Gratulerer med kvinnedagen

Det er mye vi tar for gitt i dag som vi skal være takknemlig for at noen av våre formødre har kjempet frem for oss. Bare det å kunne bruke bukser på jobb! Da min tante begynte å arbeide i Oslo-kommune på slutten av 50-tallet sto det i stillingsinstruksen at det ikke var lov for kvinner å bruke bukser på jobb. Kvinner var lenge forhindret fra mange yrker, og om hun ble gift måtte hun lenge søke om å få lov til å arbeide. Først i 1939 kom loven som slo fast at kvinner ikke kunne avskjediges når de giftet seg. Frem til da var det en forventning om at kvinner sluttet å jobbe så fort de fikk en ring på fingeren. Det fantes noen få unntak, som for eksempel telegrafistinne. Men husmorrollen sto sterk i samfunnet, på 1970-tallet var fortsatt bare hver fjerde kvinne over 15 år ute i arbeidslivet.   

Foto Eivind Røhne, fra boken Strikk til alle anledninger

I dag er de fleste kvinner yrkesaktive. Men til tross for at flere kvinner enn menn i dag tar høyere utdannelse, viser tallene at menn fortsatt tjener mer enn kvinner. Noe av forklaringen kan ligge i at flere kvinner arbeider deltid, og velger såkalt mindre godt betalte statusyrker. Men utdannelse og mulighet til å forsørge seg selv er en viktige vei til likestilling. Jeg husker min egen mor pushet meg til å ta høyere utdannelse, "Så du ikke behøver å bli i et dårlig ekteskap bare fordi du ikke kan forsørge deg selv" var omkvedet. Utdannelse gir ikke bare valgmuligheter i arbeidslivet, det gir også valgmuligheter i andre livsvalg. Å tjene egen penger gir bedre kontroll over eget liv. 

Det har for øvrig heller ikke alltid vært en selvfølge for kvinner å kunne ta utdannelse, først på slutten av 1800-tallet ble et åpnet for at kvinner kunne i det hele tatt kunne avlegge akademiske eksamener. I mange år var det heller ikke lik undervisning for gutter og jenter. Guttene hadde flere teoritimer, mens jentene fikk mer undervisning i husstell. Nå skal det sies at behovet for ulik kunnskap har variert opp igjennom tiden, men det første som må på plass er å legge til rette for like muligheter. 

Holdninger og hersketeknikker

Jo da, vi har kommet langt på mange arenaer, men vi har et stykke igjen. Holdninger som fortsatt må arbeides med. Etter å ha lest #meetoo oppslag etter oppslag vet vi at det ikke bare er eldre menn som ikke har fulgt med i timen om hvordan man omgås hverandre på en grei måte. For med maktposisjoner følger også makt-ubalanse. Å forvalte makt er ikke for alle. Vi har kunnet lese om hva maktmennesker kan få seg til når de møter mennesker i sårbare posisjoner. Men deres handlinger kan kun fortsette så lenge andre tier stille. Man feier ting under bordet, og later som man ikke vet av frykt for ubehag. - eller feighet. Men disse kvinnene man lar stå igjen alene er noens søster, mor eller datter. 

 Men så er det også andre holdninger som fungerer som effektive hersketeknikker. 

Tenk deg følgende scenario. Se for deg en mann 30-40 år, la oss kalle ham Petter, godt utdannet, erfaren og faglig dyktig. Petter har de siste månedene arbeidet med et prosjekt, lagt ned mange timer og jobbet iherdig for å levere et bra resultat. Prosjektet kulminerer i et arrangement, som også ektefeller inviteres til.  Det hele går på skinner, og kolleger er rause med gode tilbakemeldinger. Dagen etter kommer Petter på kontoret glad, sliten og fornøyd med egen innsats. Hans kvinnelige sjef, la oss kalle henne Bente, kommer ut av kontoret og roper ham til seg og skryter, "Du mannen min synes du er så kjekk. Tenk det, var ikke det hyggelig Petter?" Hun nevner ikke gårsdagens lansering av prosjektet med et ord. 

Bente blir merkbart snurt og irritert over å  ikke blir møtt den takknemlige responsen hun forventer at Petter skal gi henne, hun har jo tross alt rost ham for sitt gode utseende!  Og svarer litt surt at han er dårlig til å ta i mot komplimenter. 

En ganske absurd historie tenker du kanskje. Men nei, den er selvopplevd, bare at det var jeg som var Petter. I likhet med ham reagerte jeg ikke med glede over at sjefens kone syntes jeg var flott. Jeg ville ha anerkjennelse for jobben jeg hadde utført. Ferdig snakka! Det jeg er mest stolt over i den situasjonen er at jeg klarte å forholde meg rolig. Ok, jeg måtte gå meg en tur, og beherske meg for å ikke helle kaffen i fleisen på sjefen etterpå. Men jeg gjorde det som antageligvis Petter også ville gjort, byttet jobb. I ettertid har jeg tenkt at det var en av de hendelsene som gjorde at jeg ble sikrere på at jeg en dag ville hoppe av karusellen og bli min egen sjef.

Kvinnenettverk, sammen blir vi sterke

Hva er nå en feminist? Svaret kommer an på hvem du spør. Jeg ble tidlig kalt rødstrømpe, en betegnelse jeg mottok med stolthet, selv om jeg visste at den ofte ikke ble gitt som et kompliment. For meg har det handlet om like rettigheter og like muligheter. Egentlig et spørsmål om menneskerettigheter!

“There is a special place in hell for women who don't help other women."

Madeleine K. Albright, 2006

De siste årene har jeg vært så heldig å bli en del av noen kvinnenettverk. Steder hvor kvinner støtter og heier på hverandre. Steder hvor man ser på andres som suksess som inspirasjon fremfor som en trussel. Snu misunnelse til beundring. Jeg har vært så heldig å bli kjent med flere kvinnelige Grundere og opplevd et fellesskap jeg sjelden har opplevd andre steder. For det er helt klart, vi blir sterkere når vi står sammen. Og vi har større sjanse for å lykkes med en heiagjeng i ryggen. Selv har jeg ofte skulle ønsket at jeg var litt modigere, og synes det derfor er så utrolig inspirerende med modige kvinner som tør! Som tør å stikke seg frem, som tør å si i fra, som tør å ta modige og utradisjonelle valg, som tør å følge en drøm uansett hvor stor eller liten den er. 

Gratulerer med dagen til alle dere sterke, modige, kloke og vidunderlige kvinner! La oss heie på hverandre.