Silkestoffer og andre utfordringer

Jeg kunne bare ikke vente med å sette saksen i stoffene fra Roma. Selv om lageret er i ferd med å renne over av ventende prosjekter, klarte jeg likevel ikke å la de nyinnkjøpte stoffene få ligge urørte. Det som overrasket meg mest var at det var det stoffet som jeg hadde vært mest usikker på, som fristet mest. Hadde det ikke vært for den galante Signore, som ga meg gode rabatter fordi han mente at dette stoffet bare måtte jeg ha, så hadde latt det være.

Silkekjole i georgette klar til bruk for hverdag og kanskje litt fest?

Det var det store mønsteret kombinert med stoffkvaliteten, en tynn silke-gerogette, som hadde gjort meg litt i tvil om dette var noe for meg. Jeg har både liten og samtidig dårlig erfaring med å sy i så tynne kvaliteter, så kombinasjonen var ingen åpenbar "må ha" for min del. Den veltalende Signore klarte likevel å overbevise meg om at dette var absolutt ikke noe jeg burde la gå fra meg, og resten av historien er vel kjent.

Det ble et par veldig hyggelig besøk, (litt dyrt også tror jeg..)

Nå lurer jeg på om jeg av og til driver denne Pippi-filosofien litt langt. Min ledesetning: "Det har jeg ikke gjort før, det kan jeg sikkert klare ...",tror jeg at jeg ved en feiltagelse kan ha oversatt med: " Det hørtes veldig vanskelig ut, det skal jeg gjøre...". For alle de som måtte lure: tynn silke-georgette er ikke et takknemlig stoff å arbeide med. Det sklir og drar seg bare for å nevne noe. Jeg hadde full av smiger gått med på å kjøpet 1,2 m av herligheten med tanke på å sy et skjørt med mye vidde. Hva jeg tenkte på i kjøpsøyeblikket må gudene vite, men helt ved mine fulle 5 kan jeg ikke ha vært.

Stoffet sklir og drar seg, og er en utfordring å arbeide med for også de mer tålmodige. 

Skjørt med mye rynker kler jeg ikke, og mange sømmer i et veldig tynt og gjennomskinnelig stoff er heller ikke mitt førstevalg. Så da sto jeg der med et stoff jeg syntes ble flottere og flottere, men ante samtidig ikke hva jeg skulle gjøre med. En silkebluse ble vurdert, men raskt forkastet da jeg aldri bruker stormønstrede bluser. Å sy en kjole av stoffet sto dermed igjen som det opplagte alternativet. En kjole ville "tåle" det store mønsteret, selv med min beskjedne høyde, og kunne også gjøres uten altfor mange sømmer.

Halsåpningen var det eneste stedet hvor sømmene ble lagt rette mot rette. 

Fransk søm ble dermed valgt som søm-metode. Det vil si at man først syr sammen sømmene med vrange mot vrange, ut mot retten. Du bretter og presser denne sømmen inn, og syr en ny søm med rette mot rette hvor sårkantene da er gjemt inne i den nye sømmen. Den eneste ulempen ved denne metoden er at den krever at du ikke trenger å gjøre mye tilpasninger. Selv om jeg sydde etter et relativt kjent mønster jeg har laget selv så hadde jeg likevel gjort noen endringer for å unngå mange sømmer, som viste seg å skape problemer med hensyn til passformen. Det vil si at passformen ble mer lik "sekk" enn kjole.

Plommefarget silke-georgette, nydelig men på ingen måte enkel.

Å sprette opp sømmer i et så tynt og sart stoff er heller ingen enkel oppgave hvor faren for å dra ut tråder er overhengende. Fransk søm ble følgende forkastet, hvor absolutt alle sømmer ble sprettet opp, og overlock maskinen fikk gjøre jobben med overkasting. Ovelockmaskiner kan av og til "spise opp" så tynne stoffer, så jeg må innrømme at jeg hadde gjort en liten test før jeg tok den avgjørelsen. Det var imidlertid ingen vei tilbake om resultatet skulle bli bra! Alle sømmer ble kastet over og innsnitt kunne nå syes inn etter behov, da det var den eneste måten jeg klarte å sikre at kjolen satt pent i ryggen. Det er en balansegang å sy i så tynne og sarte stoffer i forhold til ønsket om passform og at det ikke kan sitte for ettersittende da det fort kan spjære ved bruk om det blir for stramt.

Innsnitt i ryggen måtte til for at kjolen ikke skulle ha  "sekke-fasong". 

Foret i kjolen sørget for den ultimate passformen og fargen. Noe av det interessante jeg oppdaget når jeg lette etter et forstoff, var hvor mye det påvirket fargen på silke-georgetten. Et brunt forstoff gjorde stoffet mørkt og lilla-aktig, mens et rødt forstoff gjorde det mer plommefarget. Valget falt på det røde forstoffet, som også gjorde fargen litt varmere. Foret ble sydd som vanlig, men istedet for å ha alle sårkanter inn vrange mot vrange som er vanlig, ble det nå lagt med med "rettsiden" ut, på grunn av gjennomskinnligheten i kjolestoffet. Forstoffet gjør i dette tilfellet ikke bare nytten som "oppstiver" og tilskudd til god passform, men som en likeverdig del av kjolen.

Det røde forstoffet gjør fargen på silken-georgetten varmere. 

Det tynne stoffet gjør kjolen litt sommerlig, selv om fargen er mer enn vinterlig nok. Jeg var litt i tvil om hvordan jeg skulle løse utfordringen med ermene, da det ikke var nok stoff til å lage lange ermer. Korte ermer ble da løsningen, da det å sy kjolen uten ermer hadde automatisk gjort den til en sommerkjole. Jeg valgte å ikke fore ermene, selv om det medfører at de får en litt annen farge enn resten av kjolen. Samtidig så synes jeg det var en fin måte å få vist frem den tynne kvaliteten i stoffet på.

Små rynker ble lagt nederst på ermene for at de ikke skulle virke trange. 

Resultatet
Jeg er egentlig igjen veldig fornøyd med at jeg ikke ga opp. Spesielt når løsningen var å sprette opp alle sømmene og sette hele kjolen sammen på ny! Det er kanskje ikke så lett å se på bildene men jeg har buet kjolen noe mer enn vanlig i kanten nede for å ta opp formen fra buen under bysten, men i motsatt form. Flere bånd og rysjer ble forsøkt og vurdert som pynt som det lille ekstra til kjolen, hvor jeg til slutt endte opp med en diskret sløyfe under bysten. Mørk burgunder eller litt mer rosa? Jeg tror faktisk jeg holder en liten knapp på den litt mer rosa sløyfen.

Kjolen ferdig med den burgunder sløyfen . 

Hode skulder, kne og tå..
Versene fra barnesangen passer godt med denne uken som har vært alt annet enn oppbyggelig på det kroppslige planet. En liten kløe i halsen forrige helg utviklet seg raskt til halsbetennelsen med feber innen mandag kveld. Nå skal det sies at om jeg hadde vært litt smartere hadde jeg holdt sengen de neste par dagene, så hadde det hele kanskje vært en kortfattet sak. Istedet for valgte jeg å reise til Stavanger med det jeg "trodde" var avtagende forkjølelse.

2 av mine nye bestevenner denne uken.

Om forkjølelsen var avtagende, så snudde den da! Jeg må innrømme at jeg neppe kommer til å sette meg på et fly med "avtagende" forkjølelse igjen med det første. Litt usikker på om trommehinnen(e) sprakk eller ikke, men har fortsatt ikke fått tilbake full hørsel på høyre øre siden onsdag. Resten av uken har blitt tilbragt til sengs med høy feber, og nå også bihulebetennelse.

Litt tid til strikk har det blitt, selv om det fortsatt gjenstår mye. 

Trøsten er at det har blitt litt mer tid til strikking enn normalt, selv om det må sies at det er en bonus med bi-smak når man ikke har ork til noe som helst, og egentlig bare ønsker å sove. Min første dag som feberfri denne uken har blitt tilbragt i syrommet som så mange søndager før, denne gangen uten dårlig samvittighet for å ikke benytte seg av det strålende høstværet utenfor. Noen fordeler med å være syk skal man ha! I syrommet trenger jeg heldigvis bare en dose med tålmodighet for å gyve løs på neste utvalgte prosjekt. Men sånn er det når man lever etter: "Det så veldig vanskelig ut det må jeg prøve meg på....", eller var det noe annet?  Neste gang tror jeg det blir noe enklere.  Det er i alle fall lov å håpe. :)


Faktaboks
Design: eget
Materialer: 100 % silke-georgette og forstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: 1,2 m silke og 1m forstoff
Tilbehør: i usynlig glidelås, 35 cm
Farge: Plommefarget, med rosa og beige motiv
Kjøpt hos: Silke-georgette: Francesco Longo e Figli i Roma, Forstoff: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36