Med et lite "hint" av blått

Jeg får av og til høre fra venninner som ikke syr selv at det må være fint å kunne duplisere de favorittene man har i klesskapet. Det høres fint ut, men det er sjelden noe jeg gjør. Skal jeg duplisere er ferdig kjøpt plagg ligger det som regel en del arbeid i å kopiere og tegne ned mønsteret som er nøkkelen til passformen. Ofte henger også valg av materiale sammen med hvor vellykket et plagg er. Men så er det de favorittene som man er redd for å slite ut. Et par av disse favorittene har jeg forsøkt å erstatte eller kopiere, som for eksempel jeansskjørtet jeg sydde for en tid tilbake. Denne gang var det en omslagskjole jeg ønsket å kopiere.

Silkekjole og omslag, med et "hint" av blått. 

En av de absolutte favorittene i klesskapet er en mokkabrun omslagskjole laget i brun ull-jersey. Den er en ubestridt favoritt, som kan pyntes opp og ned. Et sånt plagg hvor jeg stort sett alltid føler meg velkledd og presentabel. I utgangspunktet er den jo til og med laget i favorittmaterialet mitt, (ull), så ting kunne knapt vært bedre? Bortsett fra at den er for varm til å brukes om sommeren.

Det tradisjonelle omslaget med båndet helt rundt, ble erstattet med kun knyting i siden for å få frem de nye rynkene.

Fra innkjøpsrunden vår i NYC på Moods i fjor fikk jeg med meg en del silkestoffer, deriblant et par yard med brun silke. Silke seiler opp som en god nummer to når vi først er inne på favorittmaterialer. Denne silken har fått ligge uventet lenge i lageret, for kvaliteten er helt fantastisk! - Men, som tidligere nevnt har det sittet langt inne å sette saksen eller pinnene i skattene fra NYC,

Ulike bånd ble forsøkt, - innsnittene ble også gjort lengre og dypere. 

Ull-modellen er knelang, med 3/4 lange ermer og en liten krage. Jeg planla egentlig kun å kopiere omslaget, for jeg forsto at selv om silken var i en god og tung kvalitet, kunne den likevel ikke kopiere en ulljersey når det gjelder passform. For mens jerseyen former seg etter det som er under, gjør ikke silken det i like stor grad. Det var med andre ord behov for innsnitt om passformen skulle gjenskapes.

Det oransje båndet var lenge en favoritt. 

Jeg hadde heldigvis funnet et Burda-mønster som et greit utgangspunkt, hvor jeg kunne legge inn en form for innsnitt. Det ble ganske raskt klart at innsnittene måtte gjøres både dypere og lengre. Men så var det fronten og omslaget som ikke fungerte. Jeg syntes det så dørgende kjedelig ut, samtidig som jeg ikke var fornøyd med passformen, til tross for videreutviklede innsnitt. 

Rynker vs, folder.

Ideen om å lage rynker i siden kom etter et behov for å skape litt mer liv i stoffet. De ble først lagt i legg, men jeg kom frem til at det ble penest over magen ved å kun rynke stoffet i siden. - Men jeg syntes fortsatt at den var litt kjedelig! Ulike bånd ble forsøkt som dekor, både i halsåpningen og kun i siden. Jeg landet til sist på kun et bånd i siden til knyting. Favoritten var først et oransje bånd, før jeg plutselig befant meg i den blå-perioden, og hadde lyst på noe som kunne gjøre den litt friskere! Og løsningen på det friske ble altså en liten rest med blå silke. En hempe ble satt på i venstre side for å holde alt oppe i den høyden jeg ønsket.

Båndet festet i begge ender,  tres i gjennom et hull i høyre side i kjolen.  

Ermer, - med eller uten?

Jeg vurderte en stund om jeg skulle ha ermer i kjolen eller ikke, men landet til slutt på å ha korte ermer i den, da den ble litt mindre fest. Jeg ønsker å kunne bruke den også til litt mindre festlige anledninger. Det er nå en gang flere hverdager enn fest-dager. 

Enkel i snittet, med enkle detaljer. 

Resultatet

Resultatet minner egentlig veldig lite på utgangspunktet som skulle kopieres, med unntak av at de begge er brune omslagskjoler. Det behøver i seg selv ikke være negativt, da det blå båndet er det jeg er mest fornøyd med. Jeg synes det ble en morsom detalj på en veldig enkel kjole. Kvaliteten er jeg dog spent på. Silken er tung og behagelig, så komforten er det med andre ord ingenting å utsette på. Jeg er mer bekymret for at den kommer til å krølle ved bruk. Akkurat det gjenstår ennå å se.  

Maja er sjeldent langt unna når vi finner frem kameraet.

Følelse av sommer

Vi nyter nå noen varme og gode dager med sol og ute-temperaturer som kan minne om sommer. Godt i gang med prosjekt: mindre flink pike og  mindre dårlig samvittighet, har jeg rukket å både trene og strikke etter jobb i uken som var. Om dette kan bli normen fremover skal jeg ikke klage! - Nå skal det sies at de lange og lyse kveldene antageligvis også gjør sitt til at overskuddet også begynner å komme tilbake. 

For de som måtte lure; bunaden er en damask-kjole fra Gudbrandsdalen. 

Gratulerer med dagen som var 

Å feire 17. mai uten barn er en ny epoke i livet. I fjor var vår yngste russ, og dermed var det også slutten på en periode hvor barne/russe-tog, dugnad og pølse- kakesalg på 17. mai er forbi for en god stund fremover. Bunaden ble likevel funnet frem, og sølv ble pusset for feire dagen det skulle vi. For det er få dager i året jeg er så stolt over å være norsk som akkurat på 17. mai. Gratulerer med dagen som var. 

Faktaboks 

Design: kombinasjon av kopi av kjole, Burda 7187

Materialer: 1,8 m  brun silke, 0,2 m blå silke

Fra lager: ja

Farge: Brun 

Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, NYC

Tilbehør: vliselin

Størrelse: 36

Snart kommer Spirit....

Det er igjen noe å glede seg til for alle Kim Hargreaves fans. En hyggelig email varslet om at det igjen var på tide å oppdatere en etterhvert anseelig samling med bøker fra Hargreaves. For selv om jeg forsøker å holde igjen på innkjøp av mer garn, (før vi reiser til NY), har jeg ikke pålagt meg de samme begrensningene for innkjøp av nye strikkehefter.

Som vanlig er de fulle av fristelser for en strikker. 

Modellene er for det meste laget i lyse og sommerlige farger, med noen nye elementer i designet. Jeg har allerede plukket meg ut noen favoritter som jeg håper å få på pinnene i løpet av våren. Jeg bør i alle fall ikke mangle garn til prosjektene. Utfordringen ligger da heller i at 90 % av lageret består av ull- eller alpakkablandinger. Kanskje ikke det beste utgangspunktet for sommerklær?

Poise, en av favorittene fra Spirit.

Jeg ser nå en konsekvens av at pendlingen holder på å ta slutt, nemlig mindre fast strikketid. Jeg har kjørt de siste ukene til og fra jobb, og selv om jeg fortsatt bruker godt over timen på reiseveien så har jeg ikke lenger den samme timen til å strikke. Det er tross alt et stykke igjen til jeg er komfortabel med å strikke og kjøre bil på samme tid, selv om jeg skulle sitte fast i bortimot stillestående bilkø. Jeg registrerer dog at enkelte gjør det utroligste ting mens de kjører bil. Sminker seg eller leser avisen for å nevne noe.

Sunny, passer godt til navnet sitt i denne okergule fargen. Strikket i Panama fra Rowan.

Med ny jobb og kortere reisevei rett om hjørnet håper jeg dog på mer strikketid på terrassen i sommer. Den nye lille røde bilen ankom for et par dager siden, og det er liten tvil om at et nytt vennskapsbånd er knyttet. Lånebilen hadde mye mer fancy utstyr, men den lille røde er bare så mye morsommere å kjøre. Så liten og nett at lukeparkering i Oslo gikk som en lek, selv uten ryggekamera. GPS-en skulle jeg dog gjerne ha beholdt når jeg forviller meg rundt i Oslos gater, uten å være utstyrt med all verdens av retningssans.

Shatter, står også på listen over mulige prosjekter for sommeren. 

Gode nyheter kan vel ikke deles for ofte? Nyheten om boken ga i alle fall meg en veldig god start på dagen. Boken Spirit kan kjøpes direkte fra siden til Kim Kargreaves. God inspirasjon. :)