Blomstring i Setesdal

Det er et par ting som ikke behøver å tallfestes; som for eksempel hvor mange sko en kvinne har, hvor mange timer man bruker i uken på strikking, eller hvor mange kofter man egentlig trenger. Denne koften hadde vært planlagt en god stund uten at jeg hadde kommet noen vei med den. Første utfordring var modellen, som jeg ikke klarte å se for meg. For utgangspunktet for prosjektet var nemlig kun et olivengrønt garn fra Tumi, (Rauma),som jeg hadde lyst til å arbeide med. En bolero ble vurdert , - dette var før jeg hadde strikket to andre boleroer i restegarn, men møtte da  på utfordring nr. to: fargesammensetningene. - For selv om modellen ikke var klar, var det tilsvarende klart at jeg ville brodere og dekorere!

Siste kofte før sommerferien, - det kan jeg i alle fall garnatere. Strikket i Tumi.

På Husfliden i Oslo hadde jeg fått hjelp til å plukke ut et par ekstra farger, en syrlig grønn og en frisk rosa. Det var antageligvis der det stoppet opp, - rosa er ikke min farge. Så endte det som det av og til gjør, posen med garnet ble liggende på vent i gangen i påvente av langtidslagring på syrommet eller til hygge i sofaen.

Blonden som ga inspirasjon til fargesammensetningene.

I mange uker gikk jeg og klemte litt på garnet uten å komme noen vei før jeg fikk inspirasjon til fargene fra en blonde (på en BH av alle ting). Utfordringen var nå at en bolero ikke lenger var aktuelt å strikke da jeg nylig hadde strikket to boleroer til Koftefesten.

Modellen er strikket rett opp, med økning fra midje. Den er klippet opp foran og til ermer til slutt. 

Modellen
Inspirasjonen til modellen kom i kjølvannet av Koftetreffet; en variant av blomster og Setesdalsmønster tok form. Bordene ble strikket etterhvert og uten den helt store planen, bortsett fra at det skulle være en bred blomsterbord på toppen. Den enkleste måten å få mønsteret til å passe over skuldre, bryst og rygg er å velge en rundfelling, eller en raglanfelling. Nå er jeg ikke veldig begeistret for rundfelling da jeg synes at et isatt erme sitter bedre på. Jeg synes også at halsen på en rund- eller raglanfelling ofte kan bli litt høy og tett, om den da ikke kompenseres ved å bli litt stor?

Jeg følte mest for å innvilge meg en liten og stille gråt når jeg oppdaget feilen. Det eneste som hjalp var å rekke opp...

Ermene
Løsningen ble å regne seg ut til et erme hvor mønsteret passet med for og bakstykket. Ikke like enkelt som jeg først hadde tenkt da mønsteret på for og bakstykket ikke var likt. Jeg måtte dermed lage mønster til ett erme og så speilvende det. Å strikke speilvendt fikk jeg nemlig ikke til!

Overgangen mellom bol og erme i blomsterborden var det jeg jobbet mest med for å skulle passe. 

Ermekuppelen ble strikket frem og tilbake da jeg ikke ønsket en oppklippskant på ermene i tillegg til den som allerede var på bolen. Det ble mye telling, og muligens litt mye å holde styr på for da jeg trodde jeg var i mål oppdaget jeg at jeg hadde glemt en omgang på det ene erme. Det var ingen vei utenom opprekk, eller bakoverstrikk som jeg også har hørt det omtalt som. For å dekke sårkantene etter maskinsøm på bolen sydde jeg på skråbånd da jeg syntes det hadde blitt litt tykt å strikke et belegg over denne kanten.

Brodering og pynt synes jeg er litt av kosen med arbeidet. Det blir dessuten et ekstra personlig preg på plagget. 

Pynt og litt mye perler
Brodering eller pynt av jakken tar alltid litt mer tid enn hva jeg har regnet med. - Jeg har rett og slett intet ønske om å forsøke å regne på hvor mye tid jeg har brukt på jakken. - Men, nå skal det sies at jeg synes at pyntingen er en svært hyggelig, selv om det kan være en tidkrevende aktivitet. Jeg kan muligens ha gått litt amok i perleboksen underveis, det er noe med å stoppe i tide, men det er også noe med kunne slå seg litt løs og leke litt.

Også over ryggen synes jeg overgangen mellom erme og bol fungerer fint i blomsterborden.

Resultatet
Det ferdige resultatet ligner overraskende mye på hvordan jeg hadde forestilt meg koften når jeg først hadde fått ideen til modellen og til fargene. - Noe som ikke er like vanlig for undertegnede. Jeg ser at jeg kunne ha felt av litt brattere øverst på ermekuppelen, men synes det likevel fungerer greit. Det er første gang jeg strikker med Tumi og er foreløpig godt fornøyd, det var i alle fall et svært godt garn å strikke med. Om det blir den siste koften jeg strikker? Vel, - nei det blir det nok ikke. For selv om jeg underveis var i tvil om jeg hadde satt i gang med prosjektet dersom jeg hadde visst hvor mye arbeid som lå foran meg, så synes jeg at gleden over å få den ferdig oppveide alt strevet jeg hadde hatt med den.

Det sto om to perler for å få den ferdig i dag. De to siste perlene kom heldigvis til syne bak putene i strikkekroken. 

Det er snart sommer
Det er noe med å kjenne sitt publikum. Jeg skjønte ganske raskt at jeg hadde "klaget" til helt feil publikum når jeg øste ut min frustrasjon over litt for mange prosjekter i sofaen. Jeg ble derimot både lettet og glad over å kunne forklare for de jeg bor sammen med at det er helt normalt med garndepoer ulike steder i huset, og at et par strikketøy i sofaen ikke gir grunn til klaging. Yes!

Påfyll med kunst. Her fra Bryggerhuset på kallum Søndre, med tegninger fra Tommy Blom.

Jeg skjønner ikke  hvor tiden blir av, for snart er det sommerferie og ferien vår er fortsatt litt i det blå. Det er i grunnen mye som svever litt i det blå akkurat nå, men nå velger jeg å se på det som rom for nye muligheter. Så får tiden vise akkurat hvilke muligheter det er som dukker opp. I mellomtiden gjelder det å fylle på med gode opplevelser og inspirasjon til mer kreativitet.

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 450 g Tumi/350g og 100g
Fra lager: ja
Farge: olivengrønn og naturhvit
Strikkefasthet: 24 m = 10 cm p 3
Kjøpt hos: Husfliden i Oslo
Tilbehør: restegarn, 8 knapper, perler
Størrelse: S