Grunderdrømmen - lykkelig som liten?

Etterhvert som den ene mailen med Black Friday tilbud etter den andre dukker opp, kan jeg ikke la være å gjøre meg noen refleksjoner om å være en liten aktør blant store. Jeg synes også indiedyeren Nina Petrina satte gode ord på hvordan livet bak kulissene som Grunder fortoner seg. På Instagram, viser vi glansbildene, men sannheten er at livet i en oppstartfase er langt fra glamorøst. Den består som regel av hardt arbeide og mye usikkerhet. Det er langt mellom champagne-lunsjene. Knekkebrød ved benken er mer sannsynlig.

Halvparten gir opp innen et år

Mange går med en drøm om å starte for seg selv. Men å lykkes er ikke like enkelt. I følge SSB går halvparten av alle nyoppstartede bedrifter dukken innen et år. Ikke direkte lystige tall, og i følge den samme statistikken overlevde kun 3 av 10 bedrifter etter 5 år. Det er med andre ord ikke risikofritt å satse hus og hjem på en drøm.

Jeg tenker på det når jeg ser noen som tar steget fullt ut og satser på en drøm. Mange gjør som meg og begynner i det små ved siden av annen jobb. For dessverre har jeg også erfart at flere av "drømmefølgerne", jeg har fulgt med- og heiet på, har kastet inn håndkle og gitt opp etter noen år. For mange blir konkurransen med de store aktørene for tøff. De har ikke de samme innkjøpsordningene, færre å dele faste kostnader på, og heller ikke mulighet til å kaste seg på Black Friday eller Black Week. Bare for å ha sagt det, i systuen Helles Syskrin for bunadsøm er det Green Year hele året. Ta vare på det du har, eller lag noe du ønsker å ta vare på!

Hobby eller næring
Da produksjonen av bunadsøm oversteg grensen for når virksomheten min ville bli MVA- pliktig måtte jeg ta et valg. Skulle jeg satse, eller fortsette med bunadsøm som hobbyvirksomhet? Det var jo dette jeg hadde hatt lyst til. Så jeg satset på å være 50 prosent selvstendig næringsdrivende og har siden bygget stein på stein. Det har innebåret at jeg ikke tok ut noe som minnet om lønn før etter 2 år, (takket være en veldig snill mann). Men det ga meg mulighet til å investere i kompetanse, utstyr og materialer de første årene som er helt nødvendig, men vanskelig uten oppstartkapital.

Da jeg startet opp var det mange råd om jeg burde ha et AS eller et Enkeltmanssforetak. Et AS gir deg flere sosiale rettigheter om alt skulle gå skeis. Men mange som begynner i det små har ikke muligheten til å skaffe til veie aksjekapitalen, og sette seg inn i en mer komplisert foretaksform. Et enkeltmannsforetak (Enk) har enklere regnskap og er lettere tilgjengelig når man begynner i det små. Men siden du ikke er ansatt har du heller ikke krav på dagpenger, yrkesskadeforsikring, yrkesskadetrygd, pensjonsordning og redusert krav på sykepenger.

Som liten aktør har du kanskje bare deg selv som arbeidskraft. Timelønnen din skal dekke utgifter til regnskap, ulike betalings-løsninger (Vipps for bedrifter er ikke gratis), det er egne krav til betalingsterminaler og salgsrapporter, husleie, strøm, innkjøp av nytt utstyr, vedlikehold av utstyr, kontorrekvisita, software til pc, feriepenger, markedsføring...etc. Er du heldig sitter du igjen med ca halvparten av den summen du har fakturert (eksl. MVA). Det sier seg selv at desto flere som kan dele på en del av disse kostnadene desto bedre.

De gode dagene
Jeg skal ikke svartmale, for det er de grunderne som gjør stor suksess, som skaper seg både den arbeidsplassen de elsker og en formue på kjøpet. Og det er fordeler ved å være sin egen sjef. Du har full fleksibilitet, får arbeide med noe du liker og kan håndplukke dine ansatte. (I mitt tilfelle er det dachsen Albert). Foreløpig kan jeg si at jeg ikke har angret en dag på det valget jeg gjorde for noen år siden. Glamorøst er det definitivt ikke! Jeg har sjelden jobbet så mye og hardt for så lite. Samtidig føler jeg meg privilegert når jeg kan ta med meg Albert ut på tur midt på dagen, og bestemme at i dag blir det en times lunsjpause ute i det fri. Strikke i kaffepausene får jeg også lov til. Har tross alt en veldig grei sjef.