En smak av honning og blomster

Assosiasjonene til honning og blomster har kommet fra arbeidet med kjolene til strikkedukkene. Det meste av klærne til dukkene er heldigvis relativt lettstrikkede, og det er fullt mulig å strikke en kjole på en kveld om man først får satt seg ned i sofaen (vel å merke om man ikke sovner). Etter å ha strikket 2 dukker var jeg veldig klar for å henge fingrene i noe annet en liten stund, vel vitende om at jeg har 4 igjen dukker som skal være ferdig strikket til jul.

"Ulla" i ført en kjole som minner om honning 

Klesproduksjonen har vært et koselig kveldssyssel, som på toppen av det hele fint kan kombineres med TV-titting. Det beste er egentlig at klærne egentlig hadde vært perfekt for restegarnsbruk, men av en eller annen merkelig grunn har det likevel måttet et ganske anseelig påfyll av garn til. Mitt lager er nemlig så godt som skrapet for alt som kan minne om rosa-toner, som vi alle vet er et must for prinsessegarderober. Brunt og beige har nemlig ikke den samme status hos 4 åringer som hos 40 åringer.

Kjolen er strikket i Falk fra Dale

Jeg kan ikke huske å ha hatt så mange rosanyanser liggende i mitt garnlager noensinne, men det ser i skrivende øyeblikk ut til at det ikke kommer til å være store mengder igjen når vi nærmer oss jul. - For dette går unna! Håpet er at jeg skal klare 2 kjoler eller en dukke i uken, for å klare julepresangproduksjonen uten å måtte stresse døgnet rundt siste uke før jul. - Da har man som kjent et par andre ting å holde på med.

Blomstene er brodert på med maskesting.

Jeg har forsøkt meg på litt ulike modeller. Det blir mest kjoler, mest fordi det er enkelt, men også fordi det er en favoritt blant jenter. Jeg forsøkte meg på en "one-piece", eller pyjamas om man heller vil kalle det det, men kom ikke helt i mål med den. Det skyldtes primært at jeg strikket den med mønster, noe som skapte problemer ved påkledning. Dukkene har såpass stort hode at de må kles på fra bena og opp. Utfordringen er at føttene også er ganske store, noe som gjør at de også må tres inn i plagget.

Klar til innpakking?

I en pyjamas/ bukse var det lett for føttene å henge seg opp i trådene på baksiden av arbeidet til tross for at jeg hyppig hadde tvinnet trådene bak arbeidet. Det ble da også til at jeg ble sittende å dra veldig i bena som jeg var redd ville bli strukket enda lenger og ute av fasong.

Ballerina skjørtet med en liten heklet kant nederst.

Den yngste av prinsessene (niesene) er bare 1 år, noe som gjør at jeg må tenke litt alternativt rundt klær. På disse bør det ikke være knapper, så det gjelder å finne på noe enkelt som ikke krever lukking. Foreløpig har kun et ballerinaskjørt sett dagens lys, men vi får se om jeg klarer å lage noe mer som er enkelt å kle på for den minste prinsessen.

Ballerina klar til å finne et nytt hjem?

Litt om hjemmelaget
Selv om jeg vet det er en god stund til jul ennå, med mørke og ruskevær utenfor døren, synes jeg det er koselig å være i gang med julepresangproduksjonen. I fjor laget jeg ullkjoler til niesene, noe som ble overraskende godt mottatt. Akkurat holdningen til hjemmelagde ting har endret seg ganske radikalt fra når jeg vokste opp, da de fleste av oss gikk i hjemmesydde skjørt og bukser. Min mor sydde sogar bukser av frotterhåndklær! Den gang hadde ferdigkjøpt en egen status, og jeg husker hvor stolt jeg var over min første ferdigkjøpte bukse som ikke var arvet etter storebror.

Neste kjole er allerede på pinnene. - Hva, ikke rosa?

I dag er det nesten motsatt. Kommer du med noe hjemmestrikket blir du ikke lenger møtt med antagelsen om at du ikke har råd til å kjøpe ferdig produsert, men en (be)undring over at du både har tid (som er en stor luksus i dag) og samtidig mestrer et håndverk som ikke så mange gjør lenger. Min datter kunne fortelle at flere av hennes venninner var tydelig misunnelige på henne som hadde en mamma som kunne sy. Det var det nemlig ingen som var når jeg kom i mine splitter nye frotterbukser. - Enda så kule de var.