Inspirasjon og gjennomføring, (eller mangel på sådan)

Tusen takk for de mange hyggelige kommentarer som dere legger igjen her, de er en inspirasjon for meg til å fortsette å blogge om det som blir produsert på syrommet. Jeg finner både inspirasjon og ideer fra andre blogger, og håper at dere som er faste besøkende, eller som bare kikker innom her tilfeldig, også kan finne noe her som kan inspirere dere til kreativ utfoldelse.

Brun sen-vintergarderobe satt ned på papiret

Den siste tids arbeider med sen-vinter kolleksjonen har vært og er morsom, noe som har overrasket meg da jeg kjeder meg lett. Det er ikke uten grunn at jeg er i besittelse av et stort lager og mange UFO-er. Så fort jeg er innom en stoff- eller garnbutikk melder inspirasjonen seg, og ethvert pågående prosjektet blir nesten uten unntak veldig fort kjedelig. Øvelsen med å innføre kjøpestopp samtidig som jeg tegnet ned de ideene jeg hadde i hodet har vist seg som en god kombinasjon. En liten ekspedisjon i lageret avslørte mange prosjekter jeg har glemt opprinnelsen til, mens en del er kommet frem fra glemselen med ny inspirasjon. For å ikke glemme disse igjen har jeg nå forsøkt å sette en del av dem ned på papiret.

Rød, grå og sort ble egentlig påbegynt 2010/ 2011..

Noe av det som kanskje overrasket meg mest var at jeg har tenkt "kolleksjoner" mange ganger når jeg har handlet inn stoffer, hvor jeg har forsøkt å mixe og matche stoffer om hverandre. Jeg har bare aldri fått satt det ned på papiret og dermed glemt tråden. Litt av problemet har vært at det plutselig har falt ned en ”gjøkunge/ nye materialer.. ” i syrommet, som da følgelig har forstyrret rekkefølgen. Ikke minst har også tiden mellom syøktene spilt en rolle. Innimellom når det går flere uker mellom hver gang jeg får stoffer mellom hendene, påvirker det både inspirasjon, konsentrasjon og ikke minst gjennomføring.  

Gyllen og grønn inspirasjon ble påbegynt i 2011

Det som kanskje overrasket meg mindre er hvor fullt lageret er av ull- og vinterstoffer, i forhold til typiske sommerstoffer. Det skal sies at somrene de siste årene ikke akkurat har fordret til de helt store behov for sommerkjoler, men likevel er lageret forbausende dårlig stelt på dette området. Stoffene jeg kjøpte i NY har også fått ligge ganske urørt siden i fjor. Litt garn, bånd og knapper er blitt brukt, mens stoffene har nærmest fått en litt ”ikke rør i tilfellet du ødelegger”- status. Årsaken til stillstanden kan likevel være at jeg ikke hadde noen ideer i hodet når jeg kjøpte dem, de ble kun innkjøpt på impuls fordi jeg syntes stoffene var fine! Noe som egentlig er ulikt meg, da jeg stort sett alltid har en opprinnelig plan med det jeg fyller lageret med. Nå henger skissene på syrommet til inspirasjon, så får vi se om det fungerer videre, eller om det bare var et forbigående blaff av gjennomføringsvilje?

Inspirasjonen står fortsatt bom fast når det gjelder innkjøpene fra NY.

Vernissage

Designerspiren hadde meldt seg på Ungdommens kultur mønstring, så vi har vært på vernissage og feiret med Mosell i glassene i helgen, og krysser fingrene for at hun kommer videre med bildene sine. Hun har tidligere kommet langt med bildene sine i konkurranser. En gang i regi av FN hvor hun først vant lokalt, så i fylket og så i Norge. Av ca 152? deltagende land var hun i puljen blant de 50 beste. Hun har hatt et fri-år fra skolen hvor hun nå går på tegne- og malerkurs, men har nå bestemt seg for å utdanne seg videre innen kunst og håndverk på Høg-skolen i Oslo, for å ta videre fatt på en lærerutdannelse. Det betyr at hun likevel begynner på det siste året på videregående fra høsten for å komme inn på den skolen hun ønsker neste år. Behøver jeg å si at mor er glad for at hun har funnet ut hva hun vil bli når hun blir stor?

Stolt utstiller.

Når jeg blir stor?

Statistisk sett skal jeg arbeide i 20 år til før jeg pensjoneres. Som tidligere nevnt er jeg en person som kjeder meg lett, noe som allerede har innebåret et par -3 karrierebytter. Å ha det morsomt på jobben er blitt viktigere for meg desto eldre jeg blir. Et karrierebytte er imidlertid både slitsomt og spennende, og det er ikke noe som blir enklere desto eldre man blir fordi man blir mindre villig til å rykke tilbake til start. Det skal heller ikke stikkes under en stol at arbeidstagere har en holdbarhetsdato, uansett hva regjeringen sier om å holde eldre i arbeid: 30 åringene er langt oftere mer attraktive enn 50-60 åringene i arbeidslivet.

Men hva har jeg lyst til da? Jeg har fått en utfordring som har rykket en del ved det jeg trodde var sikkert. En utfordring jeg uten å blunke hadde hoppet i og tatt i mot med begge hender for bare 2 år siden. Så hva har skjedd i mellomtiden? Jeg har gått på Pippi-kurs og fått anledningen til å spørre meg selv om hva jeg har lyst til, og satt meg personlige mål! Slutte å være flink pike er en av dem, hvor jeg utfordrer meg selv på hva jeg har lyst til, og ikke det jeg tror andre forventer at jeg skal/ bør gjøre. Ta bort begrensningene jeg setter for meg selv og spør meg selv: hva hadde jeg gjort om jeg var Pippi i dag? Overhodet ingen hindringer, ingen begrensninger, sterk, uredd, rik…..

Min gode hjelper og inspirator.:)

Siv forkynte nylig at hun nå endelig har bestemt seg for videreutdanning, noe jeg også har gått og grunnet på og hatt som et ønske eller mål for 2012. Jeg trodde jeg hadde bestemt meg for hva jeg ønsket å studere videre, men har kommet i tvil som en følge av den utfordringen jeg nå går og grunner på. En av de tingene jeg har lært er at magen har en bedre forbindelse til hjertet enn hva hodet har. I dette tilfellet tror jeg må lytte til magen når jeg spør Pippi hva hun egentlig vil bli når hun blir stor. For hva er det hun synes er virkelig viktig i livet? Hva er det som gir henne glede og energi? Spent på svarene er jeg i alle fall.

Fortsatt god morsdag til de av dere som feirer det. J