør at kjolen er behagelig å ha på og fargen er "selvfølgelig" en innertier! Mest av alt er jeg fornøyd med at jeg prioriterte tid til å sy noe til meg selv, kjenne på gleden over å lage noe bare fordi det er gøy. For jeg kan vel egentlig ikke påstå at jeg har stor manko på sommerkjoler. Nå krysser jeg fingrene for gode sommertemperaturer og mye "kjolevær" for denne kjolen gleder jeg meg til å bruke.

MODELL OG MATERIALER
Design: Eget mønster, ps. strikkejakken heter Olivia, mønster på Ravelry 
Materialer: 2 m bomullspoplin med stretch
Fra lager: Hva er det?
Farge: rødt
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 1 glidelås, viselin
Størrelse: 36

10. april 2019

Bare en liten omsøm?

Et av de tydeligste vårtegnene er økt pågang av henvendelser til systuen. For på uforklarlig vis har de fryktede "Krympedyrene" inntatt mer enn et klesskap og herjet vilt med både bunader og dressjakker. Desto nærmere 17.mai, desto flere henvendelser. Gjerne både tidlig og sent. De mest optimistiske sender melding søndag kveld og lurer på om de ikke bare kan stikke innom dagen etter? Nå skal det sies at de aller fleste er hyggelige, henvender seg innenfor vanlig kontortid, og har forståelse for at de kanskje er litt sent ute. For ordens skyld, jeg svarer sjelden på meldinger til systuen i helgene, med mindre det er jeg som har initiert dialogen. Selv en selvstendig næringsdrivende må ha litt fri innimellom.

Det er ikke store jobben
"Hei, har du tid? Det er bare en bitte-liten omsøm? Ikke mange cm i det hele tatt. Bør ikke ta lang tid!" Misforstå meg rett. Det er hyggelig å bli tiltrodd jobben, men er det noe jeg har lært er så er det at en liten omsøm sjelden er avhengig av hvor mange cm som skal justeres i livet.

Som regel spiller det nemlig ingen rolle om bunaden skal legges ut eller inn 4 eller 8 cm. Jobben er stort sett den samme. For man må sprette opp og sy sammen igjen like mange sømmer. Som regel må stakken foldes på nytt, kanskje er det også en linning eller et belte som også må fikses på. Noen ganger må også skuldrene justeres, og heller ikke her spiller det noen rolle om det er 1 eller 5 cm. Det må sprettes og sys like mye. Også er det kanskje en fald som har løsnet? Så hvor mange cm sidesømmen skal flyttes har som regel liten betydning for arbeidsmengden.

Når det er sagt så er jeg er veldig takknemlig for alle som viser meg tilliten til å sy på bunaden sin. Det gir meg både mat på bordet og muligheten for å utøve et håndverk jeg trives med. Men, nå er det helt fullt i systuen til nasjonaldagen. Og da er det dessverre også fullt til konfirmasjoner i begynnelsen av mai. Men om du skulle ha en følelse av at det hadde vært greit å få gjort noe med bunaden til neste 17.mai, ta gjerne kontakt med meg til høsten. I april 2020 kan det nemlig være litt sent igjen.  

10. februar 2019

Knapphull i en Setesdal

Av og til tenker jeg at jeg må ha verdens beste jobb. Riktig nok ikke hver dag, det er dager og perioder da alt går motstrøms og jeg lurer på hva i all verden jeg holder på med. Men jeg opplever det som en verdi i seg selv å ha muligheten til å bruke mye tid på noe jeg synes er interessant, og i tillegg ha fleksibilitet til å styre mye av tiden min selv. (Selv om det ikke alltid resulterer i nye blogginnlegg). Jakten etter gamle "filler" har brakt meg fra nord til sør, og fra øst til vest i landet. Jeg har vært heldig å få treffe på mange flotte og engasjerte mennesker, og som har møtt meg med mye raushet og vilje til å dele av sin kunnskap. For det er dessverre sånn at mye av det jeg holder på med er kompetanse vi er engstelige for at skal bli borte som en følge av utflagging av industri.
Setesdal i ny versjon.
Det ligger mange gamle strikkede plagg i magasinene på høyskoler og museer, gjemt bort som godt bevarte hemmeligheter. En mulig årsak til at disse plaggene ikke er utstilt kan skyldes at mye er i dårlig forfatning. Jeg har sett gensere og votter som knapt henger sammen. For andre er det kanskje ikke så interessant, men for en som er spesielt interessert ligger det mye informasjon i en slik "fillehaug".
En skatt fra et arkivbesøk, viser hvordan genseren har bitt lappet med tekstil. 
 De strikkede plaggene kunne bli "bøtet" eller lappet med vanlig tekstil. En genser jeg kom over hadde fått påsydd flere store stoffstykker på ermene fordi de var så fillete. Dette har jeg også sett på votter, hvor man har lappet i flere omganger, gjerne da på innsiden av vottene hvor slitasjen var størst. Kanter i tekstil, gjerne rundt halsen og nederst rundt ermene har jeg også ofte sett brukt. Det forlenget levetiden til plagget, samtidig pyntet det opp en flott strikket genser. Bånd var dyrt, så det var også en fin måte å kunne vise seg litt frem på. Pynte oss har vi gjort til alle tider.

Overskuddsmateriale
Da jeg reiste Norge-rundt med strikketøyet for å gjøre research til boken Strikk til alle tider, endte jeg opp med langt mer materiale enn det vi hadde plass til i boken. Eller rakk å strikke ferdig. For jeg skal ikke legge skjul på at det var hektisk i sluttfasen. Foreløpig har det resultert i 4 nye utgitte design, sist i ut rekken en ny moderne variant av Setesdalsgenseren som har fått en knappestolpe istedenfor den tradisjonelle halssplitten.
Fot Eivind Rhøne
Sist utgitt til tross for at det allerede ble påbegynt i oktober 2017. Men designet har vært gjennom en lang modningsprosess. I snitt regner jeg fort 100 timer i utvikling av et nytt design, så det er ingen liten prosess designet skal igjennom før det er ferdig. Men når man oppdager at fargen man holder på å strikke med går ut av produksjon så kan følelsen av å arbeide "motstrøms" ta luften ut av selv den mest tålmodige! I tillegg har det vært et par andre hensyn som har gjort at jeg har latt det hvile i perioder.
Innhenting av informasjon foregår både via et etterhvert rikholdig bibliotek og utflukter til steder med "gamle filler".
Det finnes utallige versjoner av gensere med inspirasjon fra Setesdalsmønsteret. Ikke bare er det populært, men det har også lange tradisjoner for bruk. Genseren hører også til mannsbunaden fra Setesdal. På museet i Rysstad (Setesdal) fant jeg mye spennende, men det var genseren fra bildet Ørnejegerne som ble det utløsende for designet. Annemor Sundbø har en imponerende samling av gamle gensere og har utgitt flere bøker på bakgrunn av de funnene hun har gjort, deriblant Strikking i billedkunsten. Her har hun tatt for seg strikkede plagg i billedkunsten og rekonstruert flere av dem. Ett av dem er et bilde av kunstneren Carl Sundt-Hansen, Ørnejegerne fra 1907.  Mannen på dette bildet ser ut til å være den samme som er avbildet i Setesdøl med pipe,
Det er strikket inn perler i mønsteret ved hjelp av en tynn heklenål. Jeg har lagt ut en video på Instagram som viser hvordan.
Jeg hadde falt for de kvadratiske, eller rombeformede figurene nederst på ermene, og hadde lyst til å bruke dem videre. I tillegg liker jeg godt en halssplitt, som jeg har funnet på mange eldre gensere, da jeg ofte kan synes at ullgensere kan bli litt tette. Jeg ønsket å bruke det samme mønsteret i ulike størrelser på ulike steder på genseren, samtidig som jeg ønsket å gjøre genseren litt mer feminin enn de gamle genserene. Dette løste jeg ved å strikke inn perler i mønsteret på ermene hvor mønsteret ble en slags mansjett. I tillegg gjorde jeg den innsvinget i livet, for å gi den en litt mer feminin passform.
Raglanfellingen bød på noen utfordringer. Store ark med hver størrelse måtte tegnes ut. 
Raglanfelling hadde jeg lyst til å teste ut, da det er langt vanligere med isydde ermer, eller nå rundfelling. Det viste seg å være langt mer å tenke på i utregningen enn jeg først hadde tenkt nettopp fordi jeg valgte å bruke mønsteret i ulike størrelser. Dermed ble det også mange ulike  mønsterrapporter som skulle passe sammen. Det hadde vært langt enklere å kun velge en mønsterrapport, men da ville jeg ikke fått lekt med mønstret ulike størrelser.

Halssplitt
Da jeg la på tekstil for å lage halssplitten ble det klart at genseren da ikke ville få det moderne preget jeg ønsket. Behovet, eller ønsket om en halssplitt var likevel noe jeg ønsket å gå videre med. En smalere knapphullstolpe ble en god løsning på halssplitten.
Rundt knappestolpen har jeg lagt fløyelsbånd isteden for tekstilen rundt splitten som jeg først hadde planlagt. 
Fargevalget var heller ikke helt tilfeldig. Flere av "fillene" jeg har kommet over har vært strikket i det vi kaller jordfarger. Det kan skyldes både brune sauer og at garnet er farget med plantefarger. Uansett syntes jeg det var flott med bruken av disse fargene i et tradisjonsmønster. Også må det innrømmes at jeg har en svakhet for jord-og høstfarger. For å forsterke dette har jeg brodert inn striper med kjedesting i brunrødt, og med Mille Fleur sting i okergult. Kantene er heklet i en litt lysere bruntone enn bunnfargen som er melert. Navnet på genseren ble Frøya. Et gammelt navn, på en moderne variant av noe tradisjonelt. Jeg syntes det passet godt til genseren.
Knapphull og blingknapper.
Knapphull
Tl slutt har jeg lyst til å gi en kort beskrivelse på hvordan jeg strikker tette knapphull i doble knappestolper. Jeg bruker ofte doble knappestolper i plaggene mine. Jeg synes det er praktisk da du får gjemt sårkanter etter oppklipping inni kanten. Utfordringen da er at det er åpent mellom knapphullene, og det er fort gjort at det kan forskyve seg litt eller bli litt løst rundt dem. Dette kan løses ved å sy en liten søm rundt knapphullet, eller å strikke dem sammen, altså tette med en gang. I eksempelet mitt har jeg tatt utgangspunkt i at knapphullet skal gå over 2 masker.
 1. Merk av hvor du vil ha knapphullene dine på knappestolpen. Lag like mange biter, ca 10 cm lange, av restegarn som du har knapphull. Pass på at trådene ikke blir for lange, da vil de være i veien når du strikker videre. Det er også enklere å dra ut tråden når du er ferdig.
2. Fra rettsiden. Strikk frem til første knapphull. Strikk 2 masker med restegarnet (hjelpetråd). Sett disse maskene tilbake på venstre pinne, og strikk dem som vanlig. Gjenta dette ved alle knapphullene. Strikk kanten så lang som beskrevet, brettekant og fortsett til du har strikket til du er på samme høyde som knapphullet på baksiden av knappestolpen. Du skal nå begynne sammenstrikkingen fra vrangsiden.
3. Strikk til du er rett over første knapphull. Plukk opp "løkken" på høyre side av maskene som er strikket med hjelpetråd. løft den opp på venstre pinne og strikk den sammen med neste maske. Gjenta, ved å plukke opp løkken mellom de to maskene på hjelpetråden, strikk den sammen med neste maske. Men nå feller du av ved å legge den forrige masken over. Gjenta dette en gang til når du plukker opp den siste løkken på venstre side av hjelpetråden. Du har da felt av 2 maskene, og samtidig lukket knappestolpen ved knapphullet. Gjenta dette ved de neste knapphullene bortover.
4. På neste p, fra rettsiden,  strikk frem til første knapphull. Du plukker nå opp de 2 maskene som står på hjelpetråden og strikker videre. Du har nå et ett knapphull. Du kan nå dra ut hjelpetråden. Gjenta ved de andre knapphullene, og strikk resten av knappestolpen som anvist.

Med ønske om en fortsatt god morsdag!
MODELL OG MATERIALER
Design: Frøya
Materialer: Finull, fargekoder og materialer er oppgitt i oppskriften.
Kjøpt hos: Lille Lotte As, Lillestrøm
Tilbehør: 5 knapper, 1,5 m fløyelsbånd, 4 mm glassperler med sølvkjerne fra Panduro
Ps, på siden Tutorials har jeg laget ulike videoer for sting og andre tips.