18. juni 2019

Egosøm og egentid

Å gjøre hobbyen sin til jobb kan ha både sine fordeler og ulemper. Fordelen er blant annet at du holder på med noe du virkelig liker, hvor tiden kan rase avgårde uten at du merker det. Det kan også være en av ulempene, fordi du risikerer å alltid være på jobb. For skillet mellom hva som er jobb og hobby kan fort viskes ut om du ikke er god til å sette grenser. Da risikerer du at gleden og rekreasjonen som lå i hobbyen kan gå tapt. For min egen del har det blitt en øvelse i balansekunst, med  prøving og feiling. Helt fri har man nok aldri som selvstendig næringsdrivende, men jeg har blitt flinkere til å sette grenser mellom jobb og fritid.
Sommerkjolen 2019?
Egentid
De av dere som har fulgt bloggen over lengre tid husker kanskje søndagsblogging som et fast innslag. Hver søndag formiddag var min, i mange år, nøye tilmålte egentid som jeg brukte på kreativ utfoldelse i syrommet. Erkjennelsen av hvor viktige disse søndags formiddagene var for å hente meg inn, og lade batteriene, var sterkt medvirkende for å gi meg motet til å velge en helt ny retning i livet.
En liten strikkejakke kan være greit å ha over kjolen om vi får en vanlig norsk sommer. 
Egosøm
Men nå skal det også sies, selv om jeg er glad i å sy er det veldig annerledes å sy på bestilling for andre, fremfor å sy til seg selv som rekreasjon. Ofte er det veldig absolutte tidsfrister forbundet med bunadsøm. 17.mai og konfirmasjoner er vanskelige å utsette, og dette er gjerne ting som kommer på omtrent samme tid. I fjor var jeg så sliten etter nasjonaldagen at jeg nesten ikke orket å ta i dørhåndtaket på systuen i flere uker etterpå. Det er i sånne tilfeller at jeg tvinger meg selv inn på systuen, og syr noe bare for gøy! Å få lov til å prøve og feile, kjenne på gleden over håndverket, leke litt, lage noe bare for min egen skyld.

Kjolen
I perioden frem til 17.mai blir det en del turer til Lillestrøm Sysenter. Påfyll av nåler, bomullstråd, knapphullsilke, bånd til hemper, mm . Og mens jeg lette etter bomullstoff til skonering fikk jeg øye på det jeg visste skulle bli mitt "etter 17.mai-egosy-prosjekt". Et herlig herlig blomstret bomullsstoff med litt stretch som gjør at det er ekstra behagelig å ha på. Full av forventning gikk jeg ut av butikken med knapphullsilke, stoffer til bunad og 2 meter med forhåpninger om egosøm.
Nok vidde til å kunne svinge seg i. 
Jeg så modellen for meg egentlig allerede i butikken. En enkel modell med krave i halsen. Korte ermer og mye vidde i skjørtet. Mønsteret brukte jeg litt tid på å tegne. For selv om grovskissen var klar hadde jeg fortsatt noen uavklarte punkter.

  • Hvor mye vidde ønsket jeg i skjørtet? 
  • Skulle det legges ekstra vidde i skjørtet med folder eller kiler?
  • Burde forstykket deles i to fordi jeg ville ha en krave? 
  • Burde forstykket deles i to fordi jeg ville ha en splitt?
  • Skulle jeg ha hele paneler, eller skulle jeg dele den under bysten eller ved midjen? 

Lengden  og bredden på stoffet ga noen begrensninger på vidden i skjørtet. Folder i skjørtet kunne ha vært en mulighet, men jeg ønsket hele linjer fordi mønsteret er såpass "voldsomt", dermed ble foldene droppet. De korte ermene ble også valgt bort av samme grunn.
Mønsteret lager jeg basert på en grunnform.
Kraven, som var det viktigste elementet på kjolen, laget jeg så den gikk kant i kant med splitten i front. For å slippe en søm midt foran i det mønstrede stoffet valgte jeg heller å lage en splitt. Den synes jeg åpnet kjolen, og ga den et litt mer sporty utseende. Det jeg ikke hadde tenkt på var krymp! Stoffet krympet ca 4 %, noe som er helt vanlig for denne type stoffer. Jeg målte meg frem og kom til at det likevel burde gå akkurat. Men da jeg prøvde kjolen på så jeg at den rakk til ca midt på kneet, og hadde liten lyst til å gjøre den kortere med en oppleggskant. Det var ingen krise, men jeg var superfornøyd da jeg fant et bånd i passende farge. Båndet har antageligvis vært innkjøpt som suvenir på en ferietur. Heldigvis hadde jeg kjøpt med meg nesten 3 meter, akkurat langt nok, og dermed var lengden der jeg ønsket den - fortsatt midt på kneet.
I ryggen har jeg sydd inn en usynlig glidelås. Jeg kunne ha lagt glidelåsen i siden og sluppet sømmen midt bak. Men sømmen i ryggen gir meg mulighet til å skrå litt inn ved nakken, og kompensere ekstra for en litt svai rygg i midjen.. 
Fornøyd?
Stretchen gjør at kjolen er behagelig å ha på og fargen er "selvfølgelig" en innertier! Mest av alt er jeg fornøyd med at jeg prioriterte tid til å sy noe til meg selv, kjenne på gleden over å lage noe bare fordi det er gøy. For jeg kan vel egentlig ikke påstå at jeg har stor manko på sommerkjoler. Nå krysser jeg fingrene for gode sommertemperaturer og mye "kjolevær" for denne kjolen gleder jeg meg til å bruke.

MODELL OG MATERIALER
Design: Eget mønster, ps. strikkejakken heter Olivia, mønster på Ravelry 
Materialer: 2 m bomullspoplin med stretch
Fra lager: Hva er det?
Farge: rødt
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 1 glidelås, viselin
Størrelse: 36

2 kommentarer:

  1. Nydelig kjole til nydelig dame. Denne kler du så godt Helle. Flott hakke til også. Du er helt vanvittig dyktig.
    Tror det betyr alt å finne glede og kreativitet helt utenom plikt og tidsfrister. Det er jo selve grunnlaget for jobben og livet. Å ta vare på det er å ta vare på deg selv og den kreative og kunnskapsrike gaven du har fått til å skape.

    Personlig synes jeg det er underlig at vi kreative mennesker skal sette ordet ego foran det vi lager til oss selv. Som om vi bare skal strekke oss og hele tiden lage til andre. Og nærmest ha dårlig samvittighet fordi vi lager til oss selv? Det er jo bare tull!!! Kanskje jeg henger meg for mye opp i ord🙈 Uansett, god kreativ sommer🌻😍

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Lone. Det er et godt innspill du kommer med. Jeg brukte det ikke før jeg begynte å sy profesjonelt. I det jeg åpnet systuen for kunder har jeg slitt med mye dårlig samvittighet om jeg heller prioriterer egne prosjekter fremfor jobb. Det er jo noen som venter på at jeg skal sy for dem... Og da kommer de ofte først i rekken.

      Det første året klarte jeg ikke å sy noe til meg selv med mindre det var helt tomt for annen jobb i systuen. Etterhvert har jeg blitt flinkere til å ta meg fri, har innført faste dager hvor jeg har helt fri. Det har jeg måttet gjøre for å overleve. For det er mange nok som henvender seg til "alle døgnets tider", også i helgene med bare et lite spørsmål til at man kan bli fullstendig oppspist, og utbrent. Så Egosøm- eller -strikk har jeg vel satt som en benevnelse både for egen del, at jeg gjør noe hyggelig bare for min egen skyld, men også for å presisere at jeg har fri. For forventningen om at jeg skal være tilgjengelig 24/7 har vært den vanskeligste å sette grenser for.

      Slett

Tusen takk for besøket. Ekstra glad blir jeg om du legger igjen en hilsen.