Like god som ny

Selv om jeg for det meste syr om og reparerer bunader, må jeg innrømme at jeg har vært flinkere til å hente frem et helt nytt tekstil fremfor å redesigne gamle klesplagg. Nå skal det samtidig sies at jeg jeg gjennom årene har opparbeidet meg et anselig lager med både tekstil og garn, som jeg gjerne også vil gjøre noe ut av. Tid til ego-søm og egne prosjekter er en begrenset ressurs, så jeg prioriterer de prosjektene som føles lystbetont, og om det er noe jeg har lyst til å bruke og ta vare på. 

Skjorten har fått trukne knapper og små blomster plassert litt hist og her. Om jeg blir lei dem er det relativt enkelt å sprette og ta bort. 

Jeg synes det kan være noe herk å sprette sømmer på skjorter og kjoler, og være bundet av ferdige klippete biter og deler når jeg skal lage noe nytt. Men så var det dette med å ta vare på det man har og kaste mindre. Det er antageligvis flere enn meg som har sett horrible bilder av gigantiske berg i Chile bestående av kasserte klær, bare det siste året har rundt 40 000 tonn havnet der, og kanskje det som inspirerte til å frem sprettekniven på en skjorte som egentlig skulle kasseres. 

Trygt og godt

Rosa er i utgangspunktet ikke en av mine yndlingsfarger. Jeg liker fargen, men bruker den sjelden da fargen fremhever "vinterblek" selv midt på sommeren. De fleste av oss ender opp med de samme fargene vi føler oss komfortable og trygge med. Ofte kler vi dem, eller så tror jeg at vi også ubevisst tiltrekkes av noe vi søker eller trenger. Lenge før jeg satte meg litt inn i fargenes betydning brukte jeg farger helt bevisst i forhold til humør, behov for påfyll av energi eller for å roe meg ned. 

For en del år siden malte jeg en kveld i uken. I likhet med mine medstudenter hadde jeg en fast palett som jeg malte med. Noen malte bare med pasteller, mens jeg hadde gjerne rødt og oransje som hovedfarger i mine bilder. Læreren utfordret oss på å måtte male med farger vi ikke likte, og det var en krevende øvelse for flere enn meg. En kommenterte at hun ble nesten uvel av å male med sterke farger. Men det var også en lærerik øvelse. Jeg forsto at en del av de fargene jeg ubevisst hadde unngått gjorde bildene mine mer interessante, og ga dem en ny balanse. Det er noe i utrykket "Der hvor alle tenker likt tenker ingen". Om det blir for mye harmoni kan det bli litt kjedelig.

Ingrids kofte. Jeg tilførte brunt og en liten stripe med grønt for å balansere rosafargen. Jeg synes fargene harmonerte godt.  Oppskriften ligger på Ravelry. Foto: Are Knudsen.  

Det er likevel et stykke fra å tilføre en uvant farge i et bilde eller strikkedesign til å kun arbeide med dem. For en tid tilbake hadde jeg en kollega som elsket rosa, og i motsetning til meg kledde hun fargen svært godt. Hun utfordret meg på fargebruken i strikkedesignene mine, som har en overvekt av rødt og oransje. Nå er det ikke sånn at jeg ikke liker fargen rosa, den gir meg bare ingen energi. Men jeg tok utfordringen med å strikke med rosa, og resultatet ble koften Ingrid. 

Skjorten før. Lang og vid i ryggen. Jeg glemte å ta bilde av ryggen før jeg satte sprettekniven i skjorten.

Et impulskjøp

Så var det denne skjorten da. Jeg har ingen annen forklaring på kjøpet enn at jeg var litt i siget etter å ha strikket Ingrid, en kofte jeg stort sett aldri bruker fordi jeg føler meg blek i den. Den rosa rutede skjorten ble brukt til litt uvørent bruk over en t-skjorte, inntil den fikk en omgang i tørketrommelen og ble litt kort på ermene. Den kunne fort ha endt opp som ny malerskjorte, men av en eller annen grunn holdt noe meg igjen fra å innvie den til et liv med malingsflekker. 

På toppen av det hele syntes syntes jeg også at skjorten var litt lang og uformelig, (nå med litt for korte ermer), og ønsket en mer feminin fasong. Så hva skulle jeg gjøre? Gi den til Fretex, bruke den til oppussing, eller gi den en sjanse til? Det at den var laget i 100 prosent bomull, og TV-innslaget om søppelhaugene ble avgjørende for at jeg bestemte meg for at den kunne bli et hyggelig helgeprosjekt. 

Ryggen måtte heises opp i tillegg til at jeg laget flere innsnitt. 

Det første jeg måtte overvinne var behovet for å få rutene til å stemme. Det stemte verken med hvor midt bak var plassert, eller i sidesømmene. Det var ikke nok tekstil til å rette på dette. - Ting som dette er kanskje en av grunnene til at jeg foretrekker å gjøre tilskjæringen selv. 

Sprettekniven ble flittig brukt. Jeg løsnet ryggstykket som hadde en motfold midt bak. Beklager, jeg glemte å ta bilde av ryggen før jeg begynte å sprette den fra hverandre. Lommen foran ble sprettet av, så åpnet jeg kraven og mansjettene. I tillegg kuttet jeg av ca 8 - 9 cm på lengden av skjorten. Bredden på ryggstykket var såpass bredt at jeg laget fire innsnitt, to som gikk fra toppen og helt ned, og to litt mindre på hver side. Ryggstykket måtte i tillegg heises litt opp, da det var  skåret i en bue opp for å få ekstra volum i ryggen.  

Kraven ble sprettet opp for å få satt inn en liten rysje. Det ga skjorten et feminint uttrykk. Det samme ble gjort på ermene for å forlenge dem med et par cm. 

På forstykkene laget jeg et par innsnitt før jeg la opp skjorten i sin nye lengde. De avskårne delene ble skåret opp i mindre remser som jeg brettet og sydde fast som en rysje på kraven. For å få nok tekstil til å lage rysjer til mansjettene laget jeg dem litt smalere enn på kraven. Her brukte jeg den av sprettede  lommen, i tillegg til siste rest fra den avskårne lengden. 

Nesten ferdig med omsøm, men har man en spennende lydbok man gjerne vil høre slutten på....

De aller siste stoffrestene brukte jeg til å lage trukne knapper da jeg synes det kledde skjorten. De siste detaljene får jeg forklare med avslutningen på en spennende lydbok, for jeg broderte til slutt noen små blomster tilfeldig plassert i rutene før jeg anså meg som ferdig. Nå er det bare tiden som vil vise om den igjen blir tatt i bruk til hverdags, eller om den ender sitt liv som malerskjorte. Men den ble i alle fall et hyggelig helgeprosjekt. 

Jeg satte et bånd i overgangen mellom skulder- og ryggdel da tekstilet virket litt skjørt etter oppspretting. Båndet ga litt stødighet. Det samme båndet ble satt øverst på mansjettene. 

På riktig vei

Det nye året har startet godt med tanke på at jeg har vært mer bevisst tiden jeg bruker på arbeid og blitt litt flinkere til å sette grenser. For det vil alltid være noen som har behov som er "mye viktigere" enn mine. Balansen handler om å finne løsninger uten å sitte igjen med en følelse av å bli utnyttet, eller gå på akkord med egne behov og verdier. Det positive er at bevisstgjøring og noen enkle grep har gitt mer tid til egne prosjekter. En bedre "work life balance" bærer frukter for energien og kreativiteten, som var på sparebluss i fjor høst, er nå på god vei tilbake. Det samme er lysten til å finne tilbake til aktiviteter som tidligere fylte meg med energi. 

Et lite utvalg av tekstiler og strikk som jeg håper å få gjort om til noen nye plagg i løpet av vinteren.

Noe av det jeg har savnet er gleden ved å planlegge nye tilskudd til garderoben. Gleden over å finne det perfekte stoffet, forventningen til timene som skulle tilbringes på syrommet, og noen dyrebare timer i flytsonen. Om sommeren kjøpte jeg både garn og tekstiler som matchet og kunne brukes om hverandre til høstens garderobe. Hver helg satte jeg av noen timer, (de var hellige), til å sy høstens nye klær. 

Strikke gjorde jeg på toget, om kvelden etter at barna hadde lagt seg, eller mens jeg satt og ventet utenfor dansestudioet mens datteren trente. Det å lage mine egne oppskrifter ble for meg en måte å koble ut omverden på samtidig som jeg fikk brukt kreativiteten min. Nå tilhører jeg vel de som helst aldri leser bruksanvisninger eller oppskrifter. Jeg har nå hentet frem både garn og tekstiler med et lite håp om å få gjort noe ut av dem i løpet av vinteren. Neste prosjekt er allerede klippet! Og det er om jeg skal si det selv, en ganske god gulrot for å fortsette med de nye gode vanene og rutinene. 

EN LEK MED BÅND OG TRADISJONER

Det er endelig tid for et innlegg om søm igjen. Jeg har sett konturene av at dette holder på å utvikle seg til en strikkeblogg, noe som ikke har vært tilsiktet. Når jeg nå har satt meg ned foran symaskinen igjen er det med en viss fare for å bli arrestert av både bunadspoliti og andre kulturhistorikere. Jeg har tatt meg friheten til å leke med både tradisjons-søm og klesskikker. Inspirasjonen har i og for seg vært til stede lenge, noe som blant annet kan sees i en del av strikkemodellene mine. Inspirasjon til blusen kom da også mens jeg holdt på å forberede tilbehør for fotografering til noen av mine strikkedesign.

En bunadsskjorte med bringeklut har vært helgens prosjekt. 

På Heimen i Oslo har de et fantastisk utvalg av bånd, og en del lekre bunadsstoffer. Med andre ord et lite eldorado om man er glad i bunader og tradisjons-håndverk. Mens jeg lekte og boltret meg blant båndene i hyllene fikk jeg øye på noen flotte bunadsskjorter. De var i nydelige farger, gjerne i silke, og litt annerledes i snittet enn den vanlige hvite bunadsskjorten med nuppereller.

Bringekluten er et løst forstykke som festes på hver side under kraven. bringestykket er litt kortere enn resten av skjorten.

De siste brikkene falt på plass da jeg så Tine Solheims flotte bunadsskjorter som hun syr til beltestakker. (Til mine danske og svenske lesere - en beltestakk er en norsk bunad fra Telemark-fylke). Og dermed var ideen klar. For jeg hadde lagt merke til at en del av skjortene var sydd i silke, og forsto at jeg endelig hadde funnet prosjektet til en meter med oransje thai-silke, jeg har hatt liggende i årevis på vent i hyllene.

Bringestykke er sydd fast på den ene siden, og festet med hempe i den andre. 

Tilbake på Heimen fikk jeg beskjed om at mønster til disse skjortene ikke ble solgt løst. Et raskt blikk på meg avslørte dog at "One Size" fordelt på 158 cm fort kunne bli litt stort. Jeg unnlot å nevne at jeg neppe hadde råd til å kjøpe skjorten ferdig, men spurte da om jeg kunne få se hvordan den var sydd - så jeg kunne lage den selv i min størrelse. Noe jeg også fikk. Dermed startet et nitidig studie av snitt og sømmer, før jeg fant ut at jeg antageligvis ville gjøre noen moderniseringen. Jeg hadde tross alt ikke tenkt å bruke min bluse til en beltestakk.

Ermene er nesten kvadratiske når de klippes. Det legges legg/rynker på toppen, og syes en kile under ermet.

Bunadsbluser er i prinsippet ofte satt sammen av rektangulære deler. Selve skjorten er en stor del, hvor det er klippet hull til hodet i midten. Ermene er klippet rett, og satt på med en kile under ermet. Det spesielle med denne bunadsblusen, som hadde fått meg interessert i utgangspunktet, er rynkene i halsen som går forbi kraven. Etter søm-studien på Heimen oppdaget jeg at det var et løst forstykke, en bringe-klut, som ble festet med en hempe på den ene siden. Bringekluten var litt kortere enn resten av blusen, noe som passet meg utmerket da en meter med silke var i knappeste laget.

Selve skjorten er klippet som et helt stykke, hvor den er klippet opp i front og laget åpning til hals. 

Rynkene i halsen er laget med en strikk. Jeg forsøkte å legge inn et bånd, da jeg syntes det var rart at man brukte strikk i et tradisjonsplagg. Men valgte likevel strikk til slutt, da jeg så at strikken ga en bedre stødighet til rynkene enn det jeg fikk til med båndet.

Mansjettene var den morsomste delen hvor jeg enklest  kunne sette mitt personlige preg på plagget. 

Mansjettene var definitivt den morsomste delen å sy, og der jeg hentet inspirasjon fra Tine Solheim. Istedenfor mansjettknapper laget jeg trukne knapper og hemper til lukning. Farger og bånd ble lagt så de matchet et belte jeg hadde laget tidligere til fotoshooten. På kanten av mansjetten la jeg en rolour som jeg syntes fungerte fint som avslutning.

Beltet i livet holder bringekluten på plass. Bunadsskjorten krever med andre ord et høyt liv.  

Resultatet
Bunadskjorten med bringeklut har vært utelukkende morsom å sy. Dessuten var det gøy å arbeide med et prosjekt hvor noe lå som faste rammer rundt, samtidig som det var rom for å sette sitt personlige preg på plagget. Hva jeg skal med en slik skjorte uten en beltestakk? Vel det får tiden vise. Selv synes jeg den godt tåler å brukes til flere anledninger.

Skjorten fungerer også til annet bruk, selv om jeg nå funderer på om jeg likegodt skal lete i lageret etter et egnet stakkestoff? 

Fargeglede og IT-problemer
Litt variabel aktivitet på bloggen skyldes ikke at den er hverken glemt eller forlatt, men at tiden til tider ikke strekker til alt man har lyst til å gjøre. Helger har vært fylt med aktiviteter, samtidig som jeg har vært redd pc-en min med alt av bilder og filer skulle ta kvelden flere ganger i løpet av de siste ukene. Dette er antageligvis et av de siste blogginnleggene jeg skriver på denne pc-en, hvor god tid og tålmodighet har blitt den viktigste arbeidsmetoden. For en som er født utålmodig kan det oppleves som en aldri så liten prøvelse...

Togstrikk er både en nødvendighet og hygge når man er på farten. 

Tid og tålmodighet må man også ha om man skal farge garn med planter og urter. - Men tilsvarende veldig mye morsommere og givende enn Pc-problemer! På et foredrag i Skedsmo Husflidslag ble vi tatt igjennom hele fargesirkelen i plantefarging. Både, lus, røtter og sopp er blant det som brukes til farging av garn. Foredragsholderen hadde med ulike typer garn fra samme fargebad, hvor ren ull var blitt sterk oransje mens silken kun var blitt lys aprikos.

Fargesirkel laget på bakgrunn av farging med sopp. Belager meg på sopp-plukking til høsten

Rødfarger kan man få av Krepp, Kochinelle (lus) eller Kanelrødsopp for å nevne noe. Farging med Koschinelle tok mye over farging av rødt etter at man ikke lenger fikk tak i purpur. Blått er ganske interessant for her handler det ikke om hvor lenge garnet ligger i fargebadet, men hvor mange ganger det blir utsatt for luft. Flere blåfarger oksiderer, som Indigo, og gir en sterkere farge for hver gang det har vært dyppet i fargebadet og så blir tatt opp og utsatt for luft. Gult er en av de fargene som er enklest å finne fargestoffer til. Bjørk, Pors, Hestehov, Kanelsørsopp, Rabarbra... osv.

Farging med ulike typer planter og røtter. Fargen kan også få ulik intensitet basert på hvordan garnet er forhåndsbehandlet.

Så interessant opplevde jeg foredraget at jeg likegodt har meldt meg på kurs i plantfarging i sommer. Samtidig har jeg varslet husbonden om at Fårikålkjelen vår kan gå en svært uviss skjebne i møte. Den kan nemlig snart være full av garn isteden for mat! Men neste helg, da er det igjen strikking som gjelder. - Helgen skal tilbringes i Mandal på kofte-fest. Og kanskje treffer jeg deg der med strikketøy?

Modell og materialer
Design: Bunadsskjorte med bringeklut.
Materialer: 1 m Thai-silke
Fra lager: ja
Farge:brent oransje
Kjøpt hos: Stoff og knapper er kjøpt hos Lillestrøm Sysenter, Bånd er kjøpt hos Heimen i Oslo
Tilbehør: 6 knapper, 2 x 15 cm strikk
Størrelse: 36

Sa jeg myke fibre?

Jeg lovet flere innlegg om plagg i myke fibre, og her kommer det et ordentlig mykt et. Til tross for at jeg etter ferien kom hjem med en haug av skatter, som burde gjort meg både blank i øynene og mo i knærne, har mye fått liggende overraskende lenge urørt. Jeg hadde særlig store forventninger og planer for stoffene fra Hamburg, og hadde flere av dem klare på klippebordet. Flere prosjekter hadde jeg sågar rukket å klippe før jeg innså at hverken syglede eller overskudd var tilstede. Denne blusen har hatt med andre ord hatt en svært lang produksjonstid, uten at det står til vanskelighetsgraden.

Silkebluse til både hverdag og kanskje litt fest. Nydelig å ha på i alle fall.

Med fra Hamburg hadde jeg med opptil flere silkestoffer, i tillegg til litt ull. - Overraskende lite ull faktisk? - Av dette hadde jeg planlagt å sy to bluser ut av 2 x1 meter med ensfarget silke, i henholdsvis lys beige og brun/grønt. Åpenbart hadde jeg ikke planlagt å sy bluser med ermer, - uten at jeg kan huske å ha hatt noen modell i hodet når jeg sto i butikken, men målet på 1 meter tyder ikke på at jeg kan ha tenkt veldig langt. Prisen på stoffet var det heller ikke noe å si på, så hvorfor jeg ikke kjøpte med meg mer er en liten gåte.

Bærestykket er lagt dobbelt, det blir både pent og gir en litt stødighet til plagget.

Modellen ga seg imidlertid selv. En bluse innkjøpt på HM i vår har noe overraskende vist seg å bli løsningen hver gang jeg skulle se litt ordentlig ut på jobb i vår og sommer. Modellen er enkel og tidløs, knyting i halsen og uten ermer. Originalen var derimot litt trang over ryggen, - jeg havnet midt mellom 2 størrelser og fant at størrelsen over ble uformelig og for lang, mens størrelsen under kunne virke litt trang i ryggen. En god motivasjon til å finne frem joggeskoene og sørge for at 3 uker med pasta ikke setter for store spor, men likevel en liten hake.

Knyting foran, eller bare hengende ned som slips?

Jeg forsøkte dermed å hente ut de detaljene jeg likte ved originalen og justere på det som ikke fungerte. Jeg kortet ned på lengden. La utringningen noen cm høyre opp, og la mer vidde i ryggen samtidig som jeg passet på at den ikke ble for vid slik at den fikk "sekke-fasong". Med "sekke-fasong" har jeg nemlig en tendens til å bli veldig firkantet, (og det liker jeg jo ikke). Dette løste jeg ved å legge noen flere rynker i ryggen samtidig som jeg gjorde bærestykket over ryggen relativt smalt.

Tilstrekkelig rynker ble lagt i ryggen for å sikre vidde, samtidig som bærestykket sørget for at den ikke ble for vid.

Silken som er myk, fjærlett og med litt stretch er en drøm å ha på seg. Den var derimot ingen drøm å arbeide med. Stoffet skled og dro seg, og var absolutt ingen venn med symaskinen. Jeg hadde kjøpt 60-nåler for dette formålet, uten at det hjalp nevneverdig. For å sikre et best mulig resultat endte jeg
dermed opp med å tråkle mange av sømmene før jeg sydde dem på maskin. Tungvint, men det sikret et bra resultat.

De fleste sømmer ble tråklet før de ble sydd med maskin. Ermeåpningen ble kantet med en "remse" laget av silke-stoffet.

Resultatet
Jeg er fornøyd. Jeg ser små skjønnhetsfeil, men alt i alt synes jeg blusen ble bra nok. Og godt er det med tanke på hvor lang tid jeg brukte på å lage den. - Men modellen likte jeg så godt at jeg tror jeg kommer til å lage en til, jeg har fortsatt en meter med samme type silke liggende på lur. Jeg krysser
fingrene for at tørken ved symaskinen snart er over.

Tror den kommer til å fungere godt til både jeans og skjørt. 

Veiskille
Av og til kommer man til et punkt hvor det å fortsette rett frem ikke er et alternativ lenger. Kroppen
har tydelig sagt sitt, så timingen kunne derfor ikke vært bedre for at danske Gitte Jørgensen kom og holdt et motivasjons-foredrag i Oslo. Hun inspirerer, men også utfordrer. Det kan være skummelt å gjøre de nødvendige endringene, det kan ta tid å akseptere at ved å velge en nye vei må du også gi slipp på mye annet. Andre ting som du kanskje setter pris på, men som ikke er forenlig med den veien du egentlig ønsker å gå.

Kruset kom som en hyggelig overraskelse og oppmuntring fra en venninne. Sånne kan man ikke få for mange av.

På veien har jeg fått med meg noen spørsmål som jeg tror kanskje også andre kan synes er nyttige i en travel hverdag hvor det er lett å miste fokus. " Hva ville en person som er glad i seg selv gjort i denne situasjonen?", "Hvilke valg vil gi meg mest fred?" Jeg spør meg selv av og til, "Hvordan ville jeg rådet en venninne eller min egen datter i en tilsvarende situasjon." Svaret tyder overraskende ofte på at jeg godt kunne vært litt rausere med seg selv. Men jeg er kanskje ikke den eneste flinke piken her?

Faktaboks
Design: Eget
Materialer: 1 m 100 % silke
Fra lager: ja (1 mnds lagring = lagervare)
Farge: Lys beige
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: 0
Størrelse: 36

Fargerik og litt retro host

En snarvisitt i Bloggland, også midt i uken? Du verden, dette minner nesten om litt velstand. Nå ja, det skal både spises middag og trenes før kvelden er omme, og kanskje strikkes en pinne eller 2 før "noen" segner om på sofaen. Aller helst skulle jeg vel ha tilbragt litt tid i syrommet, men inspirasjonen uteblir og da er det om å gjøre å bruke den uventede tidslommen til noe annet hyggelig.

Ingen fare for å ikke synes i denne silkeblusen!

Silkestoffet er et innkjøp fra Mood i New York. Jeg hadde gått og sett på det i flere omganger, nydelig kvalitet og alle mine farger. Men, det var altså et men. Det var litt i overkant mønstret, - og nesten litt retro. Da jeg under vårt 3. besøk på Mood fortsatt sto og dro i den samme stoffrullen sukket designerspiren litt oppgitt, " Mamma, nå bare kjøper du stoffet. Flyet vårt går om 5 timer!" Flyet vårt gikk virkelig om 5 timer, så om noen lurte på hvor vi tilbragte de siste ledige minuttene mens vi var i NY vet dere det nå.

Relativt enkel i snittet, og en modell som med fordel godt kan gjenbrukes. 

Mine protester om at dette var da for kult og retro for en dame på min alder ble blankt avvist av hun som ekspederte oss. Jeg tror hun følte designerspirens frustrasjon og målte opp 2 yard til en kjole. Det ingen av oss tenkte på når vi beregnet stoffmengden var at stoffet kun var 1 m bredt. Ikke så mye å sy en kjole av. Ikke at det hadde vært umulig, men når jeg nå sto i syrommet og danderte stoffene over prøvedukken syntes en bluse langt mer overkommelig i forhold til stoffet.

Mørkebrunt ble den naturlige kombinasjonen til det fargeglade stoffet. 

Etterhvert som blusen begynte å ta form ble det mer og mer klart at mitt førsteinntrykk av at det var litt vel mye mønster ikke hadde vært helt feil. Jeg følte meg mer og mer som et maleri som hadde gått litt amok når jeg prøvde blusen. For å dempe det fargerike inntrykket byttet jeg ut kraven med en ensfarget brun silke, samt mansjettene. Det gjorde resultatet litt roligere, selv om jeg fortsatt føler meg i overkant fargerik.

Blusen var planlagt som tilbehør til et brugunderrødt skinnskjørt.
Dessverre ble skinnskjørtet litt for brunt i forhold til det røde i blusen
 og ikke helt den kombinasjonen jeg hadde håpet på. 

Resultatet
Jeg hadde ikke brukt dette mønsteret før og måtte gjøre noen justeringer underveis. Et ekstra innsnitt ved bysten ble lagt til, da jeg syntes det ble for mye stoff. Mulig modellen var beregnet for en litt mer brystfager modell enn meg, men den samme personen må ha veldig smale hender! Mansjettene ble vel trange til tross for at jeg la til et par cm. Jeg har egentlig (trodde jeg) relativt små hender, så her skulle man nesten tro at det var en feil i mønsteret.

Høst = eplehøst. vårt nye elpetre har gitt oss hele 3 epler i år. :)

Høstferie
Da vi ikke lenger har skolebarn er det ikke like naturlig å ta seg høstferie, - noe jeg må innrømme at jeg savner. Jeg pleide å ha et par dager høst-fri sammen med barna hvor vi gikk på kino, utstillinger eller rett og slett bare tilbragte tid sammen. Men selv om man ikke har skolebarn så er det nødvendig med små pauser underveis i en travel hverdag for å lade batteriene. Så når husbonden ymtet frempå at han godt kunne tenke seg en høst-tur var jeg ikke sen om å ta ham på ordet. Etter å ha vurdert 3 alternativer med kort reisevei falt valget på London, hvor jakt på hotell til en overkommelig pris og standard startet.

Covent Garden i oktober, det kan vel ikke bli helt feil?

Påstanden om at undertegnede lokaliserer garnbutikker før jeg booker hotell kan ha snev av sannhet i seg når jeg reiser på tur med designerspiren. Vi er i alle fall aldri langt unna shoppingstrøket! Når jeg reiser på tur med husbonden er det derimot helt andre faktorer som spiller inn: som frokosten! Husbonden hevder med tyngde at frokosten er dagens viktigste måltid. En god frokostbuffet er dermed en forutsetning for et bra opphold. Følgelig jaktes det på bilder fra hotellets frokostsal, og gjesteanbefalinger som beskriver frokosten. - Hva kan jeg si, jeg krysser fingrene for at frokosten holder mål. (Garnbutikkene vet jeg jo allerede hvor jeg finner.)

Faktaboks 
Design: Burda 7126
Materialer: 1,8 m silke
Fra lager: ja
Farge: Mønstret i høstfarger
Kjøpt hos: Mood designer fabrics, NYC
Tilbehør: 1 glidelås 35 cm
Størrelse: 36

Det enkle er ofte det beste

Det er i alle fall det reklamen hevder, og jeg må innrømme at det er de enkle og praktiske tingene som blir favoritter i hverdagen. Planen for helgen var å sy en helt enkel topp i et silkestoff jeg hadde kjøpt i romjulen. Formening om om hvordan jeg skulle sy toppen hadde jeg nemlig ikke klart for meg før nå. Forhistorien er at jeg hadde gått og "siklet" på dette broderte silkestoffet i lengre tid, men klart holde fingrene fatet helt til jeg fikk 20 % rabatt på stoffet. Da var all motstand, til tross for stiv pris, blåst bort.

Silketopp og ullskjørt, i petrol/ sjøgrønt. 

Som nevnt i forrige innlegg har jeg trædd overlock- og symaskin for å sy med pertol, eller sjøgrønt som noen vil kalle det. Jeg føler litt på at jeg kan ha villedet en del lesere i forrige innlegg med fargen, da farge-gjengivelsen på bildene er for å si det pent unøyaktig. Jeg har heller aldri arbeidet med stoffer som til de grader skifter farge etter hvilket lys man ser det i. Kåpen fra forrige innlegg varierer fra blå på bilder, til pertol/sjøgrønn (i lampelys) til helt grønn avhenigig av hvilket lys jeg ser den i.

Vanskelig å finne tilbehør i den samme fargen . Usynlig glidelås er heldigvis et godt alternativ. 

Uansett hva man måtte kalle barnet så har jeg lagt opp til en liten produksjon i denne fargen, ut fra ren bekvemmelighet. Etter litt fundering hadde jeg som sagt kommet frem den modellen jeg ønsket for toppen, hvor valget falt på en helt enkel og klassisk modell, med båthals. Valgmulighetene var begrensede, da jeg kun hadde kjøpt 50 cm av herligheten. For selv med 20 % var dette ingen billig utskeielse.

Foret ble først klippet i beige, før jeg oppdaget at de gylne broderiene var vrangen. 

Den neste overraskelsen var at den siden jeg hadde antatt var retten viste seg å være vrangen. På vrangen var blomstene brodert i ulike farger, blant annet gyllent, mens det på rettsiden var broderi i en og samme farge, en mørkere petrol/sjøgrønn. Løse tråder på vrangen gjorde det umulig å velge vrangsiden som rettside, noe som gjorde toppen mindre "morsom" enn det jeg hadde regnet med.

Vrange og rettside. Ikke helt hva jeg hadde sett for meg.

Modellen som ble valgt var den samme overdelen jeg brukte i den blå/turkise silkekjolen. Med ton- i ton broderier ble dette litt i tammeste laget, noe som gjorde at jeg  prøvde meg litt frem og tilbake med ulike måter å gjøre den litt mer interessant på. Til slutt endte jeg på en krave som løsning på denne utfordringen.

Kraven hjalp til med å holde båthalsen på plass. 

Den neste utfordringen var da at jeg ikke hadde nok stoff til å få kraven til å strekke til rundt hele åpningen, da denne var klippet vid for å få til en båthals. Løsningen ble å sy kraven kun på forstykket. Den stive kraven hjalp også til med å holde halsskjæringen på plass, så sånn sett så kraven ut til å være en god løsning både på et praktisk- og et estetisk problem.

Broderiene i stoffet var ikke venn med verken overlock- eller symaskinen, 

Etter å ha sydd toppen så syntes jeg det absolutt manglet noe. Hva kunne det nå være? Tanken var å bruke toppen til et enkelt sort skjørt, men jeg syntes det ble litt hardt. Heldigvis hadde jeg ved en tilfeldighet (håper ingen trodde på det) også fått med meg litt tynt ullstoff i nesten samme farge når jeg bunkret opp et allerede velfylt lager i romjulen. Og vips så ble et helt enkelt blyantskjørt utpekt som det naturlige "tilbehør" til toppen.

Helt enkelt bak. Ingen krave, kun en liten splitt i skjørtet pga . dets smale fasong. 

Jeg skulle ønske jeg kunne si at sømmen av skjørtet var ren plankekjøring, men den gang ei. Jeg hadde valgt meg ut et nytt mønster som virket greit nok, uten å sjekke at mønsterstørrelsene først begynte på str 38. Dette var et Miss petit mønster, som pleier å være midt i blinken fordi de er laget spesielt med tanke på oss som ikke ruver i høyden. At det skulle begynne på en størrelse større en min vanlige størrelse oppdaget jeg først når jeg hadde sydd skjørtet sammen og lurte på hva som hadde skjedd.

Helt enkelt ullskjørt, sydd i en blyantmodell.

Før jul hadde jeg nemlig en drøy uke med feber, hoste, hals- og bihulebetennelse, noe som resulterte i tap av matlyst og påfølgende vekttap som jeg ikke har helt fått skikkelig justert for ennå. Men at det skulle ha gitt så store konsekvenser nektet jeg å tro. Når feilen ble oppdaget var det ingen annen løsning enn å sprette opp og justere. Justere gjorde jeg så grundig på foret, at når de savnede kiloene bestemmer seg for å komme hjem igjen vil det blyantsmale skjørtet bli hengende til pynt i klesskapet.

Kun en liten splitt bak, for å kunne sikre bevegelse, ellers er det ikke modellen for de store stegene. 

Den smale og klassiske modellen ble valgt ut både fordi jeg ville at den skulle passe til silketoppen, men også til strikkeprosjekter jeg har i tankene i nettopp disse fargene. Det pågående strikkeprosjektet tegner dessverre til å bli et evighetsprosjekt, da det både strikkes på tynne pinner og velges bort til fordel for lesestoff på toget om morgenen.

Linningen lukkes med en hempe, da jeg ikke hadde en passende knapp. 

Både toppen og skjørtet ble foret med et grått forstoff, da både petrol- og/eller sjøgrøntfarget forstoff tilhører sjeldenhetene. Mulig vi kan få tak i det i NY? Designerspiren og jeg har startet nedtelling til jenteturen i mai, og innkjøpslisten krever snart 2 kofferter per person.... Var det noen som sa noe om å spare, og shoppingstopp...?

Mulig neste prosjekt. Det "blå" garnet er egentlig mye mer grønt, men farge-gjengivelsen er ikke optimal. 

Resultatet
Jeg får si meg fornøyd, selv om skjørtet tegner til å kunne få en litt kortere levetid enn det jeg hadde tenkt. Jeg er dog spent på hvordan fargen arter seg i dagslys, (petrol, blå eller grønn), men regner med at i alle fall toppen er et plagg som i hovedsak kommer til å bli brukt om kvelden, og da er den veldig fin.

Å bli fotografert kan være litt av en øvelse. 

Fotograferingen
Det er ingen liten øvelse å skulle bli fotografert til "ære" for bloggen: "Hold inn magen", "ikke hold armene sånn", "nei da ser du tykk ut", "nei ikke sånn, da ser det ut som du har muskler!" (som om jeg ligner på Bjørgen..). Jeg har hørt at damer over 40 er de verste modellene da de er så kritiske.
Prøv å kombinere det sammen med en 19 år gammel fotograf! Om det ser ut som om jeg holder pusten stemmer det sikkert. Husbonden så på sport og var rimelig uberørt av hele seansen, men ymtet frempå om en mulig utvidelse av arbeidsbord. Til Påske? Vi krysser fingrene. God vinterferieuke til de av dere som har det.:)

Faktaboks
Design silketopp: eget
Design skjørt: Burda 7161
Materialer silketopp: brodert 100 % silke og forstoff
Materialer skjørt: 100 % ull og forstoff
Fra lager: ja
Forbruk: topp 0,5 m silke, skjørt 0,6 m ullstoff og tilsammen 1 m forstoff
Farge: Petrol/ sjøgrønn og grått forstoff
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 2 usynlige glidelåser 25 cm, viseline
Størrelse: 36