Nesten rett vest, og med bare rester..

Rett vest kunne det nesten gått med denne vesten, for utfordringene har stått i kø. Ikke fordi det har vært et uforståelig mønster eller vage sømbeskrivelser, men fordi den er laget uten verken mønster eller sømbeskrivelser. I tillegg til en veldig begrenset tilgang på materialer! Nå skal det innrømmes at det bare er en sjelden gang jeg tyr til sømbeskrivelser, da jeg ikke tilhører dem som synes bruksanvisninger er interessant lesning. Som tidligere nevnt har jeg hatt et ganske høyt ambisjonsnivå for hvor mye jeg kunne få ut av de materialene jeg har dedikert til sen-vinter garderoben.

Vest basert på marginalt med materialer. 

Utfordringen gikk dermed ut på om jeg ville klare å klemme inn en liten vest i stoff-klippingen. Her kom Pippis sitat: “Det har jeg ikke gjort før, så det kan jeg sikkert klare”, godt med. For utfordringen var ikke liten, da mønsteret til vesten KUN befant seg oppe i mitt hode. Ofte gjør det jeg lager nettopp det, men jeg har et skjørtemønster som brukes som grunnlag for nesten alle skjørt. En overdel i et kjolemønster kan gjøre samme nytten som grunnlag for 50 % av all kjoleproduksjon. Når man finner et mønster med god passform, brukes det for alt det er verdt, da et godt snitt og god passform sjelden er overskuddsvare.

Utgangspunktet for vest og bukse.

Utgangspunktet var en tegning jeg hadde laget i forbindelse med skissene av sen-vinter kolleksjonen. Etter litt måling og tenkning tegnet jeg 5 deler som jeg mente burde dekke behovet. En av utfordringene når man lager noe helt fra scratch er at det er både vanskelig å gjøre gode stoffberegninger, og vite hvilken rekkefølge det er mest hensiktsmessig å gjøre ting i. I den anledning styrte jeg av de største feilskjærene når det gjaldt rekkefølge. 

Mange skjøter måtte til på innleggene for å få nok materialer. 

Stoffberegningen derimot, var en stor utfordring. Her hadde jeg mer enn en god andel med feilklippinger, noe jeg i utgangspunktet ikke hadde “råd” til da materialtilgangen allerede var svært begrenset. Vesten skulle sånn sett kun settes sammen av restene etter at jeg hadde klippet ut deler til bukse og skjørt… og det hold hardt.

Mye nåling og prøving måtte til før jeg kom i mål.

Her kommer nemlig det med planlegging av stoffforbruk inn, for jeg ikke hadde stoff nok til å lage ferdige kanter eller innbretter, men måtte ty til avskjær fra bukseben som var klippet for lange. Hver minste stoffbit ble vurdert grundig om den kunne benyttes til noe fornuftig eller kastes. Båndet i nakken som sørget for halternecken måtte settes sammen av 2 lange smale avskjær, hvor hver millimeter ble vurdert på linje med gull.

Høyst uvitenskapelig fremgangsmåte.

For at den skulle sitte penest mulig bestemte jeg tidlig at den måtte fores, noe som også var en utfordring å måle og tilpasse uten et skikkelig mønster. Mye har gått på øyemål, og krittet har vært flittig brukt for omtrentlige oppmerkinger.

Vesten er foret med antistatisk for. Den rutete innforingen er bare med for min skyld.  

Knappene og den skjeve lukningen er egentlig bare pynt, da den åpnes og lukkes med en usynlig glidelås i siden. Knappene er trukket med silken fra silkeskjørtet, og forstykket har fått et smalt innvendig belegg i det rutete kjolestoffet. På det viset har jeg fått kombinert 3 av stoffene i plagget, selv om det er kun jeg som ser/ vet om det rutete stoffet. Snittet med Halteneck løsningen ble valgt for å gjøre den til en kombinert topp og vest. Den er såpass høy at den fint kan benyttes uten noe under. Ryggen er tilpasset så den dekker en BH i ryggen uten problemer.

Halterneck-løsningen gjør den til mer enn bare en vest.

Nå skal det sies at jeg vanligvis er ganske pirkete med det jeg lager. Etter en opplevelse med en tidligere kollega som kommenterte at mitt første hjemmesydde skjørt så nettopp slik ut, forbannet jeg meg på at det skulle ingen få si om noe av det jeg lager igjen! Med et mer enn gjennomsnittlig antall skjøter og smarte triks for å få materialene til å strekke til, er det ikke tilfellet denne gangen. Utad ser det riktig nok helt ok ut, men på vrangen skjuler det seg litt for mange skjøter og skjønnhetsfeil til at jeg er helt komfortabel med det hjemmesydde preget.

Skjønnhetsfeilene ligger skjult på vrangen.

Til tross for stort antall skjøter er jeg alt i alt fornøyd med resultatet. Kanskje ikke minst fordi jeg var så oppslukt av arbeidet at tid og sted bare forsvant, hvorpå familiemiddagen ble inntatt 4-timer senere enn normalt den dagen! Det var med andre ord utrolig gøy å skape noe helt fra scratch og finne løsninger, hvor utfordringene ikke bare besto av designen, med også av kreativiteten som kom som en følge av mangel på materialer.

Bukse og vest ferdig på syersken.
Fotografen var mest opptatt av å få Maja i fokus.

Shopping(stopp)

Fortsatt uten den minste økning i lageret på 5. uken. Faktisk ganske fornøyd med meg selv. Med hektiske dager i hele fjor høst kombinert med mye inspirasjon uten mulighet for utfoldelse, har det gitt meg veldig gode muligheter for skattejakt og ferdigstillelse av et ukjent antall UFO-er så lenge prosjekt: spare til lommepenger, pågår. Samtidig vet jeg at viljen er svak dersom jeg befinner meg i nærheten av fristelser, og forsøker derfor å unngå dem etter beste evne. Regner nesten med at det er et par butikker som snart kommer til å sende ut en bekymrings/ savnet-melding. ..

Var det noen som manglet brune glidelåser..?

Noe av det positive jeg opplever at spare til lommepenger-prosjektet har bragt med seg er refleksjonen over hva man egentlig trenger, eller ønsker seg. Det er så mye vi rasker med oss som vi egentlig ikke har et bevisst forhold til. For hvor mange brune t-shirts eller lysestaker har jeg egentlig behov for?

Fylles stadig opp :)

Til jul i fjor ble jeg bedt om å komme med en ønskeliste av mine barn. Det gikk opp for meg at det meste av det jeg ønsker meg, om det nå er en ny bok, sportsutstyr eller sko.. så anskaffer jeg det gjerne selv. Jeg måtte dermed begrense mye av det jeg vanligvis ville plukket med meg for å ha en ønskeliste til jul. Jeg kom til å tenke tilbake på den tiden da barna var små og hver krone spilte en rolle. Hvor sommerferier ble tilbrakt på hytta til Svigers, eller i et lånt telt, for det var det feriebudsjettet hadde rom for. Likevel tror jeg ikke at det er noen av oss som vil se tilbake på den tiden og hevde at vi manglet noe. Det høres kanskje rart ut, men det kjennes faktisk veldig ok å spare til noe jeg ønsker meg igjen.. Og snart er det helg og tid i syrommet. J

Faktaboks 
Design: egen
Materialer: 100 %  ull, og antistatisk forstoff
Fra lager: nei og ja
Forbruk: ca 0,5 ullstoff og 0,3 m forstoff
Farge: mørk brunt
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Tilbehør: 35 cm usynlig glidelås, 3 knapper
Størrelse: small/ 36