På garn- og tekstiljakt i Romas gater

"Omsider hjemme igjen"er sjelden eller aldri noe jeg sier etter å ha vært i Italia. Oppholdet føles av en eller annen grunn alltid litt for kort. En etterlengtet smak av sommer sitter fortsatt i kroppen, etter en utvidet langhelg i Roma. Med 23c i skyggen, kunne vi knapt klage, selv om de innfødte kunne opplyse om at disse temperaturene ikke nødvendigvis var vanlige så sent i oktober. Det kan så være, vi bare nøt det! Da fikk det bare være det samme at fargen på mine legger så ut som en gradering av snø, i forhold til lokalbefolkningen.

Litt kultur fikk vi tid til, mellom shopping og hyppige måltider/ pit-stops. 

Noen vil kanskje hevde at det er en smule sært å legge inn garn- og stoffbutikker på listen over severdigheter når man skal besøke en by som Roma. Andre vil heldigvis innta en mer forståelsefull holdning til valg av aktiviteter og severdigheter. Jeg regner nemlig også med at de fleste av de som leser denne bloggen tilhører den siste kategorien, og anser meg sånn sett å være i godt selskap. Så om noen skulle ha forvillet seg innpå denne bloggen i håp om en beskrivelsene av de mest kjente severdighetene fra Roma, kan de klikke seg videre med en gang.

Isola Tiberina, på vei over til Trastevere.

Forberedelser
Denne gangen hadde jeg også forberedt meg litt bedre enn på tidligere reiser. Knitmap.com er et godt utgangspunkt for å lokalisere garnbutikker, men ikke alltid like pålitelig med hensyn til service og utvalg. Det var en erfaring jeg gjorde meg fra både Amsterdam og London. Jeg gjorde derfor denne gangen et kjapt søk på nettet, basert på de garnbutikkene jeg hadde plukket ut fra knitmap.com, etter erfaringer fra andre strikkebloggere.

Supert utvalg i ull, silke, kasjmir...... værsågod å bli arm og fattig

Jeg endte da opp med garnbutikken som Lana della Vecchia som det klart beste alternativet. Utfordringen når man skal handle i litt mindre turistinfiserte butikker er språkbarrièren. Enkelte kvier seg tydelig for å hjelpe deg, mens andre hiver seg heldigvis sporty ut i det. Her gjelder det med andre ord å ha en positiv holdning og tydelig kroppsspråk. Etter å ha tilbragt en del tid i Italia i ungdommen, (som begynner å bli fryktelig lenge siden), husker jeg fortsatt enkelte ord som kan være til god hjelp i slike situasjoner.

Dette var et skattekammer kom jeg over på vei til en annen stoff-forretning.

Språkutfordringer
Nå skal det sies at jeg hadde planer om å ta med meg en liten Italiensk parlør, noe som garantert hadde vært veldig smart, men som jeg altså ikke gjorde. For mens jeg sto i garnbutikken med kroppsspråk og positiv holdning som det beste hjelpemiddel, kunne jeg ikke for mitt bare liv huske hva blått heter på Italiensk.

I både garn og stoffbutikker gjelder regelen om å bare se, men ikke røre. 

Jeg husket farger som rødt og brunt, men blått var som hvisket ut av hukommelsen. Nå fungerer også garnshopping i Italia en smule annerledes enn her hjemme. NB! Bare se men ikke røre! Du må be om å få se på, før du kan røre. Dette er veldig viktig om du ikke ønsker å bli forvist fra området. Garnet som hadde fanget min interesse befant seg bak disken i 2 rader med like esker.

Litt språkferdigheter hjelper sikkert, når man skal peke ut akkurat det stoffet man ønsker å kikke nærmere på. 

Å be om å få se på kasjmirgarnet gikk greit, men så var det fargene da. Selvfølgelig var jeg også kledd i rødt  og brunt, og hadde ikke noe blått å henvise til når jeg skulle forsøke å forklare fargen: blått. Hvordan forklarer man en farge på et språk man ikke behersker? For å gjøre en lang og en smule svett historie kort, så kom jeg ut av butikken med rødt og brunt garn.

Rødt og gylden-brunt garn, passet godt til kvaliteter i ull.

Rødfargen var heller ikke den jeg hadde sett på først, men der var damen veldig tydelig på hvilken rødfarge jeg burde velge. Jeg hadde etter å ha gitt opp blått, blinket meg ut et nøste av kasjmirgarnet i vinrødt, men damen bak disken var ganske klar på at det var rustrødt jeg burde/ skulle velge. Akkurat da orket jeg ikke ta diskusjonen, eller sagt på en annen måte: forsto at dette var en diskusjon jeg ikke kunne vinne. Jeg ser at garnet jeg endte opp med vil passe perfekt til skjørtet jeg sydde i høstfarger, så hun hadde antageligvis rett.

Det rustrøde garnet vil bli en god match til høst-skjørtet.

På jakt etter tekstiler
Jeg hadde også plukket ut en stoff-forretning på forhånd som jeg syntes virket spennende basert på nettsidene deres. På vei dit datt jeg over forretningen Azzienda Tessile. Jeg oppdaget en forretning til litt lenger ned i samme gate som solgte for og knapper, i tillegg til en tredje stoff-forretning i samme kvartal, så det er mulig at dette var et område for tekstil? Azzienda Tessile var en forretning som var 2 etasjer fullpakket med stoffer. Og når jeg sier fullpakket, så mener jeg fullpakket.

Området med garnbutikker og stoff-forretninger. B-en tilsvarer distriktet for stoff-forretninger, som lå veldig tett. 

Utfordringen var at det fantes ikke en person i hele forretningen som kunne engelsk. Heldigvis kan jeg tall, og kvaliteter som silke og ull på italiensk, og i kombinasjon med  kroppsspråk og positiv holdning fikk jeg med meg noen godbiter. Et par av damene der var tydelig ubekvemme med en kunde som ikke kunne italiensk, og hadde nok gjerne klart seg uten mitt besøk. Heldigvis var den mannlige delen av ekspeditørene langt vennligere innstilt. For å se det positive i det, så er det liten tvil at om jeg hadde vært bedre i italiensk kunne dette blitt en riktig styggdyr affære.

Fransesco Longi, dette ble favorittforretningen!

Silke og ull, made in Italy
Forretningen jeg hadde plukket meg ut på forhånd, Fransesco Longi & figli, lå like ved i samme gate. Her traff jeg på en fyr som kunne engelsk og var serviceinnstilt så det holdt. Han dro ned den ene rullen etter den andre og kom gjerne med egne forslag. Han Kunne fortelle at Fransesco og sønner hadde holdt på i 70 år, og spesialiserte seg i ull og silke produsert i Italia. Trenger jeg å si at det var et hyggelig besøk? Heller ikke spesielt dyrt. Faktisk så hyggelig at det ble et besøk nr 2 også....(Jeg håper ingen ble veldig overrasket over den opplysningen).

Hos Fransesco Longi Tessuti

Azzurro
Etter å ha utstyrt meg med en blå genser, og etter litt fundering kommet frem til at jeg antageligvis ville gjøre meg forstått med azzurro, som svar på blått, var jeg på vei til Lana della Vecchia for andre gang for å gjøre det jeg skulle gjort første gang; kjøpt blått kasjmirgarn. At stoffbutikken lå på vei til garnbutikken må vel nærmest sees som en heldig "tilfeldighet". Det vil si, husbonden så det kanskje ikke helt sånn, selv om han ble bedt pent om å finne seg en hyggelig bar.. Denne gangen var det far og ikke sønn som ekspederte. Hans engelskkunnskaper var ikke like gode, men servicen var upåklagelig.

Det ble litt blått til slutt likevel. Kodeord: azzurro

Når han forsto at jeg kunne noen ord på italiensk ble han overstrømmende av begeistring, og kunne forsikre meg om at norske kvinner var det vakreste han visste, mens han klatret opp og ned stigen med en imponerende energi. For selv om jeg vil tippe at det må ha vært far til far som startet butikken for 70 år siden, så er jeg nemlig ikke helt sikker..

Det øverste stoffet er en silke georgette, til en god pris. Made in italy.

Stoffer ble funnet frem, mens superlativene over vakre blå øyne haglet, sammen med lovnader om gode rabatter. I følge prislappene fikk jeg også en god pris på silkestoffene jeg fikk med meg, mens han galant tok meg i hånden, bukket og takket for en hyggelig handel med en vakker kvinne. Det er sjelden jeg går leende ut av butikker, men det gjorde jeg her.

Kun salg av forstoffer, bånd  og knapper. 2 litt biske damer som kun snakket italiensk
 gjorde dette til en litt svett opplevelse, men tråd og forstoffer fikk jeg likevel med meg.  

Kort fortalt så gjorde det også susen med kombinasjonen av blå genser og kodeord: azzurro. Tilbake til garnforretningen ble jeg igjen litt fattigere, kasjmirgarn er ikke billig selv om det er billigere i Italia. Dette har også sammenheng med en fordelaktig valutakurs ut fra NOK. En ganske morsom detalj ved garnbutikker i Italia er at de ofte er i kombinasjon med undertøy. De er ofte små og trange, hvor man må navigere seg mellom BH-er og garnnøster, og ikke alltid like lette å oppdage fra utsiden. En garnforretning like ved hotellet vårt hadde således undertittelen: lavoro femminili, som betyr noe sånn som kvinnelig arbeid, (ref Google).

Når man er i Italia må man også kjøpe sko. Disse må trygt kunne defineres som gode shoppingsko! 

Farlig redskap?
Litt dårlig pakking hadde jeg altså utført, for selv med gode hensikter hadde jeg ikke pakket ned strikketøy! Jeg hadde samtidig glemt at man ikke strikker med rundpinne i Italia, som også må kalles dårlig planlegging. Her benytter de nemlig en teknikk hvor de putter en pinne under venstre arm, mens de arbeider med den høyre.

Ikke til å ta med hvor som helst.

Nye strikkepinner ble innkjøpt, da tanken på å skulle vente med å strikke med det nyanskaffede garnet helt til jeg kom hjem med virket umulig. Lange pinner kom altså med i posen på vei til en og annen severdighet. Denne dagen var det Vatikanet som sto for tur. For de som har vært der før, (ikke for 25 år siden som jeg), vet at man nå må fremvise vesker og bager før man slipper inn på St. Peters plassen. Bare så det er klart: strikkepinner er diskutabelt om man får med seg inn eller ikke!

Ja, bildet er tatt fra Spanske trappene. Vatikanet var en heller masete opplevelse.  

Etter å ha blitt stoppet og utsatt for mer enn litt spørrende kommentarer om hva i all verden man trenger strikkepinner til når man skal besøke Pavens hjem, avstedkom det en ganske interessant diskusjon. Jeg fikk beholde dem under tvil. Jeg var nok litt lattermild over oppstandelsen et par strikkepinner kunne forårsake, mens husbonden ikke helt så humoren. Jeg visste tross alt hvor jeg kunne få kjøpt nye strikkepinner..

Middagen ble ofte inntatt i både historiske og romantiske omgivelser. 

På gjensyn

Jeg hadde mitt første møte med Italia allerede som 5-åring, noe som satte varige spor. I ungdomstiden søkte jeg tilbake, hvor jeg reiste gjennom landet på kryss og tvers, stadig like betatt. Jeg har antageligvis det samme forholdet til Italia som man har til et landsted; det er nesten som å komme hjem. Derfor sier jeg alltid: på gjensyn, for jeg vet at det bare er et tidsspørsmål før vi reiser tilbake. Men neste gang; da er jeg utstyrt med med både egne strikkepinner og parlør...

23c og middag ute i oktober, det hadde jeg ikke trodd vi skulle få oppleve i år.

Reisefakta:

Reiste: med SAS

Flybilletter: ca 1 500 NOK t/r per person

Bodde på: Hotel Cosmopolita, i gamlebyen. Da bodde vi i gangavstand til Colosseum, Fontana de Trevi, De Spanske trappene, Forum Romanum, Pantheon,Vatikanet m.m.

Hotellet kostet ca 1000 NOK per rom per døgn inkl frokost. (NB! byskatt kom i tillegg, denne måtte betales kontant!)